Spør en havforsker

Hei,
Nå er jeg ikke fugleforsker, men det stemmer at blåskjell er viktig mat for ærfugl. Fugler, og sikkert ærfuglogså, har en krås, en muskelmage, rett etter svelget, der hard kost knuses. Jeg tenker at blåskjellene blir knust der og så fordøyd. Da blir nok knuste skjellrester også fordøyd. Om det er helt eller delvis, det vet jeg ikke.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.04.2024)

Hei,

Dessverre kjenner jeg ikke til overvåking av strabndsonen i Tromdheimsfjorden så jeg kan ikke hjelpe deg. Jeg har såurt bekjente ved NTNU, men har ikke funnnet ut noe mer.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (25.04.2024)

Hei. Nei, breiflabber det ikke. Den er også omtrent utvokst denne devrgulka. Det er flere ulike ulkeslag men denne har særlig lange pigger på gjellelokket og det har dverulkene og piggulkene. Merkelig nok er det dvergulkene som har den forholdsvis lengste piggen, til tross for navnet. Piggulker har derimot flere rader med pigger langs sidene.

Dette er vanlige arter, men de er så godt kamuflert i farger og mønstre at de er vanskelige å se. Artig funn.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.04.2024)

Hei Maria,

Jeg har ikke klart å finne noe svar til deg på denne fisken. Bildet viser ikke finnene, detaljer med hodet eller halen veldig godt. Det e rså mange fisker spm er så små, enten som yngel og ofte også sm voksne. Bilder tatt fra sidenkan fortelle mer og best er det med bilder fra siden der fisken er i vann og finnene er lett synlige.

Så da du sendte bildet av den fra siden, var det til stor hjelp. Dette er ung pukkellaks, en fremmedart, en smolt fra kullet som ble gytt i norske elver i fjor. Denne arten kommer inn til elvene hvert andre år, alltid primtalår som 2023 var.

vh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.04.2024)

Hei Laila,

Dette er en ulkefisk, en småvokst art som er vanlig på bunnen i rekefeltene i nord. Den heter tiskjegg og er omtrent dobbelt så lang når bakkroppen er med. Det er alltid mye forskjellig som fanges i reketrålene. Det aller meste blir renset bort, men særlig tiskjegg eller andre små ulker dukker likevel opp av og til. Det e rikke mye mat i dem, men siden de lever tildels av å spise reker, s vil det lille som er sikkert smake godt.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.04.2024)

Hei igjen, Fin den der også, men bildet e rikke like skarpt. Jeg sklle gjerne ha sett om den hadde kraftige pigger på gjellelokket, antall, vinkel og lengde. For dette er nok en liten ulke. Det er ulike arter, som gjerne skilles på piggene på gjellelokk, i tillegg til antall bein (finnestråler) i finnene. De tydelige stripene på tvers av kroppen er riktignok ganske typisk for dvergulkene, så jeg heller til at dette kan være en liten representant av dem. Som navnet sier, de er blant de mindre ulkene, men kan bli godt og vel dobbelt så stor som denne. Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (09.04.2024)

Hei,

Jeg svarer med en gang, siden det er sant og visst det er en morsom fisk, og den er lett å gjenkjenne også, med gulbrun kropp og den lyse stripa over øynene. Den sitter antageligvis også fastsugd på tangen, med brystfinner som kan brukes som sugekopp. Dette er nok en liten og søt rognkjeksyngel.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.04.2024)

Hei, Dette er nok ikke fiskeegg. Det er eggposene til blekksprut, nærmere bestemt kalmarblekksprut, enten sørkalmar (Loligo vulgaris) og stripekalmar (Loligo forbesii). Det er stripekalmar som er den vanligste av disse tiarmete blekksprutene her i Norge. Eggene ligger inne i eggposene og er det dere har kjent på. Der inne vil også larvene klekkes. Hunnen kan legge en mengde poser, gjerne i puljer og over flere dager. De henges gjerne fast på tau eller fiskerredskap, slik som disse.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.04.2024)

Hei Cathrine, Dette er ikke fossiler, med det er sjøpinnsvin i samme gruppe som "sand dollars". Det e rikke alltid de er fossiler heller. Alle er irregulære sjøpiggsvin, altså pigghuder som i live er dekket av tett i tett med fine pigger, mest lik en pels.De lever alltid nedgravd i sand, der "pelsen" ligger så de glir gjennom sanden. De spiser på biologisk materiale som ligger i sanden. Når de dør, falle piggene raskt av. Vannbevegelse kan vaske det tomme skallet ut av sanden og av og til helt opp på land. På grunn av skallet, er individer som har blitt liggende nede i ssanden gjennom årtusener bli fossiler, der kalkskallet har blitt omdannet til stein. De aller fleste som finnes er nydøde dyr med svært skjøre skall som lett knuses.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.04.2024)

Hei Tine,

dette ser ut som en Rossia-blekksprut, ja. Den er i største laget til å være Sepiola atlantica, som likner Rossia-artene, men med en kappe som er sammevokst med hodet mellom øynene. På Rossia-blekksprutene er denne kanten fri hele veien rundt. Ellers skiller artene på antall rader sugeføtter på armene. Bildet er ikke tydelig nok til å artsfeste denne nærmere enn Rossia sp. Fint dyr, og tyåppisk at den er faanget under 20 m dyp.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.04.2024)

Hei,

Dette er det ikke et enkelt svar på. Hvor varmt det er på steinene ruren sitter på når lavvannet tørrlegger den, om det er direkte utsatt for vind eller sol, eller perioden båtskrog/bryggedeler er ute av vann avjør hvor lenge den overlever.

Så lenge den er i live, holder den skallene lukket rundt seg når den ligger ute av vann. Frost, varme, vind og solsteik vil bidra til uttørking, selv med lukkede skall. Den vil likevel klare seg gjennom en tidevannssyklus om det ikke er ekstreme værforhold. Er det i skyggen, litt kjølig, overskyet og fuktig i lufta kan den nok klare seg betydelig lenger. Hvor lenge vet jeg ikke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.04.2024)

Hei Marit, Dette ser ut dom tangarten som kalles knapptang (Himanthalia elongata). Dette er det første fastsittende stadiet, før tangen strekker seg ut med lange reimer fra midtpunktet, opptil to meter lange. Da kalles da remtang. Dette er samme art som også kalles spaghettitang, siden den er spiselig og høstes som mat sør i Europa.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.04.2024)

Hei Maren, Jeg kan vanskelig si noe med sikkerhet når jeg ikke har et godt bilde. Jeg synesdet høres ut som kokte blodårer, som er vanlige og alltid tilstede i hinnen rundt rognsekken. Men som sagt, om dette er blodårer eller noe annet, vet jeg ikke. Jeg kjenner i hvert fall ikke til noe annet som kan minne om det som beskrives i forhold til fiskerogn.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.03.2024)

Hei,

Dette er en isopod, slekting av tanglusene og altså et krepsdyr. Da det bare er noen kroppdeler som sees godt, vil jeg være forsiktig med å foreslå art for dette individet. Isopoder opptrer i mange arter, størrelser og levevis, fra betere til åtseletere, jegere og parasitter. En svært vellykket dyregruppe. Det finnes til og med en art som lever på land, under steiner og skyggefulle sprekker.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.03.2024)

Hei Hannah, Den rød pølsa lå vel tett lanngs ryggraden, tenker jeg. Dette ser ut som en rognsekk i mellomutvikling. I en umoden hunnfisk vil den knapt væe synlig. Så utvikler rognposene seg til å bli lengre og tykkere fram til gytetiden da mye av buken er fylt opp. Meget god å spise!

Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.03.2024)

Hei Maria, du har funnet et skjelett, det indre skjelettet til en sepiablekksprut. De er vanlige i sørlige Nordsjøen, men nå er det nylig funnet en levende i Norge også. Disse kalkplatene er ganske vanlige å finne på strendene, ikke minst i sørlige Norge og inne i Skagerrak, der strømmen tar dem fra lenger sør.De er posøse og lette, mens kalkinnholdet er populært for fugler. De blir ofte funnet med masse hakk i seg. De kan kjøpes som kosttilskudd til fugler og dyr i dyrebutikker.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.03.2024)

Hei,

Dette er mest sannsynlig krepdsyr, de i familien med isopoder (der tanglus også hører til). Det er veldig mange arter av isopoder der noen er spesialisert på å spise åtsler eller syk fisk på bunnen. En av disse artene er så velkjent at den har fått navnet "fiskebjørn" på norsk. Om fisken er garnfanget og blitt liggende fast nede på bunnen , selv bare noen timer, kan disse åtseleterne ha spist seg inn i buken og til rognen. De er i seg selv spiselige de også, men kanskje ikke så appetittelige. Fisken dere kokte vil neppe ha blitt bedervet av disse. OM den var selvdød og bløgget lenge etter at den døde, vil det skade kvaliteten mer enn disse to sultne smådyrene. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.03.2024)

Hei Bjørnar. Dette er ikke fisk. Det ser heller ut som en død nise, en liten tannhval i delfinfamilien.

Du bør kontakte Havforskningsinstituttets avdeling for sjøpattedyr, der de er ineterssert i opplysninger om syk eller død hval og sel som ender på land.
Du kan benytte denne epostadressen:

rapporter.strandinger@hi.no

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.03.2024)

Hei Christian, Dere har funnet kammaneter. Det er arten sjøstikkelsbær (Pleurobrachia pileus) som er slike runde og klare kuler. Hadde dere hatt et klart beger med vann, ville dere sett de smale linjene med bittesmå kammer den har fra topp til bunnen. Når sola skinner på kamene når de slår, så er beveglsen så rask at kyset brytes og linjene lyser i regnebuefarger. I sjøen vil disse dessuten strekke ut to lange tentakler med nesleceller. Disse er ikke i nær familie med maneter, selv om begge dyregruppene er nesledyr.Det er vanlig at mange kan dukke opp samtidig. Det e rveldig sesngavhengig. Også i august-september er de ganske vanlige, der de svever i vannet og fanger små dyreplankton med tentaklene sin.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.03.2024)

Hei Mai Elin,

Jeg tenker det må være stortare du finner på stranda? Den kan ikke feste seg igjen når den først er revet løs. Hiver du den på sjøen igjen, vil den drive videre og enten kastes på land igjen eller etterhvert løse seg opp og synke. Tang og tare som dør og råtner er god næring både på land og for bunnsamfunn i havet, men i råtningsfasen kan stor bakterieaktivitet føre til oksygenmangel, dårlig lukt på land eller oksygenfrie felt på bunnen. Dette er forbigående der det er god vannutskifting eller friske vindforhold.
Jeg anbefaler at du bruker det du trenger til gjødsel og tips gjerne andre. Resten kan ligge og råtne uten at livet i stranda tar skade av det. For å kunne ha glede av fjæresonen utover vår og sommer er det heller ikke skade skjedd om den blir samlet opp og dumpet godt ute på havet, fortrinnsvis der strøm og bølger ikke sender den rett på land igjen. At storstormer river med seg tang og tare er naturlig. I en frisk tareskog uten for mange tarebeitere, vil unge planter slå seg ned og fylle de tomme plassene på fem-seks år. Det tar riktignok lenger tid for at alle artene som lever på stortarestilkene skal etablere seg. Men artsrikdommen vil komme på plass med mange nok år på seg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.03.2024)

Hei Olaug. Selv med dårlig bildekvalitet, er det godt muliig å fastslå et dette er en hydroide, nærmere bestemt en småmanet, og fasong og uthenget i sentrum under, kan tyde på at det muligens kan være en Eutonina indicans. Disse har ikke norske navn, selv om de er vanlige i våre farvann. Jeg er imidlertid ikke sikker på art, siden den jeg foreslår er en mer vanlig som sommerart. Nå er det likevel full blomstring for havets planteplankton så våren er godt i gang. Da er det en rekke små dyrearter som også blomstrer opp, ikke minst småmaneter av ulike arter. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.02.2024)

Hei Ann Helen,

Dette er en død og veldig blek kronemanet, Periphylla periphylla. De trives på dypt van, gjerne i mørke fjorder og tåler lite lys. Om natten kan de komme grunnere, men de må unngå sollys. De ser ut til å ha blitt mer vanlige, samtidig som vi ser at fjordvann er blitt mørkere. Dette er en fordel for manetene. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.02.2024)

Hei Anne,
De to største er konkylier, men jeg kjenner ikke konkylier godt nok til å artsbestemme dem nærmere. Den lille er så nedbrutt at jeg ikke en gang tør gjette. D
Disse sneglene kan befinne seg på grunt vann, men aldri ute av vann som levende. Derfor trenger de heller ikke å lukke seg så godt inne som strandsnegler som skal overleve ute av vann når det er lavvann. Giften brukes de heller på byttet enn å forsvare seg med. Det er det tykke skallet som er viktigste beskyttelsen mot rovdyr. Store konkylier er ikke et lett bytte, selv om de er populær mat for både krabber og langustre.
Når de dør, uansett hva de dør av, vil tomskallet bli liggende på bunnen, utsatt for strøm og bølger. Disse har rullet rundt en stund, som de avslipte taggene tydelig viser. Det er sand skapt av nedbryting av skjell, korall og snegler som faktisk bygger strander og for mange tropiske og subtropiske øyer, også selve øya. Det er derfor forbudt å ta med seg tomme skjell og sneglehus fra mange øynasjoner, for eksempel i Karibia.
Jeg har aldri vært på Kapp Verdeøyene, men tenker at disse skjellkirkegårdene er strender der både bølger og strøm samler sammen de døde skjellene og sneglehusene og har såpass kraft at skallene sendes opp på stranda før de rekker å brytes ned til skjellsand. Jeg tenker at slike strender gjerne er inne i bukter, som i tillegg bidrar til oppkonsentrering av tomskall. Dessuten, når skallene først er kommet ut av vannet, vil nedbrytingen gå veldig mye seinere, så da kan skjellene bli liggende i mange år, mens nye stadig kommer til. Da kan de bli store mengder over tid.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.02.2024)

Hei,

Det finnes flere steder som ikke har tidevann, for eksempel sør i Rogaland og vest i Agder. Og andre syeder, som i kystområdene ut mot Atlanterhavet mellom USA og Canada der tidevannsforskjellen er mer enn 5 m.

De lokale økosystemene blir veldig formet av hva slags tidevann som forekommer lokalt. Brå endringer fra nesten ikke noe til flere meter, ville ha ført til rask og betydelig endringer i dyreartene og algene som ville kunne leve der eller som ville forsvinne.

Tidevannsonen som blir liggende tørr vil kunne utnyttes av arter som tåler å ligge ute av vannm bare fuktig i mange timer og som kanskje ville ha dårligere evne til å konkurrere om mat og plass mot andre arter som må være i vann hele tiden. Endring fra tidevann til ingen tidevann gir de artene som ikke tåler å være ute av vann en fordel mens økte tidevannsforskjeller gir tidevannspesialistene en fordel. Økosystemene i havet, særlig helt oppe nær overflatem, og til dels over, er uansett ofte sammensatt av arter som takler endringer og vet å utnytte forholdene de blir gitt. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.02.2024)

Hei,

Jeg sender postkopi, men da mistenker jeg du får dobbelt svar.

Blåskjell blir ikke mer plastforurenset av å vokse på plast enn på andre ting. Oppdrattsanleggene bruker ofte plasttau. Det er mikroplast som er så liten at den kommer gjennom den aktive filtreringen av vann, som kan spores inne i blåskjellet. Nå er det mikroplast over hele kloden, i vann, jord og luft, så det kan ikke unngås.
Blåskjell er ikke farligere enn annen mat, i hvert fall så lenge farvannet de vokser i er friskmeldt for algegifter av Mattilsynet. Vinterstid er det så lite alger at da er det ikke prøvetaking, men hele sommerhalvåret vil det være viktig å sjekke for farevarsler der. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.02.2024)

Hei,

Så fint at du tenker på dyrevelferd. Ja, skjell som ikke har tørket inn, vil ofte klare seg fint om de kastes på sjøen igjen. Men det kommer litt an på hvor de settes tilbake. Noen trenger fast grunn å feste seg på, slik som blåskjell. Andre vil helst grave seg ned i sand, som hjerteskjell og knivskjell. Noen klarer seg ikke på dypt vann, men trives best nær overflaten. Det er gjerne disse som kan kastes på land av storm og brytende bølger. Slike må ikke dumpes i dypet.

Noen vil kanskje være forsvake til å reddes. Husk at disse vil være godt mat for andre dyr, både fjærkledde, på fire bein og smådyr med mange flere bein enn fire.Det er ikke et bortkastet liv, for de som ender som mat for andre dyr. Men ser du skjellet er i live, sett det gjerne pent ut igjen der det kom fra. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.02.2024)

Hei Karl Morten,

Jeg har måttet ty til hjelp (Terje van der Meeren og Fredrik Myhre). Nå er vi enige om at dette mest sannsynlig må være en ung pigghå. Det hender de har disse lyse feltene i finner og hale i tilleg til spredte hvite små prikker. Det er tidvis stor tetthet av pigghå som samles for paring langs Jærstrendene. Det andre alternativet, hvitflekket glatthai, har flere prikker og i linjer langs kroppen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.01.2024)

Hei, Jeg har bedt Terje van der Meeren, som har bedre kvalifikasjoner til å svare deg på dette spørsmålet: "Jeg har ikke sett noen forskning på dette, annet enn det vi selv har observert med at fiskelarver med lukket svømmeblære som flyter, vil dø. Fysikken er enkel, det er kun organismer som har en lukket gassblære som er i faresonen, dvs førest og fremst fiskelarver. Trykket halveres fra 10 m dyp og opp til overflaten, dvs at en lukket svømmeblære vil dobles i volum hvis en fiskelarve plutselig blir brakt til overflaten av en slik "luftheis". Da flyter de og dør. Så småbåthavner i eller i nærheten av gyteområder bør ikke boble fra og med mars til og med mai.

Terje"

Gro van der Meeren (17.01.2024)

Hei Ronja. En ting er sikkert. Det er ikke et egg. Men hva det er vet jeg dessverre ikke. Her er dessuten lite informasjon om dyp, type redskap det er plukket opp med og hva slags fiskeri det i det hele tatt er snakk om, så jeg kommer ikke videre med så lite informasjon. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.01.2024)

Hei, dette var en ambisiøs oppgave dere har planlagt. Jeg kan svare ganske enkelt på det meste, men dere kan med fordel forsøke å få kontakt med Stein Mortensen eller Arne Duinker ved Havforskningsinstituttet. Begge er spesialister på skjell og mat fra sjøen. Mine svar kommer under hvert av sprøsmålene deres.

1. Er det mulig å spise stillehavsøsters som enten ligger i strandkanten, eller lengre ut på havet i Norge? Er det noen mulighet for å teste om de er spisbare, om det finnes noen tester/kart på hvor spiselige østers ligger? Kan man evt bruke blåskjellvarselet for å se om østers også kan spises i det området?

Svaret finner dere her hos Mattilynet: https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/blaskjellvarsel/spising-av-stillehavsosters

2. Blir blåskjell og stillehavsøsters påvirket av samme alger, eller andre ting som gjør de giftige?

Ja


3. Dersom de plukkes, fører det til at blåskjell bestanden øker? Eventuelt hvor stort kvantum som må plukkes/ fjernes for at det skal skje en endring?

Dersom østersen plukkes og fjernes så steingrunn som fjell og steiner lavt i fjæra og en meter eller to under lavvannslinja er rene for påvekster de korte sesongene blåskjell bunnslår, er det fordel for blåskjellene. Men da må også algevekst fjernes. Det har ingen betydning utenom disse periodene som typisk er vår og høst i Osofjorden (Helena Nyland 2021, masteroppgave UiO: Endring i forekomst av blåskjell (Mytilus
edulis) i Oslofjorden - Analyse av populasjoner over tid og mulige årsaker til variasjon).
Men merk dere at nedbeiting av unge skjell også er et alvorlig problem på blåskjell som fester seg på bunnen.

5. Er det vanskelig å plukke de i store mengder uten at de knuses?

Stillehavsøsters limer seg hardt fast til stein, kaier og hverandre. Hvor lett de knuser, vet jeg ikke. Dette vet sikkert Arne Duinker mer om.

6. Hvordan er matsikkerheten tilknyttet å spise arten?

Som blåskjell, de må være fri av giftige alger og de må ha vokst i rent vann uten klloakk eller andre miljøgifter. Sjekk med Mattilsynet om dette.


7. Hva er den beste måten å forbygge spredning av stillehavsøsters?

Kraftig innhøsting vil redusere antall voksne skjell og kunne redusere spredning av larver. Men selv få skjell får utrolig mange egg og larver. Når de har etabert seg i norske farvann, er det umulig å stoppespredningen, bare bremse den.


8. Hvordan tror du arten vil etablere seg i framtiden, og se ut?

Arten vil spre seg videre langs kysten i takt med temperaturøkningen. De har ingen naturlig fiende i naturen som har evne til å beite dem ned.

9. Vet du om de kan brukes til noe annet enn mat?

Grønngjødsel, skadedyrmiddel i landbruk, kostholdstilskudd basert på knust skall. Det er bare å google.En lenke å starte med: https://www.vestfoldfylke.no/no/skoler/melsom-vgs/aktuelt/fra-osters-til-miljovennlig-kalk-pa-melsom/


Dere får ha lykke til med oppgaven.Jeg nabefaler at dere søker og tar kontakt med bedrifter som ha samme hensikt som dere har med oppgaven. De finnes det flere av langs kysten fra Oslofjorden til Agder. Jeg har ikek full oversikt, men igjen, det er mye å hente ved søk på nettet.

Lykke til.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.01.2024)

Hei,

I utgangspunktet er alle ville dyrearter i Norge vernet mot å bli fanget og holdt i fangenskap. Det gjelder også ville snegler.
En annen innsigelse, er at snegler kan være bærere av mellomstadier av parasitter, som ikter. Det kan smitte i hvert fall til fisk, og noen av parasittene kan også overføres til pattedyr i voksenstadiet sitt.
Et tredje problem, er at nakensnegler ofte er meget kresne på hva de spiser. Noen vil bare spise en særlig art hydroider for eksempel. Hydroider er ikke lett å ha i akvarier.
Strandsnegler og albusnegl beiter på alger og vil være lettere å holde i akvarier, men da med godt lys og passe vekst av grønske på stein og glassvegger. De vil derimot ha tidevann, og oppholder seg gjerne over vannlinjen i flere timer. Tidevann i akvarier er ikke enkelt, så da vil de være behov for at steiner eller andre strukturer strekker seg fra bunnen til over vannflaten. Jord er ikke bra, så steiner og ren sand er minstekravet.
Kort sagt, det er i utgangspunktet ikke helt greit å hente inn ville dyr, ikke en gang snegler, til egne akvarier. Det bør være gjort med tillatelse og det krever en god innsikt i artenes behov og velferd. Vi mangler god nok kunnskap om de aller fleste, om ikke alle marine snegler som lever i norske farvann. Jeg anvefaler å bruke maske og gd snorkel, tålmodighet og kaskje en våtdrakt, så kan du ligge i fjæra og se på sneglene der de hører hjemme. Fascinerende dyr! Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.01.2024)

Hei, og godt nyttår.
Nå må jeg si at her spørres det mer enn ti vise kan svare.
Nå er det spesifikt forurensing du peker på, og det er utrolig mye forskjellig, fra molekyler til konstruksjoner, gift til søppel, strålefare til tilgrising.
Forurensning er så mangfoldig at for å dekke "alt" kreves det langt mer enn det er realistisk mulig å innrede "et" havforskningsskip for å følge opp. Vi har overhode ikke oversikt over alt som forurenser havet, særlig innen kjemikalier og medisiner som utvikles og benyttes uten foregående test av giftighet. Overvåking til sjøs vil alltid ha begrensinger i tid og rom, da det er kun øyeblikksbilder som kan beskrives og basert på hva toktet i utgangspunktet leter etter. "Riktige svar" er ikke målet. Best mulig kunnskap om tilstand og hvordan økosystemet blir påvirket av mennekselig paktivitet og forsøpling/forgiftning, med minst mulig usikkerhet rundt dataene, er målet for dagens økologiske forskningstokt.
1. Forskningsskip utstyres spesifikt ut fra kunnksapen om hva som skal undersøkes, og ha rett utstyr for innsamling og lagring av dette. Analyser kan gjøres på laboratorier på land. Et av verdens mest omfattende tokt for å skaffe samlet kunnskap er beskrevet her: https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/august/vedens-mest-omfattende-okosystemtokt-er-i-gang-i-barentshavet.
2. Tokt legges normalt opp etter sjømannsturnus, vanlig i Norge er 6 timer på, 6 timer av døgndet gjennom, mens det i andre land like gjerne er 12 timer på og 12 timer av. Uansett to fulle sett med forskere for å samle og sikre prøvene gjennom hele døgnet. I Barentshavtoktet er det 15-18 personer ombord i hvert av tre til fire koordinerte skip som foretar paralelle prøvetakinger etter fast oppsett, men da er også livet i havet et viktig felt å samle data om, i tillegg til forurensning. Å samle mange ulike oppgaver som skal overvåkes på samme skip, er svært kostnadseffektivt, for tokttid på et velutrustet forskningsskip er svært kostbart, uansett antall forskere ombord. Det er blitt for dyrt å utruste skip som kun er utstyrt for en oppgav, for eksempel vannkvalitet eller søppel.
Internasjonale tokt er verdifulle, og vil ha samme type turnus som de norske, men det er svært kostbart og etter hvert også mer og mer krevende i forhold til visum og arbeidstillatelser. Mange land har ikke økonomi til å bidra annet enn i egne farvann og knapt nok det. Bare EU-deltakelse vil heller ikke strekke til heller, om det er snakk om verdenshavet.
3. Verdien av forskningen er å skaffe kunnskap. Om den ble benyttet til politiske vedtak og tiltak for å forbedre tilstanden i havet, er den uvurderlig da det kan sikre rene og produserende hav for framtiden. Om den blir neglisjert, er den ikke noe verdt.
4. Det er nok kunnskap til å vise til hva som burde gjøres allerede. Tiltak er det politiske myndigheter som kan bestemme og sette i verk. Stans av forurensende utslipp ville være en god start, men selv det ser ut til å være umulig i praksis.
5. Det er utviklet mye utstyr og måleapparater, noe egnet og tilpasset skip, noe godt tenkt men lite egnet, mye som mest kan se ut som lettvinte løsninger av folk uten maritim kunnskap, og derfor helt uegnet. Måle- og prøvetakingsutstyr er det en del som er velfungerende allerede, både for lokal prøvetaking of for løpende målinger mens skipet er i fart. Men det er som nevnt utrolig mye og mange måter havet forsøples av, av både kjente og ukjente kilder. Opprensningsuststyr er det også verre med. Igjen, å hindre mer utslipp ville være en god start, så om alle skip kunne bidra og lede an, med å bli utslippsfrie til luft, men også til vann, ville det være et godt steg i rett retning. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (31.12.2023)

Hei,

Dette var artig å se på 15 m i indre Oslofjorden. Det er sjøfjær, muligens Stor piperenser (Funiculina quadrangularis). Det er helt i øvre sjiktet det er vanlig å finne disse koralldyrene. Det er antatt at de trives best under 20 m og langt nedover, der de er funnet på godt og vel 2000 m dyp. Flott syn. Mvh Gro I. van der Meeren

Les mer om sjøfjær her: https://www.hi.no/hi/temasider/arter/sjofjer

Gro van der Meeren (21.12.2023)

Hei Harald, Krabbeinnmaten tar farge etter kostholdet, men det kan være flere grunner til at den blir grønn til svartgrønn. I hvert fall om det er en voksen hunnkrabbe. Dette gjelder ikke hannkrabber der det mest sannsynlig er kostholdet som er grunnen. Hunnene bygger innrogn etter at de skifter skall. Normalt utvikler eggene seg til den faste, rødlige massen under skallet i løpet av høsten og krabbene gyter vanligvis i november-desember. Det kan være etterslengere som gyter senere også. Men om krabben av en eller annen grunn velger å avslutte denne prosessen før gyting, blir eggmassen inne i kroppen brutt ned til næringsstoffer for videre vekst. Disse eggene er ikke befruktet og inneholder bare plommemasse. Eggene løses opp og krabben fylles opp av en mørk, ofte grønnlig, masse. Den er kraftig på smak og populær hos sjømatkokker som sakstilsetning i sauser og supper, til tross for at den ser udelikat ut. Det er uansett en naturlig prosess, enten det er farger etter mat eller nedbrutt rogn. Om krabben ellers ser fin ut er det ikke et problem. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.12.2023)

Hei Kevin, Jeg er enig i at skjeggtorsk er det ikke. den har en ganske lang framre bukfinne som begynner nesten helt framme ved sidefinnene, typisk lengre framme enn denne på bildet, men bildet er ikke veldig tydelig der så kanskje den starter lenger framme på buken enn inntrukket jeg har fått. Nå vet jeg ikke hvor langs kysten, og hvor dypt, denne ble fanget. Skjeggtorsk har ikke vært vanlig og opptrer stort sett sporadisk helt sør langs kysten. Sypike er ofte lysere og med en lysere brun sidelinje enn det bildet visere. Nå ser det ut som denne er overbitt. Det er sypike og skjeggtorsk mens en tredje mulig kandidat, øyepål, er tydelig underbitt. Sypike har dessuten ganske markerte skjell, men hva denne har, kan jeg dessverre ikke se. En siste forskjell på skjeggtorsk og sypike er et svart felt ved festet til brystfinnene som bare skjeggtorsk kan har men ikke alltid har. Jeg våger ikke si sikkert ut fra dette bildet, men håper informasjonen om forskjellene kanskje hjelper dere å avgjøre det selv? Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.12.2023)

Hei Heidi,

Dette er perlesnormaneter. Dekan være svært lange, men samtidig er de skjøre og fragenterer lett til slike korte, snurrete tråder. Meld dem gjerne inn på nettregistreringssiden dugnadforhavet.no, under Enkeltfunn - Maneter. Det er en forsker som forsøker å få se hele utbredelsesområet, og helt også tettheten av disse. I Tanager er det tydeligvis svært mye av maneten nå.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.11.2023)

Hei Magni,

Her er det bilde av en krystallmanet. Den har blitt ganske vanlig etterhvert og det er til og med to arter som opptrer i våre farvannn nå. Det synlige skillet er hvor tett tentaklene sitter rundt kanten av klokka. Dette er maeter som like gjerne , og kaskje oftest blir sett bådehøst og vinter. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.11.2023)

Hei Tove. Jeg må innrømme at jeg kjenner bedre til levende dyr enn skjelettene deres. Laks har sidebein lenger bak i kroppen enn torsk, men så er det antall finnebein som også hører med, selv om de ikke er festet til resten av skjelettet. Antall ryggvirvler er heller ikke så fastlagt som det er hos pattedyr, der de aller fleste artene har omtrent samme antall. Hva torsk og laks har, vet sjeg strengt tatt ikke. Mvh Gro . van der Meeren

Gro van der Meeren (01.11.2023)

Hei Mathias,

Ja, det er faktisk en del dyr som spier "lurv". Nå er lurv et fellesbetegnelse på flere trådformete alger som er særlig tilpasset sjø med mye næringssalter (gjødsel). Siden de binder næringen rett ut av vannet, er de også primærprodusenter som andre kan beite på. Snegler og krepdsyr har arter som kan spise slike alger. En del av problemet i Oslofjorden er at det e ruorden i tettheten av hvem som spiser hva. I en fjord med moderat gjødslet vann, vil algene være mat for snegl og krepsdyr, og kanskje andre også. De som beiter på lurven er igjen mat som særig leppefisken er glad i. Liten leppefisk er igjen god mat for torskefisk. Nå er det lite torsk, vanlig mye leppefisk og de spiser opp mer av de som beiter lurv. Når samtidig vannet er så gjødslet, blir resultatet en veldig god vekst av alger, så god at de dekker over og skygger ut andre arter. Det e rtypsik i sjøens økosystem at ting henger sammen og det er ikke bare å forandre noe, ute at det får store ringvirkninger. Akkurat hvilke arter som beiter p algene, det vet jeg ikke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.10.2023)

Hei Amalie, Sjelden å se disse så grunt, men da tror jeg det er en del strøm over bunnen. Dette er svartstjerner, en art av slangestjernene. Sjøstjerner og slangestjerner er delt i hver sin gruppe, men er pigghuder alle sammen. Disseer aktive døgnet rundt, mendet er ikke lett å se. De ligger i ro og løfter opp armene. På armene har de frynser som fanger opp partikler i vannet som de kan spise og fordøye. De ligger rett og slett der og filtrerer vannet for å finne mat. Det er de virkelig effektive til, særlig om det er strøm som fører maten over bunnen der de holder til. Det kan være store mengder på særlig gode spisesteder.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.10.2023)

Heu, Det var fine funn dere har gjort. Det stemmer at den store er skjelettdelen til en sepiablekksprute. De tre ikke helt runde bollene er akkurat det, irregulære kråkrboller, eller sjøpiggsvin. Dette er skallet, som jo er skjellettet til kråkeboller. Når de levde, var de dekket av tett "pels, av pigger som lå langsmed skallet. Disse lever ret under sandbunnen og graver seg fram mens de spiser det som ligger i sanden og kan fordøyes. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.10.2023)

Hei,

Dette er et helt vanlige sekkdyr, av arten grønnsekkdyr (eller tarmsjøpung blant venner). Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god. Mvh GRo I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.10.2023)

Hei Aleksander,

Her har du fått en bergnebb. Den er lett å lære seg å kjenne, med rødbrun farge over ryfggen og den svarte flekken på ryggen akkurat ved starten av halen. Dette er en av de småvokste leppefiskene. Du ser jo hvo tydelig leppene er. Den har sterke tenner både i kjven og også lemger inne i munnulen og nedover i svelget. Det er fordi den er veldig glad i små skjell, snegler og krapsdyr, som den må knuse for å foprdøye. Men den bbiter på det meste, slik som kroken din også. Den er veldig vanlig lemnnger sørover, men så langt nord som i Trondheimsfjorden har det vanligvis blitt mindre av dem og enda lenger nord har det vært for kaldt i vannet til at den trives. Men er vannet varmt nok, så dukker den opp. Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (05.10.2023)

Hei Karoline, Dette er en fløyelskrabbe, Necora puber. Dette er den største av svømmekrabbene og kan bli så store som store strandkrabber. Den opptrer så langt nord som til Lofoten. Dette er den eneste svømmekrabbearten med røde øyne, og den har gjerne en ganske hissig karakter som står i stil. Mvh Gro

Gro van der Meeren (02.10.2023)

Hei Mira,

beste tiden å se morild er august og september. Selv om det kan forekomme mye av året, så er det da tettheten topper seg. Særlig flott er det i bukter og viker der vind og strøm fører til opphopning. Det har skjedd mange stedet i Indre og Ytre Oslofjorden i år, der tettheten er blitt så stor at folk frykter den rødbrune sjøen uten sikt til bunnen er forurenset. Morldalgene er hverken giftige eller forurensende s de kan du bade i. Men for å se lysshowt, må du gå dit i mørket. Alt av forstyrrelse fører til at enkeltalger glimter til med et kraftig blåhvitt lysblaff. Med tettheter som de i år, har det vært rene fyrverkeriet for de som har padlet, svømt eller dykket i algemassene. Værforhold kan ha mye å gjøre med hvor algene samler seg på grunn av vind og strøm men det betyr ingenting for bioluminesensen. For å se de, må det bare være mørkt nok. Det kan se ut som de virkelig store tettthetene er på tilbakegang nå, men sjekk gjerne opp en bryggekant eller vik nær deg om kvelden likevel. Ha med en stang eller noe å røre i vannet med. Er de der, vil du ikke ha problemer med å se dem. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.09.2023)

Hei, Dete er skallet til et irregulært sjøpiggsvin. De levende har en tett "pels" av fine pigger som ligger tett langs kroppen. De lever nede i sanden, rett under bunnoverflaten, og graver seg fram mens de spiser det som kan spises i sanden. Det er først når de dør, de vaskes opp på bunnen og mister alle piggene. Det er derfor skallet som oftest blir sett. Irregulære sjøpiggsvin finnes også i Norge.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.09.2023)

Hei Anne Berit, Jeg er redd jeg ikke kan hjelpe deg her. Ikke har jeg vært i Hellas og ikke er jeg ekspert på alle artene de serverer på restaurant. Jeg har aldri sett noe som likner det på bildet. Bekager, men dette er utenfor min kunnskap. Om navnet sjøsprut er en oversettelse av sea squid, er det tiarmet blekksprut vi kaller det på norsk. Der er det flere arter som har samme trivialnavn på engelsk og sikkert på gresk også. Bildet likner ikke på blekksprut heller, så hva du har bltt servet, aner jeg ikke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.09.2023)

Hei Erlend. Nydelig filmkutt av vakre koraller og en hvit, stor svamp. Jeg vil ikke våge meg på art, siden jeg kan lite om svamptaksonomi, men svamene er spennede dyr, med mange like behov til koraller. Det er ikke sjelden de opptrer sammen, i områder med god strøm på større dyp. OM du er interessert i å se funn av koraller og svamper, sjekk ut bildearkivet til Mareano.no, kartleggingsprogrammet for havdypene https://mediebank.hi.no/fotoweb/archives/5000-Biologi-og-milj%C3%B8/?q=mareano

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.09.2023)

Hei, Dette er ikke noe egg, men et voksent ekseplar av et sekkdyr, en tunikat. Tunikater hører faktisk til ryggstrangsdyrene, i likhet med fisk og selv mennesker.arvene har en sentral nervestreng gjenom kroppen. De voksne er mer formet som fatstittende sekker, med en innpumpingsåpning de trekker inn vann med matpartikler, en nett.tarm som fitrerer ut maten og en utblåsningsåpning for vannet etter filstreringen. Denne ser ut som den har en velfyllt tarm, som ligger litt opplangs filteret inne i kroppen. Det er en rekke arter men de erl ettest å artsbestemme i vann når kroppsfasongen er tydelig og det er mulig å se hvordan de har festet seg og forholdet emmom åpningene, blant annet. Dette e rvanlige og hurtigvoksende dyr, som er av interesse som en mulig ny ressurs, siden de har både cellullose i kroppsevggen og spennedne proteiner. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.09.2023)

Hei. Godt spørsmål. Disse artene opptrer jo i det samme området, høyt i fjæra. Men det er ikke noen konkurrane likevel. Rus er krepsdyr som filterer vannet for små spiselige partikler, de bruker stein og annet fast underlag for å feste seg på, men mate finner de i vannet som strømmer forbi. Strandsnegl er beitere som ganger i seg fine alger som vokser på steinene og annet hardt grunnlag. De er vikitge for å holde nede trådformete alger for eksempel. I stedet for å være konkurrenter, kan det tenkes at rur har glede av beitingen til strandsneglene, som renser dem og underlaget deres fra å gro ned av alger.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2023)