Art: Rødvingetrost (Turdus iliacus)

Om rødvingetrost

Kjennetegn: Utgjør sammen med måltrost de to små trostene i Norge. Rødvingetrost skilles fra måltrost på sin kraftige hvite overøyestrek, røde flanke og røde undervinger.

Sang: Arten er en utpreget dialektsanger. Det vil si at det er stor geografisk variasjon på sangen. I Trondheim ble det på 70-tallet gjort en studie der det ble uskilt sju distinkte dialekter. Og reiser du litt rundt i Norge om våren vil du høre at de ulike populasjonene høres forskjellig ut. Det er selve sangstrofen som varierer. Den består ofte av klare fløytetoner som faller i frekvens mot slutten. Etter denne strofen avslutter alle med såkalt “trostskvalder”, noe som gjør at arten er lett å kjenne igjen – til tross for stor variasjon.

Utebredelse: Rødvingetrosten er en vanlig art i hele Norge, og den finnes hekkende helt fra kysten og opp til vierbeltet i fjellet.

Hekkebiologi: Habitatkravet i hekketiden er ikke særlig omfattende, men den foretrekker å legge reiret i lave busker eller yngre plantet skog. Hekkesesongen begynner i april i Sør-Norge, mens den i Finnmark gjerne ikke kommer i gang før i midten av mai.

Forflytninger: De fleste norske rødvingetrostene trekker ut av landet i løpet av september og oktober for å overvintre på De britiske øyer eller på Kontinentet. Returtrekket om våren kommer i gang allerede i starten av mars. På trekket opptrer gjerne rødvingetrosten i flokker.

Næring: På foringsplassen foretrekker de bær og frukt.

Systematikk