Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

• Teknologi og forskningslære 1
  • Den unge forskeren
  • Den unge ingeniøren
  • Design og produktutvikling
  • Teknologi, naturvitenskap og samfunn

Til topp

Lag vannrakett

Aktiviteten går ut på å lage en vannrakett ved hjelp av enkle hjelpemidler. Vannraketten skytes til værs og en registrerer lengde og høyde. Veldig bra om en dokumenterer det en gjorde med å ta bilder under veis. Elever i høyere klassetrinn kan prøve å beregne energimengden som ble frigjort samt forklare virkningsmekanismenen. På nettsidene registrerer en gjennomføringen og kan deretter sammenligne resultatene med andre elevers eller andre klasser.

Kompetansemål:

Den unge ingeniøren

• planlegge og bygge en konstruksjon som er fast eller bevegelig, og som har en definert funksjon

Til aktiviteten

Undersøk miljøforhold ved skolen

Andel av mennesker med astma- og allergiplager øker. Materialer som benyttes, ulike plantetyper, avgassingsstoffer o.l. kan fremkalle reaksjoner som irritasjon i slimhinner i øyne og luftveier, eksem, hodepine, konsentrasjonsvansker m.m. Barn og unge er særlig utsatt. Et godt inneklima er viktig for trivsel, arbeidseffektivitet og livsutfoldelse for alle, men det er spesielt viktig for hjerte-/lungesyke og astmatikere.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Undersøk støv i klasserommet

Støv er lite gunstig for inneklimaet i skolen og kan gi ulike helseplager som irritasjon av hud og slimhinner, astma og allergiske reaksjoner. Både innredning, bruk og renhold av skolelokalene virker inn på støvmengden. En kartlegging av hvor mye støv som samler seg i klasserommet, og hva slags støvtyper det er, er et godt utgangspunkt for å avdekke problemer og finne fram til tiltak for å bedre innemiljøet.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Mål karbondioksid (CO2) i klasserommet

Måling av karbondioksid (CO2) er mye brukt for å kartlegge inneklimaet. Karbondioksid er i seg selv ikke direkte helseskadelig, men konsentrasjonen av denne gassen sier noe om hvor god luftkvaliteten er, og om det er behov for bedre frisklufttilførsel. Et høyt CO2-nivå tyder på at luftskiftet er for dårlig i forhold til antall personer i rommet. Det kan innebære at innholdet av andre mer skadelige forurensninger i lufta også er høyt.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Mål temperatur i klasserommet

For høy temperatur i klasserommene er et av de største inneklimaproblemene i norsk skole, og det kan gi plager som trøtthet, tørre slimhinner og tørr hud. Blir temperaturen for lav, øker varmetapet fra kroppen, og dermed blir man mer mottakelig for infeksjonsykdommer. Både for høy og for lav temperatur reduserer elevenes konsentrasjons- og yteevne. Å sørge for en jevn innetemperatur rundt 20 °C gir best arbeidsmiljø, og det kan samtidig være et utmerket enøk-tiltak.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Støv fra vegtrafikk

Vegtrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. De viktigste luftforurensningene er nitrogenoksider, som kommer fra forbrenningsmotoren, og svevestøv, som delvis stammer fra eksosen og delvis fra slitasje av vegbanen. I Norge sliter piggdekkene bort omtrent 250 000 tonn asfalt pr. år. Det meste av støvet består av grove partikler som faller ned nær kjørebanen og danner vegstøvet. En mindre andel er svevestøv som virvles opp og kan holde seg lenge i lufta. I denne aktiviteten kan elevene selv undersøke mengden av vegstøv og svevestøv.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Lav og luftforurensning

Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Hvor kommer luftforurensningen fra?

Luftforurensning i byer og tettsteder kan komme fra flere kilder og ha ulike effekter på helse og miljø. Enkelte stoffer øker faren for luftvegslidelser, mens andre virker inn på den globale drivhuseffekten. Mens forurensningen fra industrien er mindre enn for 30 år siden, har utslipp fra vegtrafikken økt. Velg et område i skolens nærmiljø og kartlegg kilder til luftforurensning.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Vér og vind

Kartleggje vêr- og vindtilhøva ved det undersøkte området. Forstå korleis vêr- og vindtilhøva påverkar det biologiske mangfaldet i området, drøfte korleis vêr- og vindtilhøva påverkar bruken av området.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Luftforurensning fra boligoppvarming

I norske byer og tettsteder kan utslipp fra boligoppvarming med ved stå for en vesentlig del av luftforurensningen, særlig støvforurensningen. Dersom brenselbruken blir bedre kartlagt, særlig når det gjelder hvordan den varierer med temperaturen og tida på døgnet, får de som bruker beregningsmodeller for forurensning, bedre data for beregningene sine. Undersøk boliger i skolens nærmiljø og tell hvor mange piper det ryker fra. Sammenhold registreringene med tidspunkt og utetemperatur.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Observer solvinkel og UV-stråling

Solens stråling er nødvendig for livet på jorda og har blant annet stor betydning for menneskets helse og gir økt velvære og dannelse av D-vitamin i kroppen.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Nedbør og temperatur

Meteorologi er læren om de fysiske prosessene som foregår i de nederste lagene av atmosfæren. Disse prosessene utgjør det som kalles "vær", og meteorologi er derfor læren om været. I denne aktiviteten kan eleven bli kjent med nedbørsmengder og værvarsler.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Luftforurensning fra industri

Velg ett eller flere indiustrianlegg i lokalmiljøet som kan være kilde til luftforurensning. Observer piper med utslipp av synlig røyk, og se på hvordan røyken spres avhengig av høyden på pipa og ulike vær- og vindforhold. Ta kontakt med bedriften for å finne ut hva slags produksjon som foregår, og hva slags forurensning som slippes ut.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Værstasjoner

Bli med og lag et nettverk av automatiske værstasjoner! Sett opp en værstasjon ved din skole og se hvordan for eksempel temperatur, nedbør og UV-stråling varier gjennom døgnet og årstidene og sammenligne dette med andre skoler i Norge.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Bakterier i drikkevann

Normalt skal drikkevannet ha lavt bakterieinnhold, og det skal ikke inneholde smittefarlige bakterier. Enkelte ganger kan det være for mye bakterier i drikkevannet. I denne aktiviteten lærer eleven om naturlige og unaturlige bakterieforekomster i vann ved at de bruker en enkel metode for å kartlegge å sammenlegge bakterieinnhold i forskjellige vannkilder.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Vannkvaliteten

Bestemme vannkvaliteten i elva, bekken eller innsjøen for å finne ut om vannet er rent eller forurenset. Få kunnskaper om hva som påvirker vannkvaliteten, og om hvordan plante- og dyrelivet i vannet kan brukes som indikator på vannkvaliteten. Se sammenhengen mellom vannkvaliteten og naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som forsuring og overgjødsling. Drøfte om noe bør gjøres for å bedre vannkvaliteten.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Er vatnet vårt surt?

Surleiksgraden (pH) i eit vatn er bestemt både av naturleg avrenning frå områda ikring vatnet og av sur nedbør og annan ureining. I denne aktiviteten skal du kartleggje surleiksgraden i vatnet, helst gjennom fleire målingar over fleire år. Målet er å få kunnskapar om årsaker til forsuring og korleis livet i ferskvatn blir påverka av surt vatn, undersøkje behovet for lokale tiltak mot forsuring og eventuelt vere med på det kalkingsarbeidet kommunen driv for å redusere effektane av forsuring.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Kor salt er vatnet?

Kartleggje saltinnhaldet og leiingsevna i vatnet. Lære om samanhengen mellom bergartar/lausmassar og saltinnhald/leiingsevne. Få innsikt i samanhengen mellom leiingsevne og biologisk mangfald. Drøfte kva vegsalting i området har å seie for saltinnhaldet i vatnet.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Kor næringsrikt er vatnet?

Kartleggje næringsinnhaldet i vatnet. Sjå på samanhengen mellom næringsinnhald, biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet. Drøfte behovet for endring av næringstilførslane til vatnet.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Er det nok oksygen i vatnet?

Kartleggje oksygentilhøva i vatnet. Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet. Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet. Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Drikkevann

Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Hvilke drikkevaner har elevene i klassen? Gjør liten undersøkelse og finn ut hvor mye klassen drikker av hver vanntype.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

Undersøkje utsjånad og lukt

Undersøkje korleis vatnet ser ut og luktar, og få kunnskapar om kva som påverkar desse tilhøva. Diskutere samanhengar mellom korleis vatnet ser ut og luktar, og forskjellige ureiningstypar.

Kompetansemål:

Den unge forskeren

• planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Til aktiviteten

CO2 på skoleveien

Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.

Kompetansemål:

Teknologi, naturvitenskap og samfunn

• drøfte etiske, miljømessige, kulturelle og politiske sider ved teknologisk utvikling

Til aktiviteten