Spør en havforsker

Hei Tove.

Dette er ganske riktig en kråkebolle, en gravende art. Dette er et av de irregulare sjøpiggsvinene. Når de er i live har de en tett "pels" av fine pigger som for det meste ligger flatt langs kroppen så de ikke gir motstand når de beveger seg framover der de kryper gjennom sanden litt under sandoverflaten. Det er derfor sjeldent å se dem i live, selv om de kan avsløres på fin sandbunn av grunne, sirkelrunde groper på størrelse av et kronestykke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.03.2022)

Hei. Da har en ekspert ved Bergen naturhistorisk museum sett på bildet. Han sier det likner mest på verdens neststørste fisk, haien brugde. Det er et noe nedbrutt skjellet. Bruskfiskskjellet brytes mye raskere ned enn skjellet med ful forbeining.da flytter kjeg funnet over i brugdetemaet, så haiforserne ved Havforsknigsinstitutet kan få notert seg funnet. Takk for tålmodigheten. Dette har vært en utfrordring. Vi kan ikke 100% garantere det, men jeg er rimelig trygg på at det har vært en brugde. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.03.2022)

Hei,

Jeg vet ikke hvor store eller små klumpene var. Det er eggleggingstid i fjæra og egg av mange slag og størrelser dukker op både i sand, på steiner og i tangen. Beskrivelsen tyder imidlertid på noe annet her. Om noen av klumpene var større enn noen få cm i lengde/bredde og litt fettete å røre, så tenker jeg dette kan ha vært parafinklumper. Tankskip bruker parafin for å rense tankene, som klumper seg om det slippes ut i sjøen. Det kan bli klumper i alle størrelser, oppti flere kilo tunge. De større harmange lurt på om er ambra, fettkulen framme i snutepartiet på spermhvalen. I motsetning til ambra, som har vært veldig kostbart og ekstremt sjeldent, er parafinklumpene med rester av tankskipskjemikalier ren forurensing. Den bør fjernes, elst med bruk av hansker. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.03.2022)

Hei Torfinn,

Dette ser ut som en god klump med rognkjeksegg. De klistrer seg sammen og ti steiner når rognkjeksa gyter og blir deretter voktet og stelt av den røde rognkallen. Det ermange som ønsker å sppise dem. Bluir de revet løs av en eller annen grunn,vil de flyte vekk og neppe klare å klekke. Også gråsteinbit leger eggklaser som blir voktet av hannen, men neppe på så grunt vann. Dessuten ligger da hannen som en kveil rundt hele rognklumpen. Rognkall har av naturlige grunner ikke anledning til det.
Det er vitkig uansett å la egg være i fred uansett hvor de finnes, om det er fra fisk, fugl. børstemark snegler eller blekksprut. Og andre. I shøen er våren fullt i gang, så det er mye gøy å se. Men en tommelfingerregel er: Ikke røre.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.02.2022)

Hei Anette.

Dette er ikke verken tang eller tare. Det er hydroider, nesledyr som trenger et fast substrat å vokse på, og som filtrerer næring fra sjøvannet ved hjelp av bittesmå nesletentakler som sitter i hvert lille ledd i disse sikksakk"trådene". Slike hydroider er igjen mat for andre dyr, ikke minst nakensnegl som ofte overtar neskelecellene uskadd og benytter dem i egne utvekster.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.02.2022)

Hi, Det er typisk for svartslangestjernen, Ophiocomina nigra, å samle seg i tette samlinger lokalt, gjerne et sted med ganske sterk strøm langs bunnen. De fanger maten ved å løfte opp armene med de tette bustene langs sden og filtrerer næringen ut av strømmen. De fortrenger neppe noe eller noen siden de ikke beiter på bunnorganismer, men utnytter nok heller lokaliteter når de finner dem allerede åpne. Svarte slangestjerner er en vanlig art i Norge.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.02.2022)

Hei. Dette er en samlinger av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr. Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.02.2022)

Dette ser ut som en klump med parafin. De dannes etter at tankskip renser tankene med parafin. Oftte mistatt for den ekstremt sjeldne fettklumpen spermhval danner i hodet, ambra. Men dette er nok ganske ordinær forurenset parafin.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.02.2022)

Hei Anton.

Bildet her er av en stillehavsøsters. De er ikke alltid så piggete, men ofte usymetriske og, som her, avlange. Den bølgete skjellkanten er også typisk, og en eroftest svært skarp. de vokser utrolig fort og ofte tett sammen. Det blir typisk et teppe av dem på veldig grunt vann.
Jeg er ikke sikker på om "norsk østers" betyr østers høstet i Norge eller om det utelukkende brukes på flatøsters, den arten som har levd langs kysten i Sør-Norge i tusener av år. Men de er oftest relatvt sirkulære og flate i formen.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.01.2022)

Hei Mona Irene,

Dette ser ut som tunikater, sjøpunger eller sekkdyr som de kalles på norsk. Jeg tør ikke si akkurat hvilken art disse er. Det er mulig du kan få mer detaljert informasjon om du går inn på Dugnadforhavet.no med bildet og spør der også.
Det ser ut som denne samlingen kan ha blitt vasket opp av grov sjø. Denne typen dyr vokser elst på fast grunnlag, også tarestilker. Her har visst både tare og sekkdyr bltt vasket på land.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.01.2022)

Hei Tove,

Eggkapsler er det, og disse ser ut til å være lagt av kongsnegl. Inni kapselene er egg og etterhvert larver. De er såpass tallrike i utgangspunktet at de også er matreserve for vekst. Derfor er det mange av disse som blir spist av sine søsken før de overlevende forlater kapslene. Denne klumpen ser ut til å ha blitt revet løs fra bunnen, for klumpen med eggkapsler blir vanligvis limt fast til en stein eller fjell.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.01.2022)

Hei,

"Tingen" ser jeg så lite av her at jeg ikke kan foreslå hva det er. Men påveksten er andeskjell, som hører til en gruppe stilket rur, som er krepsdyr. Deisse kan, som rur, åpne skallene og vifter med fjærformete føtter for å samle mat rett fra vannet rundt. Disse artene må ha noe fast, flytende å feste seg til og er en av verdenshavende store nomader. De er av de dyregruppene som ser ut til å utnytte marint søppel.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.01.2022)

Hei Per Magne, Dette spørsmålet har kråkebollenæingen selv sett på for 20 år siden. Jeg siterer en kort oppsummering av resultater som seniorforsker Tor Larsen ble sitert på i Kyst.no i 2002: "Ingen stadier av E. matsi synes å tåle alunløsning av samme type som brukes når kråkebollegonader vaskes før pakking. Den dødelige effekten var nesten momentan. I pepsin-saltsyre løsning med en temperatur på 37 ?C, og av tilsvarende sammensetning som magesyren i pattedyr, døde alle stadier av parasitten momentant. Hvoretter parasitten innen relativt kort tid gikk i oppløsning. Oppløsningen startet innenfra, men etter ca. to timer var rundormen fragmentert ved at også rundormens kutikula («hud») gikk i oppløsning. 70 % alkohol drepte voksne rundormer umiddelbart. Larver av forskjellige arter kveis, som også tilhører rundormene og som infiserer sjøfisk, har vist seg å tåle både fortynnet etanol og formaldehydbaserte fikseringsløsninger i flere minutter. Dette forsøket viser at E. matsi er ganske sårbar for kjemisk påvirkning til rundorm å være. Det kan ha sammenheng med at den har en permeabel kroppsoverflate, noe som synes naturlig i og med at den tar opp næring gjennom kroppsoverflaten." https://www.kyst.no/article/kun-et-problem-for-kraakebollen-1/

Så pis i vei, uansett kråkebolleart.

Mvh Gro I. van der Meeren.

Gro van der Meeren (02.01.2022)

Hei,

Her har dere sett et fenomen som av og til opptrer, og som Havforskningsinstitutet ønsker opplysninger om. Dette er en perlesnormanet, olonimaneter, satt sammen av mange mindre enheter, som kan bli meterlang og mer. Noen sjeldne ganger kommer det mange av dem amtidig, og det har skjedd at de blir så tallrike at de kan tette igjen nett rundt oppdrettsfarmer så fisken kveles når vannet ikke lenger kan strømme gjennom nettet. FDet har vært uvanlig mange den siste måneden, særlig helt sør i Norge.
or å fortelle om dette til Havforskningsintituttet, som igjen kan advare fiskeridirektoratet og oppdretterne, så er det fint om en av dere som så denne, logger seg inn på Dugnad for Havet (dugnadforhavet.no) og legger inn bildet og funnposisjonen der, under temaet Maneter. Dere vil få svar fra manetekspert og Havforskningsinstitutet bedre insikt i hvor disse manetene befinner seg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.12.2021)

Hei Nataniell,

Manet er et fascinerende dyr, som noen akvarier har i egne utsillinger. De er ofte flotte. Men maneter er veldig avhengig av rett miljø, så de får rett løft, rett mat og rette lys- og miljøforhold så de kan bevege seg fritt og så uhindret som mulig. Dyrevernloven er klar på at alle som har dyr, må gi dem best mulig forhold for å trives, med de særbehovene de har. Manetere har mange særbehov, og vi vet knapt om alle fordi de ikke er godt studert

Jeg tror ikke maneter er nevnt spesielt i lovene om dyrehold, men en regel til må du vite. Det er forbudt å ha ville dyr i fangenskap hjemme. Jeg tolker det som at du ikke kan hente en manet i sjøen for å ha i akvariet.

For sikkerhets skyld bør du heller spørre Mattilsynet, som har ansvar for at dyrevelferdslovene følges: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.12.2021)

Hei Marit,

Denne var da riktig flott. Jeg mener dette må være en kameleonslangestjerne Ophiopholis aculeata. Den er vanlig grunnere enn 60 m. Knapt to er like, ofr dett er en fargerik art.

Mye gøy i sjøen.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.11.2021)

Hei Marit,

Dette er neseåpninger. Selv om fisk puster med gjeller har de likevel nese. Det er viktig for å lukte hva som er i vannet. De ser ikke så godt, så luktesansen er svært viktig. Med god avstand mellom neseborene kan de dessuten retningsoriwntere seg i forhold til lukten de fanger opp.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.11.2021)

Hei Martina,

Jeg finner ikke noe norsk navn på denne stillehavsarten av små stimfisk, men i Danmark kalles den for Californisk stripefisk.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei,

Jeg må komme meg hjem til tarelitteraturen min, så skal jeg forsøke å finne ut av denne. Den ser svært sliten ut og misfarget, men det er nokså sikkert en rødalge.

Nå har jeg fått sjekket litteraturen. Jeg er rinelig sikker på at dette er en vanlig rosenrør-alge, Lomentaria clavellosa. Den er vanlig opp til Nordland, så ved Andøya er den en ny art. Det er blitt mange arter som nå beveger seg nordover. Kan du legge inn denne observasjonen også i Dugnad for havet (dugnadforhavet.no)? Gjerne som "Andre arter" siden algevalget der er ment for frittsvømmende algeceller. Da kan HI kunne følge med på nye vekststeder

Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei, beklager sent svar. Jeg har vært på langreise. Dere har kommet over et levende irregulære sjøpiggsvin. De er vanlige i mange sandbunn men svært sjeldne å se ute av sanden mens de lever og har sin fine pels av pigger intakt. Oftest finner folk kalkskallet disse har under piggene først når de er døde.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei,

Dette likner ner på en liten klump smeltemasse av et slag enn noe som er naturlig i sjøen. Jeg kan dessverre ikke hjelpe dere med denne.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei Kjellaug,

Beklager sent svar, men dette har jeg ikke klart å finne ut av. Kan du sende bildet til Dugnadforhavet.no, der mange flere havforskere med bredere ekspertise står klar til å hjelpe deg?

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei Bjørnar,

Det er ikke lett å svare på en så enkel beskrivelse, bilder hadde hjulpet. Det kan ha vært kammaneter, der arten Beroe beroe ser ut som avlange ovaler med munnen i kortene. De er rovdyr men driver helst andre kammanetarter.

Det er også noen salper som kan minne om det du beskriver. Disse sitter ofte mange festet sammen som kolonier i rekke.

Jeg kan ikke si noe mer, men du kan kanskje søke på bilder p se om jeg er i nærheten med noen av disse dyregruppene?

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei Tonje,

Dette er en av fiskelusene, trolig en av åtselseterne som kan lukte død fisk på lang avstand. Det er arter som spiser på levende fisk også, så uten bestemmelsesnøkkel kan jeg ikke si sikkert nå hvem av dem dette er. Det er en gruppe krepsdyr der vi også finner tanglus og de landlevende skrukketrollene. En artsrike og spennende artsgruppe som har stor betydning i havet, som byttedyr, renholdsarbeidere, algebeitere og parasitter.

Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei Stein,

Beklager sent svar, jeg har vært på lang reise. Jeg håper du flyttet samleteinen og berget hummeren. Silt og urent vann er uheldig. Det er også ferskvann, som mange steder kan legge seg som et tykt lag i overflaten etter mye regn. Da bør samleteiner senkes mot bunnen, og helst under 5 m eller i hvertfall godt under ferskvannslokket.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei,Anne Mette.

Dette likner på algen østerstyv, en brunalge som vokser seg til en etterhvert gassfylt boble. De kan da få så stor oppdrift at om de sitter på små skjell, flyter både skjellet og algen avsted. Den opptrer grunt, så en fjæredam er ikke et utenkelig sted, om det står vann i den hele tiden.
Jeg kan ikke garantere at forslaget mitt stemmer siden de er så små på bildet, men tror nok det er alger. Det er noen arter av havbørstemark som legger egg i runde små geleballer, men helst vår og forsommer, og gjerne på sand under lavannslinja.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei Maria, Du er nok blitt feilinformert, av noen som sikkert er blitt det selv også. Det er helt riktig at dette er kalkorganismer. Men de to som er lett å ta, kula framme ved lillefingeren er en kule av kalkrør fra en koloni med havbørstemark, av typen rørbyggende flerbørstemark. de festeer seg på hard grunnlag, gjerne hveandre. Jeg lurer på om det kanskje er hvitrørmark, dette her, som typisk vokser i en liten spiral før røret vokser ut av kula. Nåe en slik kule med rør, gjerne etter at marken er død, blir vasket over bunnen, vil den oppreistet delen av røret knuses og duleformen kommer på grunn av nedslipingen mot bunnen.
Den største kula har også rørdannelser, så det er ganske sikkert samme art børstemark som den ved lillefingeren. De tre andre er det ikke lett å se detaljer i, men jeg vil tro alle er samme arten. Det er mer vanlig med kalkalger og rørbyggende børstemark, der det er en rekke arter som er vanlig.

De lange tynne trådene er en veldig vanlig kalkalge som er bleknet etter den den døde. Dette er krasing på norsk, Corallina officinalis som faglig navn. Jeg hadde dessuten ventet at det kunne ha vært en annen kalkalge i samlingen. Rugl av ulike arter kan opptre som klumper i så store mengder at de anses som en egen naturtype, ruglbunn.

At det er så store mengder med kuler av kalkrørsmark høres spesielt ut, men jeg vil anta at det er strøm og bølgeaktivitet som vasker dem rundt og dde samles i bakevjer eller områder der strømmen slipper litt tak.

Korallene ses veldig sjeldent på grunnere vann, og de faller heller nedover i dypet, siden de ofte vokser på bratte fjellsider. Det er helst i bunntrål rester kan komme til overflaten.

Selv om dette du har sendt bilde av ikke er korall, er det faktisk rike korallrev ute på Tromsøflaket, også ganske grunt og nær land. Lopphavsområdet er så artsriskt og unikt at det er verneprosesser i gang for dette området. Det er mye å snakke med klassen om. Siden området også er vurdert som særlig verdifullt og sårbart område, finner du det beskrevet med helt oppdatert kunnskap i kap. 8.7 her: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26#sec-8-31

Lykke til med opplysningen, nå som du kan rette opp en gammel misfortsåelse.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.09.2021)

Hei, alle i 5. klasse ved Hornnes barneskule.

Er det eigen erfaring som gjer at de veit at dykkarbriller eller -maske hjelper oss å sjå klårt under vatn? Det er ein viktig grunn til det. Våre auge har utvikla seg for å sjå godt på land, i luft. Lyset går gjennom lufta og blir fanga opp i linsa inne i auget. Alt vi kan sjå, er eigentleg berre lys og refleksjonar av lys. I vatn blir lyset endra, det bevegar seg annleis. Då passar det ikkje lengre med korleis auga våre er bygd opp. Derfor må vi ha ei luftlomme mellom auga og vatnet for at lyset som treff auget blir tolka rett. No er det eit urfolk i Indiahavet som lever i og på sjøen heile livet. Dei er så mykje under vatn, sjølv som små ungar, at dei trener opp hjernen til å "sjå" betre under vatn. Men dei må bruke mykje tid under vatn før dei får det til. Vatnet i tropane er varmt nok til å vere i sjøen i mange timar. Hos oss får vi heller bruka ei maske. Fisk og sjøpattedyr som jagar bytte, har linser som er laga for å sjå godt under vatn. Mange andre dyr nyttar luktesansen i staden. Dei treng ikkje sjå detaljar. Det rekk å kunne sjå skuggjar som kan vere rovdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.09.2021)

Hei Emil, Sjøstjerner er ikke giftige, men det er ikke mye mat heller. De har et kitin/kalkskjelett inne i huden som ikke er helt lett fordøyelig. Sjøstjerner bruker vanntrykk (hydraulikk) for å styre sugeføtter og kroppsbevegelser. Derfor trenger de ikke mye muskler. Nå er det noen sjøstjerner som spiser andre sjøstkerner og fisk og krepsdyr som også beiter på dem. De siste trenger kitin og kalk til egen skallvekst. Men for oss har de ingen matverdi.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.09.2021)

Hei Amalie, dInne mellom grønnlagene er det en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2021)

Hei Mia, Dette er helt klart ikke sjøpølser. De fines som røde de også, men som du sier, med ganske vortete skinn, siden de er i slekt med ndre pigghuser som sjøstjerner og kråkeboller. de fleste av dem beveger seg fritt på bunnen, om de ikke graver seg ned i sand. Dette er en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.09.2021)

Hei Anne,

Du har fått en tett påvekst av tunikater på tauet, sekkdyr som de heter på morsk, eller sjøpunger. Det er en rekke arter som vokser på faste overflater langs kysten. Akkurat disse er så tett samenvokst og slappe her ute av vann at jeg ikke våger å gjette på art. Sekkdyrene lever av små partikler de filtrerer ut av vannet de pumper gjennom kroppen, så de gjør en viktig jobb for å rense vannet. De frittsvømmende larvene har en nerveryggstrand, så detteer faktisk ryggstrengsdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2021)

Hei Roar,
Du peker på et vanlig og ganske trist fenomen i undervisning og informasjon om naturen. Nedbryterne, de absolutt uunnværlige, men ofte små og uanselige organismene som tilbakefører energien fra alger, planter og større dyr, ofte ved å spise på åtsler, døde planterester eller fullmodne alger, så de forynges. Både tanglopper og tanglus har en svært viktig rolle som "renholdsarbeidere i stranda".
Disse nedbryterne er uerstattelig viktige for naturens kretslø, men blir oversett, glemt og ofte mislikt. Jeg er veldig enig i at de burde vært løftet fram, særlig etter hvert som det kommer bedre og mer detaljert informasjon fra forskere.
Jeg skulle gjerne ha sett lærebøker, populære bøker, både rettet mot barn og mot voksne, som gikk inn i denne spennende delen av artsmangfoldet. Men det tar tid og koster penger. Sider som "Spør en havforsker", "Spør en fugleforsker" osv. er lagt opp for at vi skal svare på spørsmål, ikke for å selv legge ut informasjon på egen hånd. Men du har rett, rollen til tanglus/-lopper burde vært løftet fram, ikke minst fordi det er så mange skoler som har Livet i fjæra på pensum. Jeg skal i hvert fall være oppmerksom på de muligheter som måtte by seg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.09.2021)

Hei Benedicte,

Dette ser ut som det vokser på en stein som pleier å ligge under vann. Dessuten, er det undersiden av steinen og er dette hardt å ta på?

Jeg er ikke særlig kjent med lav. Bortset fra den svarte laven som ligger som en tynn hinne i bølgeskvalpsonen, som kalles marbek, er det ikke annen lav jeg vet om som går helt ned under vann.

Jeg mistenker det kan være en kalkalge, av lithotamnium-typen, kanskje vorterugl (Lithothamnion glaciale). Den vokser på harde flater, som stein men alltid under vann. Når den blir solbrent, dør den og blir hvit. I live er den rosa, akkurat som i fordypingene på bildet her med en ruglete, tildels vortete overflate. Siden den på grunt vann kan skades av sollys, finnes den helst litt i skyggen, under tang og tare eller på undersiden av stein som ligger med skyggeside litt opp av bunnen. Den kan opptre som kuler også, om det er en liten stein den først begynte å vokse på.

Så om dette du har fotografert er hardt å ta på og ble funnet på et sted som er lavere enn tidevannssonen, er jeg nåkså sikker på at det er vorterugl.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.09.2021)

Hei Tuva,

Dette er en tangkvabbe. Den er en liten, men ganske vanlig fisk på helt grunt vann nord til Trøndelag. Kanskje lenger nord også, nå som det blir litt varmere i vannet. den er tøff og tåler en stund ute av vannet, men helst da under tang og tare.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.09.2021)

Hei,

Det er helt rett at dette er ensnegl som har lagt eggene sine. Det er imidlertid ikke sleve eggene dere ser her, det er eggkokonger som har mange egg i hver kokong. Inne i denne trygge kokongen klekker eggene, pg så er det slutt på tryggheten. Dette er eggkokonger fra konsnegl, et skikkelig rovdyr. Larvene spiser hverandre når plommemassen er brukt opp. UT fra hver kokong kryper det bare ne eler noen få levende snegler.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.09.2021)

Hei Anne,

Her har dujammen funnet et godt knippe medtunikate, sekkdyr eller sjøpung. KJært barn har mange navn. OM du hadde sndt meg et bilde med bedre kvalitet enn det ssom kommer fram etter opplastingen her, så kan jeg forsøke å finne ut av flere arter. Her kan jeg med sikkerhet bare gjenkjene grønnsekkdyret( eller tarmsjøpung) Ciona inetstinalis helt til venstre på nederste planken. Den er veldig typisk. De andre er det mange forvekslingsarter på, så der trenger jeg et skarpere bilde for å komme lenger.
Sekkdyr er veldig vanlige rett under tidevannsonen, som påvekst på fast underlag. Larvene har nerveryggstreng, så dette er faktisk ryggradsdyr. Som voksne er det strengt tatt bare en pose med åpninger for innpumping av vann og utpumping av renste vann. Inne i sekken er det en filtermage som filtrerer ut maten fra vannet. Disse dyrene er viktige for å filtrere sjøvann.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.09.2021)

Hei,

Dette er utenfor mitt fagfelt på alle måter, da det dreier seg om ferskvann og insekter. Jeg vet at overgjødsling kan gi kraftig algevekst, også blant mikroskopiske alger eller blågrønnalger til den grad de danner matter, og så mange insekter salet kan tyde på paring og egglegging. Men dette er ren gjetning.

Spør heller landjords- eller ferskvannsbiologer for sikrere svar.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.09.2021)

Hei,

Dette linker på eggkaplser fra havbørstemark, men de jeg kjenner til er vanligere å se tidligere på sommeren. Du kan spørre havbørtsemarkekspert Torkild Bakken ved NTNU (torkild.bakken@ntnu.no). han kan nok gi deg sikrere svar på om det er børstemark egg, eller om det er noe helt annet.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.08.2021)

Hei Tone,

Dette så riktig ekkelt ut. Noe av det ser ut som alger, det trådformete belegget som kalles lurv, men gjerne er et utvalg næringskrevende, hurigvoskende trådfromete alger som trives i overgjødslet vann. De brune flekene er jeg usikker på. Nå er vi i august, mot slutten av "hundedagene". I denne perioden, som starter i slutten av juli, er sommeren på hell i sjøen. Den er på sitt varmeste og mange av algene med kort levetid, "sommerblomstene", visner mer og mer , løsner fra bunnen og driver opp til ovefflaten. Det e rtilsvarende høsdløv som driver i vinden noen måneder senere på land. Men det som e rpå dette bildet er fremmed for meg. Du bør kontakte Norsk Institutt for Vannforskning, gjerne på forskningsstasjonen deres i Drøbak, og høre om de som overvåker Oslofjorden i forhold til vannkvalitet og økologisk tilstand, kan gi deg mer informasjon.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (25.08.2021)

Hei,

Dette er en nålefisk, i slekt også med sjøhetser. Hvilken art dette er kan jeg ikke si for sikert uten å se mer detaljer. Hadee den halefinne, hvor forholdsvise store er øynene? Er snuten lenger ellr kortere enn resten av hodet? PLassering og utforming av finene?
Ut fra hvor den ble funnet, er det nok en tangsnelle, stor eller liten kantnål.

Mvh

Gro I. van der Meerene

Gro van der Meeren (24.08.2021)

Hei,

Heidi,

Dette er mest sannsynlig en sammentrukket sjørose, den vakre fjæresjørosen Urticina felina. Den er vanlig, helt nord til arktiske strøk, fra lavvandsmerket ned til 200 m dyp.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.08.2021)

Hei,

Du kan se tilstand og artsinformasjon her hos Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/Taxon/_/107212

Eksperten på tang har nylig oppdatert Store norske leksijkon om blæretang, så der finner du helt fersk informasjon: https://snl.no/bl%C3%A6retang
Jeg anbefaler deg å kontakte an Rueness eller leksikonets brunalgeredaktør for å høre mer og be om littertaur rundt blæretangen, særøi om du tenker på konrete problemer i tid eller rom.

Lykke til.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.08.2021)

Hei Morten,

Jeg antar det er den geleaktige saken du spør om? Det er en egen dyregruppe som heter kammaneter. De har fine, korte men raske hårsittende i tekker langs kroppen som de svmømmer med. Når disse korte hårene slår, beveger de seg så raskt at det er et regnbueskimmer i dem.
Vi har flere ulike arter av slike, fra små trillrunde kuler (sjøstikkelsbær) til fingerlange, litt avfletet rør (beroe). Dette på bilde er en lobemanet, fremdeles en kammanet, ikke ekte manet. Men om dette er de norske sortene eller fremmedarten amerikansk lobemanet, kan jeg ikke si ut fra dette bildet.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (17.08.2021)

Hei,

Det er problemer rundt økosystemene i Oslofjorden nå. Derfor er det også styrket innsats i både å overvåke, forslke og bevare den. Det du beskriver stemmer godt med rapportene om tilstanden, med noen unntak. Glassmanet i "lang utgave" er muligens den amerikanske kammaneten, som ikke er en manet i det hele tatt, men en egen gruppe som har en rekke arter som naturlig hører til. Det har vært en periode der vannet e rblitt klarere, men i det sste har det blitt mørkere igjen, på grunn av økt avrenning fra elver og nypløyd åkerland, særlig høst og vinter, men også uvant våte sommere.

Her er en del lenker som kan gi deg mer informasjon:
https://www.regjeringen.no/contentassets/7e80a758716344cbbb97adc5c7c27f18/t-1571b.pdf
https://www.friskoslofjord.no/om-frisk-oslofjord/
https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/januar/hoyt-fiskepress-blant-arsakene-til-reduksjon-av-flere-fiskebestander
https://www.hi.no/hi/temasider/havpodden

Vi får håpe ny kunnskap og nye tiltak vil bidra til forbedringer.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (16.08.2021)

Hei,

Det var et godt spørsmål. Fiskene har skinn som er beskyttet av skjell og slim, begge deler kan fjernes, for noen arter veldig lett. Det åpner for infeksjoner og parasitter, og i verste fall at fisken får trøbbel med saltbalansen.
Men, om det ikke er åpnebart store og løse skjell, vil ikke en forsiktig dytt med en hanske eller bare, våte hender nødvendigvis skade fisken. Så lenge den ikke blir skrubbet av hansken, er den som nevnt beskyttet av slim og skjell. Den vil neppe like det, fisk er ikke kosedyr. Men fysisk skade må det mer til enn et lite forsiktig stryk med myke hansker eller bare fingre.

Å ta i en fisk av kroken eller ut av garnet på land med tørre hender er mer skadelig, så da er det viktig å huske å fikte hendene før fisken røres.

Mvh
Gro

Gro van der Meeren (14.08.2021)

Hei Håkon,

Dette var en flott representant av en type krabber som er mer vanlig lengre sør enn denne du har funnet i fra Nordland. Nå er det vanskelig å se de detaljene som skiller mellom de to mulige artene, langfotkrabbe eller stankelbenkrabbe. Jeg heller til at dette kanskje helst er en langfotkrabbe, siden den er såpass robust. Stankelbenkrabbene er gjerne spinklere i kroppen og har færre tagger på ryggskalet bak øynene. Begge artene er mestere i å bygge opp kamuflasje ved påvekstorganismer. Langforkrabber og svamp som her er veldig vanlig kombinasjon. Denne har nok litt alger som ekstrapynt i tillegg.Dette er små dyr. Dette er typisk størrelse.

Mvh
Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (11.08.2021)

Hei Raymond,

Dette var en artig formasjon. Det er en koloni med 6 eller 7 bøyerur (Dosima fascicularis), en flytende form for rur som i tillegg har stilk og eget flyteelement. De er i ganske nær slekt med andre stilkede rur, som andeskjell, men andeskjellene må ha noe å feste seg til for å flyte med strøm og vind. Bøyerur klarer seg selv, selv om de kan feste seg på faste underlag også. Slike finnes drivemde i alle hav.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (09.08.2021)

Hei Tina. Du ville nok få mer tfyllende svar fra en limnolog, altså en ekspert på ferskvann. Men jeg kjenner til disse larvene her.
1:Det er øyestikkerlarver. De er store meget effektive rovdyr. Rumpetroll er på menyen.
2: 2a-Rumpetroll opptrere ofte i tette flokker, men som marinbiolog vet jge ikke hvorfor. 2b: Kanskje hender og føtter virvler opp partikler i vannet, som kan inneoldematpartikler? Jeg vet ikke, kan bare gjette. 2c: Jeg ser ikke forslkjell på froskeartene, men vi har en vanlig art. Padderumpetroll er vanligvis betydelig mindre enn froskerumpetroll når beina utvikles, men for å se hva som er hva, ville jeg måtte se begge samtidig. Som nevnt, jeg er ingen ekpsert på disse artene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (07.08.2021)

hei Gjertrud, Dette er to sekkdyr, nærmere bestemt grønnsekkdyr, også kjent som tarmsjøpung, Ciona intestinalis som internasjonalt navn. Dette er i utgangspunktet enke dyr, en sekk med en innpumpingsåpning og en annen for utpumping. Inne i kroppen filtreres vannet for matpartikler. Larvene derimot, har en sentralnervestreng i kroppen. Det er mange arter, men dette er den største arten i Norge.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (07.08.2021)