Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i samfunnsfag

• Etter 10. årssteget
  • Geografi
    • lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
    • gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale
    • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar
    • fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
    • beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
    • forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
    • vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
    • gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering
    • forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
    • drøfte premissar for ei berekraftig utvikling
    • vis alle

Til topp

Land, strand og vann

Hvem har rett til å bruke vann og strand? I hvilken grad kan vi akseptere at noen brukere ødelegger for andre?

Til aktiviteten

Vannkraftverk

Registrere virkninger av vassdragsreguleringer, få kunnskaper om energiproduksjon og miljøkonsekvensene av produksjonen og bli bevisst på forbruk av energi.

Til aktiviteten

Avfall og gjenvinning på skolen

Avfall er sløsing med ressurser og fører til en rekke miljøproblemer som forurenset sigevann, utslipp av klimagasser og spredning av miljøgifter. Med økt resirkulering og gjenvinning kan vi redusere avfallsmengden og miljøbelastningen betraktelig.

Til aktiviteten

Fysiske inngrep i strandsona

Kartlegge hvordan arealbruken langs sjø eller vassdrag har endret seg i vårt århundre, og bli bevisst hvilke miljømessige konsekvenser endret arealbruk kan ha. Få innsikt i hvordan endringer i arealbruk har sammenheng med teknologi- og samfunnsendringer.

Til aktiviteten

Endringar i jordbrukslandskap

Jordbruksdrift fører til endringar i landskapet over tid. Slike endringar kan vere små fra år til år, men når ein vurderer dei over lengre tidsperiodar, kan ein ofte sjå at endringane er store. I denne aktiviteten skal de vurdere omfanget av slike landskapsendringar over ein periode på rundt 30-50 år ved å samanlikne gamle og nye kart og flybilete. De skal og vurdere årsakar til endringane i landskapet, og kva konsekvensar desse endringane har hatt for til biologisk mangfold, tilgjenge for friluftsliv og ferdsel, opplevingskvalitetar og kulturminne.

Til aktiviteten

Hva mener folk om forsøpling?

Gjennomfør en spørreundersøkelse om folks holdninger til forsøpling

Til aktiviteten

Etiske varer - et naturlig alternativ?

I globaliseringens tidsalder er det lett å tenke at utviklingen går sin gang uten at vi - som enkeltmennesker - har mulighet til å påvirke. Men økonomi og teknologi lever ikke sine egne liv - det er menneskene som styrer utviklingen gjennom holdninger og valg.

Til aktiviteten

Aksjon søppelrydding

Aktiviteten går ut på å gjennomføre en ryddeaksjon i nærmiljøet. Mengde innsamla boss og mengde boss levert til gjenvinning rapporteres inn.

Til aktiviteten

CO2 på skoleveien

Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.

Til aktiviteten

Klimatoppmøte i skolen

Elevene går inn i roller som land og organisasjoner som forhandler om en ny klimaavtale.

Til aktiviteten

Hvem forurenser vannet?

Kartlegge eventuell forurensning av ferskvann og saltvann. Få kunnskaper om forskjellige typer av forurensning og hvor forurensningene kommer fra. Drøfte skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og så videre. Forstå sammenhengen mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene Diskutere hvilke tiltak som kan hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva elevene kan gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak

Til aktiviteten

Kartlegg grønnstrukturen

Ta utgangspunkt i bydelen eller tettstedet der skolen ligger. Kartlegg hva som finnes av grønne, naturpregede områder (parker, grøntdrag, skogholt, enger m.m.), og tegn områdene inn på et kart. I denne aktiviteten vil vi gjerne at elevene registrerer hvor langt det er fra skolen til nærmeste grøntområde. Undersøk også hvor langt unna naturområder elevene i klassen bor. Hva brukes grøntområdene til, og hvordan kan vi ta vare på dem?

Til aktiviteten

Lag økoprofil for en skole

Økoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Verktøyet som presenteres her, er en forenklet versjon som kan benyttes for skoler. Gjør en befaring på din skole der dere gir poeng ut fra punktene i det oppsatte befaringsskjemaet. Vurder deretter skolens økoprofil ved hjelp av beregningsskjemaet.

Til aktiviteten

Sjekk skolens energibruk

Er skolen din en storforbruker av energi, og hva kan gjøres for å redusere forbruket? Lag en oversikt over skolens energibruk. Det kan gjøres ved faste målinger hver uke, gjerne gjennom hele året. Behovet for oppvarming er langt høyere på en kald vinterdag enn en mild sommerdag. Det er derfor nyttig å se skolens ukentlige energibruk i sammenheng med utetemperaturen.

Til aktiviteten

Luftforurensning fra industri

Velg ett eller flere indiustrianlegg i lokalmiljøet som kan være kilde til luftforurensning. Observer piper med utslipp av synlig røyk, og se på hvordan røyken spres avhengig av høyden på pipa og ulike vær- og vindforhold. Ta kontakt med bedriften for å finne ut hva slags produksjon som foregår, og hva slags forurensning som slippes ut.

Til aktiviteten

Hvor mye vann bruker vi?

Kartlegge eget vannforbruk og vannforbruket i nærmiljøet. Få kunnskaper om sammenhenger i produksjon og vannforbruk, om de fundamentale forskjellene mellom land i nord og sør når det gjelder forbruket av ferskvann, og hvilken påvirkning dette har på livsbetingelsene.

Til aktiviteten

Bruk av vannmiljøet/tiltak

Kartlegge bruk av vannområdet eller kystområdet og vurdere miljøkonsekvensene av bruken. Lære å finne løsninger på miljøproblemene i området. Få kunnskap om hvilke tiltak som egner seg for ulike problemer. Forstå at noen tiltak er viktigere enn andre (prioritering). Få innsikt i hvordan tiltakene kan gjennomføres, og hvordan elevene kan påvirke og bidra.

Til aktiviteten

Undersøke uttrykket «bærekraftig utvikling»

Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Det er en utvikling som tar likeverdige hensyn til både økonomiske, sosiale og økologiske forhold.

Til aktiviteten

Fritidsbruk av vannmiljøet

Kartlegge bruken av vannområdet til fritidsferdsel og rekreasjon og vurdere hvilke miljøkonsekvenser bruken kan ha. Foreslå tiltak for forbedringer.

Til aktiviteten

Endringer i arealbruk

Hvordan har byen eller tettstedet der dere bor vokst de siste 50 til 100 årene? Velg en del av bebygglesen og kartlegg hvordan arealbruken har endret seg.

Til aktiviteten

Fra avfall til kompost

Nesten en tredjedel av husholdningsavfallet vårt består av matrester og hageavfall. Dette er avfall som ikke bør havne på søppelfyllinga, men heller komposteres og bli til jord. I mange kommuner er det egen søppeldunk for organisk avfall, og innsamlet matavfall legges i en sentralkompost. I andre kommuner er det lagt opp til at husstandene legger kompost selv. Med hjemmekompostering kan årlig avfallsmengde reduseres med 50-100 kg pr. person. I denne aktiviteten kan elevene få praktisk erfaring med kildesortering og kompostering og redusere avfallsmengden ved skolen.

Til aktiviteten

Din bit av jorden

FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992 slo fast at "Hovedgrunnen til at det globale miljøet stadig forringes er det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret, særlig i rike land."

Til aktiviteten

Verneverdier

Kartlegge hvilke natur- og kulturverdier som finnes i området, og bli bevisst hvilke kvaliteter området har i forhold til friluftsliv, naturvern og kulturminnevern. Bli motivert til å ta vare på kvaliteter og verneverdier i området.

Til aktiviteten

Utbygging i 100-metersbeltet

Strandområdene har stor betydning for naturmiljøet og for friluftsliv. Helt siden 1965 har vi hatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet fra stranda for å sikre allmennhetens interesser i disse områdene. Det vil si at det ikke er lov til å bygge boliger, hytter og industri- og næringsbygg nærmere vannet enn 100 meter. Det generelle byggeforbudet gjelder både bygging av nye hus/anlegg og ombygging av eksisterende byggverk, f.eks. Ombygging fra naust til hytte. Forbudet gjelder ikke i tettbygd strøk og i områder med godkjent reguleringsplan, men gjelder mange områder der folk ønsker å bygge hus og hytter nær sjøen. Kommunene kan gi dispensasjon fra byggeforbudet, men da må det foreligge særlige grunner til det. Det har vist seg at mange kommuner har hatt en liberal praksis og gitt mange dispensasjoner, noe som har ført til økt hytte- og boligbygging i områder som er attraktive både for hyttebygging og for friluftsliv. I mange kystområder, spesielt langs Oslofjorden og Sørlandet, er det interessekonflikter mellom grunneierene og andre som ønsker å bruke strandområdene. Har det skjedd utbygging i strandsonen i deres område etter 1965? De fleste strandområder er utmark og omfattes av allemannsretten. Det vil si at du kan ferdes fritt og raste hvor du vil. Du kan likevel ikke oppføre deg på en måte som er til skade eller ulempe for andre. Du må rydde opp etter deg og oppføre deg hensynsfullt. I tillegg til utbygging har det de siste årene skjedd en øket privatisering av strandsonen. Den kan være både lovlig og ulovlig. Privatiseringen er ulovlig dersom den er gjort for å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg.

Til aktiviteten

Påvirkning fra landbruk

Undersøke hvordan landbruket påvirker vannmiljøet i området. Bidra til å kartlegge landbruksforurensning, inngrep og forsøpling av vannområdet. Få kunnskaper om konsekvenser av landbruksforurensning, inngrep og forsøpling og hvilke tiltak som kan settes i verk for å begrense eventuelle miljøskader i vannområdet. Drøfte hvordan elevene kan påvirke iverksetting av miljøtiltak.

Til aktiviteten

Forsøpling av vannmiljøet

Registrere søppel i og langs vassdraget eller kystområdet. Få kunnskap om hvordan forsøpling skader området (estetisk problem, forurensningsproblem). Se sammenhengen mellom forbruk, avfall og avfallshåndtering, og miljøtilstanden i området. Drøfte aktuelle tiltak og hvordan elevene kan påvirke gjennomføringen.

Til aktiviteten

Energibruk og økonomi

Hvor mye koster den energien vi bruker, og hva er det av det vi gjør som gir de største kostnadene? I denne oppgavene kan elevene både kartlegge kostandene på skolen og i hjemmene.

Til aktiviteten

Energitjenester, energibærere og energikilder

Hva vi mener med energitjenester, energibærere og energikilder? I denne aktiviteten kan elevene kartlegge energitjenester og energibærere som brukes på skolen og i hjemmet.

Til aktiviteten

Er utviklingen i Norge bærekraftig?

Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Dette er en felles dugnad som krever deltagelse på alle nivå, og en vilje og tro på at man kan være med på å skape framtida. Slagordet for mange har blitt ”Tenke globalt - handle lokalt!”.

Til aktiviteten

Globalfattigdommen - hvem mener hva?

En stor del av verdens befolkning lever i dyp fattigdom samtidig som et rikt mindretall lever i materiell overflod. Hvordan er sammenhengen mellom den ekstreme rikdommen og fattigdommen?

Til aktiviteten

Luftforurensning fra boligoppvarming

I norske byer og tettsteder kan utslipp fra boligoppvarming med ved stå for en vesentlig del av luftforurensningen, særlig støvforurensningen. Dersom brenselbruken blir bedre kartlagt, særlig når det gjelder hvordan den varierer med temperaturen og tida på døgnet, får de som bruker beregningsmodeller for forurensning, bedre data for beregningene sine. Undersøk boliger i skolens nærmiljø og tell hvor mange piper det ryker fra. Sammenhold registreringene med tidspunkt og utetemperatur.

Til aktiviteten

Støv fra vegtrafikk

Vegtrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. De viktigste luftforurensningene er nitrogenoksider, som kommer fra forbrenningsmotoren, og svevestøv, som delvis stammer fra eksosen og delvis fra slitasje av vegbanen. I Norge sliter piggdekkene bort omtrent 250 000 tonn asfalt pr. år. Det meste av støvet består av grove partikler som faller ned nær kjørebanen og danner vegstøvet. En mindre andel er svevestøv som virvles opp og kan holde seg lenge i lufta. I denne aktiviteten kan elevene selv undersøke mengden av vegstøv og svevestøv.

Til aktiviteten

Lag økoprofil for en bolig

Økoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Undersøkelsesopplegget som presenteres her, er en forenklet versjon for boliger og kan benyttes både for eneboliger, rekkehus og leiligheter. Velg ut en bolig og dra på befaring der dere vurderer boligens økoprofil ut fra et befaringsskjema.

Til aktiviteten

Sjekk et produkt fra råvare til avfall

Bærekraftsbegrepet inneholder tre indikatorer: En økologisk, en sosial og en økonomisk. Å følge produktet fra råvare til avfall innebærer å undersøke hvor råvaren kommer fra, miljøbelastninger ved produksjonen og transport, mulighet for gjenbruk og om arbeidsforholdene har vært gode for produsentene.

Til aktiviteten

Skjøtsel av kulturlandskap

Tradisjonell skjøtsel av naturområder har gitt en del ulike typer kulturlandskap med spesiell utforming og plantesammensetning. Disse er nå i ferd med å forsvinne på grunn av landbrukets omlegging av skjøtselsrutiner de siste 50 årene. Det er en nasjonal målsetting å ta vare på en del av disse kulturlandskapstypene siden de reflekterer vårt levesett under en viktig periode av vår historie. I denne aktiviteten fokuseres det på fire slike kulturmarkstyper. Finn fram til en av disse landskapstypene i nærmiljøet, og prøv å inngå samarbeid med grunneier om å drive skjøtsel av området på den tradisjonelle måten.

Til aktiviteten

Hvor kommer luftforurensningen fra?

Luftforurensning i byer og tettsteder kan komme fra flere kilder og ha ulike effekter på helse og miljø. Enkelte stoffer øker faren for luftvegslidelser, mens andre virker inn på den globale drivhuseffekten. Mens forurensningen fra industrien er mindre enn for 30 år siden, har utslipp fra vegtrafikken økt. Velg et område i skolens nærmiljø og kartlegg kilder til luftforurensning.

Til aktiviteten

Lav og luftforurensning

Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?

Til aktiviteten

Rovvilt og interessekonfliktar

Det dukkar stadig opp konfliktar om korleis rovviltet vårt skal forvaltast. Mange har sterke meiningar om dette, og sprikande meiningar er baserte på ulike syn på kva som er viktig å ta omsyn til. Eksempel på kva folk legg til grunn for synet sitt er er økonomiske omsyn, estetiske omsyn, omsynet til konservering av artsmangfold og økosystem, dyrevernsomsyn, tryggleiksomsyn og haustingsomsyn. Denne aktiviteten fokuserer på interessekonfliktar mellom grupper når det gjeld korleis forvaltning av rovvilt bør drivast.

Til aktiviteten

Farlig avfall på skolen

På alle skoler finnes en mengde produkter som på grunn av sitt miljøskadelige innhold krever spesialbehandling når de skal kasseres. Undersøk med lærere, vaktmesteren og renholdspersonalet hvordan produkter som regnes som spesialavfall, behandles på skolen. Hvor havner for eksempel brukte lysrør og sparepærer? Helles skvetter av white-spirit og andre løsemidler i vasken eller i do? Hvor blir det av gamle kjemikalierester fra naturfagrommet?

Til aktiviteten

Bli en energidetektiv

Er standby-knappen er en milliardtyv? I bladet Folkevett (25.09.2002) kan vi lese at "Når du trykker inn standby-knappen i stedet for å skru av TVen er du med på å tappe Kraft-Norge for milliardbeløp.

Til aktiviteten

Miljømerking av varer

Det finnes mange typer miljømerker, med ulik grad av seriøsitet. Disse merkene spenner fra det offisielt godkjente Svanemerket til produsentenes egne merker. Miljømerker gis ut fra ulike kriterier. For at en vare skal få Debiomerket, må den være produsert økologisk uten bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Svanemerket gis til produkter som ut fra en samlet vurdering "fra vugge til grav" gir lite forurensning. Sjekk utvalget av miljømerkede varer i butikken. Undersøk noen produkter og forsøk å gi en egen miljøvurdering av produktene.

Til aktiviteten

Gråstein og gull

Stein finnes i alt fra veier og bygninger til elektronisk utstyr, maling, papir og til og med mat. Hver og en av oss bruker årlig 10 tonn stein i en eller annen form. Men hvilke steiner egner seg til vårt bruk og hvor kommer disse mengdene med stein fra? I de fleste kommuner tas det ut mineralske ressurser fra gruver, steinbrudd og pukkverk. Spor etter tidligere tiders uttak er det enda flere av. I denne aktiviteten kartlegger og klassifiserer vi nye og gamle mineraluttak, og gjør oss kjent med samfunnsmessige utfordringer knyttet til uttak av mineralske ressurser.

Til aktiviteten