|
 |
|
| om nettverket | kontakt | A til Å | english |
| Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Etter læreplan > Aktiviteter |
|
Ikke innlogget. |
AktiviteterAktiviteter som passer for: Læreplan i naturfag
 Smådyr i fjøraBli kjende med og registrere dyrelivet i sjøen, i hovudsak dei dyra som kan finnast i fjøra, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Kompetansemål:
 Planter i og ved saltvatnKartleggje utbreiinga av tang, tare og andre artar i og ved saltvatn, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Kompetansemål:
 Lag vannrakettAktiviteten går ut på å lage en vannrakett ved hjelp av enkle hjelpemidler. Vannraketten skytes til værs og en registrerer lengde og høyde. Veldig bra om en dokumenterer det en gjorde med å ta bilder under veis. Elever i høyere klassetrinn kan prøve å beregne energimengden som ble frigjort samt forklare virkningsmekanismenen. På nettsidene registrerer en gjennomføringen og kan deretter sammenligne resultatene med andre elevers eller andre klasser. Kompetansemål:
 Insekter og andre småkrypGå på oppdagelsesferd i skolens nærmiljø og let etter insekter, edderkopper og andre småkryp som tusenbein og skrukketroll. Aktiviteten viser hvordan du kan lage en insektsuger eller en insektfelle. Dyrene kan også observeres innendørs gjennom forsøk med skrukketroll i eske, meitemark i kasse eller ved å lage et terrarium der ulike småkryp kan bo i noen uker. Kompetansemål:
 Observer solvinkel og UV-strålingSolens stråling er nødvendig for livet på jorda og har blant annet stor betydning for menneskets helse og gir økt velvære og dannelse av D-vitamin i kroppen. Kompetansemål:
 VærstasjonerBli med og lag et nettverk av automatiske værstasjoner! Sett opp en værstasjon ved din skole og se hvordan for eksempel temperatur, nedbør og UV-stråling varier gjennom døgnet og årstidene og sammenligne dette med andre skoler i Norge. Kompetansemål:
 Nedbør og temperaturMeteorologi er læren om de fysiske prosessene som foregår i de nederste lagene av atmosfæren. Disse prosessene utgjør det som kalles "vær", og meteorologi er derfor læren om været. I denne aktiviteten kan eleven bli kjent med nedbørsmengder og værvarsler. Kompetansemål:
 Vér og vindKartleggje vêr- og vindtilhøva ved det undersøkte området. Forstå korleis vêr- og vindtilhøva påverkar det biologiske mangfaldet i området, drøfte korleis vêr- og vindtilhøva påverkar bruken av området. Kompetansemål:
 Undersøkelser av jord og berggrunnJordsmonns- og berggrunnstype varierer mye fra sted til sted. Denne variasjonen er et resultat av ulike bergdannelsesprosesser og miljøpåvirkninger. I denne aktiviteten fokuseres det på å klassifisere løsmasser og å identifisere de viktigste faktorene som er med på å danne og endre jorda. Kompetansemål:
 Undersøkje utsjånad og luktUndersøkje korleis vatnet ser ut og luktar, og få kunnskapar om kva som påverkar desse tilhøva. Diskutere samanhengar mellom korleis vatnet ser ut og luktar, og forskjellige ureiningstypar. Kompetansemål:
 Fisk i ferskvatnKartleggje kva for artar som finst i området. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Undersøkje den fysiske tilstanden og den økologiske rolla til fiskeartane. Kompetansemål:
 Planter i og ved ferskvatnKartleggje plantelivet i og langs vatnet eller vassdraget, drøfte kva sump- og vassvegetasjonen har å seie for smådyr og fiskeyngel, og kva kantvegetasjonen har å seie for dyrelivet i og langs vatnet eller vassdraget. Diskutere korleis kant- og sumpvegetasjon vernar vatnet eller vassdraget mot overgjødsling og erosjon. Kompetansemål:
 Fugler i bymiljøDet regnes som en internasjonal trend at enkelte fuglearter blir mer urbane og tilpasser seg de bymessige omgivelsene. Elevene kan bidra med opplysninger ved å observere fuglelivet i forskjellige områder av byen. Når man sammenligner observasjoner fra flere byer og tettsteder over tid, kan det være mulig å se om fuglelivet endrer seg - for eksempel om nye arter etablerer seg i norske bymiljøer, og om artene ser ut til å trekke lenger inn mot bykjernen. Kompetansemål:
 MeitemarkAlle kjenner meitemarken, og har gjerne lagt merke til at det finnes ulike typer. Likevel mangler vi detaljert informasjon om hvilke arter som lever på ulike steder i Norge. Her kan du lære om hvordan de ulike artene ser ut og lever, og kanskje også bidra til ny kunnskap om den norske utbredelsen? Kompetansemål:
Fugler og fuglekasserFugler finnes overalt, men det er ikke alltid vi legger merke til dem. Ta en tur i skolens nærmiljø hvor dere lytter etter fuglelyder og ser etter fugler. Lettest er det å observere fugler ved fôringsplasser. Aktiviteten gir tips om hvordan du lan lage fôringsautomat og fuglekasser. Dersom klassen lager en fuglekassesti, er det spennende å holde øye med kassene og føre logg over hva som skjer. Kompetansemål:
 Fisk og fangst i saltvatnKartleggje kva for artar som finst i området, fysisk tilstand og økologisk rolle til fiskeartane. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Kompetansemål:
 Undersøk muggsopp i klasserommetFor høye nivåer av muggsopp er et vanlig inneklimaproblem i mange gamle skoler og andre bygninger. I denne aktiviteten undersøker skolene muggsopp i klasserommet ved hjelp av agarskåler med muggsoppspesifikt agarvekstmedium. Kompetansemål:
Fugler ved foringsplassenEn del av våre fugler overvintrer her i Norge framfor å trekke til sydlige strøk. Denne aktiviteten går ut på å bli bedre kjent med Norges standfugler. De overvintrende fuglene bruker det meste av sin våkne tid på å finne mat for å få nok energi til å overleve kulda om vinteren. Et fóringsbrett er en kjærkommen energikilde som mange fuglearter benytter seg av. Her finner dere tips om hvordan dere kan bygge et fuglebrett. Registrer hvilke fuglearter som besøker fuglebrettet gjennom høsten og vinteren. Hva liker de ulike artene å spise? Kompetansemål:
Temperatur og saltholdighet i vannDenne aktiviteten søker å bringe klimaproblematikken nærmere elevene ved å ta utgangspunkt i vannobservasjoner. En skole eller en klasse kan her bygge opp sin egen klimastatistikk på vanntemperatur og -saltholdighet og få et virkelig og praktisk utgangspunkt for engasjement og læring om den globale klimautfordringen. Kompetansemål:
 Smådyr som lever på bakkenPå bakken finnes et yrende liv av ulike smådyr. Her lever et uttall av insekter, snegler, edderkopper og andre småkryp hele eller deler av livet sitt på jakt etter mat eller noen å parre seg med. Samtidig må de unngå å bli spist av naboer som ikke nøyer seg med plantekost. I denne aktiviteten fanger vi bakkelevende småkryp i fallfeller (glass med vann som settes i bakkenivå). Ved å bestemme de ulike artene til gruppe, kan vi lære mer om dette allsidige samfunnet og hvilke roller de ulike dyrene har. Kompetansemål:
 SolenergiOver 80% av verdens og ca 50% av Norges energibehov dekkes av fossilt brennstoff. Forbrenning av fossilt brensel frigir drivhusgasser til atmosfæren som bidrar til å varme opp klimaet. I denne aktiviteten bruker vi solceller til å utforske om solenergi kan erstatte energi fra fossilt brensel i vår hverdag. Kompetansemål:
 Smådyr i ferskvatnKartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden. Kompetansemål:
 Gråstein og gullStein finnes i alt fra veier og bygninger til elektronisk utstyr, maling, papir og til og med mat. Hver og en av oss bruker årlig 10 tonn stein i en eller annen form. Men hvilke steiner egner seg til vårt bruk og hvor kommer disse mengdene med stein fra? I de fleste kommuner tas det ut mineralske ressurser fra gruver, steinbrudd og pukkverk. Spor etter tidligere tiders uttak er det enda flere av. I denne aktiviteten kartlegger og klassifiserer vi nye og gamle mineraluttak, og gjør oss kjent med samfunnsmessige utfordringer knyttet til uttak av mineralske ressurser. Kompetansemål:
 Bilder og video av dyrTa bilder av dyr og vis de til andre! Foto og video gir en unik dokumentasjon av dyr som blir observerte i området. Kompetansemål:
 Fremmede arterDenne aktiviteten handler om problematikken rundt fremmede arter. Hvor brukerne kan hjelpe til med kartlegging og mulige tiltak. Kompetansemål:
 PlanteregistreringerHer kan du legge inn alle planter som er funnet i området. Aktiviteten passer særlig godt dersom du ikke har fulgt spesielle observasjons- eller innsamlingsmetoder, den kan for eksempel brukes til å rapportere alle plantene som er funnet på en ekskursjon. I nettverket finnes mange aktiviteter for å registrere planter i spesielle områder. Undersøker du et område som har en egen aktivitet, er det en fordel å legge inn registreringene der. I resultatdelen på denne aktiviteten vil du finne alle planter som er registrert på området ditt, uansett hvilken aktivitet de er lagt inn på. Kompetansemål:
 Sjekk skolens energibrukEr skolen din en storforbruker av energi, og hva kan gjøres for å redusere forbruket? Lag en oversikt over skolens energibruk. Det kan gjøres ved faste målinger hver uke, gjerne gjennom hele året. Behovet for oppvarming er langt høyere på en kald vinterdag enn en mild sommerdag. Det er derfor nyttig å se skolens ukentlige energibruk i sammenheng med utetemperaturen. Kompetansemål:
 VannkraftverkRegistrere virkninger av vassdragsreguleringer, få kunnskaper om energiproduksjon og miljøkonsekvensene av produksjonen og bli bevisst på forbruk av energi. Kompetansemål:
Lag økoprofil for en skoleØkoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Verktøyet som presenteres her, er en forenklet versjon som kan benyttes for skoler. Gjør en befaring på din skole der dere gir poeng ut fra punktene i det oppsatte befaringsskjemaet. Vurder deretter skolens økoprofil ved hjelp av beregningsskjemaet. Kompetansemål:
 Lag økoprofil for en boligØkoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Undersøkelsesopplegget som presenteres her, er en forenklet versjon for boliger og kan benyttes både for eneboliger, rekkehus og leiligheter. Velg ut en bolig og dra på befaring der dere vurderer boligens økoprofil ut fra et befaringsskjema. Kompetansemål:
 Fra kvernkall til turbinFå kunnskap om utnyttelse av vannets energi gjennom tidene. Kartlegge spor etter produksjon langs vassdraget og foreta en registrering. Lære om kulturminnene og bli bevisste om bevaringsproblematikken. Kompetansemål:
 Energibruk og økonomiHvor mye koster den energien vi bruker, og hva er det av det vi gjør som gir de største kostnadene? I denne oppgavene kan elevene både kartlegge kostandene på skolen og i hjemmene. Kompetansemål:
 Energitjenester, energibærere og energikilderHva vi mener med energitjenester, energibærere og energikilder? I denne aktiviteten kan elevene kartlegge energitjenester og energibærere som brukes på skolen og i hjemmet. Kompetansemål:
 Bli en energidetektivEr standby-knappen er en milliardtyv? I bladet Folkevett (25.09.2002) kan vi lese at "Når du trykker inn standby-knappen i stedet for å skru av TVen er du med på å tappe Kraft-Norge for milliardbeløp. Kompetansemål:
Din bit av jordenFNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992 slo fast at "Hovedgrunnen til at det globale miljøet stadig forringes er det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret, særlig i rike land." Kompetansemål:
 Bekkene og dammeneFå kunnskap om de små vannforekomstene i landskapet, deres funksjon og verdi. Skaffe fram oversikt over hvor stor del av bekkene og dammene som er forsvunnet de siste 30-40 årene. Kompetansemål:
 Forsøpling av vannmiljøetRegistrere søppel i og langs vassdraget eller kystområdet. Få kunnskap om hvordan forsøpling skader området (estetisk problem, forurensningsproblem). Se sammenhengen mellom forbruk, avfall og avfallshåndtering, og miljøtilstanden i området. Drøfte aktuelle tiltak og hvordan elevene kan påvirke gjennomføringen. Kompetansemål:
 FotoherbariumTa bilder av plantene som vokser i området, og bygg opp et eget fotoherbarium! Kompetansemål:
 Plankton i marint miljøUndersøkje kva slags plankton som finst i det undersøkte området, og setje det i samanheng med naturlege årstidsvariasjonar, næringstilhøve og annan miljøpåverknad. Kompetansemål:
 Plankton i ferskvatnUndersøkje kva slags planteplanktontypar som finst i innsjøen, og sjå det i samanheng med miljøtilhøva, mellom anna kor næringsrikt vatnet er. Sjå på korleis dyreplankton speglar tilhøva i innsjøen, korleis forsuring, overgjødsling og andre organismar påverkar samansetjinga av plante- og dyreplanktonet. Kompetansemål:
 Planter i bymiljøPlantelivet i byer og tettsteder kan variere fra frodige parker og grøntdrag til løvetanna som bryter seg gjennom asfalten. På grunn av nedbygging har mange av de opprinnelige planteartene forsvunnet eller gått tilbake. Andre planter har funnet seg til rette i urbane omgivelser og er i framgang. Undersøk plantelivet i et utvalgt område i skolens lokalmiljø for å bli kjent med floraen på stedet. Finner dere planter som er i ferd med å spre seg til nye steder? Kompetansemål:
Når kommer våren?Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse. Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor. Kompetansemål:
 Har du sett piggsvin?Selv om piggsvin fortsatt er vanlig i deler av landet, har bestanden gått sterkt tilbake de seinere tiårene. Piggsvinet står på den norske "rødlista" over sårbare og truede arter. Det kan være flere grunner til tilbakegangen. En årsak er trolig endringer i kulturlandskapet og økt bruk av miljøgifter. Andre grunner kan være kalde vintrer, mangel på egnet bolmateriale og manglende tilgang på mat. Flere veger og økt biltrafikk er en trussel i tettbygde strøk. Selv om piggsvinet neppe dør ut i Norge med det første, er det grunn til å følge med. I denne aktiviteten kan elever være med og kartlegge utbredelsen av piggsvin i Norge. Kompetansemål:
 Pattedyr i og ved vatnKartleggje kva for større dyr som lever i og ved vatnet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Kompetansemål:
 Kartlegg planter i utvalgte naturtyperNoen naturtyper må tas spesielt godt vare på. De kan være viktige for å opprettholde det biologisk mangfoldet i naturen, og mange er kulturmarker som har blitt formet gjennom menneskelig skjøtsel i historisk tid, men som nå er på tilbakegang fordi driftsformene i landbruket blir endret. I denne aktiviteten er det valgt ut seks slike naturtyper som er spesielt viktige å ta vare på. Aktiviteten går ut på å identifisere disse naturtypene, kartlegge plantediversiteten som er karakteristisk for områdene, og å lære mer om den historiske bruken av disse områdene. Kompetansemål:
 Fugleliv langs kyst og vatnKartleggje fuglelivet ved lokaliteten, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Kompetansemål:
 FenologiAktiviteten er en mer avansert utgave av «Når kommer våren ?» (BN2), og vil femne observasjonar året igjennom. I år utgjør prosjektet "Fenologi og satellittbilder" denne aktiviteten, og det er planen at prosjektet vil fortsette i årene fremover. Aktiviteten vil etter hvert få et mer generelt preg, der andre enn de som deltar i prosjektet kan sende inn observasjoner til aktiviteten. Kompetansemål:
 Spor og sportegnI mange tilfeller kan vi gjennom spor og sportegn danne oss et bilde av levesettet til dyrene våre, selv om vi ikke direkte observerer dyra. En del arter er skye, kanskje nattaktive og vanskelige å komme innpå. Ved å finne og undersøke sportegn kan man med litt trening si en god del om hvordan dyra benytter naturen rundt seg, da forutsatt at man vet hva man skal se etter og hvordan å tolke sportegna. Kompetansemål:
 Amfibium og krypdyrKartleggje dyrelivet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Sjå på korleis arealbruken vår påverkar utbreiinga av dyra. Kompetansemål:
|
 |
 |