Art: Svarttrost (Turdus merula)

Om svarttrost

Kjennetegn: En drøyt 25 cm lang trost, der hannen er helt svart med oransjegult nebb og en gul ring rundt øyet. Hanner i sin første vinter har mørkt nebb som lysner utover seinvinteren. Hunnen er mørkebrun med litt lysere strupe og bryst. Fra februar av synger den med en melodiøs plystring av fløytende og jodlende toner.

Utbredelse: I Norge hekker svarttrosten relativt vanlig nord til og med Nordland, men er mer fåtallig i Troms og Finnmark. Den er en skogstilknyttet art som ikke finnes i høyfjellet.

Forflytninger: Mange svarttroster trekker til Storbritannia og Kontinentet i perioden september til november. Overvintrende individer kan finnes så langt nord som til Troms, men overvintring er vanligst langs kysten av Sør-Norge. Spesielt tallrik er den i bykommunene Bergen og Stavanger på Vestlandet, der arten årlig blir påvist med ca. 5 ind. i 90 % av hagene under Hagefugltellingen i slutten av januar (2008-2026).

Næring: Svarttrosten opptrer i stor grad på bakken innunder busker der den søker etter meitemark, snegler, insekter, bær og frukt. Vinterstid besøker den gjerne fõringsplasser, og spiser gjerne havregryn, epler og meiseboller.

Hekkebiologi: Reiret plasseres godt skjult på bakken eller lavt i en busk eller et tre i ly for vær og vind. Eggleggingen skjer i april, og to kull er ikke uvanlig i Sør-Norge. Eggene klekkes etter rundt 13 dagers ruging, og ungene er flygedyktige to uker seinere.

Systematikk