miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Etter læreplan > Aktiviteter

Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i biologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Til topp



Fotoherbarium

Ta bilder av plantene som vokser i området, og bygg opp et eget fotoherbarium!

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Plankton i marint miljø

Undersøkje kva slags plankton som finst i det undersøkte området, og setje det i samanheng med naturlege årstidsvariasjonar, næringstilhøve og annan miljøpåverknad.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Fisk og fangst i saltvatn

Kartleggje kva for artar som finst i området, fysisk tilstand og økologisk rolle til fiskeartane. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane
  • gjere greie for faktorar som regulerer vekst og storleik av populasjonar og forvalting av bestandar i eit berekraftig perspektiv

Til aktiviteten



Fisk i ferskvatn

Kartleggje kva for artar som finst i området. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Undersøkje den fysiske tilstanden og den økologiske rolla til fiskeartane.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane
  • gjere greie for faktorar som regulerer vekst og storleik av populasjonar og forvalting av bestandar i eit berekraftig perspektiv

Til aktiviteten



Plankton i ferskvatn

Undersøkje kva slags planteplanktontypar som finst i innsjøen, og sjå det i samanheng med miljøtilhøva, mellom anna kor næringsrikt vatnet er. Sjå på korleis dyreplankton speglar tilhøva i innsjøen, korleis forsuring, overgjødsling og andre organismar påverkar samansetjinga av plante- og dyreplanktonet.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Planter i og ved ferskvatn

Kartleggje plantelivet i og langs vatnet eller vassdraget, drøfte kva sump- og vassvegetasjonen har å seie for smådyr og fiskeyngel, og kva kantvegetasjonen har å seie for dyrelivet i og langs vatnet eller vassdraget. Diskutere korleis kant- og sumpvegetasjon vernar vatnet eller vassdraget mot overgjødsling og erosjon.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Planter i bymiljø

Plantelivet i byer og tettsteder kan variere fra frodige parker og grøntdrag til løvetanna som bryter seg gjennom asfalten. På grunn av nedbygging har mange av de opprinnelige planteartene forsvunnet eller gått tilbake. Andre planter har funnet seg til rette i urbane omgivelser og er i framgang. Undersøk plantelivet i et utvalgt område i skolens lokalmiljø for å bli kjent med floraen på stedet. Finner dere planter som er i ferd med å spre seg til nye steder?

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Fugler i bymiljø

Det regnes som en internasjonal trend at enkelte fuglearter blir mer urbane og tilpasser seg de bymessige omgivelsene. Elevene kan bidra med opplysninger ved å observere fuglelivet i forskjellige områder av byen. Når man sammenligner observasjoner fra flere byer og tettsteder over tid, kan det være mulig å se om fuglelivet endrer seg - for eksempel om nye arter etablerer seg i norske bymiljøer, og om artene ser ut til å trekke lenger inn mot bykjernen.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Når kommer våren?

Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse. Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Meitemark

Alle kjenner meitemarken, og har gjerne lagt merke til at det finnes ulike typer. Likevel mangler vi detaljert informasjon om hvilke arter som lever på ulike steder i Norge. Her kan du lære om hvordan de ulike artene ser ut og lever, og kanskje også bidra til ny kunnskap om den norske utbredelsen?

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Pattedyr i og ved vatn

Kartleggje kva for større dyr som lever i og ved vatnet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Kartlegg planter i utvalgte naturtyper

Noen naturtyper må tas spesielt godt vare på. De kan være viktige for å opprettholde det biologisk mangfoldet i naturen, og mange er kulturmarker som har blitt formet gjennom menneskelig skjøtsel i historisk tid, men som nå er på tilbakegang fordi driftsformene i landbruket blir endret. I denne aktiviteten er det valgt ut seks slike naturtyper som er spesielt viktige å ta vare på. Aktiviteten går ut på å identifisere disse naturtypene, kartlegge plantediversiteten som er karakteristisk for områdene, og å lære mer om den historiske bruken av disse områdene.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Fugler og fuglekasser

Fugler finnes overalt, men det er ikke alltid vi legger merke til dem. Ta en tur i skolens nærmiljø hvor dere lytter etter fuglelyder og ser etter fugler. Lettest er det å observere fugler ved fôringsplasser. Aktiviteten gir tips om hvordan du lan lage fôringsautomat og fuglekasser. Dersom klassen lager en fuglekassesti, er det spennende å holde øye med kassene og føre logg over hva som skjer.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Fugler ved foringsplassen

En del av våre fugler overvintrer her i Norge framfor å trekke til sydlige strøk. Denne aktiviteten går ut på å bli bedre kjent med Norges standfugler. De overvintrende fuglene bruker det meste av sin våkne tid på å finne mat for å få nok energi til å overleve kulda om vinteren. Et fóringsbrett er en kjærkommen energikilde som mange fuglearter benytter seg av. Her finner dere tips om hvordan dere kan bygge et fuglebrett. Registrer hvilke fuglearter som besøker fuglebrettet gjennom høsten og vinteren. Hva liker de ulike artene å spise?

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Fugleliv langs kyst og vatn

Kartleggje fuglelivet ved lokaliteten, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Fenologi

Aktiviteten er en mer avansert utgave av «Når kommer våren ?» (BN2), og vil femne observasjonar året igjennom. I år utgjør prosjektet "Fenologi og satellittbilder" denne aktiviteten, og det er planen at prosjektet vil fortsette i årene fremover. Aktiviteten vil etter hvert få et mer generelt preg, der andre enn de som deltar i prosjektet kan sende inn observasjoner til aktiviteten.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Smådyr som lever på bakken

På bakken finnes et yrende liv av ulike smådyr. Her lever et uttall av insekter, snegler, edderkopper og andre småkryp hele eller deler av livet sitt på jakt etter mat eller noen å parre seg med. Samtidig må de unngå å bli spist av naboer som ikke nøyer seg med plantekost. I denne aktiviteten fanger vi bakkelevende småkryp i fallfeller (glass med vann som settes i bakkenivå). Ved å bestemme de ulike artene til gruppe, kan vi lære mer om dette allsidige samfunnet og hvilke roller de ulike dyrene har.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Smådyr i ferskvatn

Kartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Amfibium og krypdyr

Kartleggje dyrelivet, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Sjå på korleis arealbruken vår påverkar utbreiinga av dyra.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Bilder og video av dyr

Ta bilder av dyr og vis de til andre! Foto og video gir en unik dokumentasjon av dyr som blir observerte i området.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Dyreobservasjoner

Her er aktiviteten der du kan legge inn alle dyr som er funnet i området. Både fugl, pattedyr, krypdyr, amfibier, insekter, fisk og andre kan legges inn, og aktiviteten passer særlig godt dersom du ikke har fulgt spesielle observasjons- eller innsamlingsmetoder. Den kan for eksempel brukes til å rapportere dyrene dere oppdager på en ekskursjon. I nettverket finnes mange aktiviteter for å registrere dyr med spesielle innsamlingsmetoder. Har du brukt metoder som er beskrevet i en av de mer spesifikke dyreaktivitetene, kan du gjerne legge inn registreringene der. I resultatdelen på denne aktiviteten vil du finne alle dyr som er registrert på området ditt, uansett hvilken aktivitet de er lagt inn på.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Smådyr i fjøra

Bli kjende med og registrere dyrelivet i sjøen, i hovudsak dei dyra som kan finnast i fjøra, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Planteregistreringer

Her kan du legge inn alle planter som er funnet i området. Aktiviteten passer særlig godt dersom du ikke har fulgt spesielle observasjons- eller innsamlingsmetoder, den kan for eksempel brukes til å rapportere alle plantene som er funnet på en ekskursjon. I nettverket finnes mange aktiviteter for å registrere planter i spesielle områder. Undersøker du et område som har en egen aktivitet, er det en fordel å legge inn registreringene der. I resultatdelen på denne aktiviteten vil du finne alle planter som er registrert på området ditt, uansett hvilken aktivitet de er lagt inn på.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Planter i og ved saltvatn

Kartleggje utbreiinga av tang, tare og andre artar i og ved saltvatn, sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Påvekstorganismar i ferskvatn

Undersøkje og gjere greie for påvekstorganismar i elva, bekken eller innsjøen. Forstå samanhengen mellom påvekstorganismar og kvaliteten på vatnet, det vil seie om det er næringsfattig eller næringsrikt, om det er surt eller mindre surt.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Undersøk muggsopp i klasserommet

For høye nivåer av muggsopp er et vanlig inneklimaproblem i mange gamle skoler og andre bygninger. I denne aktiviteten undersøker skolene muggsopp i klasserommet ved hjelp av agarskåler med muggsoppspesifikt agarvekstmedium.

Kompetansemål:

  • samle, bestemme og klassifisere ulike organismar og knyte opplysningar om levevis og tilpassingar til eit utval av organismane

Til aktiviteten



Kor næringsrikt er vatnet?

Kartleggje næringsinnhaldet i vatnet. Sjå på samanhengen mellom næringsinnhald, biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet. Drøfte behovet for endring av næringstilførslane til vatnet.

Kompetansemål:

  • gjere greie for faktorar som regulerer vekst og storleik av populasjonar og forvalting av bestandar i eit berekraftig perspektiv
  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten



Er det nok oksygen i vatnet?

Kartleggje oksygentilhøva i vatnet. Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet. Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet. Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn.

Kompetansemål:

  • gjere greie for faktorar som regulerer vekst og storleik av populasjonar og forvalting av bestandar i eit berekraftig perspektiv
  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten



Variasjonar i temperatur og is

Følgje med i temperatursvingingar og kartleggje istilhøva. Sjå samanhengen mellom temperaturen og livet i vatnet. Diskutere årsaker til og verknader av globale temperaturendringar.

Kompetansemål:

  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten



Kor salt er vatnet?

Kartleggje saltinnhaldet og leiingsevna i vatnet. Lære om samanhengen mellom bergartar/lausmassar og saltinnhald/leiingsevne. Få innsikt i samanhengen mellom leiingsevne og biologisk mangfald. Drøfte kva vegsalting i området har å seie for saltinnhaldet i vatnet.

Kompetansemål:

  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten



Hvem forurenser vannet?

Kartlegge eventuell forurensning av ferskvann og saltvann. Få kunnskaper om forskjellige typer av forurensning og hvor forurensningene kommer fra. Drøfte skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og så videre. Forstå sammenhengen mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene Diskutere hvilke tiltak som kan hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva elevene kan gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak

Kompetansemål:

  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten



Påvirkning fra landbruk

Undersøke hvordan landbruket påvirker vannmiljøet i området. Bidra til å kartlegge landbruksforurensning, inngrep og forsøpling av vannområdet. Få kunnskaper om konsekvenser av landbruksforurensning, inngrep og forsøpling og hvilke tiltak som kan settes i verk for å begrense eventuelle miljøskader i vannområdet. Drøfte hvordan elevene kan påvirke iverksetting av miljøtiltak.

Kompetansemål:

  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten



Er vatnet vårt surt?

Surleiksgraden (pH) i eit vatn er bestemt både av naturleg avrenning frå områda ikring vatnet og av sur nedbør og annan ureining. I denne aktiviteten skal du kartleggje surleiksgraden i vatnet, helst gjennom fleire målingar over fleire år. Målet er å få kunnskapar om årsaker til forsuring og korleis livet i ferskvatn blir påverka av surt vatn, undersøkje behovet for lokale tiltak mot forsuring og eventuelt vere med på det kalkingsarbeidet kommunen driv for å redusere effektane av forsuring.

Kompetansemål:

  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten



CO2 på skoleveien

Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.

Kompetansemål:

  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten



Ekstremvær og naturfarer

Har det vært flom, ras eller andre naturhendelser der du bor? Her kan du registrere både gamle og nye hendelser. Du kan også intervjue folk om klimaendringer. Dere velger om dere vil registre en hendelse, gjennomføre intervjuer eller begge deler.

Kompetansemål:

  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten



Lav og luftforurensning

Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?

Kompetansemål:

  • forklare korleis økosystem kan endre seg over tid, og knyte det til klimaendring og andre miljøproblem

Til aktiviteten