Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i naturfag

• Etter 4. årstrinn
  • Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)
  • Forskerspiren
  • Kropp og helse (Ernæring og helse)
  • Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)
  • Teknologi og design (Bioteknologi)
  • Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)

Til topp

Fugler og fuglekasser

Fugler finnes overalt, men det er ikke alltid vi legger merke til dem. Ta en tur i skolens nærmiljø hvor dere lytter etter fuglelyder og ser etter fugler. Lettest er det å observere fugler ved fôringsplasser. Aktiviteten gir tips om hvordan du lan lage fôringsautomat og fuglekasser. Dersom klassen lager en fuglekassesti, er det spennende å holde øye med kassene og føre logg over hva som skjer.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter

Til aktiviteten

Fremmede arter

Denne aktiviteten handler om problematikken rundt fremmede arter. Hvor brukerne kan hjelpe til med kartlegging og mulige tiltak.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
• observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid

Til aktiviteten

Gråstein og gull

Stein finnes i alt fra veier og bygninger til elektronisk utstyr, maling, papir og til og med mat. Hver og en av oss bruker årlig 10 tonn stein i en eller annen form. Men hvilke steiner egner seg til vårt bruk og hvor kommer disse mengdene med stein fra? I de fleste kommuner tas det ut mineralske ressurser fra gruver, steinbrudd og pukkverk. Spor etter tidligere tiders uttak er det enda flere av. I denne aktiviteten kartlegger og klassifiserer vi nye og gamle mineraluttak, og gjør oss kjent med samfunnsmessige utfordringer knyttet til uttak av mineralske ressurser.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
• bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

Til aktiviteten

Solenergi

Over 80% av verdens og ca 50% av Norges energibehov dekkes av fossilt brennstoff. Forbrenning av fossilt brensel frigir drivhusgasser til atmosfæren som bidrar til å varme opp klimaet. I denne aktiviteten bruker vi solceller til å utforske om solenergi kan erstatte energi fra fossilt brensel i vår hverdag.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Til aktiviteten

Temperatur og saltholdighet i vann

Denne aktiviteten søker å bringe klimaproblematikken nærmere elevene ved å ta utgangspunkt i vannobservasjoner. En skole eller en klasse kan her bygge opp sin egen klimastatistikk på vanntemperatur og -saltholdighet og få et virkelig og praktisk utgangspunkt for engasjement og læring om den globale klimautfordringen.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
• bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

Til aktiviteten

Vårt naturområde

Mange skoler har innført faste utedager og bruker uteområdene aktivt i undervisningen. Dette gir behov for områder ut over skolegården. Særlig for elever på småskoletrinnet er det fint med et fast område som man jevnlig kommer tilbake til. Undersøk hvilke naturområder som finnes i nærheten av skolen og adopter et område som kan brukes til uteklaserom. Å sørge for at små grøntområder i nærmiljøet blir tatt vare på, er samtidig godt miljøvernarbeid.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• argumentere for forsvarlig framferd i naturen

Til aktiviteten

Vér og vind

Kartleggje vêr- og vindtilhøva ved det undersøkte området. Forstå korleis vêr- og vindtilhøva påverkar det biologiske mangfaldet i området, drøfte korleis vêr- og vindtilhøva påverkar bruken av området.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør

Til aktiviteten

Variasjonar i temperatur og is

Følgje med i temperatursvingingar og kartleggje istilhøva. Sjå samanhengen mellom temperaturen og livet i vatnet. Diskutere årsaker til og verknader av globale temperaturendringar.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
• bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør

Til aktiviteten

Nedbør og temperatur

Meteorologi er læren om de fysiske prosessene som foregår i de nederste lagene av atmosfæren. Disse prosessene utgjør det som kalles "vær", og meteorologi er derfor læren om været. I denne aktiviteten kan eleven bli kjent med nedbørsmengder og værvarsler.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
• bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør

Til aktiviteten

Følg naturen året rundt

Velg et område i skolens nærmiljø som klassen kan benytte til lek og naturobservasjoner. Området bør være lett tilgjengelig slik at dere kan oppsøke det flere ganger i løpet av året, gjerne hver uke. Aktiviteten inneholder forslag til hvordan klassen kan utforske området, for eksempel observere årstidsvariasjoner, skrive naturdagbok, samle og sortere naturmateriale eller oppleve naturen gjennom alle sanser i lek og fysisk aktivitet.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid

Til aktiviteten

Når kommer våren?

Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse. Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
• observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid

Til aktiviteten

Store gamle trær

Gamle trær kan være viktige som leveområde for sjeldne arter av sopp, lav, mose og insekter, og kan også være viktige for fugler og flaggermus. Hule trær er spesielt verdifulle. Alle kommuner er bedt om å kartlegge gamle trær når de skal skaffe oversikt over naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold. Skolen kan bidra til denne kartleggingen ved å finne fram til store, gamle trær og registrere opplysninger om disse i Nettevrket. Undersøk hvilken tilstand treet er i, hvor høyt det er, hvor gammelt det er og hvem som lever i treet.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
• observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid

Til aktiviteten

Fugler ved foringsplassen

En del av våre fugler overvintrer her i Norge framfor å trekke til sydlige strøk. Denne aktiviteten går ut på å bli bedre kjent med Norges standfugler. De overvintrende fuglene bruker det meste av sin våkne tid på å finne mat for å få nok energi til å overleve kulda om vinteren. Et fóringsbrett er en kjærkommen energikilde som mange fuglearter benytter seg av. Her finner dere tips om hvordan dere kan bygge et fuglebrett. Registrer hvilke fuglearter som besøker fuglebrettet gjennom høsten og vinteren. Hva liker de ulike artene å spise?

Kompetansemål:

Forskerspiren

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter

Til aktiviteten

Meitemark

Alle kjenner meitemarken, og har gjerne lagt merke til at det finnes ulike typer. Likevel mangler vi detaljert informasjon om hvilke arter som lever på ulike steder i Norge. Her kan du lære om hvordan de ulike artene ser ut og lever, og kanskje også bidra til ny kunnskap om den norske utbredelsen?

Kompetansemål:

Forskerspiren

• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Til aktiviteten

Aksjon søppelrydding

Aktiviteten går ut på å gjennomføre en ryddeaksjon i nærmiljøet. Mengde innsamla boss og mengde boss levert til gjenvinning rapporteres inn.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• argumentere for forsvarlig framferd i naturen

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer

Til aktiviteten

Avfall og gjenvinning på skolen

Avfall er sløsing med ressurser og fører til en rekke miljøproblemer som forurenset sigevann, utslipp av klimagasser og spredning av miljøgifter. Med økt resirkulering og gjenvinning kan vi redusere avfallsmengden og miljøbelastningen betraktelig.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer

Til aktiviteten

Forsøpling av vannmiljøet

Registrere søppel i og langs vassdraget eller kystområdet. Få kunnskap om hvordan forsøpling skader området (estetisk problem, forurensningsproblem). Se sammenhengen mellom forbruk, avfall og avfallshåndtering, og miljøtilstanden i området. Drøfte aktuelle tiltak og hvordan elevene kan påvirke gjennomføringen.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• argumentere for forsvarlig framferd i naturen

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer

Til aktiviteten

Fra avfall til kompost

Nesten en tredjedel av husholdningsavfallet vårt består av matrester og hageavfall. Dette er avfall som ikke bør havne på søppelfyllinga, men heller komposteres og bli til jord. I mange kommuner er det egen søppeldunk for organisk avfall, og innsamlet matavfall legges i en sentralkompost. I andre kommuner er det lagt opp til at husstandene legger kompost selv. Med hjemmekompostering kan årlig avfallsmengde reduseres med 50-100 kg pr. person. I denne aktiviteten kan elevene få praktisk erfaring med kildesortering og kompostering og redusere avfallsmengden ved skolen.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer
• gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning

Til aktiviteten

Fritidsbruk av vannmiljøet

Kartlegge bruken av vannområdet til fritidsferdsel og rekreasjon og vurdere hvilke miljøkonsekvenser bruken kan ha. Foreslå tiltak for forbedringer.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• argumentere for forsvarlig framferd i naturen

Til aktiviteten

Hva mener folk om forsøpling?

Gjennomfør en spørreundersøkelse om folks holdninger til forsøpling

Kompetansemål:

Forskerspiren

• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)

• argumentere for forsvarlig framferd i naturen

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer

Til aktiviteten

Mål temperatur i klasserommet

For høy temperatur i klasserommene er et av de største inneklimaproblemene i norsk skole, og det kan gi plager som trøtthet, tørre slimhinner og tørr hud. Blir temperaturen for lav, øker varmetapet fra kroppen, og dermed blir man mer mottakelig for infeksjonsykdommer. Både for høy og for lav temperatur reduserer elevenes konsentrasjons- og yteevne. Å sørge for en jevn innetemperatur rundt 20 °C gir best arbeidsmiljø, og det kan samtidig være et utmerket enøk-tiltak.

Kompetansemål:

Forskerspiren

• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
• bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)

• beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør

Til aktiviteten