Hopp til hovedinnhold

Spør en havforsker

Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse

Viser 1 til 50 av totalt 224 spørsmål


Permanent lenke

Hva kan dette være?

Dette ligger å flyter på sjøen, hva kan det være? Ser ut som tråer

I.N.H. (23.04.2022)

Hei,

jeg skulle gjerne visst mer om hvordette er, og om det er noen næringsaktiviteter i nærheten, landbruk, fiskemottak, oppdrettsanlegg osv. Det er en del forskjellig som lager slike hinner på vannet, fra fettslør til blandinger av mikroalger og baterier, til pollenstøv. Det kan komme fra overgjjødling, fettavfall eler en akutt, kraftig algeoppblomstring. Og mer. Men uten at jeg kjenner til hvor dete er og annen informasjon om setdet, kan jeg dessverre ikke si noe mer om akkurat hva dette er.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.05.2022)


Permanent lenke

Glassmanet uten mønster?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei. Finnes det helt mønsterløse glassmaneter? Hva er det jeg har sett her på stranden i Helgeroa i dag luter jeg på, artig om dere vet. Hilsen Elisabeth

N.N (08.05.2022)

Hei, Det finnes fere blanke maneter, men jeg kan ikke huske å ha sett noe så mønsterløst som denne. De som har svakest møster, uten noen tydelig kjønnsorganer i sentrum, som de fire ringene til glassamaneten, er krystallmanetene. Det er to arter som opptrer i Norge, ofte om vinteren og i kaldt vann. Men disse skal ha tydelige, ganske tette radiære linjer ut fra skivesentrum. Du kan lese om dem her.https://www.dykking.no/nyttig/79-nyheter/1383-forskerne-vil-vite-mer-om-denne-skapningen . Dette er er ganske skjøre maneter som ofte slites i biter om de blir løftet i. Jeg kan ikke si at dette funnet i fjæra er en av disse artene. For å spørre en med større ekspertise enn meg, kan du gå til www.dugnadforhavet.no og legge inn bide og spørsmålet der også. Da vil en manetekspert se på det. Jeg kan følge opp her med sikrere identifikasjon, om du får hjelp der. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.05.2022)


Permanent lenke

Liten manet

Bilde vedlagt spørsmålet

Har aldri sett denne maneten før. Brygge i Nordfjorden i Risør. Er den "ny"? Håper du kan se dem,dårlig foto.

G.V. (02.05.2022)

Hei Guro.

Beklager men dette bildet var nok for dårlig til å si noe sikkert ut fra det. Det eneste jeg naer her er muligens noe med en dyp rødfarge. Vi har i grunnen bare en manet som er det men den kan bli ganske stor, og er mest kjent fra de dype fjordene på vestlandet og i Trondheimsfjorden, kronematenetn Periphylla periphylla. Nå ser jeg ytre deler av Nordfjorden er er tildels godt over 100 m dyp, så det er kanskje ikke hlet uulig at det er kronemaneten det er? Den er ganske fast, har en tydelig topp på kropp og ganske korte mef fyldige tentakler. Du kan lese mer om den her, fra et funn i Barentshavet: https://www.hi.no/hi/nyheter/2018/september/kronemanet-sjelden-gjest-i-tralen

Men, dette er ren gjetting siden bildet er såpass uklart og formen av maneten ikke er synlig.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.05.2022)


Permanent lenke

Hval bein?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant dette beinet halvt nedgravd i sanden på en strand på Svanøy, utenfor Florø. Tør du tippe
hvilken art det kommer fra? :D For noen og 40 år siden, strandet det en grindhval i nærheten der.
Men dette beinet er vel for stort for grindhval? Og bein greier seg vel ikke så lenge i fjæra/sanden?
Ca 1.2m fra tupp til tupp.

L.H. (25.04.2022)

Hei,

Jeg heller til å tro det kan være grindhvalen fra 40 år siden. De kan bli ganske store, hannene hele 6 m. Jeg vet ikke hva slags bunnsedminet det er der den ble funnet, men bein kan ligge lenge om det er tung og tett bunn med lite oksygen nede i sedmenet, som leire for eksempel.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.04.2022)


Permanent lenke

Ukjent dyr

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei,

Kan du si meg hva slags art/dyr jeg har funnet?

Hilsen Sigvart

S.H.H. (28.04.2022)

ei,

Her er jeg litt usikker, men heller til at det er en svamp. Det kan være en av våre naturlig forekommende koloniale sekkdyr også, men bildet e rikke skaprt nok til å se om det er porer over hele klumpen eller bittesmå dyr som vokser i en felles klump. Dette er ikke havnespy, som også er en kolonidannenende sekkdyr (tunikat). Havnespy er ikke sleipt og slimete.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.04.2022)


Permanent lenke

Artsmangfold ved hardbunn og bløtbunn

Hei, jeg har to spørsmål. 1: Hva er forskjellen på tilpasninger hos sjømus og kråkebolle? 2: Hvorfor er det biologiske mangfoldet ved hardbunn mye større og mer variert enn den ved bløtbunn?

J.T. (28.04.2022)

Hei,

Jeg kan svare deg kort, men om du trenger utfyllende tekst, så må du selv tenke etter og lete litt i litteratur eller nett.
Spørsmål 1) Forskjellen er at sjømus, med sine fine pigger som ligger nærmest som pels, med en dusk pekende opp sentralt på ryggen, avlange kroppsform med "forende" og "bakende"og munnen skjevt plassert, mot "forenden" av kroppen, er bygd for å grave seg gjennom sand og har hele sitt bunnlevende periode under sedimentet. Kråkebiller som lever kun over sedimentet er , som de fleste pigghuder sirkulært symmetrisk siden de ikke skal presse seg gjennom et mer solid substrat. Poenget er at sjømus er gravende og kråkebollene er det ikke. Derfor er det flere morfologiske forskjeller, men det finner du sikkert ut av selv.

Spørsmål 2) Det er ikke nødvendigvis alltid hardbunn som har høyest artsmangfold. Det er bløtbunner som har stort biologisk mangfold, om du tar med mikrobiologi og gravede arter. Det større volumet og areealt livsformer kan utnytte er nok størst over sedimentet, inkludert på hardbunn. Jeg tenker du selv kan tenke ut hva som fører til det økte arealet livsformer kan feste seg på for livsformer som lever oppå hardbunnen. Hvorfor det ikke er fastsittende organismer oppe på bløtbunnen er jeg sikker på du kan tenke deg selv.

Jeg kan ikke gi utyfllende svar på det her for det er ikke det som er hensikten med 'Spør en havforsker'. Vi skal gi korte og konkrete svar på arter og mer generelle, korte svar på de mer omfattende spørsmålene. Det grunleggende spørsmålet som er ditt spørsmål 2) kan jeg ikke gi utfyllende svar på her. Mvh Gro I. van der Meeren.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.04.2022)


Permanent lenke

Dau fisk

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! En venn av meg fant denne fisken i påskeferien. Jeg vil tro at det er en art innen ulkefamilien, men jeg finner ingen ulker med pigger på skjellene. Den var ca 15 cm lang. Funnet ved oslofjorden. Beklager dårlig bilde, dette er det eneste vi har. Går det an å si hvilken fisk det er?

I. (25.04.2022)

Hei Isabel.

Det er ikke lett å se hvilken art dette er når bildet ikke er bedre. Men, ut fra fasong og brystfinner kan det se ut som en ulkefisk. Jeg kan dessverre ikke si om det er dvergulke, piggulke eller vanlig ulke ut fra bildet. Femten cm kan være alle tre, selv om vanlig ulke kan blir større og hannen har somlevende en flott rød buk med hvite spetter. Piggene på bildet synes jeg ser ut som finner. Det er form og lengde på piggene på gjellelokket som benyttes som viktig forskjell mellom artene, men bildet er for ulkart til å se den karakteren godt nok, og fisken er dessuten såpass i opløsning at det kan bli feil av den grunn. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.04.2022)


Permanent lenke

Hvor fort vokser rur?

Hvor fort vokser rur på gjenstander som ligger i sjøen eller i flomålet?

A.S. (23.04.2022)

Hei, dette er et spørsmål som ikke har bare et svar. Det er ulike arter rur, og de som blir store, vokser fortere enn de små. Men i flomålet er det vanligvis fjærerur. De blir ikke knapt en cm brede. Selv innen samme arten, er det forskjell på veksten. De små vokser fort og så går det senere når de nærmer seg voksne. Er det veldig tett mellom dem, hemmer det veksten. I tillegg har sjøtemperatur og næring i sjøen en viss betydning. Men vi antar at gjennomsnittshastigheten på vekst er rundt 0,01 cm daglig, raskere som ung og saktere til den er fullvoksen. Det er to andre arter som kan vokse på flytende objekter i tillegg til på stein, skipsrur og steinrur. Begge artene vokser seg større enn fjærerur, men jeg vet ikke hvor fort de vokser. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.04.2022)


Permanent lenke

Sprut opp av sandstrad

Vi var på stranden i ettermidag og vi så mange ganger at det sprutet små vannstråler opp av sanden. Hva kan dette være for noe?

L. (22.04.2022)

Hei, Levi. Det var nok på skikkelig fjære dere var på stranden. Da vil skjellene nede i sanden merke at dere tråkker på den og trekke seg sammen,med en sprut av vann ut av pusterørene sine, som de har strukket opp gjennom sanden og til overflaten. Noen arter kan trekke dem in i skallet når de er skremt men ikke alle. De puster ikke luft men vann. Av og til blåser de ut vann selv om de ikke er skremt. Det finnes børstemark også som bor nede i sanden, og både krepsdyr og kråkeboller med så fine oigger at de linker pels. Men disse klarer ikke å blåse opp en vannsøyle. Hva slags skjell det er kan jeg ikke si. Det er både knivskjell og dansskjell som kan gjøre det, og sikkert en del andre arter også. En flat sandbunn kan ha mye liv i seg under overflaten.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.04.2022)


Permanent lenke

Ringbuk

Bilde vedlagt spørsmålet

Denne lille fisken fant jeg idag klistret til en stein i sjøen på ca 20 cm dyp ved lavvann. Den var ca 10 cm lang, og jeg har funnet ut at det er en slags ringbuk, men hvilken av disse artene er det?

J.O.O. (19.04.2022)

Hei igen Jan Ole. Det ser ut som ryggfinnen ikke går helt bak til halerota. Da er det mest sannsynlig den lille kystringbuken, Liparis montagui, men de blir ikke mer enn toppen 6,5 cm. Vanlig ringbuk,Liparis liparis liparis, kan bli 18 cm og ryggfinna ender akkurat det halevifta kommer ut. Om den var godt over 6-7 cm, så kan jeg ta feil. Den er ikke så tydelig, den ryggfinnen på bildet. Fargen kan væe så varibel hos begge artene at det er ikke mulig å skille på den måten. Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.04.2022)


Permanent lenke

Lang svart mark

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant denne svarte marken under en stein i fjæra i Nord-Troms idag. Utstrekt er den ca 125 cm, men den er svært elastisk og kan strekkes ut enda lengre. Hva slags art er dette?

J.O.O. (19.04.2022)

Hei, denne er fin og sies å være en av verdens aller lengste dyrearter, Linneus longissimus, kjempeslimormen. Det er faktisk den største slimormen. Som du skriver, denne er elastisk. Det er individer som etter igende er strukket til over 60 m. Denne er nærmest litt liten, men alt mellom 5 cm og 15 m utstrukket lengde er vanlig.Jeg anbefaler ingen å forsøke. Den benytter giftig slim som forsvar. Det er rovdyr med mer enn 10 øyne (vansjkelig å se) og nervegift for å lamme byttedyr. Ellers er det veldig enkelt opåbygde dyr, et rør med tarm igjennom. Flere slimormer kan deles opp og overleve som flere nye individer når bitene gjennobygger kroppen. Men jeg vet ikke om det gjlder kkjempeslimormen.

Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.04.2022)


Permanent lenke

Rødalge

Bilde vedlagt spørsmålet

Denne rødalgen ble funnet i Nord-Troms 17.04.22 på stein langt nede i fjæra. Hvilken art er dette?

J.O.O. (18.04.2022)

Hei Jan Ole, Jeg er ikke helt sterk på algene, og du har ikke oppgitt størrelse. Men ut fra de små runde utvekstene på siden av noenav bladene og overgangen fra blad til stilk, og antakelsen av at dette er vekster som ikke er stort større enn 10 cm, kan det være hummerblekke, Cocotylus truncatus. Den skal riktignok ha blader som vider seg og får en todelt tupp, men her er de fleset tuppene ganske forrevne, så vanskelig å si. Smalblekken, Phyllopora crispa, har ikke slike små utvekster og bladene er oftesvakt bølget og søl, Palmaria palmata kan være opp til 30 cm og har ikke så tydelige stilker og småblader på kanten og mellom de store. Det er spennende med lav fjære ved fullmåne i påskeferien. Dette er et av mange fine observasjoner som er komme tinn den siste uka. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.04.2022)


Permanent lenke

Krepsdyr art?

Bilde vedlagt spørsmålet

Funnet i fjæra utenfor Bergen i påsketid.

N.N (17.04.2022)

Hei, stemmer det. dette er en tifotkreps. De har ikke formelt norske navn, men på latin heter de Upogebia. Det er to arter av disse gravene krespdyreen som trives bedre under sanden enn åpent eksponert. Det er Upogebia deltaura, som ikke er pigger på noen ledd av klørne, og det er Upogebia stellata, der det lille leddet før selve klørne har en markert, fremoverrettet pigg. Jeg klarer ikke å se etter piggen på bildet. Har dere bilder i bedre kvalitet enn det som er lastet opp, så kan dere selv se hvilken av artene dette er . De har samme livvstil og leveområde, så begge er mulige. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.04.2022)


Permanent lenke

Krabbe art?

Bilde vedlagt spørsmålet

Funnet i fjæra utenfor Bergen i påsketid.

N.N (17.04.2022)

Hei, Her har dere sett godt etter. De små porselenskrabbene (Pisidia longicornis) er som regel ikke lett å finne, selv om de er veldig vanlige mange steder. Dette er en hann, med sin ene overdimensjonerte klo. Det er egentlig ikke en krabbe, men i samme gruppe som eremittkreps, trollhummer og kongekrabber. Den har bare tre par bein å gå med der de ekte krabbene har fire par i tillegg til klørne.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (18.04.2022)


Permanent lenke

Fant et egg(?) i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, jeg var i fjæra med noen venner og fant noe jeg synes ligner på et egg til noe større havdyr. Den lå på land da jeg fant den

O.R. (17.04.2022)

Hei Oda, Her har du funnet et voksent dyr, en tunikat eller sekkdyr på norsk. Sjøpung er også et norsk begrep. . Jeg er ikke hest sikker på art, men mistenker det er en av de som hører til Ascidia-familien. Dette er ofte rødlige eller ornasje sekkdyr. På venstre side har dennee to åpninger, for å trekke inn vann gjennom den ytterst på tuppen og for å sende ut vann renset for næringsstoff gjennom den andre. Inne i kroppen har den et filter som holder igjen næringsrike partikler fra vannet. De sitter vanligvis fast på steiner men denne har åpenbart blitt revet løs. De produserer larver som svømmer dundt så arten kan finne gode vekststeder. larvene har nervestreng så dette er faktisk ryggstrengsdyr. De som fester seg vil tilbakedanne ryggstrengen, for den trenger de ikke lenger. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)


Permanent lenke

Kvit eggklase

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, lurer på kva denne kvite eggklasen vi fikk kjem frå. Fikk ei gammal krabbeteine på lina, og eggene hang fast i tauet. Teina kom opp fra rundt 30 meters djup. Inne i eggene såg man små auge. Fekk teina utafor Florø

M.L. (17.04.2022)

Hei Magdalena. Fin eggklase med blekksprutegg, mest trolig en av kalmar-artene Lologo sp. Mange kaller disse for akkar, men de har en kroppsfinne som går langt ned på hver side, der akkar bare har en halefinne. Dessuten liker kalmar-blekksprutene seg nær kysten og legger ofte eggposene sine på teinetau. De er lynraske, og det kan skje på minutter.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)


Permanent lenke

Slimklump med flott mønster

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant denne hvite slimklumpen under en stein i fjæra i Nord-Troms idag. Er dette egg fra en eller annen art?

J.O.O. (17.04.2022)

Hei igjen. Jeg ar sjeldent sett så flott samling av egg. Når de har et slimdekke som her, tenker jeg snegler med en gang. Siden du også har fotografert den store frynsesneglen, sikkert på samme turen, googlet jeg på Aeolidia papillosa og egg, og der var de. Så du har funnet både mor og kommende barn. Dette er eggene til den store frynsesneglen.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)


Permanent lenke

Bløtdyr i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant dette under en stein helt nederst i fjæra ved lavvann idag. Ca 5 cm lang, bløt og med lys undeside. Hva kan dette være?

J.O.O. (17.04.2022)

Hei Jan Ole. Det er virkelig lavvann, nå ved fullmåne. Dette er en av de større nakensneglene, stor frynsesnegl, Aeolidia papillosa. Den opptrer ofte grunt men sjeldent ute av vannet. Det er kanskje ikke av de mest fargerike artene, som nakensnegl ofte er, men denne er en av de største.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)


Permanent lenke

Skjell?? På stein

Bilde vedlagt spørsmålet

Spurte det samme spørsmålet for et par minutter siden, men valgte å lage en bruker, så nå spør jeg bare på nytt. Fant det jeg tror er et skjell i lav, lav fjære i området Ulsfjorden/sørfjorden i Tromsø kommune. Skjellet var 30 mm langt, og var klistret til en stein. Jeg prøvde å rive den løs fra steinen, men det gikk ikke. Ser ut som et vanlig albueskjell, tror jeg (de som klistrer seg til steiner?) men mønstret på ryggen minner meg litt på halen til en hummer! Funnet den 15. Apr. 2022.

L.A.H. (15.04.2022)

Hei, Håper det var greit at jeg slettet den første gangen du spurte. Denne artige karen er et bløtdyr, men verken snegl eller skjell. Der er en skalllus, Chiton som de heter på latin. De lever mye på samme vis som albusnegl, men i stedet for et skall på ryggen har de en serie tverrstilte skall. Om du hadde klart å vippe den løs, så ville den ha rullet seg sammen som et beltedyr for å beskytte seg. Munnen er på undersiden, litt i frakmaknt, som her er nederst på bildet. De beter på algevekst og skrabepr seg bortover steinflaten. Skalllus er vanlige, men sekv om de er vakre når du ser godt etter, så blir de feste oversett og er derfor nokså ukjente blant folk flest. Fint funn. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.04.2022)


Permanent lenke

Fant rogn/egg under en stein

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, jeg fant disse eggene under en stein ganske langt ute ved lav fjære i fjorden idag. Lurer veldig på hva det kan være? Spurte svigerfar som ofte fisker i samme område her, han har aldri sett slikt før.

S.L. (15.04.2022)

Hei, Det kan se ut som rognkjeksegg. Hunnen, den grønnlige rognkjeksa, limer store klaser med egg til steiner, men som regel under tang og tare. Det er hannen, den røde rognkallen, som har jobben med å passe på eggene til de klekker. Normalt vil han ikke fjerne seg fra eggene under noen omstendighet. Men nå som det er fullmåne kan det være særlig stor forskjell melom flo og fjære så han kan ha blitt tvunget til å følge med vannet. Denne klumpen med egg er riktignok ganske liten i forhold til det som vanligvis er et rognkjeksrede, men jeg kan ikke tenke meg noen andre som legger akkurat slike egg. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.04.2022)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fått på fiskekroken fra kaien i Osterfjorden. Hva kan dette være?

K.H. (14.04.2022)

Hei. Dette er tre tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr. Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Disse tre har nok vokst på brygga eller ankertauene, og blitt huket av kroken under innsnelling. De kan ikke feste seg på nytt, men siden de er så store, ar de nok på det nærmeste levd et fullt liv. Det er ikke noen fare for bestanden av disse.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.04.2022)


Permanent lenke

Hva dette vi har funnet i fjæra?

Bilde vedlagt spørsmålet

S.H.B. (14.04.2022)

Hei,

Hei, dette ser nesten ferskt ut, med hele bremmen intakt. Det er det indre skjelettet til en blekksprut, nærmere bestemt fra en av artene i den den tiarmete sepiaslekten. Disse har ikke blitt sett levende i Norge men er vanlige sørover i Nordsjøen. De lette kalkskjelettene flyter godt og de driver ofte i land på norske strender, langs hele landet. Fugler liker å spise av dem, for å få i seg mer kalk. Gnagere liker dem også. Det er typisk at mange blir funnet samme sted. De er fordi strøm, vind og bølger samler og konsentrerer det som driver i sjøen, enten det er maneter, søppel eller blekksprutskjeletter.
Nå vet jeg ikke hvilken fjære dere fant denne i, men i Skagerrak og Oslofjordregionen blir de funnet ganske ofte, og av og til mange på en gang. De flyter videre langs hele kysten, men som nevnt, de er vanieger å finne i sør.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.04.2022)


Permanent lenke

Fiskeegg?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei
Under søppelrydding I strandsonen I Styggås naturreservat ved Nevlunghavn, fant jeg 5stk av det jeg lurer på er eggkapsler fra piggrokke?? Hvordan er artens forekomst i Oslofjorden? Er det andre arter som har tilsvarende eggkapsler?

H.S..2.A. (13.04.2022)

Hei Håkon
Dette er nok ikke piggrokke. Det er en egen familie som kjennetegnes på en lang pigg festet ved halen, som de kan benytte til selvforsvar. Men det er mest trolig en kloskate, en av de vanligste skatene i norske farvann. Det er minst ti arter skater i norske farvann, men noen av dem er blitt fåtallige og rødlistet mens andre er mer nordlige. Det finnes fine oversiktsplakater fra Storbritannia for å skille mellom artene for eggkapsler. Noen av dem har også med eggkapsler ra hai og havmus, altså alle bruskfirskene som er vanlige i Nordsjøen. Her er lenke til en av dem https://www.sharktrust.org/Handlers/Download.ashx?IDMF=c8751407-737a-4013-852d-42f8e6b751b6

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.04.2022)


Permanent lenke

Hvite sjøstjerner

Bilde vedlagt spørsmålet

Vi lurer på hvorfor det er så mange hvite sjøstjerner i Hardangerfjorden..

L.M.L. (13.04.2022)

Hei,

Dette er en egen art, piggkorstroll (Marthasterias glacialis), som jeg mistenker har samlet seg på grunn av våryre fornemmelser. Dette er en vanlig art, men kajnskje mer vanlig litt nedover i dypet. De finnes naturlig fra fjæra ned til flere hundre meters dyp og de største kan vli en meter mellom armtupppene. På grunnere vann og hardbunn er det mer vanlig å se dem ganske mye mnidre, men ofte større en det røde fjærekorstrollet. Mvh Gro I. van der Meeren.

Gro van der Meeren (13.04.2022)


Permanent lenke

Spørsmål:

Jeg fant disse under en stein i fjæren langs nordfjorden idag, og lurer på hva som skjer her?
Det ser ut som de henger sammen i par, så regner med det er parring på gang? Og hvilken art er det snakk om?

S.L. (12.04.2022)

Hei, Det stemmer, her er det våryr formeringssesong for disse tangloppene. Det er krepsdyr av typen amfipoder, en stor og økologisk viktig gruppe krepsdyr. De beiter ned påvekst på tag og tare, og de er viktige som mat til fisk g fugl som beiter ifra fjæra til langt ut det åpen havet. Det er masse arter. Disse som er vanlige i tangen tenker jeg er den som heter vanlig tangloppe (Gammarus locusta).

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.04.2022)


Permanent lenke

Manet-liknende sak

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! Min far la ut et bilde her i dag hvor han lurte på hva dette kunne være.
Jeg klarer ikke å la det gå da jeg selv er langt over gjennomsnittet interessert i marin biologi, jeg vil ikke klare å sove før jeg finner ut av hva dette er... 🙈
Det ligner en manet ved første øyekast, men det ser ut som det vokser en form for cyanobakterie på innsiden? Har maneter det til vanlig?
Jeg får heller ikke tentaklene til å stemme overens med den norske brennmaneten.
For ikke å snakke om det merkelige skille mellom «topplokket» og bunnen av skapningen.

T. (02.04.2022)

Hei Tiril, Dette er en kronemanet, Perihylla periphylla. Den har tidligere vært kjent i forhold til enkelte dype fjorder, spom Lusefjorden. Men etter hvert har fjordvannet blitt mørkere av ulike grunner og denne dyphavsmanetetn er blitt vanligere å se på grunnere vann, og også opp i grunna som her. Nå vet jeg ikke hvor dein far fant denne, men for eksempel i Trondheimsfjorden har det vært mange observasjoner de senere årene. Faren er typisk mørk rødbrun og skyldes fargestoffet porfyrin.Det er manetens "solkrem". Disse manetene tåler ikke solstråler og de vil dø om de kommer i klar sol, eller i hvert fall vil de skades av det.

Dette er som andre maneter, typisk rovdyr, med brennceller i tentaklene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.04.2022)


Permanent lenke

Hva er dette

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva er dette

N.N (01.04.2022)

Hei Mirlle, dette er en eggpose fra en polychaet, en marin svømmende og krypende børstemark i Phyllodoce-slekten. Ragwoem, tror jeg de kalles på engelsk. De er ganske lange,kan bli mer enn 20 cm. Som regel gjemmer de seggodt i tang og mellom steiner. Sent på vineren og tidlig vår svermer de og kan i perioder ses frittsvømmende i sjøen. Kort tid etter det er typisk nå å se disse eggposene med sterk grønnfarge. Selve eggene ligger godt beskyttet inne i posen.

Mvh


Gro

Gro van der Meeren (02.04.2022)


Permanent lenke

Bur på blåskjell

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, me lurer på kva det er som veks / bur på desse blåskjella. Det er noko levande inni desse kvite «gangane».

I. (21.03.2022)

Hei, Her er det en kalkbyggende mark, som liker seg på utsiden av blåskjellet. De er neppe til noen plage for skjellet. Formen pårøret er med en skarp kjøl på toppen, på langs. Dette er typisk for trekantmark (Pomatoceros triqueter. De sitter utrolig godt fast, som de vet som får denne arten som påvekst på båtbunnen. De er vanskelige å fjerne. Blir det mange nok, og de får vokse seg lange, vil de bremse farten på båten. De er forventet å vokse ca. 1 cm i året. Her har bklåskjellet vært minst to år før de voskte seg på det, og det kan se ut som det er for ca to år siden.
Mvh Gro

Gro van der Meeren (21.03.2022)


Permanent lenke

kjønnsbestemmelse

Hei,
Etter knoppskyting hos polypen utvikler seg nye meduser. Er det kjent hvilke faktorer bestemmer om det blir en hann- eller hunn-meduse?
På forhånd takk.
Hilsen Susanne

S.S. (15.03.2022)

Hei Susanne,

Det var et godt spørsmål. Jeg kan dessverre ikke svare på det uten videre. Jeg skal forsøke å finne noen som kan hjelpe meg. Det kan ta litt tid, men jeg ble nussgjerrig selv, så jeg håper å finne ut avdette.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.03.2022)


Permanent lenke

Funnet i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Er dette en slags kråkebolle og har den et navn?

T.A.L. (16.03.2022)

Hei Tove.

Dette er ganske riktig en kråkebolle, en gravende art. Dette er et av de irregulare sjøpiggsvinene. Når de er i live har de en tett "pels" av fine pigger som for det meste ligger flatt langs kroppen så de ikke gir motstand når de beveger seg framover der de kryper gjennom sanden litt under sandoverflaten. Det er derfor sjeldent å se dem i live, selv om de kan avsløres på fin sandbunn av grunne, sirkelrunde groper på størrelse av et kronestykke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.03.2022)


Permanent lenke

Lurer på hva dette er/har vært

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant dette i fjæra på Røst sist sommer, rundt 3 m langt, kanskje ca. 30 cm i diameter.

T.Ø. (28.02.2022)

Hei. Da har en ekspert ved Bergen naturhistorisk museum sett på bildet. Han sier det likner mest på verdens neststørste fisk, haien brugde. Det er et noe nedbrutt skjellet. Bruskfiskskjellet brytes mye raskere ned enn skjellet med ful forbeining.da flytter kjeg funnet over i brugdetemaet, så haiforserne ved Havforsknigsinstitutet kan få notert seg funnet. Takk for tålmodigheten. Dette har vært en utfrordring. Vi kan ikke 100% garantere det, men jeg er rimelig trygg på at det har vært en brugde. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.03.2022)


Permanent lenke

Hvite klumper på syranda

Hei! Under vårt besøk på Kosterøyene utenfor Strömstad i helgen, fant vi noen myke, ujevne hvite klumper på stranda. Når man bryter de over er det en gulbrun masse inni. Hva kan alt dette være???

B.Z.2.G. (06.03.2022)

Hei,

Jeg vet ikke hvor store eller små klumpene var. Det er eggleggingstid i fjæra og egg av mange slag og størrelser dukker op både i sand, på steiner og i tangen. Beskrivelsen tyder imidlertid på noe annet her. Om noen av klumpene var større enn noen få cm i lengde/bredde og litt fettete å røre, så tenker jeg dette kan ha vært parafinklumper. Tankskip bruker parafin for å rense tankene, som klumper seg om det slippes ut i sjøen. Det kan bli klumper i alle størrelser, oppti flere kilo tunge. De større harmange lurt på om er ambra, fettkulen framme i snutepartiet på spermhvalen. I motsetning til ambra, som har vært veldig kostbart og ekstremt sjeldent, er parafinklumpene med rester av tankskipskjemikalier ren forurensing. Den bør fjernes, elst med bruk av hansker. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.03.2022)


Permanent lenke

Hva egg kan dette være til?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant denne klyngen med egg under en sten ved Hafrsfjord, Stavanger. Og lurer på om noen vet hva art den tilhører?

T.R. (26.02.2022)

Hei Torfinn,

Dette ser ut som en god klump med rognkjeksegg. De klistrer seg sammen og ti steiner når rognkjeksa gyter og blir deretter voktet og stelt av den røde rognkallen. Det ermange som ønsker å sppise dem. Bluir de revet løs av en eller annen grunn,vil de flyte vekk og neppe klare å klekke. Også gråsteinbit leger eggklaser som blir voktet av hannen, men neppe på så grunt vann. Dessuten ligger da hannen som en kveil rundt hele rognklumpen. Rognkall har av naturlige grunner ikke anledning til det.
Det er vitkig uansett å la egg være i fred uansett hvor de finnes, om det er fra fisk, fugl. børstemark snegler eller blekksprut. Og andre. I shøen er våren fullt i gang, så det er mye gøy å se. Men en tommelfingerregel er: Ikke røre.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.02.2022)


Permanent lenke

Tare med «pels»

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, vi fant det som ser ut som en type blæretang med en slags «pels» på Solastranda i Rogaland den 20. februar 2022, hva slags type tare eller tang kan dette være?

A.W. (20.02.2022)

Hei Anette.

Dette er ikke verken tang eller tare. Det er hydroider, nesledyr som trenger et fast substrat å vokse på, og som filtrerer næring fra sjøvannet ved hjelp av bittesmå nesletentakler som sitter i hvert lille ledd i disse sikksakk"trådene". Slike hydroider er igjen mat for andre dyr, ikke minst nakensnegl som ofte overtar neskelecellene uskadd og benytter dem i egne utvekster.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.02.2022)


Permanent lenke

Svarte sjøstjerner

Hei
Jeg driver med dykking og ser at på flere steder er det kommet store mengder med små svarte sjøstjerner som dekket bunnen og fortrenger alt annet. Er dette nytt eller har de vært her før ? Jar dykket i mange år, men aldri sett så mange tidligere.
Dykker

D. (19.02.2022)

Hi, Det er typisk for svartslangestjernen, Ophiocomina nigra, å samle seg i tette samlinger lokalt, gjerne et sted med ganske sterk strøm langs bunnen. De fanger maten ved å løfte opp armene med de tette bustene langs sden og filtrerer næringen ut av strømmen. De fortrenger neppe noe eller noen siden de ikke beiter på bunnorganismer, men utnytter nok heller lokaliteter når de finner dem allerede åpne. Svarte slangestjerner er en vanlig art i Norge.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.02.2022)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei. Da vi fikk båten på land høsten 2020, hadde den noe gul/hvitt/brunt slimete under seg. Har ikke så mye erfaring med båt og sjøliv, så tenkte ikke mer over det der og da. Men har i ettertid begynt å lure på hva det var som hadde festa seg under båten… Kan du se hva det er for noe? Er dette vanlig? (Se bilde :-)

M.M.O.R. (11.02.2022)

Hei. Dette er en samlinger av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr. Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.02.2022)


Permanent lenke

Noen som vet hva dette er?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant ein hvit klump (gul inni) 40x25x10 cm et par kilo tung?

J. (09.02.2022)

Dette ser ut som en klump med parafin. De dannes etter at tankskip renser tankene med parafin. Oftte mistatt for den ekstremt sjeldne fettklumpen spermhval danner i hodet, ambra. Men dette er nok ganske ordinær forurenset parafin.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.02.2022)


Permanent lenke

Østers

Bilde vedlagt spørsmålet

Østers som selges som "norsk østers" i fiskebutikkene, er det i virkeligheten stillehavsøsters? Jeg trodde stillehavsøsters hadde skarpe pigger, Det har jo ikke mye av det som ligger i diskene. Jeg kom over en liten sund mellom to holmer her på Sørlandet som var fullstendig dekket av østers. Ved kanten fant jeg denne som måler 23 cm. Er dette vanlig? Hvillken type er dette? Takk!!

A.R. (28.01.2022)

Hei Anton.

Bildet her er av en stillehavsøsters. De er ikke alltid så piggete, men ofte usymetriske og, som her, avlange. Den bølgete skjellkanten er også typisk, og en eroftest svært skarp. de vokser utrolig fort og ofte tett sammen. Det blir typisk et teppe av dem på veldig grunt vann.
Jeg er ikke sikker på om "norsk østers" betyr østers høstet i Norge eller om det utelukkende brukes på flatøsters, den arten som har levd langs kysten i Sør-Norge i tusener av år. Men de er oftest relatvt sirkulære og flate i formen.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.01.2022)


Permanent lenke

Spørsmål:

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei lå masse av disse i fjæra i dag og lurer på hva det eg? Noen lå løst men va masse som hang fast i taren.

M.I.J. (27.01.2022)

Hei Mona Irene,

Dette ser ut som tunikater, sjøpunger eller sekkdyr som de kalles på norsk. Jeg tør ikke si akkurat hvilken art disse er. Det er mulig du kan få mer detaljert informasjon om du går inn på Dugnadforhavet.no med bildet og spør der også.
Det ser ut som denne samlingen kan ha blitt vasket opp av grov sjø. Denne typen dyr vokser elst på fast grunnlag, også tarestilker. Her har visst både tare og sekkdyr bltt vasket på land.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.01.2022)


Permanent lenke

Funnet i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva er dette slags eggkapsler?

T.A.L. (19.01.2022)

Hei Tove,

Eggkapsler er det, og disse ser ut til å være lagt av kongsnegl. Inni kapselene er egg og etterhvert larver. De er såpass tallrike i utgangspunktet at de også er matreserve for vekst. Derfor er det mange av disse som blir spist av sine søsken før de overlevende forlater kapslene. Denne klumpen ser ut til å ha blitt revet løs fra bunnen, for klumpen med eggkapsler blir vanligvis limt fast til en stein eller fjell.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.01.2022)


Permanent lenke

Hvilket skjell er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

En kollega har funnet denne tingen på sjøen, og den var begrodd av disse skjellene.
Er det noen som vet hvilke type skjell det er?
Og vi lurer fælt på hva denne tingen er også, så om noen vet noe om det hadde det vært spennende å vite også:-)

I.K. (17.01.2022)

Hei,

"Tingen" ser jeg så lite av her at jeg ikke kan foreslå hva det er. Men påveksten er andeskjell, som hører til en gruppe stilket rur, som er krepsdyr. Deisse kan, som rur, åpne skallene og vifter med fjærformete føtter for å samle mat rett fra vannet rundt. Disse artene må ha noe fast, flytende å feste seg til og er en av verdenshavende store nomader. De er av de dyregruppene som ser ut til å utnytte marint søppel.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.01.2022)


Permanent lenke

Kråkebollerogn / parasitter

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, som fridykker hender det jeg plukker en kråkebolle (eller to) med meg og har rognen til forrett rå. Kom over en artikkel der det ble beskrevet at det kunne være parasitter - rundorm/nematode (Echinomermella matsi )i disse (Drøbak kråkebollen). Betyr det at det kan være farlig å spise rognen rå? Jeg finner mest den ‘’store’’ røde kråkebollen, kan samme parasitt oppstå i den?

P.M.G. (02.01.2022)

Hei Per Magne, Dette spørsmålet har kråkebollenæingen selv sett på for 20 år siden. Jeg siterer en kort oppsummering av resultater som seniorforsker Tor Larsen ble sitert på i Kyst.no i 2002: "Ingen stadier av E. matsi synes å tåle alunløsning av samme type som brukes når kråkebollegonader vaskes før pakking. Den dødelige effekten var nesten momentan. I pepsin-saltsyre løsning med en temperatur på 37 ?C, og av tilsvarende sammensetning som magesyren i pattedyr, døde alle stadier av parasitten momentant. Hvoretter parasitten innen relativt kort tid gikk i oppløsning. Oppløsningen startet innenfra, men etter ca. to timer var rundormen fragmentert ved at også rundormens kutikula («hud») gikk i oppløsning. 70 % alkohol drepte voksne rundormer umiddelbart. Larver av forskjellige arter kveis, som også tilhører rundormene og som infiserer sjøfisk, har vist seg å tåle både fortynnet etanol og formaldehydbaserte fikseringsløsninger i flere minutter. Dette forsøket viser at E. matsi er ganske sårbar for kjemisk påvirkning til rundorm å være. Det kan ha sammenheng med at den har en permeabel kroppsoverflate, noe som synes naturlig i og med at den tar opp næring gjennom kroppsoverflaten." https://www.kyst.no/article/kun-et-problem-for-kraakebollen-1/

Så pis i vei, uansett kråkebolleart.

Mvh Gro I. van der Meeren.

Gro van der Meeren (02.01.2022)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei!

Vi så noe i sjøen som ligner litt på en blå ulltråd. Kan det være egg av noe slag?

S.K.G. (26.12.2021)

Hei,

Her har dere sett et fenomen som av og til opptrer, og som Havforskningsinstitutet ønsker opplysninger om. Dette er en perlesnormanet, olonimaneter, satt sammen av mange mindre enheter, som kan bli meterlang og mer. Noen sjeldne ganger kommer det mange av dem amtidig, og det har skjedd at de blir så tallrike at de kan tette igjen nett rundt oppdrettsfarmer så fisken kveles når vannet ikke lenger kan strømme gjennom nettet. FDet har vært uvanlig mange den siste måneden, særlig helt sør i Norge.
or å fortelle om dette til Havforskningsintituttet, som igjen kan advare fiskeridirektoratet og oppdretterne, så er det fint om en av dere som så denne, logger seg inn på Dugnad for Havet (dugnadforhavet.no) og legger inn bildet og funnposisjonen der, under temaet Maneter. Dere vil få svar fra manetekspert og Havforskningsinstitutet bedre insikt i hvor disse manetene befinner seg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.12.2021)


Permanent lenke

Kan ma ha en manet som kjæledyr?

Kan man ha maneter som kjæledyr her i Norge?

N.N (15.12.2021)

Hei Nataniell,

Manet er et fascinerende dyr, som noen akvarier har i egne utsillinger. De er ofte flotte. Men maneter er veldig avhengig av rett miljø, så de får rett løft, rett mat og rette lys- og miljøforhold så de kan bevege seg fritt og så uhindret som mulig. Dyrevernloven er klar på at alle som har dyr, må gi dem best mulig forhold for å trives, med de særbehovene de har. Manetere har mange særbehov, og vi vet knapt om alle fordi de ikke er godt studert

Jeg tror ikke maneter er nevnt spesielt i lovene om dyrehold, men en regel til må du vite. Det er forbudt å ha ville dyr i fangenskap hjemme. Jeg tolker det som at du ikke kan hente en manet i sjøen for å ha i akvariet.

For sikkerhets skyld bør du heller spørre Mattilsynet, som har ansvar for at dyrevelferdslovene følges: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.12.2021)


Permanent lenke

Slangestjerne

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, jeg oppdaget denne dekorative slangestjerna da jeg snorklet i fjæra nedenfor huset i Sandnessjøen (Helgeland) 23.05.21. Vet du hva den heter?

Mvh Marit

M.R.E. (10.11.2021)

Hei Marit,

Denne var da riktig flott. Jeg mener dette må være en kameleonslangestjerne Ophiopholis aculeata. Den er vanlig grunnere enn 60 m. Knapt to er like, ofr dett er en fargerik art.

Mye gøy i sjøen.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.11.2021)


Permanent lenke

Rognkjeks

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, hva bruker rognkjeksen de to rørene mellom øynene til?

Mvh Marit

M.R.E. (06.11.2021)

Hei Marit,

Dette er neseåpninger. Selv om fisk puster med gjeller har de likevel nese. Det er viktig for å lukte hva som er i vannet. De ser ikke så godt, så luktesansen er svært viktig. Med god avstand mellom neseborene kan de dessuten retningsoriwntere seg i forhold til lukten de fanger opp.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.11.2021)


Permanent lenke

Norsk navn på fisk

Hei!
Hva heter fisken som kalles "grunion" (på engelsk) på norsk?

M.N. (10.10.2021)

Hei Martina,

Jeg finner ikke noe norsk navn på denne stillehavsarten av små stimfisk, men i Danmark kalles den for Californisk stripefisk.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)


Permanent lenke

Rosa tang

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! Jeg fant en rosa tangkvast skylt opp på stranden på Andøya. Jeg har aldri sett en slik i Sør-Norge der jeg bor. Hva er dette for en tang? Og hvor er utberedelsesområdet?

N.N (20.10.2021)

Hei,

Jeg må komme meg hjem til tarelitteraturen min, så skal jeg forsøke å finne ut av denne. Den ser svært sliten ut og misfarget, men det er nokså sikkert en rødalge.

Nå har jeg fått sjekket litteraturen. Jeg er rinelig sikker på at dette er en vanlig rosenrør-alge, Lomentaria clavellosa. Den er vanlig opp til Nordland, så ved Andøya er den en ny art. Det er blitt mange arter som nå beveger seg nordover. Kan du legge inn denne observasjonen også i Dugnad for havet (dugnadforhavet.no)? Gjerne som "Andre arter" siden algevalget der er ment for frittsvømmende algeceller. Da kan HI kunne følge med på nye vekststeder

Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Vi fant denne rare «tingen» på Brennviksanden 3.juli 2021, og 13-åringen i huset (og vi voksne) lurer fortsatt veldig på hva det er. Den var ca. 2,5cm i diameter.

A.A. (11.10.2021)

Hei, beklager sent svar. Jeg har vært på langreise. Dere har kommet over et levende irregulære sjøpiggsvin. De er vanlige i mange sandbunn men svært sjeldne å se ute av sanden mens de lever og har sin fine pels av pigger intakt. Oftest finner folk kalkskallet disse har under piggene først når de er døde.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei. Jeg og sønnen min på 4 var ute å gikk langs stranden på Storsand ved drøbaksundet. Vi fant denne klumpen og lurer på ha der kan være. Den kan minne om tin, men den er av en veldig hard masse

Den veier 28 gram og er ca 5cm lang 2cm bred og 1,5 cm høy.
På forhånd takk!

S.K. (10.10.2021)

Hei,

Dette likner ner på en liten klump smeltemasse av et slag enn noe som er naturlig i sjøen. Jeg kan dessverre ikke hjelpe dere med denne.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

1 - 50 av 224 siste»»