Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i biologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

• Biologi 1
  • Biologisk mangfald
  • Cellebiologi
  • Den unge biologen
  • Funksjon og tilpassing
  • Fysiologien til mennesket

Til topp

Kor salt er vatnet?

Kartleggje saltinnhaldet og leiingsevna i vatnet. Lære om samanhengen mellom bergartar/lausmassar og saltinnhald/leiingsevne. Få innsikt i samanhengen mellom leiingsevne og biologisk mangfald. Drøfte kva vegsalting i området har å seie for saltinnhaldet i vatnet.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane

Til aktiviteten

Bakterier i drikkevann

Normalt skal drikkevannet ha lavt bakterieinnhold, og det skal ikke inneholde smittefarlige bakterier. Enkelte ganger kan det være for mye bakterier i drikkevannet. I denne aktiviteten lærer eleven om naturlige og unaturlige bakterieforekomster i vann ved at de bruker en enkel metode for å kartlegge å sammenlegge bakterieinnhold i forskjellige vannkilder.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane

Til aktiviteten

Undersøk muggsopp i klasserommet

For høye nivåer av muggsopp er et vanlig inneklimaproblem i mange gamle skoler og andre bygninger. I denne aktiviteten undersøker skolene muggsopp i klasserommet ved hjelp av agarskåler med muggsoppspesifikt agarvekstmedium.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane
• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane

Til aktiviteten

Er det nok oksygen i vatnet?

Kartleggje oksygentilhøva i vatnet. Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet. Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet. Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane

Til aktiviteten

Er vatnet vårt surt?

Surleiksgraden (pH) i eit vatn er bestemt både av naturleg avrenning frå områda ikring vatnet og av sur nedbør og annan ureining. I denne aktiviteten skal du kartleggje surleiksgraden i vatnet, helst gjennom fleire målingar over fleire år. Målet er å få kunnskapar om årsaker til forsuring og korleis livet i ferskvatn blir påverka av surt vatn, undersøkje behovet for lokale tiltak mot forsuring og eventuelt vere med på det kalkingsarbeidet kommunen driv for å redusere effektane av forsuring.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane

Til aktiviteten

Kor næringsrikt er vatnet?

Kartleggje næringsinnhaldet i vatnet. Sjå på samanhengen mellom næringsinnhald, biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet. Drøfte behovet for endring av næringstilførslane til vatnet.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium frå alle hovudområda, rapportere frå arbeida med og utan digitale verktøy og peike på feilkjelder i undersøkingane

Funksjon og tilpassing

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Til aktiviteten

Fotoherbarium

Ta bilder av plantene som vokser i området, og bygg opp et eget fotoherbarium!

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Til aktiviteten

Fugleliv langs kyst og vatn

Kartleggje fuglelivet ved lokaliteten, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Til aktiviteten

Fugler i bymiljø

Det regnes som en internasjonal trend at enkelte fuglearter blir mer urbane og tilpasser seg de bymessige omgivelsene. Elevene kan bidra med opplysninger ved å observere fuglelivet i forskjellige områder av byen. Når man sammenligner observasjoner fra flere byer og tettsteder over tid, kan det være mulig å se om fuglelivet endrer seg - for eksempel om nye arter etablerer seg i norske bymiljøer, og om artene ser ut til å trekke lenger inn mot bykjernen.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane

Til aktiviteten

Fugler og fuglekasser

Fugler finnes overalt, men det er ikke alltid vi legger merke til dem. Ta en tur i skolens nærmiljø hvor dere lytter etter fuglelyder og ser etter fugler. Lettest er det å observere fugler ved fôringsplasser. Aktiviteten gir tips om hvordan du lan lage fôringsautomat og fuglekasser. Dersom klassen lager en fuglekassesti, er det spennende å holde øye med kassene og føre logg over hva som skjer.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Funksjon og tilpassing

• gjere greie for hovudtrekk i formeiringa av planter og dyr, sett i samanheng med utviklinga av livet på jorda
• gje døme på og grunngje korleis åtferd som kjem av evolusjon, er ein del av tilpassinga til omgjevnadene

Til aktiviteten

Fugler ved foringsplassen

En del av våre fugler overvintrer her i Norge framfor å trekke til sydlige strøk. Denne aktiviteten går ut på å bli bedre kjent med Norges standfugler. De overvintrende fuglene bruker det meste av sin våkne tid på å finne mat for å få nok energi til å overleve kulda om vinteren. Et fóringsbrett er en kjærkommen energikilde som mange fuglearter benytter seg av. Her finner dere tips om hvordan dere kan bygge et fuglebrett. Registrer hvilke fuglearter som besøker fuglebrettet gjennom høsten og vinteren. Hva liker de ulike artene å spise?

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Funksjon og tilpassing

• gje døme på og grunngje korleis åtferd som kjem av evolusjon, er ein del av tilpassinga til omgjevnadene

Til aktiviteten

Har du sett piggsvin?

Selv om piggsvin fortsatt er vanlig i deler av landet, har bestanden gått sterkt tilbake de seinere tiårene. Piggsvinet står på den norske "rødlista" over sårbare og truede arter. Det kan være flere grunner til tilbakegangen. En årsak er trolig endringer i kulturlandskapet og økt bruk av miljøgifter. Andre grunner kan være kalde vintrer, mangel på egnet bolmateriale og manglende tilgang på mat. Flere veger og økt biltrafikk er en trussel i tettbygde strøk. Selv om piggsvinet neppe dør ut i Norge med det første, er det grunn til å følge med. I denne aktiviteten kan elever være med og kartlegge utbredelsen av piggsvin i Norge.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane

Til aktiviteten

Insekter og andre småkryp

Gå på oppdagelsesferd i skolens nærmiljø og let etter insekter, edderkopper og andre småkryp som tusenbein og skrukketroll. Aktiviteten viser hvordan du kan lage en insektsuger eller en insektfelle. Dyrene kan også observeres innendørs gjennom forsøk med skrukketroll i eske, meitemark i kasse eller ved å lage et terrarium der ulike småkryp kan bo i noen uker.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Til aktiviteten

Kartlegg planter i utvalgte naturtyper

Noen naturtyper må tas spesielt godt vare på. De kan være viktige for å opprettholde det biologisk mangfoldet i naturen, og mange er kulturmarker som har blitt formet gjennom menneskelig skjøtsel i historisk tid, men som nå er på tilbakegang fordi driftsformene i landbruket blir endret. I denne aktiviteten er det valgt ut seks slike naturtyper som er spesielt viktige å ta vare på. Aktiviteten går ut på å identifisere disse naturtypene, kartlegge plantediversiteten som er karakteristisk for områdene, og å lære mer om den historiske bruken av disse områdene.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare kva omgrepet biologisk mangfald omfattar, og drøfte spørsmål kring ansvaret for å ta vare på biologisk mangfald lokalt og globalt
• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Kartlegging av område som er viktige for biologisk mangfald

Nokre naturtypar er spesielt viktige for det biologiske mangfaldet, fordi dei er viktige leveområde for planter og dyr som vi vil ta vare på. Direktoratet for naturforvaltning har peika ut 57 slike naturtypar som skal kartleggast i alle kommunane i landet. Dersom de arbeider i eit område som fell inn under ein slik nautrtype, kan de registrere det i denne aktiviteten. Særleg spanande blir det dersom de også ser på kva for planter og dyr som lever i området.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane

Biologisk mangfald

• forklare kva omgrepet biologisk mangfald omfattar, og drøfte spørsmål kring ansvaret for å ta vare på biologisk mangfald lokalt og globalt

Til aktiviteten

Meitemark

Alle kjenner meitemarken, og har gjerne lagt merke til at det finnes ulike typer. Likevel mangler vi detaljert informasjon om hvilke arter som lever på ulike steder i Norge. Her kan du lære om hvordan de ulike artene ser ut og lever, og kanskje også bidra til ny kunnskap om den norske utbredelsen?

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare korleis ein art blir definert, og korleis det biologiske mangfaldet blir organisert i taksonomiske system

Til aktiviteten

Når kommer våren?

Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse. Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane

Funksjon og tilpassing

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter
• gje døme på og grunngje korleis åtferd som kjem av evolusjon, er ein del av tilpassinga til omgjevnadene

Til aktiviteten

Pattedyr i og ved vatn

Kartleggje kva for større dyr som lever i og ved vatnet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Til aktiviteten

Plankton i ferskvatn

Undersøkje kva slags planteplanktontypar som finst i innsjøen, og sjå det i samanheng med miljøtilhøva, mellom anna kor næringsrikt vatnet er. Sjå på korleis dyreplankton speglar tilhøva i innsjøen, korleis forsuring, overgjødsling og andre organismar påverkar samansetjinga av plante- og dyreplanktonet.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Funksjon og tilpassing

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Biologisk mangfald

• forklare korleis ein art blir definert, og korleis det biologiske mangfaldet blir organisert i taksonomiske system
• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Plankton i marint miljø

Undersøkje kva slags plankton som finst i det undersøkte området, og setje det i samanheng med naturlege årstidsvariasjonar, næringstilhøve og annan miljøpåverknad.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare korleis ein art blir definert, og korleis det biologiske mangfaldet blir organisert i taksonomiske system
• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Planter i bymiljø

Plantelivet i byer og tettsteder kan variere fra frodige parker og grøntdrag til løvetanna som bryter seg gjennom asfalten. På grunn av nedbygging har mange av de opprinnelige planteartene forsvunnet eller gått tilbake. Andre planter har funnet seg til rette i urbane omgivelser og er i framgang. Undersøk plantelivet i et utvalgt område i skolens lokalmiljø for å bli kjent med floraen på stedet. Finner dere planter som er i ferd med å spre seg til nye steder?

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Til aktiviteten

Dyreobservasjoner

Her er aktiviteten der du kan legge inn alle dyr som er funnet i området. Både fugl, pattedyr, krypdyr, amfibier, insekter, fisk og andre kan legges inn, og aktiviteten passer særlig godt dersom du ikke har fulgt spesielle observasjons- eller innsamlingsmetoder. Den kan for eksempel brukes til å rapportere dyrene dere oppdager på en ekskursjon. I nettverket finnes mange aktiviteter for å registrere dyr med spesielle innsamlingsmetoder. Har du brukt metoder som er beskrevet i en av de mer spesifikke dyreaktivitetene, kan du gjerne legge inn registreringene der. I resultatdelen på denne aktiviteten vil du finne alle dyr som er registrert på området ditt, uansett hvilken aktivitet de er lagt inn på.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Til aktiviteten

Store gamle trær

Gamle trær kan være viktige som leveområde for sjeldne arter av sopp, lav, mose og insekter, og kan også være viktige for fugler og flaggermus. Hule trær er spesielt verdifulle. Alle kommuner er bedt om å kartlegge gamle trær når de skal skaffe oversikt over naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold. Skolen kan bidra til denne kartleggingen ved å finne fram til store, gamle trær og registrere opplysninger om disse i Nettevrket. Undersøk hvilken tilstand treet er i, hvor høyt det er, hvor gammelt det er og hvem som lever i treet.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane

Funksjon og tilpassing

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Til aktiviteten

Planter i og ved ferskvatn

Kartleggje plantelivet i og langs vatnet eller vassdraget, drøfte kva sump- og vassvegetasjonen har å seie for smådyr og fiskeyngel, og kva kantvegetasjonen har å seie for dyrelivet i og langs vatnet eller vassdraget. Diskutere korleis kant- og sumpvegetasjon vernar vatnet eller vassdraget mot overgjødsling og erosjon.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Funksjon og tilpassing

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Biologisk mangfald

• forklare korleis ein art blir definert, og korleis det biologiske mangfaldet blir organisert i taksonomiske system
• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Planter i og ved saltvatn

Kartleggje utbreiinga av tang, tare og andre artar i og ved saltvatn, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare korleis ein art blir definert, og korleis det biologiske mangfaldet blir organisert i taksonomiske system
• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Planteregistreringer

Her kan du legge inn alle planter som er funnet i området. Aktiviteten passer særlig godt dersom du ikke har fulgt spesielle observasjons- eller innsamlingsmetoder, den kan for eksempel brukes til å rapportere alle plantene som er funnet på en ekskursjon. I nettverket finnes mange aktiviteter for å registrere planter i spesielle områder. Undersøker du et område som har en egen aktivitet, er det en fordel å legge inn registreringene der. I resultatdelen på denne aktiviteten vil du finne alle planter som er registrert på området ditt, uansett hvilken aktivitet de er lagt inn på.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Til aktiviteten

Påvekstorganismar i ferskvatn

Undersøkje og gjere greie for påvekstorganismar i elva, bekken eller innsjøen. Forstå samanhengen mellom påvekstorganismar og kvaliteten på vatnet, det vil seie om det er næringsfattig eller næringsrikt, om det er surt eller mindre surt.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Funksjon og tilpassing

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Biologisk mangfald

• forklare korleis ein art blir definert, og korleis det biologiske mangfaldet blir organisert i taksonomiske system
• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Smådyr i ferskvatn

Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare korleis ein art blir definert, og korleis det biologiske mangfaldet blir organisert i taksonomiske system
• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Smådyr i fjøra

Bli kjende med og registrere dyrelivet i sjøen, i hovudsak dei dyra som kan finnast i fjøra, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare korleis ein art blir definert, og korleis det biologiske mangfaldet blir organisert i taksonomiske system

Til aktiviteten

Smådyr som lever på bakken

På bakken finnes et yrende liv av ulike smådyr. Her lever et uttall av insekter, snegler, edderkopper og andre småkryp hele eller deler av livet sitt på jakt etter mat eller noen å parre seg med. Samtidig må de unngå å bli spist av naboer som ikke nøyer seg med plantekost. I denne aktiviteten fanger vi bakkelevende småkryp i fallfeller (glass med vann som settes i bakkenivå). Ved å bestemme de ulike artene til gruppe, kan vi lære mer om dette allsidige samfunnet og hvilke roller de ulike dyrene har.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare korleis ein art blir definert, og korleis det biologiske mangfaldet blir organisert i taksonomiske system
• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Spor og sportegn

I mange tilfeller kan vi gjennom spor og sportegn danne oss et bilde av levesettet til dyrene våre, selv om vi ikke direkte observerer dyra. En del arter er skye, kanskje nattaktive og vanskelige å komme innpå. Ved å finne og undersøke sportegn kan man med litt trening si en god del om hvordan dyra benytter naturen rundt seg, da forutsatt at man vet hva man skal se etter og hvordan å tolke sportegna.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Til aktiviteten

Amfibium og krypdyr

Kartleggje dyrelivet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Sjå på korleis arealbruken vår påverkar utbreiinga av dyra.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare kva omgrepet biologisk mangfald omfattar, og drøfte spørsmål kring ansvaret for å ta vare på biologisk mangfald lokalt og globalt
• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Fenologi

Aktiviteten er en mer avansert utgave av «Når kommer våren ?» (BN2), og vil femne observasjonar året igjennom. I år utgjør prosjektet "Fenologi og satellittbilder" denne aktiviteten, og det er planen at prosjektet vil fortsette i årene fremover. Aktiviteten vil etter hvert få et mer generelt preg, der andre enn de som deltar i prosjektet kan sende inn observasjoner til aktiviteten.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane

Funksjon og tilpassing

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter
• gje døme på og grunngje korleis åtferd som kjem av evolusjon, er ein del av tilpassinga til omgjevnadene

Til aktiviteten

Fisk i ferskvatn

Kartleggje kva for artar som finst i området. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Undersøkje den fysiske tilstanden og den økologiske rolla til fiskeartane.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Fisk og fangst i saltvatn

Kartleggje kva for artar som finst i området, fysisk tilstand og økologisk rolle til fiskeartane. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• gjennomføre eit større feltarbeid og nytte biologiske metodar til å samle inn, kartleggje og utforske ulike typar organismar og leggje fram resultata frå undersøkingane
• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Biologisk mangfald

• forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Til aktiviteten

Bilder og video av dyr

Ta bilder av dyr og vis de til andre! Foto og video gir en unik dokumentasjon av dyr som blir observerte i området.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• observere og namngje nokre vanlege artar frå ulike biotopar og samanlikne dei med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskapar frå systematikk

Til aktiviteten

Rovvilt og interessekonfliktar

Det dukkar stadig opp konfliktar om korleis rovviltet vårt skal forvaltast. Mange har sterke meiningar om dette, og sprikande meiningar er baserte på ulike syn på kva som er viktig å ta omsyn til. Eksempel på kva folk legg til grunn for synet sitt er er økonomiske omsyn, estetiske omsyn, omsynet til konservering av artsmangfold og økosystem, dyrevernsomsyn, tryggleiksomsyn og haustingsomsyn. Denne aktiviteten fokuserer på interessekonfliktar mellom grupper når det gjeld korleis forvaltning av rovvilt bør drivast.

Kompetansemål:

Den unge biologen

• trekkje ut informasjon frå biologiske tekstar, brosjyrar, aviser, bøker og frå Internett, og vurdere korleis informasjonen er underbygd

Biologisk mangfald

• forklare kva omgrepet biologisk mangfald omfattar, og drøfte spørsmål kring ansvaret for å ta vare på biologisk mangfald lokalt og globalt

Til aktiviteten

Lav og luftforurensning

Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?

Kompetansemål:

Funksjon og tilpassing

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Til aktiviteten

Verneverdier

Kartlegge hvilke natur- og kulturverdier som finnes i området, og bli bevisst hvilke kvaliteter området har i forhold til friluftsliv, naturvern og kulturminnevern. Bli motivert til å ta vare på kvaliteter og verneverdier i området.

Kompetansemål:

Biologisk mangfald

• forklare kva omgrepet biologisk mangfald omfattar, og drøfte spørsmål kring ansvaret for å ta vare på biologisk mangfald lokalt og globalt

Til aktiviteten