Art: Lappmeis (Poecile cinctus)

Om lappmeis

Kjennetegn: Lappmeisa ligner både på gran- og løvmeis. Den er større enn de to, har lenger nebb og stjert, samt en brun isse i motsetning til svart. I tillegg har de en større svart strupeflekk enn de to andre.

Habitat: Dette er en barskogsart, men den kan også finnes i barskog med innslag av bjørk.

Utbredelse: Arten er utbredt fra det nordlige Fennoskandia og østover gjennom Russland og Sibir, og såvidt inn i det nordvestlige Nord-Amerika. Hos oss finnes den først og fremst i de indre delene av Finnmark og Troms. Nordland og Nord-Trøndelag har trolig også noen få hekkende par, mens det sørøstlige Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark har en fast populasjon.

Forflytninger: Dette er en meget stasjonær art som sjelden beveger seg langt utenfor sitt normale utbredelsesområde. Det har riktignok forekommet invasjonspregete opptredener i år med sterkt trykk på populasjonene (bl.a. på midten av 60-tallet i Finland).

Næring: Insekter, edderkopper og frø av forskjellig slag. Lappmeisa hamstrer overskuddsmat til bruk i trangere tider.

Hekkebiologi: I likhet med de andre meisene er lappmeisa en hullruger. Den benytter seg av gamle hakkespetthull (i første rekke hull laget av tretåspett og dvergspett) såvel som fuglekasser. De legger 6-10 hvite egg med rødbrune prikker, som ruges i 14 dager. Ungene er i reiret i 19 dager før de flyger ut.

Systematikk