Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i samfunnsfag

• Etter 10. årssteget
  • Geografi
    • lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
    • gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale
    • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar
    • fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
    • beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
    • forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
    • vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
    • gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering
    • forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
    • drøfte premissar for ei berekraftig utvikling
    • vis alle

Til topp

Land, strand og vann

Hvem har rett til å bruke vann og strand? I hvilken grad kan vi akseptere at noen brukere ødelegger for andre?

Til aktiviteten

Vér og vind

Kartleggje vêr- og vindtilhøva ved det undersøkte området. Forstå korleis vêr- og vindtilhøva påverkar det biologiske mangfaldet i området, drøfte korleis vêr- og vindtilhøva påverkar bruken av området.

Til aktiviteten

Fysiske inngrep i strandsona

Kartlegge hvordan arealbruken langs sjø eller vassdrag har endret seg i vårt århundre, og bli bevisst hvilke miljømessige konsekvenser endret arealbruk kan ha. Få innsikt i hvordan endringer i arealbruk har sammenheng med teknologi- og samfunnsendringer.

Til aktiviteten

CO2 på skoleveien

Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.

Til aktiviteten

Hvem forurenser vannet?

Kartlegge eventuell forurensning av ferskvann og saltvann. Få kunnskaper om forskjellige typer av forurensning og hvor forurensningene kommer fra. Drøfte skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og så videre. Forstå sammenhengen mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene Diskutere hvilke tiltak som kan hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva elevene kan gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak

Til aktiviteten

Kartlegg grønnstrukturen

Ta utgangspunkt i bydelen eller tettstedet der skolen ligger. Kartlegg hva som finnes av grønne, naturpregede områder (parker, grøntdrag, skogholt, enger m.m.), og tegn områdene inn på et kart. I denne aktiviteten vil vi gjerne at elevene registrerer hvor langt det er fra skolen til nærmeste grøntområde. Undersøk også hvor langt unna naturområder elevene i klassen bor. Hva brukes grøntområdene til, og hvordan kan vi ta vare på dem?

Til aktiviteten

Luftforurensning fra industri

Velg ett eller flere indiustrianlegg i lokalmiljøet som kan være kilde til luftforurensning. Observer piper med utslipp av synlig røyk, og se på hvordan røyken spres avhengig av høyden på pipa og ulike vær- og vindforhold. Ta kontakt med bedriften for å finne ut hva slags produksjon som foregår, og hva slags forurensning som slippes ut.

Til aktiviteten

Hvor mye vann bruker vi?

Kartlegge eget vannforbruk og vannforbruket i nærmiljøet. Få kunnskaper om sammenhenger i produksjon og vannforbruk, om de fundamentale forskjellene mellom land i nord og sør når det gjelder forbruket av ferskvann, og hvilken påvirkning dette har på livsbetingelsene.

Til aktiviteten

Din bit av jorden

FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992 slo fast at "Hovedgrunnen til at det globale miljøet stadig forringes er det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret, særlig i rike land."

Til aktiviteten

Utbygging i 100-metersbeltet

Strandområdene har stor betydning for naturmiljøet og for friluftsliv. Helt siden 1965 har vi hatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet fra stranda for å sikre allmennhetens interesser i disse områdene. Det vil si at det ikke er lov til å bygge boliger, hytter og industri- og næringsbygg nærmere vannet enn 100 meter. Det generelle byggeforbudet gjelder både bygging av nye hus/anlegg og ombygging av eksisterende byggverk, f.eks. Ombygging fra naust til hytte. Forbudet gjelder ikke i tettbygd strøk og i områder med godkjent reguleringsplan, men gjelder mange områder der folk ønsker å bygge hus og hytter nær sjøen. Kommunene kan gi dispensasjon fra byggeforbudet, men da må det foreligge særlige grunner til det. Det har vist seg at mange kommuner har hatt en liberal praksis og gitt mange dispensasjoner, noe som har ført til økt hytte- og boligbygging i områder som er attraktive både for hyttebygging og for friluftsliv. I mange kystområder, spesielt langs Oslofjorden og Sørlandet, er det interessekonflikter mellom grunneierene og andre som ønsker å bruke strandområdene. Har det skjedd utbygging i strandsonen i deres område etter 1965? De fleste strandområder er utmark og omfattes av allemannsretten. Det vil si at du kan ferdes fritt og raste hvor du vil. Du kan likevel ikke oppføre deg på en måte som er til skade eller ulempe for andre. Du må rydde opp etter deg og oppføre deg hensynsfullt. I tillegg til utbygging har det de siste årene skjedd en øket privatisering av strandsonen. Den kan være både lovlig og ulovlig. Privatiseringen er ulovlig dersom den er gjort for å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg.

Til aktiviteten

Følg naturen året rundt

Velg et område i skolens nærmiljø som klassen kan benytte til lek og naturobservasjoner. Området bør være lett tilgjengelig slik at dere kan oppsøke det flere ganger i løpet av året, gjerne hver uke. Aktiviteten inneholder forslag til hvordan klassen kan utforske området, for eksempel observere årstidsvariasjoner, skrive naturdagbok, samle og sortere naturmateriale eller oppleve naturen gjennom alle sanser i lek og fysisk aktivitet.

Til aktiviteten

Naturopplevingar året rundt

Bli kjent med området til ulike årstider, skildre naturopplevingane. Bruke syn. hørsel, lukt, smak og følesans i enkle sanseøvingar for å oppleve mangfaldet i naturen. Diskutere estetiske kvalitetar ved området: Kva er stygt? Kva er vakkert? Korleis ynskjer me at området skal vere? Framlegg til aktivitetar som kan gjerast ute i området til ulike tider på året. Aktiviteten passar for alle aldersgrupper.

Til aktiviteten

Påvirkning fra landbruk

Undersøke hvordan landbruket påvirker vannmiljøet i området. Bidra til å kartlegge landbruksforurensning, inngrep og forsøpling av vannområdet. Få kunnskaper om konsekvenser av landbruksforurensning, inngrep og forsøpling og hvilke tiltak som kan settes i verk for å begrense eventuelle miljøskader i vannområdet. Drøfte hvordan elevene kan påvirke iverksetting av miljøtiltak.

Til aktiviteten

Fenologi

Aktiviteten er en mer avansert utgave av «Når kommer våren ?» (BN2), og vil femne observasjonar året igjennom. I år utgjør prosjektet "Fenologi og satellittbilder" denne aktiviteten, og det er planen at prosjektet vil fortsette i årene fremover. Aktiviteten vil etter hvert få et mer generelt preg, der andre enn de som deltar i prosjektet kan sende inn observasjoner til aktiviteten.

Til aktiviteten

Luftforurensning fra boligoppvarming

I norske byer og tettsteder kan utslipp fra boligoppvarming med ved stå for en vesentlig del av luftforurensningen, særlig støvforurensningen. Dersom brenselbruken blir bedre kartlagt, særlig når det gjelder hvordan den varierer med temperaturen og tida på døgnet, får de som bruker beregningsmodeller for forurensning, bedre data for beregningene sine. Undersøk boliger i skolens nærmiljø og tell hvor mange piper det ryker fra. Sammenhold registreringene med tidspunkt og utetemperatur.

Til aktiviteten

Værstasjoner

Bli med og lag et nettverk av automatiske værstasjoner! Sett opp en værstasjon ved din skole og se hvordan for eksempel temperatur, nedbør og UV-stråling varier gjennom døgnet og årstidene og sammenligne dette med andre skoler i Norge.

Til aktiviteten

Hvor kommer luftforurensningen fra?

Luftforurensning i byer og tettsteder kan komme fra flere kilder og ha ulike effekter på helse og miljø. Enkelte stoffer øker faren for luftvegslidelser, mens andre virker inn på den globale drivhuseffekten. Mens forurensningen fra industrien er mindre enn for 30 år siden, har utslipp fra vegtrafikken økt. Velg et område i skolens nærmiljø og kartlegg kilder til luftforurensning.

Til aktiviteten

Lav og luftforurensning

Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?

Til aktiviteten

Observer solvinkel og UV-stråling

Solens stråling er nødvendig for livet på jorda og har blant annet stor betydning for menneskets helse og gir økt velvære og dannelse av D-vitamin i kroppen.

Til aktiviteten

Rovvilt og interessekonfliktar

Det dukkar stadig opp konfliktar om korleis rovviltet vårt skal forvaltast. Mange har sterke meiningar om dette, og sprikande meiningar er baserte på ulike syn på kva som er viktig å ta omsyn til. Eksempel på kva folk legg til grunn for synet sitt er er økonomiske omsyn, estetiske omsyn, omsynet til konservering av artsmangfold og økosystem, dyrevernsomsyn, tryggleiksomsyn og haustingsomsyn. Denne aktiviteten fokuserer på interessekonfliktar mellom grupper når det gjeld korleis forvaltning av rovvilt bør drivast.

Til aktiviteten

Variasjonar i temperatur og is

Følgje med i temperatursvingingar og kartleggje istilhøva. Sjå samanhengen mellom temperaturen og livet i vatnet. Diskutere årsaker til og verknader av globale temperaturendringar.

Til aktiviteten

Gråstein og gull

Stein finnes i alt fra veier og bygninger til elektronisk utstyr, maling, papir og til og med mat. Hver og en av oss bruker årlig 10 tonn stein i en eller annen form. Men hvilke steiner egner seg til vårt bruk og hvor kommer disse mengdene med stein fra? I de fleste kommuner tas det ut mineralske ressurser fra gruver, steinbrudd og pukkverk. Spor etter tidligere tiders uttak er det enda flere av. I denne aktiviteten kartlegger og klassifiserer vi nye og gamle mineraluttak, og gjør oss kjent med samfunnsmessige utfordringer knyttet til uttak av mineralske ressurser.

Til aktiviteten

Ekstremvær og naturfarer

Har det vært flom, ras eller andre naturhendelser der du bor? Her kan du registrere både gamle og nye hendelser. Du kan også intervjue folk om klimaendringer. Dere velger om dere vil registre en hendelse, gjennomføre intervjuer eller begge deler.

Til aktiviteten

Vassføring, straum og erosjon

Få kunnskapar om korleis vassføring, straum og erosjon påverkar plante- og dyrelivet og bruken vår av vassressursane. Sjå på korleis straum og erosjon blir påverka av klimatiske og geografiske eller geologiske tilhøve og av korleis vi bruker området rundt vassdraget, mellom anna til jordbruk og vassdragsregulering.

Til aktiviteten

Når kommer våren?

Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse. Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor.

Til aktiviteten