Søkeresultat

Fant 12711 treff ved søk etter «i»:

Tema (2)

Aktiviteter (75)

Aksjon søppelrydding Aktiviteten går ut på å gjennomføre en ryddeaksjon i nærmiljøet. Mengde innsamla boss og mengde boss levert til gjenvinning rapporteres inn.
Arealtyper langs sjø/vassdrag Kartlegge hvilke typer av arealer som finnes langs elva, vannet eller sjøen eller i nedbørfeltet. Beskrive arealfordelingen og drøfte hva som har satt sitt preg på området. Bli bevisst sammenhengen mellom natur og samfunn og få innsikt i hvordan mennesket påvirker og endrer naturgrunnlaget. Bli kjent med kommunal arealplanlegging.
Bakterier i drikkevann Normalt skal drikkevannet ha lavt bakterieinnhold, og det skal ikke inneholde smittefarlige bakterier. Enkelte ganger kan det være for mye bakterier i drikkevannet. I denne aktiviteten lærer eleven om naturlige og unaturlige bakterieforekomster i vann ved at de bruker en enkel metode for å kartlegge å sammenlegge bakterieinnhold i forskjellige vannkilder.
Bekkene og dammene Få kunnskap om de små vannforekomstene i landskapet, deres funksjon og verdi. Skaffe fram oversikt over hvor stor del av bekkene og dammene som er forsvunnet de siste 30-40 årene.
Bilder og video av dyr Ta bilder av dyr og vis de til andre! Foto og video gir en unik dokumentasjon av dyr som blir observerte i området.
Bli en energidetektiv Er standby-knappen er en milliardtyv? I bladet Folkevett (25.09.2002) kan vi lese at "Når du trykker inn standby-knappen i stedet for å skru av TVen er du med på å tappe Kraft-Norge for milliardbeløp.
Bruk av vannmiljøet/tiltak Kartlegge bruk av vannområdet eller kystområdet og vurdere miljøkonsekvensene av bruken. Lære å finne løsninger på miljøproblemene i området. Få kunnskap om hvilke tiltak som egner seg for ulike problemer. Forstå at noen tiltak er viktigere enn andre (prioritering). Få innsikt i hvordan tiltakene kan gjennomføres, og hvordan elevene kan påvirke og bidra.
CO2 på skoleveien Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.
Din bit av jorden FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992 slo fast at "Hovedgrunnen til at det globale miljøet stadig forringes er det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret, særlig i rike land."
Drikkevann Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Hvilke drikkevaner har elevene i klassen? Gjør liten undersøkelse og finn ut hvor mye klassen drikker av hver vanntype.
Dyreobservasjoner Her er aktiviteten der du kan legge inn alle dyr som er funnet i området. Både fugl, pattedyr, krypdyr, amfibier, insekter, fisk og andre kan legges inn, og aktiviteten passer særlig godt dersom du ikke har fulgt spesielle observasjons- eller innsamlingsmetoder. Den kan for eksempel brukes til å rapportere dyrene dere oppdager på en ekskursjon. I nettverket finnes mange aktiviteter for å registrere dyr med spesielle innsamlingsmetoder. Har du brukt metoder som er beskrevet i en av de mer spesifikke dyreaktivitetene, kan du gjerne legge inn registreringene der. I resultatdelen på denne aktiviteten vil du finne alle dyr som er registrert på området ditt, uansett hvilken aktivitet de er lagt inn på.
Energibruk og økonomi Hvor mye koster den energien vi bruker, og hva er det av det vi gjør som gir de største kostnadene? I denne oppgavene kan elevene både kartlegge kostandene på skolen og i hjemmene.
Er det nok oksygen i vatnet? Kartleggje oksygentilhøva i vatnet. Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet. Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet. Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn.
Er utviklingen i Norge bærekraftig? Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Dette er en felles dugnad som krever deltagelse på alle nivå, og en vilje og tro på at man kan være med på å skape framtida. Slagordet for mange har blitt Tenke globalt - handle lokalt!.
Er vatnet vårt surt? Surleiksgraden (pH) i eit vatn er bestemt både av naturleg avrenning frå områda ikring vatnet og av sur nedbør og annan ureining. I denne aktiviteten skal du kartleggje surleiksgraden i vatnet, helst gjennom fleire målingar over fleire år. Målet er å få kunnskapar om årsaker til forsuring og korleis livet i ferskvatn blir påverka av surt vatn, undersøkje behovet for lokale tiltak mot forsuring og eventuelt vere med på det kalkingsarbeidet kommunen driv for å redusere effektane av forsuring.
Etiske varer - et naturlig alternativ? I globaliseringens tidsalder er det lett å tenke at utviklingen går sin gang uten at vi - som enkeltmennesker - har mulighet til å påvirke. Men økonomi og teknologi lever ikke sine egne liv - det er menneskene som styrer utviklingen gjennom holdninger og valg.
Fenologi Aktiviteten er en mer avansert utgave av «Når kommer våren ?» (BN2), og vil femne observasjonar året igjennom. I år utgjør prosjektet "Fenologi og satellittbilder" denne aktiviteten, og det er planen at prosjektet vil fortsette i årene fremover. Aktiviteten vil etter hvert få et mer generelt preg, der andre enn de som deltar i prosjektet kan sende inn observasjoner til aktiviteten.
Fisk i ferskvatn Kartleggje kva for artar som finst i området. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Undersøkje den fysiske tilstanden og den økologiske rolla til fiskeartane.
Fisk og fangst i saltvatn Kartleggje kva for artar som finst i området, fysisk tilstand og økologisk rolle til fiskeartane. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.
Foreta trafikktelling Biltrafikken er et stort nærmiljøproblem mange steder, og den rammer i særlig grad barn og unge. I tillegg til å være en fare for liv og helse er biltrafikken en viktig kilde til lokal forurensning og støy. Både antall biler og hva slags type kjøretøyer som kjører på vegen, har betydning for hvor mye forurensning som kommer fra trafikken. Oversikt over trafikken i skolens nærmiljø kan være et viktig grunnlag for å få satt i gang tiltak for å bedre forholdene.
Forsøpling av vannmiljøet Registrere søppel i og langs vassdraget eller kystområdet. Få kunnskap om hvordan forsøpling skader området (estetisk problem, forurensningsproblem). Se sammenhengen mellom forbruk, avfall og avfallshåndtering, og miljøtilstanden i området. Drøfte aktuelle tiltak og hvordan elevene kan påvirke gjennomføringen.
Fugler i bymiljø Det regnes som en internasjonal trend at enkelte fuglearter blir mer urbane og tilpasser seg de bymessige omgivelsene. Elevene kan bidra med opplysninger ved å observere fuglelivet i forskjellige områder av byen. Når man sammenligner observasjoner fra flere byer og tettsteder over tid, kan det være mulig å se om fuglelivet endrer seg - for eksempel om nye arter etablerer seg i norske bymiljøer, og om artene ser ut til å trekke lenger inn mot bykjernen.
Fugler og fuglekasser Fugler finnes overalt, men det er ikke alltid vi legger merke til dem. Ta en tur i skolens nærmiljø hvor dere lytter etter fuglelyder og ser etter fugler. Lettest er det å observere fugler ved fôringsplasser. Aktiviteten gir tips om hvordan du lan lage fôringsautomat og fuglekasser. Dersom klassen lager en fuglekassesti, er det spennende å holde øye med kassene og føre logg over hva som skjer.
Fugler ved foringsplassen En del av våre fugler overvintrer her i Norge framfor å trekke til sydlige strøk. Denne aktiviteten går ut på å bli bedre kjent med Norges standfugler. De overvintrende fuglene bruker det meste av sin våkne tid på å finne mat for å få nok energi til å overleve kulda om vinteren. Et fóringsbrett er en kjærkommen energikilde som mange fuglearter benytter seg av. Her finner dere tips om hvordan dere kan bygge et fuglebrett. Registrer hvilke fuglearter som besøker fuglebrettet gjennom høsten og vinteren. Hva liker de ulike artene å spise?
Følg et tre gjennom årstidene Tidspunktet for når de ulike stadiene i årssyklusen til trær og andre planter inntreffer er til en stor grad styrt av lyslengde og temperatur. I denne aktiviteten ser vi nærmere på ulike milepæler i årssyklusen til trær. Vi følger et tre gjennom sesongen og registrerer når på året treet gjennomfører de ulike fasene av årssyklusen sin.
Følg naturen året rundt Velg et område i skolens nærmiljø som klassen kan benytte til lek og naturobservasjoner. Området bør være lett tilgjengelig slik at dere kan oppsøke det flere ganger i løpet av året, gjerne hver uke. Aktiviteten inneholder forslag til hvordan klassen kan utforske området, for eksempel observere årstidsvariasjoner, skrive naturdagbok, samle og sortere naturmateriale eller oppleve naturen gjennom alle sanser i lek og fysisk aktivitet.
Gamle ferdselsårer Gamle gater og vegar er lokale kulturminne som kan vere interessante å studere for å få kjennskap til historia på staden. Aktiviteten går ut på å kartlegge utviklinga av vegnettet og sjå etter gamle ferdselsårer. Klassen kan også undersøk kva som finst av historiske spor i nærleiken av ein veg- eller gatestrekning. Kanskje kan skulen samarbeide med kommunen om å ta ansvar for årleg rydding og vedlikehald av visse strekningar.
Har du sett piggsvin? Selv om piggsvin fortsatt er vanlig i deler av landet, har bestanden gått sterkt tilbake de seinere tiårene. Piggsvinet står på den norske "rødlista" over sårbare og truede arter. Det kan være flere grunner til tilbakegangen. En årsak er trolig endringer i kulturlandskapet og økt bruk av miljøgifter. Andre grunner kan være kalde vintrer, mangel på egnet bolmateriale og manglende tilgang på mat. Flere veger og økt biltrafikk er en trussel i tettbygde strøk. Selv om piggsvinet neppe dør ut i Norge med det første, er det grunn til å følge med. I denne aktiviteten kan elever være med og kartlegge utbredelsen av piggsvin i Norge.
Hvem forurenser vannet? Kartlegge eventuell forurensning av ferskvann og saltvann. Få kunnskaper om forskjellige typer av forurensning og hvor forurensningene kommer fra. Drøfte skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og så videre. Forstå sammenhengen mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene Diskutere hvilke tiltak som kan hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva elevene kan gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak
Hvor mye vann bruker vi? Kartlegge eget vannforbruk og vannforbruket i nærmiljøet. Få kunnskaper om sammenhenger i produksjon og vannforbruk, om de fundamentale forskjellene mellom land i nord og sør når det gjelder forbruket av ferskvann, og hvilken påvirkning dette har på livsbetingelsene.
Innsamling av lokale stadnamn I dag har mange lokale stadnamn gått i gløymeboka rett og slett fordi dei ikkje lenger er i bruk. Ikkje minst dei store endringane i jordbruk, fiske og samferdsel har ført til at namn på mellom anna åkerteigar, fiskeméd og gamle ferdselsvegar forsvinn. Innsamling av stadnamn kan vere ein fin innfallsport til å bli kjend med historia og kulturen på heimstaden.
Insekter og andre småkryp Gå på oppdagelsesferd i skolens nærmiljø og let etter insekter, edderkopper og andre småkryp som tusenbein og skrukketroll. Aktiviteten viser hvordan du kan lage en insektsuger eller en insektfelle. Dyrene kan også observeres innendørs gjennom forsøk med skrukketroll i eske, meitemark i kasse eller ved å lage et terrarium der ulike småkryp kan bo i noen uker.
Kor næringsrikt er vatnet? Kartleggje næringsinnhaldet i vatnet. Sjå på samanhengen mellom næringsinnhald, biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet. Drøfte behovet for endring av næringstilførslane til vatnet.
Kor salt er vatnet? Kartleggje saltinnhaldet og leiingsevna i vatnet. Lære om samanhengen mellom bergartar/lausmassar og saltinnhald/leiingsevne. Få innsikt i samanhengen mellom leiingsevne og biologisk mangfald. Drøfte kva vegsalting i området har å seie for saltinnhaldet i vatnet.
Kulturminnet vårt Bli kjent med et kulturminne ved elva. Delta i registrering, skjøtsel og restaurering. Bli kjent med bevaringsproblematikken.
Lag natursti Å lage natursti er en fin måte å bli kjent med naturen i nærmiljøet. Den enkleste formen for natursti er å merke opp en løype med fargede bånd og henge ut poster med ulike oppgaver. Naturstier kan også gjøres mer permanente ved å ha en fast merket løype med skilt eller informasjonsplakater. Aktiviteten gir tips til skoler som vil lage en natursti.
Lag vannrakett Aktiviteten går ut på å lage en vannrakett ved hjelp av enkle hjelpemidler. Vannraketten skytes til værs og en registrerer lengde og høyde. Veldig bra om en dokumenterer det en gjorde med å ta bilder under veis. Elever i høyere klassetrinn kan prøve å beregne energimengden som ble frigjort samt forklare virkningsmekanismenen. På nettsidene registrerer en gjennomføringen og kan deretter sammenligne resultatene med andre elevers eller andre klasser.
Lav og luftforurensning Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?
Livet i fjæra
Meitemark Alle kjenner meitemarken, og har gjerne lagt merke til at det finnes ulike typer. Likevel mangler vi detaljert informasjon om hvilke arter som lever på ulike steder i Norge. Her kan du lære om hvordan de ulike artene ser ut og lever, og kanskje også bidra til ny kunnskap om den norske utbredelsen?
Miljømerking av varer Det finnes mange typer miljømerker, med ulik grad av seriøsitet. Disse merkene spenner fra det offisielt godkjente Svanemerket til produsentenes egne merker. Miljømerker gis ut fra ulike kriterier. For at en vare skal få Debiomerket, må den være produsert økologisk uten bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Svanemerket gis til produkter som ut fra en samlet vurdering "fra vugge til grav" gir lite forurensning. Sjekk utvalget av miljømerkede varer i butikken. Undersøk noen produkter og forsøk å gi en egen miljøvurdering av produktene.
Mål karbondioksid (CO2) i klasserommet Måling av karbondioksid (CO2) er mye brukt for å kartlegge inneklimaet. Karbondioksid er i seg selv ikke direkte helseskadelig, men konsentrasjonen av denne gassen sier noe om hvor god luftkvaliteten er, og om det er behov for bedre frisklufttilførsel. Et høyt CO2-nivå tyder på at luftskiftet er for dårlig i forhold til antall personer i rommet. Det kan innebære at innholdet av andre mer skadelige forurensninger i lufta også er høyt.
Mål temperatur i klasserommet For høy temperatur i klasserommene er et av de største inneklimaproblemene i norsk skole, og det kan gi plager som trøtthet, tørre slimhinner og tørr hud. Blir temperaturen for lav, øker varmetapet fra kroppen, og dermed blir man mer mottakelig for infeksjonsykdommer. Både for høy og for lav temperatur reduserer elevenes konsentrasjons- og yteevne. Å sørge for en jevn innetemperatur rundt 20 °C gir best arbeidsmiljø, og det kan samtidig være et utmerket enøk-tiltak.
Naturopplevingar året rundt Bli kjent med området til ulike årstider, skildre naturopplevingane. Bruke syn. hørsel, lukt, smak og følesans i enkle sanseøvingar for å oppleve mangfaldet i naturen. Diskutere estetiske kvalitetar ved området: Kva er stygt? Kva er vakkert? Korleis ynskjer me at området skal vere? Framlegg til aktivitetar som kan gjerast ute i området til ulike tider på året. Aktiviteten passar for alle aldersgrupper.
Nedbør, temperatur og vind Meteorologi er læren om de fysiske prosessene som foregår i de nederste lagene av atmosfæren. Disse prosessene utgjør det som kalles "vær", og meteorologi er derfor læren om været. I denne aktiviteten kan eleven bli kjent med nedbørsmengder og værvarsler.
Når kommer våren? Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse. Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor.
Observer solvinkel og UV-stråling Solens stråling er nødvendig for livet på jorda og har blant annet stor betydning for menneskets helse og gir økt velvære og dannelse av D-vitamin i kroppen.
Pattedyr i og ved vatn Kartleggje kva for større dyr som lever i og ved vatnet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.
Plankton i ferskvatn Undersøkje kva slags planteplanktontypar som finst i innsjøen, og sjå det i samanheng med miljøtilhøva, mellom anna kor næringsrikt vatnet er. Sjå på korleis dyreplankton speglar tilhøva i innsjøen, korleis forsuring, overgjødsling og andre organismar påverkar samansetjinga av plante- og dyreplanktonet.
Planter i og ved ferskvatn Kartleggje plantelivet i og langs vatnet eller vassdraget, drøfte kva sump- og vassvegetasjonen har å seie for smådyr og fiskeyngel, og kva kantvegetasjonen har å seie for dyrelivet i og langs vatnet eller vassdraget. Diskutere korleis kant- og sumpvegetasjon vernar vatnet eller vassdraget mot overgjødsling og erosjon.
Planter i og ved saltvatn Kartleggje utbreiinga av tang, tare og andre artar i og ved saltvatn, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.
Påvekstorganismar i ferskvatn Undersøkje og gjere greie for påvekstorganismar i elva, bekken eller innsjøen. Forstå samanhengen mellom påvekstorganismar og kvaliteten på vatnet, det vil seie om det er næringsfattig eller næringsrikt, om det er surt eller mindre surt.
Radonmåling med sporfilm Radon øker risikoen for utvikling av lungekreft. Ifølge Verdens helseorganisasjon er radon den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. Det ligger en stor utfordring i å spore opp områder med høy konsentrasjon av radon. Måling av konsentrasjon med film som er sensitiv for alfastråling er av metodene som brukes i dette arbeidet.
Rydd et kulturminne Velg et kulturminne som du ønsker skal være der om 100 år. Hva kan komme til å forandre kulturminnet eller området rundt? Hva må gjøres for å ta vare på kulturminnet? Lag en plan og delta gjerne i praktisk skjøtsels- eller informasjonsarbeid.
Sjekk skolens energibruk Er skolen din en storforbruker av energi, og hva kan gjøres for å redusere forbruket? Lag en oversikt over skolens energibruk. Det kan gjøres ved faste målinger hver uke, gjerne gjennom hele året. Behovet for oppvarming er langt høyere på en kald vinterdag enn en mild sommerdag. Det er derfor nyttig å se skolens ukentlige energibruk i sammenheng med utetemperaturen.
Smak deg frem! Hvordan henger matvalg sammen med sansene våre? Liker vi noe fordi vi har lært å like det og fordi vi har vokst opp med maten - eller er det små genetiske forskjeller i sanseapparatene våre som er avgjørende?
Smådyr i ferskvatn Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden.
Smådyr i fjøra Bli kjende med og registrere dyrelivet i sjøen, i hovudsak dei dyra som kan finnast i fjøra, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.
Smådyr som lever på bakken På bakken finnes et yrende liv av ulike smådyr. Her lever et uttall av insekter, snegler, edderkopper og andre småkryp hele eller deler av livet sitt på jakt etter mat eller noen å parre seg med. Samtidig må de unngå å bli spist av naboer som ikke nøyer seg med plantekost. I denne aktiviteten fanger vi bakkelevende småkryp i fallfeller (glass med vann som settes i bakkenivå). Ved å bestemme de ulike artene til gruppe, kan vi lære mer om dette allsidige samfunnet og hvilke roller de ulike dyrene har.
Solenergi Over 80% av verdens og ca 50% av Norges energibehov dekkes av fossilt brennstoff. Forbrenning av fossilt brensel frigir drivhusgasser til atmosfæren som bidrar til å varme opp klimaet. I denne aktiviteten bruker vi solceller til å utforske om solenergi kan erstatte energi fra fossilt brensel i vår hverdag.
Sommerfugler i Norge
Spor og sportegn I mange tilfeller kan vi gjennom spor og sportegn danne oss et bilde av levesettet til dyrene våre, selv om vi ikke direkte observerer dyra. En del arter er skye, kanskje nattaktive og vanskelige å komme innpå. Ved å finne og undersøke sportegn kan man med litt trening si en god del om hvordan dyra benytter naturen rundt seg, da forutsatt at man vet hva man skal se etter og hvordan å tolke sportegna.
Store gamle trær Gamle trær kan være viktige som leveområde for sjeldne arter av sopp, lav, mose og insekter, og kan også være viktige for fugler og flaggermus. Hule trær er spesielt verdifulle. Alle kommuner er bedt om å kartlegge gamle trær når de skal skaffe oversikt over naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold. Skolen kan bidra til denne kartleggingen ved å finne fram til store, gamle trær og registrere opplysninger om disse i Nettevrket. Undersøk hvilken tilstand treet er i, hvor høyt det er, hvor gammelt det er og hvem som lever i treet.
Strandtyper Kartlegge ulike strandtyper og vurdere deres betydning for plante- og dyreliv. Bli kjent med og drøfte mulige miljøkonsekvenser ved utbygging i området.
Støv fra vegtrafikk Vegtrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. De viktigste luftforurensningene er nitrogenoksider, som kommer fra forbrenningsmotoren, og svevestøv, som delvis stammer fra eksosen og delvis fra slitasje av vegbanen. I Norge sliter piggdekkene bort omtrent 250 000 tonn asfalt pr. år. Det meste av støvet består av grove partikler som faller ned nær kjørebanen og danner vegstøvet. En mindre andel er svevestøv som virvles opp og kan holde seg lenge i lufta. I denne aktiviteten kan elevene selv undersøke mengden av vegstøv og svevestøv.
Ta hjemmetempen! Hvor varmt har i det hjemme? Dette er faktisk ingen som har godt statistikk over. Resultatet er at bergegninger over enøkpotensialet i norske boliger bygger på en antagelse av temperaturen. I denne aktiviteten skal vi måle temperatur i ulike rom i hjemme og finne et best mulig estimat for innetemperatur i norske boliger.
Temperatur og saltholdighet i vann Denne aktiviteten søker å bringe klimaproblematikken nærmere elevene ved å ta utgangspunkt i vannobservasjoner. En skole eller en klasse kan her bygge opp sin egen klimastatistikk på vanntemperatur og -saltholdighet og få et virkelig og praktisk utgangspunkt for engasjement og læring om den globale klimautfordringen.
Trafikksikker skoleveg Denne aktiviteten går ut på at elevene tegner inn på kart hvilke skoleveger de vanligvis benytter når de går eller sykler til skolen, og at de markerer trafikkfarlige steder. Hvor mange av elevene føler seg utrygge på skoleveien på grunn av trafikken, og hvorfor oppfattes noen steder som utrygge? Send opplysningene og forslag til tiltak til de som arbeider med trafikksikkerhetsplaner i kommunen.
Undersøk framkommelighet ved skolen Begrepet Universell utforming eller tilgjengelighet for alle, har fått stor utbredelse de siste årene. Universell utforming betyr at produkter, bygninger og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker, både barn, eldre, ulike grupper funksjonshemmede osv. skal kunne bruke dem på en likestilt måte uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Universelt utformede løsninger skal i tillegg til funksjonalitet også ivareta hensyn til miljø, estetikk, sikkerhet og holdbarhet.
Undersøk muggsopp i klasserommet For høye nivåer av muggsopp er et vanlig inneklimaproblem i mange gamle skoler og andre bygninger. I denne aktiviteten undersøker skolene muggsopp i klasserommet ved hjelp av agarskåler med muggsoppspesifikt agarvekstmedium.
Vannkvaliteten Bestemme vannkvaliteten i elva, bekken eller innsjøen for å finne ut om vannet er rent eller forurenset. Få kunnskaper om hva som påvirker vannkvaliteten, og om hvordan plante- og dyrelivet i vannet kan brukes som indikator på vannkvaliteten. Se sammenhengen mellom vannkvaliteten og naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som forsuring og overgjødsling. Drøfte om noe bør gjøres for å bedre vannkvaliteten.
Variasjonar i temperatur og is Følgje med i temperatursvingingar og kartleggje istilhøva. Sjå samanhengen mellom temperaturen og livet i vatnet. Diskutere årsaker til og verknader av globale temperaturendringar.
Vårt naturområde Mange skoler har innført faste utedager og bruker uteområdene aktivt i undervisningen. Dette gir behov for områder ut over skolegården. Særlig for elever på småskoletrinnet er det fint med et fast område som man jevnlig kommer tilbake til. Undersøk hvilke naturområder som finnes i nærheten av skolen og adopter et område som kan brukes til uteklaserom. Å sørge for at små grøntområder i nærmiljøet blir tatt vare på, er samtidig godt miljøvernarbeid.
Vér og vind Kartleggje vêr- og vindtilhøva ved det undersøkte området. Forstå korleis vêr- og vindtilhøva påverkar det biologiske mangfaldet i området, drøfte korleis vêr- og vindtilhøva påverkar bruken av området.
Weather Map weather and wind conditions in the explored area, and understand the impact on the biological diversity in the area. Follow the appropriate link in the right-hand side menu.

Kampanjer og prosjekter (43)

Emneord (125)

Arter (11099)

Fagstoff (61)

Deltakere (138)

Områder (1167)

Kommuner og fylker (1)