Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i naturfag

• Vg1
  • Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)
  • Forskerspiren
  • Kropp og helse (Ernæring og helse)
  • Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)
  • Teknologi og design (Bioteknologi)
  • Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)

Til topp

Temperatur og saltholdighet i vann

Denne aktiviteten søker å bringe klimaproblematikken nærmere elevene ved å ta utgangspunkt i vannobservasjoner. En skole eller en klasse kan her bygge opp sin egen klimastatistikk på vanntemperatur og -saltholdighet og få et virkelig og praktisk utgangspunkt for engasjement og læring om den globale klimautfordringen.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer

Til aktiviteten

Din bit av jorden

FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992 slo fast at "Hovedgrunnen til at det globale miljøet stadig forringes er det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret, særlig i rike land."

Kompetansemål:

Forskerspiren

• planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet
• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer

Til aktiviteten

Sjekk utviklingen for to land

Et lands utviklingsnivå avhenger av mange ulike faktorer, og av det komplekse samspillet mellom disse. Slike faktorer kan for eksempel være gjeldssituasjon, fattigdom, tilgang på ulike ressurser, energibruk. Ved å sammenlikne to land med relativt likt økonomisk nivå, er det lettere å identifisere hvilke faktorer som er med på å skape eventuelle sosiale ulikheter.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet
• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer

Til aktiviteten

Fremmede arter

Denne aktiviteten handler om problematikken rundt fremmede arter. Hvor brukerne kan hjelpe til med kartlegging og mulige tiltak.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem
• undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen
• gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon
• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet

Til aktiviteten

Klimatoppmøte i skolen

Elevene går inn i roller som land og organisasjoner som forhandler om en ny klimaavtale.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet
• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer
• gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land

Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)

• gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten

Til aktiviteten

Fisk og fangst i saltvatn

Kartleggje kva for artar som finst i området, fysisk tilstand og økologisk rolle til fiskeartane. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon

Til aktiviteten

Fisk i ferskvatn

Kartleggje kva for artar som finst i området. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Undersøkje den fysiske tilstanden og den økologiske rolla til fiskeartane.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon

Til aktiviteten

Ekstremvær og naturfarer

Har det vært flom, ras eller andre naturhendelser der du bor? Her kan du registrere både gamle og nye hendelser. Du kan også intervjue folk om klimaendringer. Dere velger om dere vil registre en hendelse, gjennomføre intervjuer eller begge deler.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette

Til aktiviteten

CO2 på skoleveien

Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet
• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer
• gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land

Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)

• forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
• gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten

Til aktiviteten

Er utviklingen i Norge bærekraftig?

Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Dette er en felles dugnad som krever deltagelse på alle nivå, og en vilje og tro på at man kan være med på å skape framtida. Slagordet for mange har blitt ”Tenke globalt - handle lokalt!”.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Hvor mye vann bruker vi?

Kartlegge eget vannforbruk og vannforbruket i nærmiljøet. Få kunnskaper om sammenhenger i produksjon og vannforbruk, om de fundamentale forskjellene mellom land i nord og sør når det gjelder forbruket av ferskvann, og hvilken påvirkning dette har på livsbetingelsene.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet

Til aktiviteten

Sjekk et produkt fra råvare til avfall

Bærekraftsbegrepet inneholder tre indikatorer: En økologisk, en sosial og en økonomisk. Å følge produktet fra råvare til avfall innebærer å undersøke hvor råvaren kommer fra, miljøbelastninger ved produksjonen og transport, mulighet for gjenbruk og om arbeidsforholdene har vært gode for produsentene.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Undersøke uttrykket «bærekraftig utvikling»

Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Det er en utvikling som tar likeverdige hensyn til både økonomiske, sosiale og økologiske forhold.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer

Til aktiviteten

Etiske varer - et naturlig alternativ?

I globaliseringens tidsalder er det lett å tenke at utviklingen går sin gang uten at vi - som enkeltmennesker - har mulighet til å påvirke. Men økonomi og teknologi lever ikke sine egne liv - det er menneskene som styrer utviklingen gjennom holdninger og valg.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet

Til aktiviteten

Miljømerking av varer

Det finnes mange typer miljømerker, med ulik grad av seriøsitet. Disse merkene spenner fra det offisielt godkjente Svanemerket til produsentenes egne merker. Miljømerker gis ut fra ulike kriterier. For at en vare skal få Debiomerket, må den være produsert økologisk uten bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Svanemerket gis til produkter som ut fra en samlet vurdering "fra vugge til grav" gir lite forurensning. Sjekk utvalget av miljømerkede varer i butikken. Undersøk noen produkter og forsøk å gi en egen miljøvurdering av produktene.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Lag økoprofil for en bolig

Økoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Undersøkelsesopplegget som presenteres her, er en forenklet versjon for boliger og kan benyttes både for eneboliger, rekkehus og leiligheter. Velg ut en bolig og dra på befaring der dere vurderer boligens økoprofil ut fra et befaringsskjema.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Lag økoprofil for en skole

Økoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Verktøyet som presenteres her, er en forenklet versjon som kan benyttes for skoler. Gjør en befaring på din skole der dere gir poeng ut fra punktene i det oppsatte befaringsskjemaet. Vurder deretter skolens økoprofil ved hjelp av beregningsskjemaet.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Sjekk skolens energibruk

Er skolen din en storforbruker av energi, og hva kan gjøres for å redusere forbruket? Lag en oversikt over skolens energibruk. Det kan gjøres ved faste målinger hver uke, gjerne gjennom hele året. Behovet for oppvarming er langt høyere på en kald vinterdag enn en mild sommerdag. Det er derfor nyttig å se skolens ukentlige energibruk i sammenheng med utetemperaturen.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Farlig avfall på skolen

På alle skoler finnes en mengde produkter som på grunn av sitt miljøskadelige innhold krever spesialbehandling når de skal kasseres. Undersøk med lærere, vaktmesteren og renholdspersonalet hvordan produkter som regnes som spesialavfall, behandles på skolen. Hvor havner for eksempel brukte lysrør og sparepærer? Helles skvetter av white-spirit og andre løsemidler i vasken eller i do? Hvor blir det av gamle kjemikalierester fra naturfagrommet?

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Avfall og gjenvinning på skolen

Avfall er sløsing med ressurser og fører til en rekke miljøproblemer som forurenset sigevann, utslipp av klimagasser og spredning av miljøgifter. Med økt resirkulering og gjenvinning kan vi redusere avfallsmengden og miljøbelastningen betraktelig.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Solenergi

Over 80% av verdens og ca 50% av Norges energibehov dekkes av fossilt brennstoff. Forbrenning av fossilt brensel frigir drivhusgasser til atmosfæren som bidrar til å varme opp klimaet. I denne aktiviteten bruker vi solceller til å utforske om solenergi kan erstatte energi fra fossilt brensel i vår hverdag.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten

Til aktiviteten

Fra avfall til kompost

Nesten en tredjedel av husholdningsavfallet vårt består av matrester og hageavfall. Dette er avfall som ikke bør havne på søppelfyllinga, men heller komposteres og bli til jord. I mange kommuner er det egen søppeldunk for organisk avfall, og innsamlet matavfall legges i en sentralkompost. I andre kommuner er det lagt opp til at husstandene legger kompost selv. Med hjemmekompostering kan årlig avfallsmengde reduseres med 50-100 kg pr. person. I denne aktiviteten kan elevene få praktisk erfaring med kildesortering og kompostering og redusere avfallsmengden ved skolen.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Energibruk og økonomi

Hvor mye koster den energien vi bruker, og hva er det av det vi gjør som gir de største kostnadene? I denne oppgavene kan elevene både kartlegge kostandene på skolen og i hjemmene.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Bli en energidetektiv

Er standby-knappen er en milliardtyv? I bladet Folkevett (25.09.2002) kan vi lese at "Når du trykker inn standby-knappen i stedet for å skru av TVen er du med på å tappe Kraft-Norge for milliardbeløp.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk

Til aktiviteten

Finn ut hvordan globaliseringen påvirker oss

Globalisering er en prosess der verden blir stadig mer sammenvevd og der nasjonale grenser på mange områder er i ferd med å bli overskredet eller visket ut. Globaliseringen er mangfoldig - og omfatter et sett av prosesser med økonomiske, politiske og kulturelle dimensjoner.

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet

Til aktiviteten

Globalfattigdommen - hvem mener hva?

En stor del av verdens befolkning lever i dyp fattigdom samtidig som et rikt mindretall lever i materiell overflod. Hvordan er sammenhengen mellom den ekstreme rikdommen og fattigdommen?

Kompetansemål:

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet
• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer

Til aktiviteten

Observer solvinkel og UV-stråling

Solens stråling er nødvendig for livet på jorda og har blant annet stor betydning for menneskets helse og gir økt velvære og dannelse av D-vitamin i kroppen.

Kompetansemål:

Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)

• forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola

Til aktiviteten

Værstasjoner

Bli med og lag et nettverk av automatiske værstasjoner! Sett opp en værstasjon ved din skole og se hvordan for eksempel temperatur, nedbør og UV-stråling varier gjennom døgnet og årstidene og sammenligne dette med andre skoler i Norge.

Kompetansemål:

Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)

• forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola

Til aktiviteten

Variasjonar i temperatur og is

Følgje med i temperatursvingingar og kartleggje istilhøva. Sjå samanhengen mellom temperaturen og livet i vatnet. Diskutere årsaker til og verknader av globale temperaturendringar.

Kompetansemål:

Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)

• forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
• gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten

Til aktiviteten

Radonmåling med sporfilm

Radon øker risikoen for utvikling av lungekreft. Ifølge Verdens helseorganisasjon er radon den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. Det ligger en stor utfordring i å spore opp områder med høy konsentrasjon av radon. Måling av konsentrasjon med film som er sensitiv for alfastråling er av metodene som brukes i dette arbeidet.

Kompetansemål:

Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)

• gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstrålingog forklare fenomenene

Til aktiviteten

Energitjenester, energibærere og energikilder

Hva vi mener med energitjenester, energibærere og energikilder? I denne aktiviteten kan elevene kartlegge energitjenester og energibærere som brukes på skolen og i hjemmet.

Kompetansemål:

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde

Til aktiviteten

Luftforurensning fra boligoppvarming

I norske byer og tettsteder kan utslipp fra boligoppvarming med ved stå for en vesentlig del av luftforurensningen, særlig støvforurensningen. Dersom brenselbruken blir bedre kartlagt, særlig når det gjelder hvordan den varierer med temperaturen og tida på døgnet, får de som bruker beregningsmodeller for forurensning, bedre data for beregningene sine. Undersøk boliger i skolens nærmiljø og tell hvor mange piper det ryker fra. Sammenhold registreringene med tidspunkt og utetemperatur.

Kompetansemål:

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde

Til aktiviteten