Fjærmygg -mygg som ikke stikker

Fjærmygg (Familie Chironomidae) hører til i insektordenen Tovinger (Diptera). Selv om mange ikke engang har hørt navnet, er fjærmygg en av de mest artrike og utbredte insektfamiliene som finnes. "Alle" har sett svermer i skyggen av trær på varme sommerdager som de tror er "knott" eller stikkmygg. Som regel er dette svermer av fjærmygg.

Artsrikdom

Habitat

De fleste larver og pupper av fjærmygg er frittlevende i rennende eller stillestående ferskvann, men det finnes flere arter der larvene er tilpasset et liv i sjøen, på land, i varme kilder eller som parasitter. De landlevende larvene er som oftest avhengig av fuktighet, og finnes i jord, mose eller kumøkk. Ja, du leste riktig, larver og pupper av en art (Camptocladius stercorarius) lever i kuruker der den bokstavelig talt svømmer i matfatet. Denne arten er registrert mange steder i Norge (Schnell & Aagaard 1996), så det er bare å lete! Flere marine arter er også funnet i Norge. Arter i slekten Clunio lever alle i sjøen, og pupper av Chironomus salinarius har vist å være en viktig matkilde for enkelte torskeyngelpopulasjoner langs sørlandskysten (Krakstad pers. comm.). Andre ekstreme levesett er i varme kilder og på steder der larvene blir utsatt for uttørking og kulde. På Island finnes det fjærmygg larver i varme kilder med temperatur mellom 40° og 50° C og i Afrika finnes det en art der larvene tåler å være inntørket i 7 år, for så å vokne til liv igjen når regnet endelig kommer (Armitage et al. 1995). I Himalaya er det registrert voksne fjærmygg som er aktive i en temperatur på -16° C i 5600 meters høyde (Sæther & Willassen 1987).

Innsjøtypologi og miljøindikatorer

Innsjøer kan karakteriseres ut fra bestemte fjærmyggsamfunn (Sæther 1979). Ved å ha kjennskap til fjærmygg artene i et vann eller vassdrag, kan graden av eutrofiering (hvor næringsrikt vannet er) bestemmes uten å måtte foreta kjemiske analyser. Forandringer i sammensetnigen av fjærmyggsamfunnene kan gi tidligere indikasjoner på forurensing enn kjemiske analyser siden bunnfaunaen også vil være sensitiv mot periodiske utslipp.

Noen arter fjærmygg er mer kravstore til sine omgivelser enn andre. Enkelte arter krever rent, næringsfattig, oksygenrikt vann, mens andre er veldig tolerante. Arten Chironomus plumosus f. eks. tåler pH helt ned til 2.3 og meget næringsrike vann med lavt oksygen innhold (Armitage et al. 1995). Grunnen til at noen larver kan leve i vann med lavt O2- innhold, er at de har hemoglobin i kroppsvæsken som bedrer larvens oksygen opptak.

Den sterkt kitinisert hodekapselen til fjærmygglarver kan avleires i bunnen av tjern og innsjøer. Ved å ta borekjerneprøver fra bunnen av innsjøer, og sammenligne de forskjellige fjærmyggsamfunn nedover i kjernen, kan man danne et bilde av tidligere klima- og miljøvariasjoner. På våre breddegrader vil dette innebære variasjonene de siste 10 000 år (siden siste istid).

Fjærmyggens livsløp

Etter at paringen er utført i luften eller på bakken, legger hunnen en ansamling egg i vann eller et fuktig område. Eggene klekkes, og ut kommer en liten larve. Larvene ser ut som små makker, men har en hard, kitinisert hodekapsel. De gjennomgår fire stadier før de forpupper seg og det er i larvestadiet at fjærmyggen tar til seg den næringen som skal til for å fullføre utviklingen til voksent insekt. Næringen består stort sett av alger og detritus, men mange larver er også rovdyr som spiser andre fjærmygglarver eller de parasitterer på døgnfluelarver, fisk eller bløtdyr. Fjærmygglarvene er bunnlevende eller frittsvømmende.  Noen larver bygger seg hus av silke og/eller bunnmateriale. Larvestadiet kan vare fra et par dager til flere år, alt avhengig av næringstilgang, temperatur, oksygeninnhold og hvilken art det dreier seg om (Armitage et al. 1995). På våre breddegrader er det vanlig med fra 2-3 generasjoner i året til 1-2 års livssyklus.

Puppene tar ikke til seg næring, og når den er klar til å klekkes stiger den til overflaten hvor den nyklekkede myggen kan fly vekk. Hele prosessen kan ta fra et par sekunder til flere timer.

 De voksne insektene må ikke spise før de forplanter seg, men voksne fjærmygg kan ta til seg flytende føde i form av nektar o.l.

Fjærmygg som mat for andre dyr

Fjærmygglarver og pupper er en viktig næringskilde for fisk, fugl og også for andre insektlarver (som larver av øyenstikkere, vårfuler og steinfluer). Dietten til lakseyngel på Vestlandet f. eks. kan bestå av opptil 70% fjærmygglarver, og noen fugler baserer store deler av sin diett på tilgang til fjærmyggpupper og voksne individer. Antallet av fjærmygg som klekkes på våren kan være en viktig faktor som påvirker hekketiden til enkelte ender (Jacobsen 1991).

Tegninger av larve og puppe er med tillatelse fra Kluwer Academic publishers hentet fra Dejoux (1968)

Litteratur

Dejoux, C. 1968. Contribution á l'ètude des premiers ètats des Chironomides du Tchad. Hydrobiologia, 31: 449-464.

Jacobsen, O. W. 1991. Feeding behaviour of breeding wigeon Anas penelope in reaction to seasonal emergence and swarming behaviour of chironomids. Ardea. 79 (3): 409-418.

Krakstad, J. O. Institutt for fiskeri og marinbiologi, Universitetet i Bergen, Norge.

Sæther, O. A. 1979. Chironomid communities as water quality indicators. -Holarct. Ecol. 2: 65-74.

Sæther, O. A. & Willassen, E. 1987. Four new species of Diamesa Meigen, 1835 (Diptera: Chironomidae) from the glaciers of Nepal. Ent. scand. Suppl. 29: 189-203.

Schnell, Ø. A. & Aagaard, K. 1996. Chironomidae, fjærmygg. In: Aagaard, K. & Dolmen, D. (Eds), Limnofauna Norvegica, katalog over norsk fersvannsfauna. Tapir forlag, Trondheim, 310pp.