Aktiviteter
Aktiviteter som passer for: Læreplan i samfunnsfag - Etter 10. årssteget
- Geografi
- lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
- gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale
- lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar
- fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
- beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
- forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
- vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
- gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering
- forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
- drøfte premissar for ei berekraftig utvikling
- vis alle
Til topp
Land, strand og vannHvem har rett til å bruke vann og strand? I hvilken grad kan vi akseptere at noen brukere ødelegger for andre? Til aktiviteten
VannkraftverkRegistrere virkninger av vassdragsreguleringer, få kunnskaper om energiproduksjon og miljøkonsekvensene av produksjonen og bli bevisst på forbruk av energi. Til aktiviteten
Fysiske inngrep i strandsonaKartlegge hvordan arealbruken langs sjø eller vassdrag har endret seg i vårt århundre, og bli bevisst hvilke miljømessige konsekvenser endret arealbruk kan ha. Få innsikt i hvordan endringer i arealbruk har sammenheng med teknologi- og samfunnsendringer. Til aktiviteten
Endringar i jordbrukslandskapJordbruksdrift fører til endringar i landskapet over tid. Slike endringar kan vere små fra år til år, men når ein vurderer dei over lengre tidsperiodar, kan ein ofte sjå at endringane er store. I denne aktiviteten skal de vurdere omfanget av slike landskapsendringar over ein periode på rundt 30-50 år ved å samanlikne gamle og nye kart og flybilete. De skal og vurdere årsakar til endringane i landskapet, og kva konsekvensar desse endringane har hatt for til biologisk mangfold, tilgjenge for friluftsliv og ferdsel, opplevingskvalitetar og kulturminne. Til aktiviteten
DrikkevannDrikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Hvilke drikkevaner har elevene i klassen? Gjør liten undersøkelse og finn ut hvor mye klassen drikker av hver vanntype. Til aktiviteten
Kartlegg grønnstrukturenTa utgangspunkt i bydelen eller tettstedet der skolen ligger. Kartlegg hva som finnes av grønne, naturpregede områder (parker, grøntdrag, skogholt, enger m.m.), og tegn områdene inn på et kart. I denne aktiviteten vil vi gjerne at elevene registrerer hvor langt det er fra skolen til nærmeste grøntområde. Undersøk også hvor langt unna naturområder elevene i klassen bor. Hva brukes grøntområdene til, og hvordan kan vi ta vare på dem? Til aktiviteten
Lag økoprofil for en skoleØkoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Verktøyet som presenteres her, er en forenklet versjon som kan benyttes for skoler. Gjør en befaring på din skole der dere gir poeng ut fra punktene i det oppsatte befaringsskjemaet. Vurder deretter skolens økoprofil ved hjelp av beregningsskjemaet. Til aktiviteten
Sjekk skolens energibrukEr skolen din en storforbruker av energi, og hva kan gjøres for å redusere forbruket? Lag en oversikt over skolens energibruk. Det kan gjøres ved faste målinger hver uke, gjerne gjennom hele året.
Behovet for oppvarming er langt høyere på en kald vinterdag enn en mild sommerdag. Det er derfor nyttig å se skolens ukentlige energibruk i sammenheng med utetemperaturen. Til aktiviteten
Hvor mye vann bruker vi?Kartlegge eget vannforbruk og vannforbruket i nærmiljøet. Få kunnskaper om sammenhenger i produksjon og vannforbruk, om de fundamentale forskjellene mellom land i nord og sør når det gjelder forbruket av ferskvann, og hvilken påvirkning dette har på livsbetingelsene. Til aktiviteten
Bruk av vannmiljøet/tiltakKartlegge bruk av vannområdet eller kystområdet og vurdere miljøkonsekvensene av bruken. Lære å finne løsninger på miljøproblemene i området. Få kunnskap om hvilke tiltak som egner seg for ulike problemer. Forstå at noen tiltak er viktigere enn andre (prioritering). Få innsikt i hvordan tiltakene kan gjennomføres, og hvordan elevene kan påvirke og bidra. Til aktiviteten
Fra kvernkall til turbinFå kunnskap om utnyttelse av vannets energi gjennom tidene. Kartlegge spor etter produksjon langs vassdraget og foreta en registrering. Lære om kulturminnene og bli bevisste om bevaringsproblematikken. Til aktiviteten
Fritidsbruk av vannmiljøetKartlegge bruken av vannområdet til fritidsferdsel og rekreasjon og vurdere hvilke miljøkonsekvenser bruken kan ha. Foreslå tiltak for forbedringer. Til aktiviteten
Endringer i arealbrukHvordan har byen eller tettstedet der dere bor vokst de siste 50 til 100 årene? Velg en del av bebygglesen og kartlegg hvordan arealbruken har endret seg. Til aktiviteten
Din bit av jordenFNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992 slo fast at "Hovedgrunnen til at det globale miljøet stadig forringes er det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret, særlig i rike land." Til aktiviteten
Utbygging i 100-metersbeltetStrandområdene har stor betydning for naturmiljøet og for friluftsliv. Helt siden 1965 har vi hatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet fra stranda for å sikre allmennhetens interesser i disse områdene. Det vil si at det ikke er lov til å bygge boliger, hytter og industri- og næringsbygg nærmere vannet enn 100 meter. Det generelle byggeforbudet gjelder både bygging av nye hus/anlegg og ombygging av eksisterende byggverk, f.eks. Ombygging fra naust til hytte.
Forbudet gjelder ikke i tettbygd strøk og i områder med godkjent reguleringsplan, men gjelder mange områder der folk ønsker å bygge hus og hytter nær sjøen. Kommunene kan gi dispensasjon fra byggeforbudet, men da må det foreligge særlige grunner til det. Det har vist seg at mange kommuner har hatt en liberal praksis og gitt mange dispensasjoner, noe som har ført til økt hytte- og boligbygging i områder som er attraktive både for hyttebygging og for friluftsliv. I mange kystområder, spesielt langs Oslofjorden og Sørlandet, er det interessekonflikter mellom grunneierene og andre som ønsker å bruke strandområdene. Har det skjedd utbygging i strandsonen i deres område etter 1965?
De fleste strandområder er utmark og omfattes av allemannsretten. Det vil si at du kan ferdes fritt og raste hvor du vil. Du kan likevel ikke oppføre deg på en måte som er til skade eller ulempe for andre. Du må rydde opp etter deg og oppføre deg hensynsfullt. I tillegg til utbygging har det de siste årene skjedd en øket privatisering av strandsonen. Den kan være både lovlig og ulovlig. Privatiseringen er ulovlig dersom den er gjort for å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg. Til aktiviteten
Påvirkning fra landbrukUndersøke hvordan landbruket påvirker vannmiljøet i området. Bidra til å kartlegge landbruksforurensning, inngrep og forsøpling av vannområdet. Få kunnskaper om konsekvenser av landbruksforurensning, inngrep og forsøpling og hvilke tiltak som kan settes i verk for å begrense eventuelle miljøskader i vannområdet. Drøfte hvordan elevene kan påvirke iverksetting av miljøtiltak. Til aktiviteten
Energibruk og økonomiHvor mye koster den energien vi bruker, og hva er det av det vi gjør som gir de største kostnadene? I denne oppgavene kan elevene både kartlegge kostandene på skolen og i hjemmene. Til aktiviteten
Energitjenester, energibærere og energikilderHva vi mener med energitjenester, energibærere og energikilder? I denne aktiviteten kan elevene kartlegge energitjenester og energibærere som brukes på skolen og i hjemmet. Til aktiviteten
Lag økoprofil for en boligØkoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Undersøkelsesopplegget som presenteres her, er en forenklet versjon for boliger og kan benyttes både for eneboliger, rekkehus og leiligheter. Velg ut en bolig og dra på befaring der dere vurderer boligens økoprofil ut fra et befaringsskjema. Til aktiviteten
Sjekk et produkt fra råvare til avfallBærekraftsbegrepet inneholder tre indikatorer: En økologisk, en sosial og en økonomisk. Å følge produktet fra råvare til avfall innebærer å undersøke hvor råvaren kommer fra, miljøbelastninger ved produksjonen og transport, mulighet for gjenbruk og om arbeidsforholdene har vært gode for produsentene. Til aktiviteten
Skjøtsel av kulturlandskapTradisjonell skjøtsel av naturområder har gitt en del ulike typer kulturlandskap med spesiell utforming og plantesammensetning. Disse er nå i ferd med å forsvinne på grunn av landbrukets omlegging av skjøtselsrutiner de siste 50 årene. Det er en nasjonal målsetting å ta vare på en del av disse kulturlandskapstypene siden de reflekterer vårt levesett under en viktig periode av vår historie. I denne aktiviteten fokuseres det på fire slike kulturmarkstyper. Finn fram til en av disse landskapstypene i nærmiljøet, og prøv å inngå samarbeid med grunneier om å drive skjøtsel av området på den tradisjonelle måten. Til aktiviteten
Rovvilt og interessekonfliktarDet dukkar stadig opp konfliktar om korleis rovviltet vårt skal forvaltast. Mange har sterke meiningar om dette, og sprikande meiningar er baserte på ulike syn på kva som er viktig å ta omsyn til. Eksempel på kva folk legg til grunn for synet sitt er er økonomiske omsyn, estetiske omsyn, omsynet til konservering av artsmangfold og økosystem, dyrevernsomsyn, tryggleiksomsyn og haustingsomsyn. Denne aktiviteten fokuserer på interessekonfliktar mellom grupper når det gjeld korleis forvaltning av rovvilt bør drivast. Til aktiviteten
Bli en energidetektivEr standby-knappen er en milliardtyv? I bladet Folkevett (25.09.2002) kan vi lese at "Når du trykker inn standby-knappen i stedet for å skru av TVen er du med på å tappe Kraft-Norge for milliardbeløp. Til aktiviteten
Gråstein og gullStein finnes i alt fra veier og bygninger til elektronisk utstyr, maling, papir og til og med mat. Hver og en av oss bruker årlig 10 tonn stein i en eller annen form. Men hvilke steiner egner seg til vårt bruk og hvor kommer disse mengdene med stein fra?
I de fleste kommuner tas det ut mineralske ressurser fra gruver, steinbrudd og pukkverk. Spor etter tidligere tiders uttak er det enda flere av. I denne aktiviteten kartlegger og klassifiserer vi nye og gamle mineraluttak, og gjør oss kjent med samfunnsmessige utfordringer knyttet til uttak av mineralske ressurser. Til aktiviteten
|