Søkeresultat

Fant 12512 treff ved søk etter «a»:

Aktiviteter (32)

Bakterier i drikkevann Normalt skal drikkevannet ha lavt bakterieinnhold, og det skal ikke inneholde smittefarlige bakterier. Enkelte ganger kan det være for mye bakterier i drikkevannet. I denne aktiviteten lærer eleven om naturlige og unaturlige bakterieforekomster i vann ved at de bruker en enkel metode for å kartlegge å sammenlegge bakterieinnhold i forskjellige vannkilder.
Bli en energidetektiv Er standby-knappen er en milliardtyv? I bladet Folkevett (25.09.2002) kan vi lese at "Når du trykker inn standby-knappen i stedet for å skru av TVen er du med på å tappe Kraft-Norge for milliardbeløp.
Bruk av vannmiljøet/tiltak Kartlegge bruk av vannområdet eller kystområdet og vurdere miljøkonsekvensene av bruken. Lære å finne løsninger på miljøproblemene i området. Få kunnskap om hvilke tiltak som egner seg for ulike problemer. Forstå at noen tiltak er viktigere enn andre (prioritering). Få innsikt i hvordan tiltakene kan gjennomføres, og hvordan elevene kan påvirke og bidra.
CO2 på skoleveien Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.
Din bit av jorden FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992 slo fast at "Hovedgrunnen til at det globale miljøet stadig forringes er det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret, særlig i rike land."
Endringar i jordbrukslandskap Jordbruksdrift fører til endringar i landskapet over tid. Slike endringar kan vere små fra år til år, men når ein vurderer dei over lengre tidsperiodar, kan ein ofte sjå at endringane er store. I denne aktiviteten skal de vurdere omfanget av slike landskapsendringar over ein periode på rundt 30-50 år ved å samanlikne gamle og nye kart og flybilete. De skal og vurdere årsakar til endringane i landskapet, og kva konsekvensar desse endringane har hatt for til biologisk mangfold, tilgjenge for friluftsliv og ferdsel, opplevingskvalitetar og kulturminne.
Er utviklingen i Norge bærekraftig? Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Dette er en felles dugnad som krever deltagelse på alle nivå, og en vilje og tro på at man kan være med på å skape framtida. Slagordet for mange har blitt Tenke globalt - handle lokalt!.
Etiske varer - et naturlig alternativ? I globaliseringens tidsalder er det lett å tenke at utviklingen går sin gang uten at vi - som enkeltmennesker - har mulighet til å påvirke. Men økonomi og teknologi lever ikke sine egne liv - det er menneskene som styrer utviklingen gjennom holdninger og valg.
Fenologi Aktiviteten er en mer avansert utgave av «Når kommer våren ?» (BN2), og vil femne observasjonar året igjennom. I år utgjør prosjektet "Fenologi og satellittbilder" denne aktiviteten, og det er planen at prosjektet vil fortsette i årene fremover. Aktiviteten vil etter hvert få et mer generelt preg, der andre enn de som deltar i prosjektet kan sende inn observasjoner til aktiviteten.
Fra avfall til kompost Nesten en tredjedel av husholdningsavfallet vårt består av matrester og hageavfall. Dette er avfall som ikke bør havne på søppelfyllinga, men heller komposteres og bli til jord. I mange kommuner er det egen søppeldunk for organisk avfall, og innsamlet matavfall legges i en sentralkompost. I andre kommuner er det lagt opp til at husstandene legger kompost selv. Med hjemmekompostering kan årlig avfallsmengde reduseres med 50-100 kg pr. person. I denne aktiviteten kan elevene få praktisk erfaring med kildesortering og kompostering og redusere avfallsmengden ved skolen.
Fugler i bymiljø Det regnes som en internasjonal trend at enkelte fuglearter blir mer urbane og tilpasser seg de bymessige omgivelsene. Elevene kan bidra med opplysninger ved å observere fuglelivet i forskjellige områder av byen. Når man sammenligner observasjoner fra flere byer og tettsteder over tid, kan det være mulig å se om fuglelivet endrer seg - for eksempel om nye arter etablerer seg i norske bymiljøer, og om artene ser ut til å trekke lenger inn mot bykjernen.
Følg naturen året rundt Velg et område i skolens nærmiljø som klassen kan benytte til lek og naturobservasjoner. Området bør være lett tilgjengelig slik at dere kan oppsøke det flere ganger i løpet av året, gjerne hver uke. Aktiviteten inneholder forslag til hvordan klassen kan utforske området, for eksempel observere årstidsvariasjoner, skrive naturdagbok, samle og sortere naturmateriale eller oppleve naturen gjennom alle sanser i lek og fysisk aktivitet.
Innsamling av lokale stadnamn I dag har mange lokale stadnamn gått i gløymeboka rett og slett fordi dei ikkje lenger er i bruk. Ikkje minst dei store endringane i jordbruk, fiske og samferdsel har ført til at namn på mellom anna åkerteigar, fiskeméd og gamle ferdselsvegar forsvinn. Innsamling av stadnamn kan vere ein fin innfallsport til å bli kjend med historia og kulturen på heimstaden.
Kartlegg grønnstrukturen Ta utgangspunkt i bydelen eller tettstedet der skolen ligger. Kartlegg hva som finnes av grønne, naturpregede områder (parker, grøntdrag, skogholt, enger m.m.), og tegn områdene inn på et kart. I denne aktiviteten vil vi gjerne at elevene registrerer hvor langt det er fra skolen til nærmeste grøntområde. Undersøk også hvor langt unna naturområder elevene i klassen bor. Hva brukes grøntområdene til, og hvordan kan vi ta vare på dem?
Lag en motreklame Verdenshandelen setter oss i forbindelse med hele verden på godt og vondt. Arbeidsforholdene i produksjonslandene er ofte uakseptabel, med lave lønninger og helseskadelig arbeidsmiljø. Reklamen forteller om joggeskoene vi ikke kan løpe uten. Men ikke at de er sydd av barn som jobber 14 timer om dagen til en uakseptabel lønn.
Lag utviklingsplan for skolens nærområde Det er viktig at elevene blir hørt når det gjelder bruken av områdene rundt skolen. Skolens nærområde er også en fint arena for å lære om arealbruk og kommunal planlegging. Alle kommuner skal ha en kommuneplan med en arealdel som dekker hele kommunen. Arealdelen skal tas opp til vurdering hvert fjerde år. Dette er en viktig mulighet for elevene til å være med å påvirke hva som skjer med dette området.
Land, strand og vann Hvem har rett til å bruke vann og strand? I hvilken grad kan vi akseptere at noen brukere ødelegger for andre?
Lav og luftforurensning Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?
Meitemark Alle kjenner meitemarken, og har gjerne lagt merke til at det finnes ulike typer. Likevel mangler vi detaljert informasjon om hvilke arter som lever på ulike steder i Norge. Her kan du lære om hvordan de ulike artene ser ut og lever, og kanskje også bidra til ny kunnskap om den norske utbredelsen?
Miljømerking av varer Det finnes mange typer miljømerker, med ulik grad av seriøsitet. Disse merkene spenner fra det offisielt godkjente Svanemerket til produsentenes egne merker. Miljømerker gis ut fra ulike kriterier. For at en vare skal få Debiomerket, må den være produsert økologisk uten bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Svanemerket gis til produkter som ut fra en samlet vurdering "fra vugge til grav" gir lite forurensning. Sjekk utvalget av miljømerkede varer i butikken. Undersøk noen produkter og forsøk å gi en egen miljøvurdering av produktene.
Mål karbondioksid (CO2) i klasserommet Måling av karbondioksid (CO2) er mye brukt for å kartlegge inneklimaet. Karbondioksid er i seg selv ikke direkte helseskadelig, men konsentrasjonen av denne gassen sier noe om hvor god luftkvaliteten er, og om det er behov for bedre frisklufttilførsel. Et høyt CO2-nivå tyder på at luftskiftet er for dårlig i forhold til antall personer i rommet. Det kan innebære at innholdet av andre mer skadelige forurensninger i lufta også er høyt.
Naturopplevingar året rundt Bli kjent med området til ulike årstider, skildre naturopplevingane. Bruke syn. hørsel, lukt, smak og følesans i enkle sanseøvingar for å oppleve mangfaldet i naturen. Diskutere estetiske kvalitetar ved området: Kva er stygt? Kva er vakkert? Korleis ynskjer me at området skal vere? Framlegg til aktivitetar som kan gjerast ute i området til ulike tider på året. Aktiviteten passar for alle aldersgrupper.
Når kommer våren? Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse. Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor.
Spor og sportegn I mange tilfeller kan vi gjennom spor og sportegn danne oss et bilde av levesettet til dyrene våre, selv om vi ikke direkte observerer dyra. En del arter er skye, kanskje nattaktive og vanskelige å komme innpå. Ved å finne og undersøke sportegn kan man med litt trening si en god del om hvordan dyra benytter naturen rundt seg, da forutsatt at man vet hva man skal se etter og hvordan å tolke sportegna.
Ta hjemmetempen! Hvor varmt har i det hjemme? Dette er faktisk ingen som har godt statistikk over. Resultatet er at bergegninger over enøkpotensialet i norske boliger bygger på en antagelse av temperaturen. I denne aktiviteten skal vi måle temperatur i ulike rom i hjemme og finne et best mulig estimat for innetemperatur i norske boliger.
Trafikksikker skoleveg Denne aktiviteten går ut på at elevene tegner inn på kart hvilke skoleveger de vanligvis benytter når de går eller sykler til skolen, og at de markerer trafikkfarlige steder. Hvor mange av elevene føler seg utrygge på skoleveien på grunn av trafikken, og hvorfor oppfattes noen steder som utrygge? Send opplysningene og forslag til tiltak til de som arbeider med trafikksikkerhetsplaner i kommunen.
Trivsel og helse: Gjennomføring og evaluering Dette er den siste av aktivitetene i Trivsel og helse. Etter at tiltakene er planlagt, er det tid for gjennomføring av tiltakene. Denne fasen kan gå over lang tid. For å sikre at arbeidet blir fulgt opp, er det viktig å evaluere tiltakene og prosessen i arbeidet med Trivsel og helse. Her gjøres det en oppsummering og evaluering av hvordan arbeidet har gått. Dette er viktig for å se hva som fungerte, hva som eventuelt ikke fungerte, og synliggjøre for dere selv hva dere kan jobbe videre med. Det kan også være verdifullt for andre å lese om de erfaringene dere nå har.
Undersøk framkommelighet ved skolen Begrepet Universell utforming eller tilgjengelighet for alle, har fått stor utbredelse de siste årene. Universell utforming betyr at produkter, bygninger og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker, både barn, eldre, ulike grupper funksjonshemmede osv. skal kunne bruke dem på en likestilt måte uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Universelt utformede løsninger skal i tillegg til funksjonalitet også ivareta hensyn til miljø, estetikk, sikkerhet og holdbarhet.
Undersøke uttrykket «bærekraftig utvikling» Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Det er en utvikling som tar likeverdige hensyn til både økonomiske, sosiale og økologiske forhold.
Use and user conflicts Make a survey of the use of the water resources and the water-related areas around streams, rivers, lakes or coasts. Raise awareness of what conflicts of interests may exist between different user interest and between those who want to protect and those who want to use the areas. Obtain information about user conflicts and make suggestions for solutions.
Utbygging i 100-metersbeltet Strandområdene har stor betydning for naturmiljøet og for friluftsliv. Helt siden 1965 har vi hatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet fra stranda for å sikre allmennhetens interesser i disse områdene. Det vil si at det ikke er lov til å bygge boliger, hytter og industri- og næringsbygg nærmere vannet enn 100 meter. Det generelle byggeforbudet gjelder både bygging av nye hus/anlegg og ombygging av eksisterende byggverk, f.eks. Ombygging fra naust til hytte. Forbudet gjelder ikke i tettbygd strøk og i områder med godkjent reguleringsplan, men gjelder mange områder der folk ønsker å bygge hus og hytter nær sjøen. Kommunene kan gi dispensasjon fra byggeforbudet, men da må det foreligge særlige grunner til det. Det har vist seg at mange kommuner har hatt en liberal praksis og gitt mange dispensasjoner, noe som har ført til økt hytte- og boligbygging i områder som er attraktive både for hyttebygging og for friluftsliv. I mange kystområder, spesielt langs Oslofjorden og Sørlandet, er det interessekonflikter mellom grunneierene og andre som ønsker å bruke strandområdene. Har det skjedd utbygging i strandsonen i deres område etter 1965? De fleste strandområder er utmark og omfattes av allemannsretten. Det vil si at du kan ferdes fritt og raste hvor du vil. Du kan likevel ikke oppføre deg på en måte som er til skade eller ulempe for andre. Du må rydde opp etter deg og oppføre deg hensynsfullt. I tillegg til utbygging har det de siste årene skjedd en øket privatisering av strandsonen. Den kan være både lovlig og ulovlig. Privatiseringen er ulovlig dersom den er gjort for å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg.
Vårt naturområde Mange skoler har innført faste utedager og bruker uteområdene aktivt i undervisningen. Dette gir behov for områder ut over skolegården. Særlig for elever på småskoletrinnet er det fint med et fast område som man jevnlig kommer tilbake til. Undersøk hvilke naturområder som finnes i nærheten av skolen og adopter et område som kan brukes til uteklaserom. Å sørge for at små grøntområder i nærmiljøet blir tatt vare på, er samtidig godt miljøvernarbeid.

Kampanjer og prosjekter (43)

Emneord (112)

Arter (12046)

Fagstoff (10)

Deltakere (89)

Områder (174)

Søkeresultat

Aktiviteter (32)

Kampanjer og prosjekter (43)

Emneord (112)

Arter (12046)

Fagstoff (10)

Deltakere (89)

Områder (174)

Kommuner og fylker (6)