Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i biologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

• Biologi 1
  • Funksjon og tilpassing
    • samanlikne bygning og funksjon av organsystem hos ulike dyregrupper, med vekt på sirkulasjon, gassutveksling og utskiljing, sett i samanheng med tilpassing til ulike levevilkår
    • gjere greie for hovudtrekk i formeiringa av planter og dyr, sett i samanheng med utviklinga av livet på jorda
    • forklare korleis opptak og transport av vatn og oppløyste stoff skjer hos planter, og diskutere kva slag tilpassing planter kan ha til ulike levevilkår
    • drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter
    • gje døme på og grunngje korleis åtferd som kjem av evolusjon, er ein del av tilpassinga til omgjevnadene
    • vis alle

Til topp

Fugler og fuglekasser

Fugler finnes overalt, men det er ikke alltid vi legger merke til dem. Ta en tur i skolens nærmiljø hvor dere lytter etter fuglelyder og ser etter fugler. Lettest er det å observere fugler ved fôringsplasser. Aktiviteten gir tips om hvordan du lan lage fôringsautomat og fuglekasser. Dersom klassen lager en fuglekassesti, er det spennende å holde øye med kassene og føre logg over hva som skjer.

Kompetansemål:

• gjere greie for hovudtrekk i formeiringa av planter og dyr, sett i samanheng med utviklinga av livet på jorda
• gje døme på og grunngje korleis åtferd som kjem av evolusjon, er ein del av tilpassinga til omgjevnadene

Til aktiviteten

Kor næringsrikt er vatnet?

Kartleggje næringsinnhaldet i vatnet. Sjå på samanhengen mellom næringsinnhald, biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet. Drøfte behovet for endring av næringstilførslane til vatnet.

Kompetansemål:

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Til aktiviteten

Fenologi

Aktiviteten er en mer avansert utgave av «Når kommer våren ?» (BN2), og vil femne observasjonar året igjennom. I år utgjør prosjektet "Fenologi og satellittbilder" denne aktiviteten, og det er planen at prosjektet vil fortsette i årene fremover. Aktiviteten vil etter hvert få et mer generelt preg, der andre enn de som deltar i prosjektet kan sende inn observasjoner til aktiviteten.

Kompetansemål:

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter
• gje døme på og grunngje korleis åtferd som kjem av evolusjon, er ein del av tilpassinga til omgjevnadene

Til aktiviteten

Store gamle trær

Gamle trær kan være viktige som leveområde for sjeldne arter av sopp, lav, mose og insekter, og kan også være viktige for fugler og flaggermus. Hule trær er spesielt verdifulle. Alle kommuner er bedt om å kartlegge gamle trær når de skal skaffe oversikt over naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold. Skolen kan bidra til denne kartleggingen ved å finne fram til store, gamle trær og registrere opplysninger om disse i Nettevrket. Undersøk hvilken tilstand treet er i, hvor høyt det er, hvor gammelt det er og hvem som lever i treet.

Kompetansemål:

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Til aktiviteten

Påvekstorganismar i ferskvatn

Undersøkje og gjere greie for påvekstorganismar i elva, bekken eller innsjøen. Forstå samanhengen mellom påvekstorganismar og kvaliteten på vatnet, det vil seie om det er næringsfattig eller næringsrikt, om det er surt eller mindre surt.

Kompetansemål:

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Til aktiviteten

Lav og luftforurensning

Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?

Kompetansemål:

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Til aktiviteten

Plankton i ferskvatn

Undersøkje kva slags planteplanktontypar som finst i innsjøen, og sjå det i samanheng med miljøtilhøva, mellom anna kor næringsrikt vatnet er. Sjå på korleis dyreplankton speglar tilhøva i innsjøen, korleis forsuring, overgjødsling og andre organismar påverkar samansetjinga av plante- og dyreplanktonet.

Kompetansemål:

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Til aktiviteten

Planter i og ved ferskvatn

Kartleggje plantelivet i og langs vatnet eller vassdraget, drøfte kva sump- og vassvegetasjonen har å seie for smådyr og fiskeyngel, og kva kantvegetasjonen har å seie for dyrelivet i og langs vatnet eller vassdraget. Diskutere korleis kant- og sumpvegetasjon vernar vatnet eller vassdraget mot overgjødsling og erosjon.

Kompetansemål:

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter

Til aktiviteten

Når kommer våren?

Norge er et langstrakt land, og våren kommer derfor ikke til samme tid alle steder. Først ute er Rogaland, der linerla kan dukke opp allerede i mars og bjørka spretter i april. I Oslo-området spretter bjørka som regel i begynnelsen av mai, mens mange steder i Finnmark må vente til begynnelsen av juni. Årets biologiske forløp kalles med et fagord for fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse. Her vil vi gjerne at så mange som mulig svarer på to spørsmål: "Når fikk bjørka museører?" og "Når ble linerla observert første gang?". Disse observasjonene vil bli brukt til å sammenligne ulike deler av landet. I tillegg kan klassen observere andre vårtegn som er typiske der dere bor.

Kompetansemål:

• drøfte korleis ytre faktorar påverkar vekst og utvikling hos planter
• gje døme på og grunngje korleis åtferd som kjem av evolusjon, er ein del av tilpassinga til omgjevnadene

Til aktiviteten

Fugler ved foringsplassen

En del av våre fugler overvintrer her i Norge framfor å trekke til sydlige strøk. Denne aktiviteten går ut på å bli bedre kjent med Norges standfugler. De overvintrende fuglene bruker det meste av sin våkne tid på å finne mat for å få nok energi til å overleve kulda om vinteren. Et fóringsbrett er en kjærkommen energikilde som mange fuglearter benytter seg av. Her finner dere tips om hvordan dere kan bygge et fuglebrett. Registrer hvilke fuglearter som besøker fuglebrettet gjennom høsten og vinteren. Hva liker de ulike artene å spise?

Kompetansemål:

• gje døme på og grunngje korleis åtferd som kjem av evolusjon, er ein del av tilpassinga til omgjevnadene

Til aktiviteten