Art: Gulbrynsanger (Phylloscopus inoratus)
Kjennetegn: En liten bladsanger med høyt aktivitetsnivå. Om en klarer å få øye på fuglen, skiller den seg fra de norske artene ved at den har to lyse vingebånd og en lang og kraftig overøyestrek. Hører man lyden, et karakteristisk “tsueest” som kan assosieres med svartmeisas lokkelyd.
Forekomst: Gulbrynsangeren er en fåtallig gjest hos oss. De sees nesten utelukkende om høsten. Normalt dukker de opp i Nord-Norge i starten av september, men de kommer litt seinere til Sør-Norge. Etter midten av oktober er arten sjelden å se hos oss.
Engelsk navn: Yellow-browed Warbler
Forvekslingsarter: Fuglekongesanger (Phylloscopus proregulus)
Lyd:
Lyd fra gulbrynsanger
© Alberto Masi
Systematikk:
| Rike | Dyreriket (Animalia) | |||||||
| Rekke | Ryggstrengdyr (Chordata) | |||||||
| Underrekke | Virveldyr (Vertebrata) | |||||||
| Klasse | Fugler (Aves) | |||||||
| Orden | Spurvefugler (Passeriformes) | |||||||
| Familie | Bladsangerfamilien (Phylloscopidae) | |||||||
| Slekt | Bladsangere (Phylloscopus) | |||||||
| Art | Gulbrynsanger (Phylloscopus inoratus) | |||||||
