Spør en havforsker

Korallrev

Hei! På en rullesteinstrand i nærheten er det mye kalk-klumper, som jeg siden jeg var barn har hørt kommer fra korallrev som skal være like ved. Jeg skal undervise elevene om livet i fjæra og tenkte å snakke litt om disse klumpene, som finnes i stort antall (20-100 pr m2)Betyr det kanskje at det er korallrev like i nærheten? Kan man si det sikkert? Hva vet man om korallrev i Reisafjorden? Det er nemlig ikke særlig forekomst av slike klumper på andre strender i området. Se vedlagte bilde. Dette er i Nordreisa i Troms.

M.K. (29.09.2021)

Hei Maria, Du er nok blitt feilinformert, av noen som sikkert er blitt det selv også. Det er helt riktig at dette er kalkorganismer. Men de to som er lett å ta, kula framme ved lillefingeren er en kule av kalkrør fra en koloni med havbørstemark, av typen rørbyggende flerbørstemark. de festeer seg på hard grunnlag, gjerne hveandre. Jeg lurer på om det kanskje er hvitrørmark, dette her, som typisk vokser i en liten spiral før røret vokser ut av kula. Nåe en slik kule med rør, gjerne etter at marken er død, blir vasket over bunnen, vil den oppreistet delen av røret knuses og duleformen kommer på grunn av nedslipingen mot bunnen.
Den største kula har også rørdannelser, så det er ganske sikkert samme art børstemark som den ved lillefingeren. De tre andre er det ikke lett å se detaljer i, men jeg vil tro alle er samme arten. Det er mer vanlig med kalkalger og rørbyggende børstemark, der det er en rekke arter som er vanlig.

De lange tynne trådene er en veldig vanlig kalkalge som er bleknet etter den den døde. Dette er krasing på norsk, Corallina officinalis som faglig navn. Jeg hadde dessuten ventet at det kunne ha vært en annen kalkalge i samlingen. Rugl av ulike arter kan opptre som klumper i så store mengder at de anses som en egen naturtype, ruglbunn.

At det er så store mengder med kuler av kalkrørsmark høres spesielt ut, men jeg vil anta at det er strøm og bølgeaktivitet som vasker dem rundt og dde samles i bakevjer eller områder der strømmen slipper litt tak.

Korallene ses veldig sjeldent på grunnere vann, og de faller heller nedover i dypet, siden de ofte vokser på bratte fjellsider. Det er helst i bunntrål rester kan komme til overflaten.

Selv om dette du har sendt bilde av ikke er korall, er det faktisk rike korallrev ute på Tromsøflaket, også ganske grunt og nær land. Lopphavsområdet er så artsriskt og unikt at det er verneprosesser i gang for dette området. Det er mye å snakke med klassen om. Siden området også er vurdert som særlig verdifullt og sårbart område, finner du det beskrevet med helt oppdatert kunnskap i kap. 8.7 her: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26#sec-8-31

Lykke til med opplysningen, nå som du kan rette opp en gammel misfortsåelse.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.09.2021)