Veiledning

Feltarbeid ved havet

En ekskursjon til fjøra er en naturopplevelse og en rik kilde til god undervisning.

Tenk på sikkerheten!

Å ferdes nær sjøen kan ha sine faremomenter, så det er viktig å ivareta sikkerheten:

  • Redningsvest er nødvendig i utsatte områder.
  • Ha kontakt med hverandre
  • Avtal nødsignaler
  • Ha for eksempel fløyte med hver elevgruppe

Utstyr

Bøtte, plastkar og lupe er som regel nødvendig for undersøkelsene. Alt etter formålet med ekskursjonen kan det være greit å ha med skrape, håv, spiss spade, tommestokk, tau med metermarkeringer til ruteprøver eller transekt, prøveglass, kikkert, sjøkikkert, termometer, saltholdighetsmåler, skive for måling av siktedyp, dørslag. Planktonhåv med maskevidde for zoo- eller planteplankton.

Notatblokk og fotoapparat er med på alle typer ekskursjoner. Husk at blyant fungere utmerket også i regnvær.

Ikke alle elever er vant til å være ute og drive aktiviteter. Gode klær, sitteunderlag, varm drikke, hansker og tørre sokker er selvsagt for noen, mens andre trenger en påminning med hjem.

Avgrensing til et tema

Det er spennende å gå i fjøra og se hva som fins, observere arter og registrere alt vi finner på Miljølære. Et tema for dagen, eller en avgrenset oppgave til hver elevgruppe, kan gjøre undervisningen mer målrettet.

Skal elevene tilbake til samme sted flere ganger gjennom skoletiden sin, kan temaene ha progresjon og tilpasses både alderssteg og årstid:

Trinn Eksempel på hva en kan gjøre
1.klasse Finner skjell og sorterer, lager utstilling
4.klasse Leter etter levende dyr, bestemmer. Lære sonering av tang og tare
7.klasse Er ute tidlig en vårmorgen og følger med på fuglelivet
8.klasse Linjetransekt, følger plantene, fra 10 meter over flomålet til laveste fjære
9. Temperatur og saltholdighet gjennom året
10. Planktontrekk
Vg1 Forvaltning, interessekonflikter, økosystem
2bio Biotiske og abiotiske faktorer. Biologisk mangfold
3bio Objektsamling, systematikk

Observasjoner

Artsbestemming er ofte grunnlaget for regsitrering. Planter og større dyr lar seg bestemme ved hjelp av kunnskap, håndbøker og oppslagsverk. For de små og mer ukjente dyregruppene kan det være vanskelig å finne frem til artsnavn. Da er det helt i orden å registrere slekt eller klasse. Miljølære sitt artsre gir detaljerte opplysninger både om hver art, og hvilke grupper planter og dyr hører til i.

En observasjon blir mer verdifull om det er knyttet til noen ekstra opplysninger. Stedsreferanse og dato er de viktigste. Områdeplassering ved hjelp av kartet på Miljølære gir nøyaktig stedsangivelse.

Et foto, som blir lagt til observasjonen på Miljølære, gjør det lettere for andre å sammenligne observasjoner, og det kan si noe om eksemplarets tilstand, størrelse, farge og voksested.
Gjentatte observasjoner er verdifulle i forskning og undervisning. Utvikling år for år på samme sted, dato for blomstring eller ankomst av trekkfugl hvert år, tilgroing, sjøtemperatur – gir grunnlag for læring og nye spørsmål. Et eksempel:

Meløy videregående skole registrerer arter fanget i garn gjennom 10 år:

Art 1994 1996 1997 2000 2001 2002 2005
Gråsteinbit (Anarhichas lupus) 1
Hyse, kolje (Melanogrammus aeglefinus) 1 1
krabber (Brachyura) 1
Lomre (Microstomus kitt) 3
Lyr (Pollachius pollachius) 3 2
Piggskate (Raja clavata) 1
Piggulke (Taurulus lilljeborgi) 1
Piggvar (Psetta maxima) 1+
Pyntekrabbe (Hyas araneus) 20
Rognkjeks, rognkall (Cyclopterus lumpus) 4 2 1 2
Rødspette (Pleuronectes platessa) 5 4 1 1 2
Sandflyndre (Limanda limanda) 3 2 2
Sei (Pollachius virens) 24 2
Skater, rokker (Rajiformes) 1+
Strandkrabbe (Carcinus maenas) 1
Taskekrabbe (Cancer pagurus) 1
Torsk (Gadus morhua) 5 7 8 5 8
Trollkrabbe (Lithodes maja) 1
Vanlig ulke (Myoxocephalus scorpius) 2
Øyepål (Trisopterus esmarkii) 1

Mest iøynefallende er antallet sei, hvor ble den av etter 1996?

På Meløy har de sine teorier, og kan sammenligne med andre observasjoner skolen har gjort, som værdata og planktontrekk. Data fra andre steder langs kysten kan gi en pekepinn på om utslaget for sei er en lokal variasjon: På Hemnes, også i Nordland, har Elsfjord skole registrert garnfangst i 2003. De får 20 torsk og 2 sei. På Vasser fanger leirskolen jevnt 1 sei hvert år, mens Gimle Videregående ikke får sei på to garntrekk i 1994 ved Bragdøya i Kristiansand.

Dokumentasjon og registrering

Registrering på Miljølære gir varig dokumentasjon for klassens arbeid i felt. Skolen har sitt eget område på nettsiden, med tilgang til alle sine aktiviteter gjennom alle år. Elever kan knytte sitt navn til enkeltregistreringer og til bilder, og slik bruke observasjonen som del av sitt arbeid, til evaluering og presentasjon.