Aktiviteter

Aktiviteter som passer for:

Læreplan i naturfag

• Etter 10. årstrinn
  • Fenomener og stoffer (Energi for framtiden)
    • vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet
    • gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer
    • undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen
    • planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff
    • gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater
    • forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes
    • forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon
    • forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
    • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
    • gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt
    • gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker
    • gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene
    • vis alle

Til topp

Er vatnet vårt surt?

Surleiksgraden (pH) i eit vatn er bestemt både av naturleg avrenning frå områda ikring vatnet og av sur nedbør og annan ureining. I denne aktiviteten skal du kartleggje surleiksgraden i vatnet, helst gjennom fleire målingar over fleire år. Målet er å få kunnskapar om årsaker til forsuring og korleis livet i ferskvatn blir påverka av surt vatn, undersøkje behovet for lokale tiltak mot forsuring og eventuelt vere med på det kalkingsarbeidet kommunen driv for å redusere effektane av forsuring.

Kompetansemål:

• gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer
• undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen

Til aktiviteten

Er det nok oksygen i vatnet?

Kartleggje oksygentilhøva i vatnet. Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet. Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet. Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn.

Kompetansemål:

• undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen

Til aktiviteten

Kor næringsrikt er vatnet?

Kartleggje næringsinnhaldet i vatnet. Sjå på samanhengen mellom næringsinnhald, biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet. Drøfte behovet for endring av næringstilførslane til vatnet.

Kompetansemål:

• undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen

Til aktiviteten

Kor salt er vatnet?

Kartleggje saltinnhaldet og leiingsevna i vatnet. Lære om samanhengen mellom bergartar/lausmassar og saltinnhald/leiingsevne. Få innsikt i samanhengen mellom leiingsevne og biologisk mangfald. Drøfte kva vegsalting i området har å seie for saltinnhaldet i vatnet.

Kompetansemål:

• undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen

Til aktiviteten

Mål karbondioksid (CO2) i klasserommet

Måling av karbondioksid (CO2) er mye brukt for å kartlegge inneklimaet. Karbondioksid er i seg selv ikke direkte helseskadelig, men konsentrasjonen av denne gassen sier noe om hvor god luftkvaliteten er, og om det er behov for bedre frisklufttilførsel. Et høyt CO2-nivå tyder på at luftskiftet er for dårlig i forhold til antall personer i rommet. Det kan innebære at innholdet av andre mer skadelige forurensninger i lufta også er høyt.

Kompetansemål:

• undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen

Til aktiviteten

Solenergi

Over 80% av verdens og ca 50% av Norges energibehov dekkes av fossilt brennstoff. Forbrenning av fossilt brensel frigir drivhusgasser til atmosfæren som bidrar til å varme opp klimaet. I denne aktiviteten bruker vi solceller til å utforske om solenergi kan erstatte energi fra fossilt brensel i vår hverdag.

Kompetansemål:

• forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon
• forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Til aktiviteten

Energitjenester, energibærere og energikilder

Hva vi mener med energitjenester, energibærere og energikilder? I denne aktiviteten kan elevene kartlegge energitjenester og energibærere som brukes på skolen og i hjemmet.

Kompetansemål:

• forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Til aktiviteten

Sjekk skolens energibruk

Er skolen din en storforbruker av energi, og hva kan gjøres for å redusere forbruket? Lag en oversikt over skolens energibruk. Det kan gjøres ved faste målinger hver uke, gjerne gjennom hele året. Behovet for oppvarming er langt høyere på en kald vinterdag enn en mild sommerdag. Det er derfor nyttig å se skolens ukentlige energibruk i sammenheng med utetemperaturen.

Kompetansemål:

• forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Til aktiviteten

Vannkraftverk

Registrere virkninger av vassdragsreguleringer, få kunnskaper om energiproduksjon og miljøkonsekvensene av produksjonen og bli bevisst på forbruk av energi.

Kompetansemål:

• forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Til aktiviteten

CO2 på skoleveien

Ferdsel med motoriserte kjøretøy som drives av fossilt brensel, bidrar til utslipp av CO2 til atmosfæren. CO2 er en drivhusgass, og basert på vurderinger fra verdens klimaforskere har FNs klimapanel (IPCC) konkludert med at menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren bidrar til global oppvarming. I denne aktiviteten undersøker elever hvor mye CO2 som frigjøres på skoleveien.

Kompetansemål:

• forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Til aktiviteten

Trafikksikker skoleveg

Denne aktiviteten går ut på at elevene tegner inn på kart hvilke skoleveger de vanligvis benytter når de går eller sykler til skolen, og at de markerer trafikkfarlige steder. Hvor mange av elevene føler seg utrygge på skoleveien på grunn av trafikken, og hvorfor oppfattes noen steder som utrygge? Send opplysningene og forslag til tiltak til de som arbeider med trafikksikkerhetsplaner i kommunen.

Kompetansemål:

• gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker

Til aktiviteten

Observer solvinkel og UV-stråling

Solens stråling er nødvendig for livet på jorda og har blant annet stor betydning for menneskets helse og gir økt velvære og dannelse av D-vitamin i kroppen.

Kompetansemål:

• gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene

Til aktiviteten