Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i samfunnsfag

• Etter 10. årssteget
  • Geografi
  • Historie
  • Samfunnskunnskap

Til topp

Ekstremvær og naturfarer

Har det vært flom, ras eller andre naturhendelser der du bor? Her kan du registrere både gamle og nye hendelser. Du kan også intervjue folk om klimaendringer. Dere velger om dere vil registre en hendelse, gjennomføre intervjuer eller begge deler.

Kompetansemål:

Historie

• drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Samfunnskunnskap

• planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata

Til aktiviteten

CO2 på skoleveien

Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.

Kompetansemål:

Geografi

• lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Til aktiviteten

Luftforurensning fra boligoppvarming

I norske byer og tettsteder kan utslipp fra boligoppvarming med ved stå for en vesentlig del av luftforurensningen, særlig støvforurensningen. Dersom brenselbruken blir bedre kartlagt, særlig når det gjelder hvordan den varierer med temperaturen og tida på døgnet, får de som bruker beregningsmodeller for forurensning, bedre data for beregningene sine. Undersøk boliger i skolens nærmiljø og tell hvor mange piper det ryker fra. Sammenhold registreringene med tidspunkt og utetemperatur.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Observer solvinkel og UV-stråling

Solens stråling er nødvendig for livet på jorda og har blant annet stor betydning for menneskets helse og gir økt velvære og dannelse av D-vitamin i kroppen.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Luftforurensning fra industri

Velg ett eller flere indiustrianlegg i lokalmiljøet som kan være kilde til luftforurensning. Observer piper med utslipp av synlig røyk, og se på hvordan røyken spres avhengig av høyden på pipa og ulike vær- og vindforhold. Ta kontakt med bedriften for å finne ut hva slags produksjon som foregår, og hva slags forurensning som slippes ut.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Værstasjoner

Bli med og lag et nettverk av automatiske værstasjoner! Sett opp en værstasjon ved din skole og se hvordan for eksempel temperatur, nedbør og UV-stråling varier gjennom døgnet og årstidene og sammenligne dette med andre skoler i Norge.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Variasjonar i temperatur og is

Følgje med i temperatursvingingar og kartleggje istilhøva. Sjå samanhengen mellom temperaturen og livet i vatnet. Diskutere årsaker til og verknader av globale temperaturendringar.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Vassføring, straum og erosjon

Få kunnskapar om korleis vassføring, straum og erosjon påverkar plante- og dyrelivet og bruken vår av vassressursane. Sjå på korleis straum og erosjon blir påverka av klimatiske og geografiske eller geologiske tilhøve og av korleis vi bruker området rundt vassdraget, mellom anna til jordbruk og vassdragsregulering.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Hvem forurenser vannet?

Kartlegge eventuell forurensning av ferskvann og saltvann. Få kunnskaper om forskjellige typer av forurensning og hvor forurensningene kommer fra. Drøfte skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og så videre. Forstå sammenhengen mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene Diskutere hvilke tiltak som kan hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva elevene kan gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Påvirkning fra landbruk

Undersøke hvordan landbruket påvirker vannmiljøet i området. Bidra til å kartlegge landbruksforurensning, inngrep og forsøpling av vannområdet. Få kunnskaper om konsekvenser av landbruksforurensning, inngrep og forsøpling og hvilke tiltak som kan settes i verk for å begrense eventuelle miljøskader i vannområdet. Drøfte hvordan elevene kan påvirke iverksetting av miljøtiltak.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Fenologi

Aktiviteten er en mer avansert utgave av «Når kommer våren ?» (BN2), og vil femne observasjonar året igjennom. I år utgjør prosjektet "Fenologi og satellittbilder" denne aktiviteten, og det er planen at prosjektet vil fortsette i årene fremover. Aktiviteten vil etter hvert få et mer generelt preg, der andre enn de som deltar i prosjektet kan sende inn observasjoner til aktiviteten.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Hvor mye vann bruker vi?

Kartlegge eget vannforbruk og vannforbruket i nærmiljøet. Få kunnskaper om sammenhenger i produksjon og vannforbruk, om de fundamentale forskjellene mellom land i nord og sør når det gjelder forbruket av ferskvann, og hvilken påvirkning dette har på livsbetingelsene.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Til aktiviteten

Din bit av jorden

FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992 slo fast at "Hovedgrunnen til at det globale miljøet stadig forringes er det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret, særlig i rike land."

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Til aktiviteten

Hvor kommer luftforurensningen fra?

Luftforurensning i byer og tettsteder kan komme fra flere kilder og ha ulike effekter på helse og miljø. Enkelte stoffer øker faren for luftvegslidelser, mens andre virker inn på den globale drivhuseffekten. Mens forurensningen fra industrien er mindre enn for 30 år siden, har utslipp fra vegtrafikken økt. Velg et område i skolens nærmiljø og kartlegg kilder til luftforurensning.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Følg naturen året rundt

Velg et område i skolens nærmiljø som klassen kan benytte til lek og naturobservasjoner. Området bør være lett tilgjengelig slik at dere kan oppsøke det flere ganger i løpet av året, gjerne hver uke. Aktiviteten inneholder forslag til hvordan klassen kan utforske området, for eksempel observere årstidsvariasjoner, skrive naturdagbok, samle og sortere naturmateriale eller oppleve naturen gjennom alle sanser i lek og fysisk aktivitet.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Når kommer våren?

Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse. Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Rovvilt og interessekonfliktar

Det dukkar stadig opp konfliktar om korleis rovviltet vårt skal forvaltast. Mange har sterke meiningar om dette, og sprikande meiningar er baserte på ulike syn på kva som er viktig å ta omsyn til. Eksempel på kva folk legg til grunn for synet sitt er er økonomiske omsyn, estetiske omsyn, omsynet til konservering av artsmangfold og økosystem, dyrevernsomsyn, tryggleiksomsyn og haustingsomsyn. Denne aktiviteten fokuserer på interessekonfliktar mellom grupper når det gjeld korleis forvaltning av rovvilt bør drivast.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Fysiske inngrep i strandsona

Kartlegge hvordan arealbruken langs sjø eller vassdrag har endret seg i vårt århundre, og bli bevisst hvilke miljømessige konsekvenser endret arealbruk kan ha. Få innsikt i hvordan endringer i arealbruk har sammenheng med teknologi- og samfunnsendringer.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Land, strand og vann

Hvem har rett til å bruke vann og strand? I hvilken grad kan vi akseptere at noen brukere ødelegger for andre?

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Utbygging i 100-metersbeltet

Strandområdene har stor betydning for naturmiljøet og for friluftsliv. Helt siden 1965 har vi hatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet fra stranda for å sikre allmennhetens interesser i disse områdene. Det vil si at det ikke er lov til å bygge boliger, hytter og industri- og næringsbygg nærmere vannet enn 100 meter. Det generelle byggeforbudet gjelder både bygging av nye hus/anlegg og ombygging av eksisterende byggverk, f.eks. Ombygging fra naust til hytte. Forbudet gjelder ikke i tettbygd strøk og i områder med godkjent reguleringsplan, men gjelder mange områder der folk ønsker å bygge hus og hytter nær sjøen. Kommunene kan gi dispensasjon fra byggeforbudet, men da må det foreligge særlige grunner til det. Det har vist seg at mange kommuner har hatt en liberal praksis og gitt mange dispensasjoner, noe som har ført til økt hytte- og boligbygging i områder som er attraktive både for hyttebygging og for friluftsliv. I mange kystområder, spesielt langs Oslofjorden og Sørlandet, er det interessekonflikter mellom grunneierene og andre som ønsker å bruke strandområdene. Har det skjedd utbygging i strandsonen i deres område etter 1965? De fleste strandområder er utmark og omfattes av allemannsretten. Det vil si at du kan ferdes fritt og raste hvor du vil. Du kan likevel ikke oppføre deg på en måte som er til skade eller ulempe for andre. Du må rydde opp etter deg og oppføre deg hensynsfullt. I tillegg til utbygging har det de siste årene skjedd en øket privatisering av strandsonen. Den kan være både lovlig og ulovlig. Privatiseringen er ulovlig dersom den er gjort for å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering

Til aktiviteten

Kartlegg grønnstrukturen

Ta utgangspunkt i bydelen eller tettstedet der skolen ligger. Kartlegg hva som finnes av grønne, naturpregede områder (parker, grøntdrag, skogholt, enger m.m.), og tegn områdene inn på et kart. I denne aktiviteten vil vi gjerne at elevene registrerer hvor langt det er fra skolen til nærmeste grøntområde. Undersøk også hvor langt unna naturområder elevene i klassen bor. Hva brukes grøntområdene til, og hvordan kan vi ta vare på dem?

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Lav og luftforurensning

Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Gråstein og gull

Stein finnes i alt fra veier og bygninger til elektronisk utstyr, maling, papir og til og med mat. Hver og en av oss bruker årlig 10 tonn stein i en eller annen form. Men hvilke steiner egner seg til vårt bruk og hvor kommer disse mengdene med stein fra? I de fleste kommuner tas det ut mineralske ressurser fra gruver, steinbrudd og pukkverk. Spor etter tidligere tiders uttak er det enda flere av. I denne aktiviteten kartlegger og klassifiserer vi nye og gamle mineraluttak, og gjør oss kjent med samfunnsmessige utfordringer knyttet til uttak av mineralske ressurser.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering

Til aktiviteten

Naturopplevingar året rundt

Bli kjent med området til ulike årstider, skildre naturopplevingane. Bruke syn. hørsel, lukt, smak og følesans i enkle sanseøvingar for å oppleve mangfaldet i naturen. Diskutere estetiske kvalitetar ved området: Kva er stygt? Kva er vakkert? Korleis ynskjer me at området skal vere? Framlegg til aktivitetar som kan gjerast ute i området til ulike tider på året. Aktiviteten passar for alle aldersgrupper.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Vér og vind

Kartleggje vêr- og vindtilhøva ved det undersøkte området. Forstå korleis vêr- og vindtilhøva påverkar det biologiske mangfaldet i området, drøfte korleis vêr- og vindtilhøva påverkar bruken av området.

Kompetansemål:

Geografi

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn

Til aktiviteten

Påvekstorganismar i ferskvatn

Undersøkje og gjere greie for påvekstorganismar i elva, bekken eller innsjøen. Forstå samanhengen mellom påvekstorganismar og kvaliteten på vatnet, det vil seie om det er næringsfattig eller næringsrikt, om det er surt eller mindre surt.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Vurder byggjeskikk

Finn eit område med bygningar frå fleire tidsperiodar, og diskuter kva for bygg de tykkjer er fine eller stygge. Dersom de vurderer hus negativt: Er det på grunn av stilen, manglande vedlikehald eller berre ein farge de ikkje liker? Ein diskusjon om stygt og fint kan gjere oss medvitne om våre eigne haldningar og kva vi oppfattar som kvalitetar i omgjevnadene. Dersom klassen vil gå meir systematisk til verks, kan de nytte eit vurderingsskjema som hjelpemiddel. Vurder først bygningen i seg sjølv, og deretter korleis bygningen er tilpassa bygningsmiljøet rundt.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Inviter til naturvandring

En naturvandring er en guidet tur der informasjon og aktiviteter skjer undervegs. Klassen kan for eksempel invitere foreldre, andre klasser, en barnehage eller en pensjonistforening med på tur. Her får dere tips om hvordan klassen kan planlegge og gjennomføre en naturvandring.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Vårt naturområde

Mange skoler har innført faste utedager og bruker uteområdene aktivt i undervisningen. Dette gir behov for områder ut over skolegården. Særlig for elever på småskoletrinnet er det fint med et fast område som man jevnlig kommer tilbake til. Undersøk hvilke naturområder som finnes i nærheten av skolen og adopter et område som kan brukes til uteklaserom. Å sørge for at små grøntområder i nærmiljøet blir tatt vare på, er samtidig godt miljøvernarbeid.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Insekter og andre småkryp

Gå på oppdagelsesferd i skolens nærmiljø og let etter insekter, edderkopper og andre småkryp som tusenbein og skrukketroll. Aktiviteten viser hvordan du kan lage en insektsuger eller en insektfelle. Dyrene kan også observeres innendørs gjennom forsøk med skrukketroll i eske, meitemark i kasse eller ved å lage et terrarium der ulike småkryp kan bo i noen uker.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Fritidsbruk av vannmiljøet

Kartlegge bruken av vannområdet til fritidsferdsel og rekreasjon og vurdere hvilke miljøkonsekvenser bruken kan ha. Foreslå tiltak for forbedringer.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Verneverdier

Kartlegge hvilke natur- og kulturverdier som finnes i området, og bli bevisst hvilke kvaliteter området har i forhold til friluftsliv, naturvern og kulturminnevern. Bli motivert til å ta vare på kvaliteter og verneverdier i området.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Lag natursti

Å lage natursti er en fin måte å bli kjent med naturen i nærmiljøet. Den enkleste formen for natursti er å merke opp en løype med fargede bånd og henge ut poster med ulike oppgaver. Naturstier kan også gjøres mer permanente ved å ha en fast merket løype med skilt eller informasjonsplakater. Aktiviteten gir tips til skoler som vil lage en natursti.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Endringer i arealbruk

Hvordan har byen eller tettstedet der dere bor vokst de siste 50 til 100 årene? Velg en del av bebygglesen og kartlegg hvordan arealbruken har endret seg.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering

Til aktiviteten

Endringar i jordbrukslandskap

Jordbruksdrift fører til endringar i landskapet over tid. Slike endringar kan vere små fra år til år, men når ein vurderer dei over lengre tidsperiodar, kan ein ofte sjå at endringane er store. I denne aktiviteten skal de vurdere omfanget av slike landskapsendringar over ein periode på rundt 30-50 år ved å samanlikne gamle og nye kart og flybilete. De skal og vurdere årsakar til endringane i landskapet, og kva konsekvensar desse endringane har hatt for til biologisk mangfold, tilgjenge for friluftsliv og ferdsel, opplevingskvalitetar og kulturminne.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering

Til aktiviteten

Nedbør og temperatur

Meteorologi er læren om de fysiske prosessene som foregår i de nederste lagene av atmosfæren. Disse prosessene utgjør det som kalles "vær", og meteorologi er derfor læren om været. I denne aktiviteten kan eleven bli kjent med nedbørsmengder og værvarsler.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Innsamling av lokale stadnamn

I dag har mange lokale stadnamn gått i gløymeboka rett og slett fordi dei ikkje lenger er i bruk. Ikkje minst dei store endringane i jordbruk, fiske og samferdsel har ført til at namn på mellom anna åkerteigar, fiskeméd og gamle ferdselsvegar forsvinn. Innsamling av stadnamn kan vere ein fin innfallsport til å bli kjend med historia og kulturen på heimstaden.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Kor mange gamle bygningar forsvinn?

Svært mange bygningar bygde før 1900 er forsvunne dei siste tiåra. I denne aktiviteten oppmodar vi skulen til å undersøkje kva som har skjedd med bygningar som står oppførte i kommunen sitt register over eldre byggg. Ved ei slik kartlegging kan skulen komme med nyttige opplysningar om korleis eldre bygningar blir tekne vare på.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Gamle ferdselsårer

Gamle gater og vegar er lokale kulturminne som kan vere interessante å studere for å få kjennskap til historia på staden. Aktiviteten går ut på å kartlegge utviklinga av vegnettet og sjå etter gamle ferdselsårer. Klassen kan også undersøk kva som finst av historiske spor i nærleiken av ein veg- eller gatestrekning. Kanskje kan skulen samarbeide med kommunen om å ta ansvar for årleg rydding og vedlikehald av visse strekningar.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Skjøtsel av kulturlandskap

Tradisjonell skjøtsel av naturområder har gitt en del ulike typer kulturlandskap med spesiell utforming og plantesammensetning. Disse er nå i ferd med å forsvinne på grunn av landbrukets omlegging av skjøtselsrutiner de siste 50 årene. Det er en nasjonal målsetting å ta vare på en del av disse kulturlandskapstypene siden de reflekterer vårt levesett under en viktig periode av vår historie. I denne aktiviteten fokuseres det på fire slike kulturmarkstyper. Finn fram til en av disse landskapstypene i nærmiljøet, og prøv å inngå samarbeid med grunneier om å drive skjøtsel av området på den tradisjonelle måten.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Rydd et kulturminne

Velg et kulturminne som du ønsker skal være der om 100 år. Hva kan komme til å forandre kulturminnet eller området rundt? Hva må gjøres for å ta vare på kulturminnet? Lag en plan og delta gjerne i praktisk skjøtsels- eller informasjonsarbeid.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Kulturminnet vårt

Bli kjent med et kulturminne ved elva. Delta i registrering, skjøtsel og restaurering. Bli kjent med bevaringsproblematikken.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Hus og stilartar

Hus er som folk - temmeleg ulike. Men kva er kjenneteikn på ein sveitservilla, eit jugendbygg eller eit 70-talshus? Denne aktiviteten går ut på å bli kjend med ulike stilartar og hustypar i lokalmiljøet. Kva er likt, og kva er ulikt - og kvifor er hus så ulike? Finn døme på bygningar med ulik alder i byen eller tettstaden, og finn ut kva som er typiske trekk for bygningar frå ulike tidsperiodar.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Bekkene og dammene

Få kunnskap om de små vannforekomstene i landskapet, deres funksjon og verdi. Skaffe fram oversikt over hvor stor del av bekkene og dammene som er forsvunnet de siste 30-40 årene.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Strandtyper

Kartlegge ulike strandtyper og vurdere deres betydning for plante- og dyreliv. Bli kjent med og drøfte mulige miljøkonsekvenser ved utbygging i området.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Form og storleik

Måle kor stor og djup innsjøen er, kor lang, brei og djup elva eller bekken er, eller kor brei kystsona er. Sjå på samanhengen mellom storleik, form og utstrekning og kva dette har å seie for plante- og dyrelivet, for evna til å tole ureining, for den evna innsjøar har til å dempe flaum, og for bruk av området.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Arealtyper langs sjø/vassdrag

Kartlegge hvilke typer av arealer som finnes langs elva, vannet eller sjøen eller i nedbørfeltet. Beskrive arealfordelingen og drøfte hva som har satt sitt preg på området. Bli bevisst sammenhengen mellom natur og samfunn og få innsikt i hvordan mennesket påvirker og endrer naturgrunnlaget. Bli kjent med kommunal arealplanlegging.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Undersøkelser av jord og berggrunn

Jordsmonns- og berggrunnstype varierer mye fra sted til sted. Denne variasjonen er et resultat av ulike bergdannelsesprosesser og miljøpåvirkninger. I denne aktiviteten fokuseres det på å klassifisere løsmasser og å identifisere de viktigste faktorene som er med på å danne og endre jorda.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Kartlegging av område som er viktige for biologisk mangfald

Nokre naturtypar er spesielt viktige for det biologiske mangfaldet, fordi dei er viktige leveområde for planter og dyr som vi vil ta vare på. Direktoratet for naturforvaltning har peika ut 57 slike naturtypar som skal kartleggast i alle kommunane i landet. Dersom de arbeider i eit område som fell inn under ein slik nautrtype, kan de registrere det i denne aktiviteten. Særleg spanande blir det dersom de også ser på kva for planter og dyr som lever i området.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Vannkvaliteten

Bestemme vannkvaliteten i elva, bekken eller innsjøen for å finne ut om vannet er rent eller forurenset. Få kunnskaper om hva som påvirker vannkvaliteten, og om hvordan plante- og dyrelivet i vannet kan brukes som indikator på vannkvaliteten. Se sammenhengen mellom vannkvaliteten og naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som forsuring og overgjødsling. Drøfte om noe bør gjøres for å bedre vannkvaliteten.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Er vatnet vårt surt?

Surleiksgraden (pH) i eit vatn er bestemt både av naturleg avrenning frå områda ikring vatnet og av sur nedbør og annan ureining. I denne aktiviteten skal du kartleggje surleiksgraden i vatnet, helst gjennom fleire målingar over fleire år. Målet er å få kunnskapar om årsaker til forsuring og korleis livet i ferskvatn blir påverka av surt vatn, undersøkje behovet for lokale tiltak mot forsuring og eventuelt vere med på det kalkingsarbeidet kommunen driv for å redusere effektane av forsuring.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Kor salt er vatnet?

Kartleggje saltinnhaldet og leiingsevna i vatnet. Lære om samanhengen mellom bergartar/lausmassar og saltinnhald/leiingsevne. Få innsikt i samanhengen mellom leiingsevne og biologisk mangfald. Drøfte kva vegsalting i området har å seie for saltinnhaldet i vatnet.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Kor næringsrikt er vatnet?

Kartleggje næringsinnhaldet i vatnet. Sjå på samanhengen mellom næringsinnhald, biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet. Drøfte behovet for endring av næringstilførslane til vatnet.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Kloakk

Få kunnskaper om rensing av vann og forstå konsekvensene av egen atferd og miljøkostnadene ved rensing.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Er det nok oksygen i vatnet?

Kartleggje oksygentilhøva i vatnet. Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet. Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet. Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Bruk av vannmiljøet/tiltak

Kartlegge bruk av vannområdet eller kystområdet og vurdere miljøkonsekvensene av bruken. Lære å finne løsninger på miljøproblemene i området. Få kunnskap om hvilke tiltak som egner seg for ulike problemer. Forstå at noen tiltak er viktigere enn andre (prioritering). Få innsikt i hvordan tiltakene kan gjennomføres, og hvordan elevene kan påvirke og bidra.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Drikkevann

Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Hvilke drikkevaner har elevene i klassen? Gjør liten undersøkelse og finn ut hvor mye klassen drikker av hver vanntype.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda

Til aktiviteten

Undersøkje utsjånad og lukt

Undersøkje korleis vatnet ser ut og luktar, og få kunnskapar om kva som påverkar desse tilhøva. Diskutere samanhengar mellom korleis vatnet ser ut og luktar, og forskjellige ureiningstypar.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Planter i og ved saltvatn

Kartleggje utbreiinga av tang, tare og andre artar i og ved saltvatn, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Fotoherbarium

Ta bilder av plantene som vokser i området, og bygg opp et eget fotoherbarium!

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Plankton i marint miljø

Undersøkje kva slags plankton som finst i det undersøkte området, og setje det i samanheng med naturlege årstidsvariasjonar, næringstilhøve og annan miljøpåverknad.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Fisk og fangst i saltvatn

Kartleggje kva for artar som finst i området, fysisk tilstand og økologisk rolle til fiskeartane. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Fisk i ferskvatn

Kartleggje kva for artar som finst i området. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Undersøkje den fysiske tilstanden og den økologiske rolla til fiskeartane.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Plankton i ferskvatn

Undersøkje kva slags planteplanktontypar som finst i innsjøen, og sjå det i samanheng med miljøtilhøva, mellom anna kor næringsrikt vatnet er. Sjå på korleis dyreplankton speglar tilhøva i innsjøen, korleis forsuring, overgjødsling og andre organismar påverkar samansetjinga av plante- og dyreplanktonet.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Planter i og ved ferskvatn

Kartleggje plantelivet i og langs vatnet eller vassdraget, drøfte kva sump- og vassvegetasjonen har å seie for smådyr og fiskeyngel, og kva kantvegetasjonen har å seie for dyrelivet i og langs vatnet eller vassdraget. Diskutere korleis kant- og sumpvegetasjon vernar vatnet eller vassdraget mot overgjødsling og erosjon.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Planter i bymiljø

Plantelivet i byer og tettsteder kan variere fra frodige parker og grøntdrag til løvetanna som bryter seg gjennom asfalten. På grunn av nedbygging har mange av de opprinnelige planteartene forsvunnet eller gått tilbake. Andre planter har funnet seg til rette i urbane omgivelser og er i framgang. Undersøk plantelivet i et utvalgt område i skolens lokalmiljø for å bli kjent med floraen på stedet. Finner dere planter som er i ferd med å spre seg til nye steder?

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Fugler i bymiljø

Det regnes som en internasjonal trend at enkelte fuglearter blir mer urbane og tilpasser seg de bymessige omgivelsene. Elevene kan bidra med opplysninger ved å observere fuglelivet i forskjellige områder av byen. Når man sammenligner observasjoner fra flere byer og tettsteder over tid, kan det være mulig å se om fuglelivet endrer seg - for eksempel om nye arter etablerer seg i norske bymiljøer, og om artene ser ut til å trekke lenger inn mot bykjernen.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Meitemark

Alle kjenner meitemarken, og har gjerne lagt merke til at det finnes ulike typer. Likevel mangler vi detaljert informasjon om hvilke arter som lever på ulike steder i Norge. Her kan du lære om hvordan de ulike artene ser ut og lever, og kanskje også bidra til ny kunnskap om den norske utbredelsen?

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Har du sett piggsvin?

Selv om piggsvin fortsatt er vanlig i deler av landet, har bestanden gått sterkt tilbake de seinere tiårene. Piggsvinet står på den norske "rødlista" over sårbare og truede arter. Det kan være flere grunner til tilbakegangen. En årsak er trolig endringer i kulturlandskapet og økt bruk av miljøgifter. Andre grunner kan være kalde vintrer, mangel på egnet bolmateriale og manglende tilgang på mat. Flere veger og økt biltrafikk er en trussel i tettbygde strøk. Selv om piggsvinet neppe dør ut i Norge med det første, er det grunn til å følge med. I denne aktiviteten kan elever være med og kartlegge utbredelsen av piggsvin i Norge.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Pattedyr i og ved vatn

Kartleggje kva for større dyr som lever i og ved vatnet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Kartlegg planter i utvalgte naturtyper

Noen naturtyper må tas spesielt godt vare på. De kan være viktige for å opprettholde det biologisk mangfoldet i naturen, og mange er kulturmarker som har blitt formet gjennom menneskelig skjøtsel i historisk tid, men som nå er på tilbakegang fordi driftsformene i landbruket blir endret. I denne aktiviteten er det valgt ut seks slike naturtyper som er spesielt viktige å ta vare på. Aktiviteten går ut på å identifisere disse naturtypene, kartlegge plantediversiteten som er karakteristisk for områdene, og å lære mer om den historiske bruken av disse områdene.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Fugler og fuglekasser

Fugler finnes overalt, men det er ikke alltid vi legger merke til dem. Ta en tur i skolens nærmiljø hvor dere lytter etter fuglelyder og ser etter fugler. Lettest er det å observere fugler ved fôringsplasser. Aktiviteten gir tips om hvordan du lan lage fôringsautomat og fuglekasser. Dersom klassen lager en fuglekassesti, er det spennende å holde øye med kassene og føre logg over hva som skjer.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Fugler ved foringsplassen

En del av våre fugler overvintrer her i Norge framfor å trekke til sydlige strøk. Denne aktiviteten går ut på å bli bedre kjent med Norges standfugler. De overvintrende fuglene bruker det meste av sin våkne tid på å finne mat for å få nok energi til å overleve kulda om vinteren. Et fóringsbrett er en kjærkommen energikilde som mange fuglearter benytter seg av. Her finner dere tips om hvordan dere kan bygge et fuglebrett. Registrer hvilke fuglearter som besøker fuglebrettet gjennom høsten og vinteren. Hva liker de ulike artene å spise?

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Fugleliv langs kyst og vatn

Kartleggje fuglelivet ved lokaliteten, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Smådyr som lever på bakken

På bakken finnes et yrende liv av ulike smådyr. Her lever et uttall av insekter, snegler, edderkopper og andre småkryp hele eller deler av livet sitt på jakt etter mat eller noen å parre seg med. Samtidig må de unngå å bli spist av naboer som ikke nøyer seg med plantekost. I denne aktiviteten fanger vi bakkelevende småkryp i fallfeller (glass med vann som settes i bakkenivå). Ved å bestemme de ulike artene til gruppe, kan vi lære mer om dette allsidige samfunnet og hvilke roller de ulike dyrene har.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Smådyr i ferskvatn

Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Spor og sportegn

I mange tilfeller kan vi gjennom spor og sportegn danne oss et bilde av levesettet til dyrene våre, selv om vi ikke direkte observerer dyra. En del arter er skye, kanskje nattaktive og vanskelige å komme innpå. Ved å finne og undersøke sportegn kan man med litt trening si en god del om hvordan dyra benytter naturen rundt seg, da forutsatt at man vet hva man skal se etter og hvordan å tolke sportegna.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Store gamle trær

Gamle trær kan være viktige som leveområde for sjeldne arter av sopp, lav, mose og insekter, og kan også være viktige for fugler og flaggermus. Hule trær er spesielt verdifulle. Alle kommuner er bedt om å kartlegge gamle trær når de skal skaffe oversikt over naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold. Skolen kan bidra til denne kartleggingen ved å finne fram til store, gamle trær og registrere opplysninger om disse i Nettevrket. Undersøk hvilken tilstand treet er i, hvor høyt det er, hvor gammelt det er og hvem som lever i treet.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Amfibium og krypdyr

Kartleggje dyrelivet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Sjå på korleis arealbruken vår påverkar utbreiinga av dyra.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Bilder og video av dyr

Ta bilder av dyr og vis de til andre! Foto og video gir en unik dokumentasjon av dyr som blir observerte i området.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Dyreobservasjoner

Her er aktiviteten der du kan legge inn alle dyr som er funnet i området. Både fugl, pattedyr, krypdyr, amfibier, insekter, fisk og andre kan legges inn, og aktiviteten passer særlig godt dersom du ikke har fulgt spesielle observasjons- eller innsamlingsmetoder. Den kan for eksempel brukes til å rapportere dyrene dere oppdager på en ekskursjon. I nettverket finnes mange aktiviteter for å registrere dyr med spesielle innsamlingsmetoder. Har du brukt metoder som er beskrevet i en av de mer spesifikke dyreaktivitetene, kan du gjerne legge inn registreringene der. I resultatdelen på denne aktiviteten vil du finne alle dyr som er registrert på området ditt, uansett hvilken aktivitet de er lagt inn på.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Smådyr i fjøra

Bli kjende med og registrere dyrelivet i sjøen, i hovudsak dei dyra som kan finnast i fjøra, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Planteregistreringer

Her kan du legge inn alle planter som er funnet i området. Aktiviteten passer særlig godt dersom du ikke har fulgt spesielle observasjons- eller innsamlingsmetoder, den kan for eksempel brukes til å rapportere alle plantene som er funnet på en ekskursjon. I nettverket finnes mange aktiviteter for å registrere planter i spesielle områder. Undersøker du et område som har en egen aktivitet, er det en fordel å legge inn registreringene der. I resultatdelen på denne aktiviteten vil du finne alle planter som er registrert på området ditt, uansett hvilken aktivitet de er lagt inn på.

Kompetansemål:

Geografi

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Til aktiviteten

Sjekk et produkt fra råvare til avfall

Bærekraftsbegrepet inneholder tre indikatorer: En økologisk, en sosial og en økonomisk. Å følge produktet fra råvare til avfall innebærer å undersøke hvor råvaren kommer fra, miljøbelastninger ved produksjonen og transport, mulighet for gjenbruk og om arbeidsforholdene har vært gode for produsentene.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Til aktiviteten

Bli en energidetektiv

Er standby-knappen er en milliardtyv? I bladet Folkevett (25.09.2002) kan vi lese at "Når du trykker inn standby-knappen i stedet for å skru av TVen er du med på å tappe Kraft-Norge for milliardbeløp.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Energitjenester, energibærere og energikilder

Hva vi mener med energitjenester, energibærere og energikilder? I denne aktiviteten kan elevene kartlegge energitjenester og energibærere som brukes på skolen og i hjemmet.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Fra kvernkall til turbin

Få kunnskap om utnyttelse av vannets energi gjennom tidene. Kartlegge spor etter produksjon langs vassdraget og foreta en registrering. Lære om kulturminnene og bli bevisste om bevaringsproblematikken.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda

Til aktiviteten

Vannkraftverk

Registrere virkninger av vassdragsreguleringer, få kunnskaper om energiproduksjon og miljøkonsekvensene av produksjonen og bli bevisst på forbruk av energi.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Lag økoprofil for en skole

Økoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Verktøyet som presenteres her, er en forenklet versjon som kan benyttes for skoler. Gjør en befaring på din skole der dere gir poeng ut fra punktene i det oppsatte befaringsskjemaet. Vurder deretter skolens økoprofil ved hjelp av beregningsskjemaet.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Sjekk skolens energibruk

Er skolen din en storforbruker av energi, og hva kan gjøres for å redusere forbruket? Lag en oversikt over skolens energibruk. Det kan gjøres ved faste målinger hver uke, gjerne gjennom hele året. Behovet for oppvarming er langt høyere på en kald vinterdag enn en mild sommerdag. Det er derfor nyttig å se skolens ukentlige energibruk i sammenheng med utetemperaturen.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Lag økoprofil for en bolig

Økoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Undersøkelsesopplegget som presenteres her, er en forenklet versjon for boliger og kan benyttes både for eneboliger, rekkehus og leiligheter. Velg ut en bolig og dra på befaring der dere vurderer boligens økoprofil ut fra et befaringsskjema.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Energibruk og økonomi

Hvor mye koster den energien vi bruker, og hva er det av det vi gjør som gir de største kostnadene? I denne oppgavene kan elevene både kartlegge kostandene på skolen og i hjemmene.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Støv fra vegtrafikk

Vegtrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. De viktigste luftforurensningene er nitrogenoksider, som kommer fra forbrenningsmotoren, og svevestøv, som delvis stammer fra eksosen og delvis fra slitasje av vegbanen. I Norge sliter piggdekkene bort omtrent 250 000 tonn asfalt pr. år. Det meste av støvet består av grove partikler som faller ned nær kjørebanen og danner vegstøvet. En mindre andel er svevestøv som virvles opp og kan holde seg lenge i lufta. I denne aktiviteten kan elevene selv undersøke mengden av vegstøv og svevestøv.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Etiske varer - et naturlig alternativ?

I globaliseringens tidsalder er det lett å tenke at utviklingen går sin gang uten at vi - som enkeltmennesker - har mulighet til å påvirke. Men økonomi og teknologi lever ikke sine egne liv - det er menneskene som styrer utviklingen gjennom holdninger og valg.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Til aktiviteten

Farlig avfall på skolen

På alle skoler finnes en mengde produkter som på grunn av sitt miljøskadelige innhold krever spesialbehandling når de skal kasseres. Undersøk med lærere, vaktmesteren og renholdspersonalet hvordan produkter som regnes som spesialavfall, behandles på skolen. Hvor havner for eksempel brukte lysrør og sparepærer? Helles skvetter av white-spirit og andre løsemidler i vasken eller i do? Hvor blir det av gamle kjemikalierester fra naturfagrommet?

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Fra avfall til kompost

Nesten en tredjedel av husholdningsavfallet vårt består av matrester og hageavfall. Dette er avfall som ikke bør havne på søppelfyllinga, men heller komposteres og bli til jord. I mange kommuner er det egen søppeldunk for organisk avfall, og innsamlet matavfall legges i en sentralkompost. I andre kommuner er det lagt opp til at husstandene legger kompost selv. Med hjemmekompostering kan årlig avfallsmengde reduseres med 50-100 kg pr. person. I denne aktiviteten kan elevene få praktisk erfaring med kildesortering og kompostering og redusere avfallsmengden ved skolen.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Forsøpling av vannmiljøet

Registrere søppel i og langs vassdraget eller kystområdet. Få kunnskap om hvordan forsøpling skader området (estetisk problem, forurensningsproblem). Se sammenhengen mellom forbruk, avfall og avfallshåndtering, og miljøtilstanden i området. Drøfte aktuelle tiltak og hvordan elevene kan påvirke gjennomføringen.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Avfall og gjenvinning på skolen

Avfall er sløsing med ressurser og fører til en rekke miljøproblemer som forurenset sigevann, utslipp av klimagasser og spredning av miljøgifter. Med økt resirkulering og gjenvinning kan vi redusere avfallsmengden og miljøbelastningen betraktelig.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Hva mener folk om forsøpling?

Gjennomfør en spørreundersøkelse om folks holdninger til forsøpling

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Aksjon søppelrydding

Aktiviteten går ut på å gjennomføre en ryddeaksjon i nærmiljøet. Mengde innsamla boss og mengde boss levert til gjenvinning rapporteres inn.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

Til aktiviteten

Undersøke uttrykket «bærekraftig utvikling»

Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Det er en utvikling som tar likeverdige hensyn til både økonomiske, sosiale og økologiske forhold.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Til aktiviteten

Er utviklingen i Norge bærekraftig?

Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Dette er en felles dugnad som krever deltagelse på alle nivå, og en vilje og tro på at man kan være med på å skape framtida. Slagordet for mange har blitt ”Tenke globalt - handle lokalt!”.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Til aktiviteten

Globalfattigdommen - hvem mener hva?

En stor del av verdens befolkning lever i dyp fattigdom samtidig som et rikt mindretall lever i materiell overflod. Hvordan er sammenhengen mellom den ekstreme rikdommen og fattigdommen?

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike

Til aktiviteten

Miljømerking av varer

Det finnes mange typer miljømerker, med ulik grad av seriøsitet. Disse merkene spenner fra det offisielt godkjente Svanemerket til produsentenes egne merker. Miljømerker gis ut fra ulike kriterier. For at en vare skal få Debiomerket, må den være produsert økologisk uten bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Svanemerket gis til produkter som ut fra en samlet vurdering "fra vugge til grav" gir lite forurensning. Sjekk utvalget av miljømerkede varer i butikken. Undersøk noen produkter og forsøk å gi en egen miljøvurdering av produktene.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Til aktiviteten

Klimatoppmøte i skolen

Elevene går inn i roller som land og organisasjoner som forhandler om en ny klimaavtale.

Kompetansemål:

Geografi

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Samfunnskunnskap

• finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla

Til aktiviteten

Sjekk utviklingen for to land

Et lands utviklingsnivå avhenger av mange ulike faktorer, og av det komplekse samspillet mellom disse. Slike faktorer kan for eksempel være gjeldssituasjon, fattigdom, tilgang på ulike ressurser, energibruk. Ved å sammenlikne to land med relativt likt økonomisk nivå, er det lettere å identifisere hvilke faktorer som er med på å skape eventuelle sosiale ulikheter.

Kompetansemål:

Geografi

• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Samfunnskunnskap

• utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn

Til aktiviteten

Hvilke tanker har nordmenn om et fullverdig liv?

Fattigdom blir blant annet definert som manglende mulighet til å leve et fullverdig liv. Men hva skal til for å leve et fullverdig liv?

Kompetansemål:

Geografi

• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike

Til aktiviteten