Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i samfunnsfag

• Etter 7. årssteget
  • Samfunnskunnskap
    • velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder
    • forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på forbruksvanar
    • samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie
    • beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene
    • drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel
    • gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn
    • forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg
    • samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei
    • gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag
    • gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing
    • gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid
    • vis alle

Til topp

CO2 på skoleveien

Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.

Kompetansemål:

• velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder

Til aktiviteten

Rovvilt og interessekonfliktar

Det dukkar stadig opp konfliktar om korleis rovviltet vårt skal forvaltast. Mange har sterke meiningar om dette, og sprikande meiningar er baserte på ulike syn på kva som er viktig å ta omsyn til. Eksempel på kva folk legg til grunn for synet sitt er er økonomiske omsyn, estetiske omsyn, omsynet til konservering av artsmangfold og økosystem, dyrevernsomsyn, tryggleiksomsyn og haustingsomsyn. Denne aktiviteten fokuserer på interessekonfliktar mellom grupper når det gjeld korleis forvaltning av rovvilt bør drivast.

Kompetansemål:

• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing

Til aktiviteten

Endringar i jordbrukslandskap

Jordbruksdrift fører til endringar i landskapet over tid. Slike endringar kan vere små fra år til år, men når ein vurderer dei over lengre tidsperiodar, kan ein ofte sjå at endringane er store. I denne aktiviteten skal de vurdere omfanget av slike landskapsendringar over ein periode på rundt 30-50 år ved å samanlikne gamle og nye kart og flybilete. De skal og vurdere årsakar til endringane i landskapet, og kva konsekvensar desse endringane har hatt for til biologisk mangfold, tilgjenge for friluftsliv og ferdsel, opplevingskvalitetar og kulturminne.

Kompetansemål:

• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing

Til aktiviteten

Fysiske inngrep i strandsona

Kartlegge hvordan arealbruken langs sjø eller vassdrag har endret seg i vårt århundre, og bli bevisst hvilke miljømessige konsekvenser endret arealbruk kan ha. Få innsikt i hvordan endringer i arealbruk har sammenheng med teknologi- og samfunnsendringer.

Kompetansemål:

• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing

Til aktiviteten

Land, strand og vann

Hvem har rett til å bruke vann og strand? I hvilken grad kan vi akseptere at noen brukere ødelegger for andre?

Kompetansemål:

• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing

Til aktiviteten

Utbygging i 100-metersbeltet

Strandområdene har stor betydning for naturmiljøet og for friluftsliv. Helt siden 1965 har vi hatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet fra stranda for å sikre allmennhetens interesser i disse områdene. Det vil si at det ikke er lov til å bygge boliger, hytter og industri- og næringsbygg nærmere vannet enn 100 meter. Det generelle byggeforbudet gjelder både bygging av nye hus/anlegg og ombygging av eksisterende byggverk, f.eks. Ombygging fra naust til hytte. Forbudet gjelder ikke i tettbygd strøk og i områder med godkjent reguleringsplan, men gjelder mange områder der folk ønsker å bygge hus og hytter nær sjøen. Kommunene kan gi dispensasjon fra byggeforbudet, men da må det foreligge særlige grunner til det. Det har vist seg at mange kommuner har hatt en liberal praksis og gitt mange dispensasjoner, noe som har ført til økt hytte- og boligbygging i områder som er attraktive både for hyttebygging og for friluftsliv. I mange kystområder, spesielt langs Oslofjorden og Sørlandet, er det interessekonflikter mellom grunneierene og andre som ønsker å bruke strandområdene. Har det skjedd utbygging i strandsonen i deres område etter 1965? De fleste strandområder er utmark og omfattes av allemannsretten. Det vil si at du kan ferdes fritt og raste hvor du vil. Du kan likevel ikke oppføre deg på en måte som er til skade eller ulempe for andre. Du må rydde opp etter deg og oppføre deg hensynsfullt. I tillegg til utbygging har det de siste årene skjedd en øket privatisering av strandsonen. Den kan være både lovlig og ulovlig. Privatiseringen er ulovlig dersom den er gjort for å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg.

Kompetansemål:

• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing

Til aktiviteten

Kartlegg grønnstrukturen

Ta utgangspunkt i bydelen eller tettstedet der skolen ligger. Kartlegg hva som finnes av grønne, naturpregede områder (parker, grøntdrag, skogholt, enger m.m.), og tegn områdene inn på et kart. I denne aktiviteten vil vi gjerne at elevene registrerer hvor langt det er fra skolen til nærmeste grøntområde. Undersøk også hvor langt unna naturområder elevene i klassen bor. Hva brukes grøntområdene til, og hvordan kan vi ta vare på dem?

Kompetansemål:

• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing

Til aktiviteten

Gråstein og gull

Stein finnes i alt fra veier og bygninger til elektronisk utstyr, maling, papir og til og med mat. Hver og en av oss bruker årlig 10 tonn stein i en eller annen form. Men hvilke steiner egner seg til vårt bruk og hvor kommer disse mengdene med stein fra? I de fleste kommuner tas det ut mineralske ressurser fra gruver, steinbrudd og pukkverk. Spor etter tidligere tiders uttak er det enda flere av. I denne aktiviteten kartlegger og klassifiserer vi nye og gamle mineraluttak, og gjør oss kjent med samfunnsmessige utfordringer knyttet til uttak av mineralske ressurser.

Kompetansemål:

• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing

Til aktiviteten

Endringer i arealbruk

Hvordan har byen eller tettstedet der dere bor vokst de siste 50 til 100 årene? Velg en del av bebygglesen og kartlegg hvordan arealbruken har endret seg.

Kompetansemål:

• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing

Til aktiviteten

Undersøke uttrykket «bærekraftig utvikling»

Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Det er en utvikling som tar likeverdige hensyn til både økonomiske, sosiale og økologiske forhold.

Kompetansemål:

• gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid

Til aktiviteten