miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Berggrunn og plantevekst


Berggrunn og plantevekst

Emneord

berggrunnen, flora, forsuring, forvitring, jordtyper, plantenæringsstoffer

Relaterte aktiviteter

Kor salt er vatnet?
Undersøkelser av jord og berggrunn

Berggrunnen er viktig ved å forsyne plantene med næringsstoffer. Det meste av de løse jordlagene (alle mineraljordartene) er oppstått ved oppsmuldring av berggrunnen, og i jorda er det et stort lager av næringsstoffer som både ville og dyrka planter drar nytte av. Der jorddekket er tynt, frigjøres næringsstoffer fra berggrunnen og kommer vegetasjonen til nytte.

Det er stor forskjell på ulike mineralers og bergarters innhold av plantenæringsstoffer og hvor lett stoffene frigjøres slik at planterøttene kan få tak i dem. Der bergarter med ulik evne til å frigi næringsstoffer grenser opp mot hverandre, kan vi se bergartsgrensene på vegetasjonen på overflata hvis jorddekket er tynt. Særlig over kalkstein kan det være mange plantearter, arter som er mer eller mindre sjeldne der berggrunnen ikke består av kalkstein.

Rask forvitring av en bergart fører til at:

  • Mineraler oppløses og næringsstoffer blir tilgjengelig for plantene
  • Mye løsmateriale dannes, slik at plantene får jord å vokse i
  • Jorda blir rik på små partikler, som kan lagre vann og næringsstoffer som plantene kan forsyne seg av

Ved registrering av biologisk mangfold er det aktuelt å ta utgangspunkt i "mangfoldet i berggrunn" og andre naturgrunnlagsforhold. Ved siden av næringstilgang er det spesielt fuktighetsforholdene som gir utslag i vegetasjonen.

Er det mye naken fjelloverflate eller tynt jorddekte arealer i området? Hva slags berggrunn fins? Smuldrer bergartene lett eller langsomt? Er berggrunnen næringsrik eller næringsfattig? Kan vi finne spesielle plantearter på spesiell berggrunn? Er det noen sammenheng mellom berggrunn og trærnes vekst i skogen?

Mineralenes innhold av plantenæringsstoffer

Nedenfor har vi satt opp en liste over mineraler. De øverste mineralene på lista forvitrer raskest i vårt klima. For hvert mineral er plantenæringsstoffer som frigis, oppgitt med kjemiske tegn. Grunnstoffer som ikke er nødvendige plantenæringsstoffer, er ikke nevnt i lista. Det er mye silisium, oksygen og aluminium i mange av mineralene.

Mineral
kalkspat
apatitt
svovelkis
olivin
pyroksen
biotitt
amfibol
plagioklasfeltspat
kloritt
alkalifeltspat
serpentin
muskovitt
turmalin
kvarts
Næringsstoff
Ca
P, Ca
Fe, S
Mg, Fe
Mg, Fe, Ca
K, Mg, Fe
Mg, Fe, Ca
Ca
Mg, Fe
K
Mg
K
B
ingen

Bergartenes næringsinnhold

I lyse bergarter er det mye kvarts og alkalifeltspat. Disse mineralene forvitrer langsomt, og kvarts frigir ingen plantenæringsstoffer. Gneis, granitt, kvartsitt og sandstein kan for det meste bestå av kvarts og noe alkalifeltspat, og er eksempler på næringsfattige bergarter.

I mørke bergarter er det mye av mineraler som pyroksen, biotitt og amfibol. Eksempler på slike bergarter er leirskifer, fyllitt, glimmerskifer (mørk), gabbro, amfibolitt, grønnstein og grønnskifer. Der en slik bergart opptrer ved siden av en av de nevnte lyse bergartene, kan en ofte se at vegetasjonen er frodigere.

Inndeling av bergartene etter hvor lett de forvitrer kjemisk
Forvitrer meget lett kalkstein, marmor, kalkholdig skifer og kalkfyllitt
Forvitrer lett leirskifer, fyllitt, glimmerskifer rik på biotitt, gabbro, amfibolitt, dioritt, monzonitt og grønnstein
Normal forvitring granitt, gneis, syenitt, rombeporfyr, glimmerskifer med muskovitt
Forvitrer seint kvartsporfyr, sandstein ("sparagmitt"), finkornet gneis
Forvitrer meget seint kvartssandstein, kvartsitt


Kalkholdig berggrunn gir god jord

Kalkstein og andre bergarter som inneholder kalkspat eller andre karbonatmineraler, gir stort sett jord med god næringstilgang til plantene om det er nok fuktighet til stede. Slik berggrunn og forvitret løsmateriale har stor evne til å motstå forsuring. Sur jord gjør noen næringsstoffer svært tungt tilgjengelig for plantene, mens andre stoffer, særlig aluminium, løses i så stor mengde at plantene forgiftes. Bakterielivet blir også hemmet hvis jorda blir sur, og dette går ut over omdannelsen ("råtningen") av organisk materiale i jorda. Det er når det organiske stoffet i jorda brytes ned at nitrogen blir tilgjengelig for plantene.