Spør en havforsker

Hva er dette?

Hva er dette. Festet til teinetau på ca 100 mt

S.S. (14.01.2026)

Svar:

Hei, Dette er eggposene som gytes av kalmar-blekkspruter (Loligo sp). De likner endel på akkar, med ti armer, slank kropp og tydelige sidefinner fra halen og mer enn halvveis langs kroppssiden. Det er mange egg i hver pose. Tauverk er åpenbart veldig egnet materiale for dem å feste eggposene sine på. De er raske til å gyte og kan komme tilbake og legge flere egg over litt tid. Så dør moren og neste generasjon vil etterhvert klekkes inne i posene og til slutt svømme ut når posene brytes ned naturlig. Det er to arter langs kysten i Norge, der stripekalmaren (Loligo forbesii) ser ut til å være den som oftest blir sett, gjerne hengende i en fiskekrok. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.01.2026)

Fiskespørsmål

Var på ny ute og trakk torskeruser og fikk denne krabaten. Aldri sett den før, men ser jo nesten ut som en krysning av torsk og malle. Hvilken art er det jeg har fått denne gangen?

R.E.G.B. (21.12.2025)

Svar:

Hei Rolv-Erik,

Dette er en av tangbrosmene, mest sannsynlig tre-trådet tangbrosme. Den finnes naturlig til omtrent opp til Møre og Romsdal og holder seg særlig ved kysten. Det er en torskefisk. Tentakene er viktige for at den kan smake seg fram på bunnen. Torsjken har skjeggtråden sin, men tangbrosmene er altså utstyrt med flere og velutviklete sansetråder.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.12.2025)

Hva er dette?

Var ute og trakk torskeruser med en kompis igår, og for en landkrabbe som meg var det reine opplevelsesekspedijonen, med Rognkall, Havål, Stankelbenskrabber og Piggkorstroll blant annet. Men denne lille krabaten fant vi ikke ut av. Kan du hjelpe?

R.E.G.B. (16.12.2025)

Svar:

Hei,

Hei,
Dette er en av trollhummerne, mest sannsynlig en av de litt store, Galathea squamifera. De blir likevel ikke særlig større enn den på bildet. Den største arten, krinakrabben, Galathea rugosa, er nesten så stor som en ferskvanskreps, har knallfarger, blå og ildrød.
Dessverre har vi ikke norsk navn på G. squamifera, selv om det er en veldig vanlig art. Men den lever i det skjulte på steinete bunn og er for det meste nattaktiv. Alle trollhummerne hører til infraordenen Anomura, i likhet med eremittkreps og kongekrabber. Fellestrekket mellom disse ellers svært ulikt utseende familiene og artene i underordenen, er at de i tillegg til velutviklete klør bare har tre par gangbein. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.12.2025)

Hvor er det blitt av livet i fjæra?

Gjennom mitt liv i over 60 år ser jeg nå at det ikke lenger er liv i fjæra. Vi finner ikke lenger små krabber, tanglus mm.
Dette gjelder Torgfjorden og Skilleboten i Brønnøy og Sømna kommune. Langfjæra i Valderå/Helvete i Sømna kommune er det overhode ikke liv å finne. Det samme gjelder hele fjorden videre innover helt inn i Skillebotn. Er forskerne kjent med dette og følges dette opp. At tanglus er blitt borte må etter min menig være kritisk som føde for eks for sjøørret. Små krabben er mer eller mindre borte og finnes de er de helt i første stadium. Og mange er døde.

G.J.H. (14.08.2025)

Svar:

Beklager at jeg ikke har svart for lenge siden. Jeg tenker dette er såpass alvorlig utvikling at det bør meldes inn til miljømyndighetene, og be om at det blir foretatt lokale undersøkelser på vann- og miljøkvalitet. Det skal være kontaktpersoner ved miljøavdelingen i Nordland fylket. Her kan både naturlige endringer i saltgradient, sjøtemperatur og endring i styrken på bølgeslag være involvert, µen også menneskelig påvirkning gjennom lusemidler i havbruk, antigroekjemikalier eller annet utslipp av forurensning.

Du har rett i at det yrende livet av smådyr langs kysten er viktig føde for fisk, så det er alvorlig om det forsvinner.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.12.2025)

Funn på sandstrand, Ytre Hebridene

Hei. En venn fant dette i sanden på Ytre Hebridene. Hva kan det være? Følgende tekst fulgte med: On the beach yesterday. Cartilaginous items with obviously a body of some sort buried beneath the sand - any ideas what it might be, please?

R.K. (05.12.2025)

Svar:

Hei,

Jjeg har aldri sett maken eller noe som likner. Jeg kan dessverre ikke hjelpe dere uten åha sett mer av det som er nede i sanden.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.12.2025)

Hvordan ser de fleste fisker verdenen?

Hei,
Jeg lurer på hvor mange "Bilder i sekundet" de fleste fisker ser?
skjønner det er et rart spørsmål og all fisk er jo forskjellig, men jeg trenger å vite det for et prosjekt, og jeg sliter med å finne noe dokumentasjon eller informasjon på dette spørsmålet.

Jeg jobber med et prosjekt hvor jeg skal lage et dimbart lys for et akvariet, jeg liker å gjøre ting vanskelig for meg selv så jeg har tenkt å bruke en metode som heter PWM for å dime lysene, som er et fancy uttrykk for å slå lyset av og på så fort at det ser ut som det er hele tiden på men siden det bare er på halve tiden så er det også bare halvparten så mye lys.
desto lavere frekvens aka "bilder per sekund" desto mindre lys virker det til å være.

Jeg fant en påstand om at vi menesker ser omtrent 10 ->12 bilder per sekund, så i det området vil en kunne begynne å se at lyset flimrer. men når begynner lyset og flimre for fisk?
Jeg har virkelig ikke å stresse ut fiskene :(

Gjerne gi tips på hvor jeg kan finne informasjonen :)

B.T.M. (12.12.2025)

Svar:

Hei Bjørn Tore,

Utrolig spennende problemstilling, men jeg har ikke kunnskap om synet hos fisk. Reaksjon på lys og skygge er godt kjent. Brå lysendringer er stressende på alle arter som oppfatter lysfrekvenser. Brå skygger tolkes som nærvær av rovdyr og rask lysøkning kan for noen kobles til refleks fra en stor, blank rovfisk.
Siden lys har begrenset spredning under vann på grunn av brytning og absorbsjon, er mange akvatiske arter svært lysfølsomme. Hvordan de oppfatter lys i bilder per sekund vet jeg ikke noe om. Dette har jeg aldri sett eller hørt noen studier på. Personlig ville jeg være skeptisk til å basere lysregimer på flimrende lys, siden det er en risiko for at det fører til konstant stress om fisken faktisk kan se flimringen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.12.2025)

Sonering av organismer i fjæra

Hvorfor får vi sonering av organismer i fjæra?

Tåler blæretang og grisetang å bli eksponert for vær og vind?

Hva med messinglav og marebek? Hva er det?

E. (19.11.2025)

Svar:

Hei,

Dette var litt vanlige spørsmål. Det minner litt om en skoleoppgave? Dette stedet er ikke ment for å få svar på skoleoppgaver.
Det e rikke vanakelig å selv finne svar på disse spørsmålene. Det er ikke altid google eller bing kommer med rett svar, men her tror jeg det burde være rimelig pålitelig, om det er hentet fra skolesider eller universitet i Norge.

Lykke til med å søke svarene selv.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.11.2025)

Tann fra dyr

Hei, jeg har en tann som jeg lurer på fra hvilket
Dyr den kommer fra? Om det er fra en eller annen hval type.
Har funnet den etter min bestefar så vet ikke så mye om funnsted.
Tannen er ca 7 cm lang og ca 2 cm bred.

M.A. (14.11.2025)

Svar:

Hei,

dete er et spørsål du må stille til et naturhistorisk museum. Der jobber det eksperter på skjeletter av alle slag. Jeg anbefaler deg å søke opp en osteolog( beinekspert) og sende bildet til, eller, om du bor nært et slikt museum og ser de har ekspertisen, besøk museet og be om å få snakke med ekspertenog vist fram tannen.
Om du får et godt svar er jeg usikker på siden du ikke har mer informasjon om når, hvor og hvordan tannen ble funnet. Men forsøk likevel. Lykke til. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.11.2025)

Artsbestemmelse

Hvordan blekksprut er dette. Vi seiler mot Kapp Verde og denne lå på dekket om morgen

N.N (13.11.2025)

Svar:

Hei,

Dessverre kan jeg ikke hjelpe, når dette er eneste bildet. Artskjennetegn er form og størrlesepå finnebremmen, antall sukekobber i bredden på tentaklene, "nebbet" melom tentaklene blant annet. Ingenting av dette synes på bildet. Det er svært mange blekksrutarter, ikke minst nær tropene, så det nærmeste jeg våger meg er tiarmet blekksprut, og åpenbart en av de svømmende (pelagiske) artene som er trolig dyktige svømmere og som jakter fritt i havet. De kan hoppe ut av vannet om de jaktes på av større fisk eller hval.

Gro van der Meeren (13.11.2025)

Hvilke maneter der dette

Observerte mange slike maneter i Skudeneshavn

R.A.K. (07.11.2025)

Svar:

Hei,

Jeg mener dette må være lysmaneten, Pelagica noctiluca. den har vært sett en del ganger langs Agderkysten de siste ukene. Dette er en manet som hører til i varmere vann. den har dessuten krafig gift og kan til og med lyse i mørket.
Kan du melde den inn i manetregistreringene på nettsiden Dugnadforhavet.no? Der kommer observasjonen inn i den nasjonale overvåkingen av maneter. Det er uvanlig mange av dem i høst og alle observasjoner er av interesse. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.11.2025)

Ca 10000 år gammelt skjell

Hei, Vi har funnet dette skjellet i sedimenter hentet opp rett sørvest for Kvitøya, Svalbard. Kan dere helpe oss å artsbestemme det før datering? Hilsen Christine

C. (05.11.2025)

Svar:

Hei,

Det likner arten Yoldia hyperboreus, en kaldtvannsart som fremdeles har kjent utbredelse til nord for Svalbard, inkludert ved Kvitøya. Nåer det ikke mulig av bildet å se de finere artdetaljene i skalle: opptil 60 mm lang,men vanligst 28-33 mm. tynt, robust skall som er glatt med konsentriske linjer. Olivenbrunt til mørk brunt. Skallet harvanligvis 35 låstenner i forkant og 30 låstenner i bakkant. De lever i slitholdig bløtbunn (Moen og Svendsen 2020).

Mvh GRo I.van der Meeen

Gro van der Meeren (05.11.2025)

Puster hummer, kreps og krabbe ute av vannet.

Hei
Kan hummer, krabbe og kreps absorbere oksygen i fra luften over vann så lenge gjellene holdes fuktige? Hvor lenge klarer disse dyrene å holde seg i live uten tilførsel av vann med oksygen over vann?

N.N (01.11.2025)

Svar:

Hei,

Krepsdyr, fisk og bløtdyr som skjellog snegler har gjeller som har stor overflate der gassutskifting mellom oksygen inn i blodet og CO2 skilles ut. Det er helt avhengig av at det skjer i vann, saltvann med rett saltinnhold for marine arter. Er gjellene bare fuktige med en tynn vannhinne er det mindre oksygen i den tynne hinna. Det er jo mer i lufta rundt så noen krepsdyr, der gjellene er godt skjermet inne i lommer i skallet, kan klare seg ganske lenge, om de samtidig oppbevares kjølig så stoffskifet dempes og når de er skjermet for vind og sol. Det gjelder de vanligste artene i våre farvann. Det betyr ikke at de klarer seg uten videre. De vil være under stress og det dannes mye melkesyre i blodet. Det er ikke å anbefale å ha dem ute av vann lenge. Over ett døgn under kjølige og fuktige omgivelser kan gå, men da begynner det å bli lenge. Arter i varme strøk tåler mindre, siden de ikke tåler å kjøles ned på samme måte. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.11.2025)

Er dette en Lomvi?

Fant denne fulglen halvt oppspist i fjæra. Lomvi?, Bare brystet var spist. Hvem spiser slik?

E.A.D. (28.10.2025)

Svar:

Hei,

Dette er nok en ung lomvi. Nå vet jeg ikke hvor fjæra den ble funnet på er i landet, men om det finnes oter i området, er den en kandidat for å spise det beste på fuglen. Utsultede lomvier har lite muskler og der er det ikke mye å hente for et rovdyr. Vi får bare håpe det ikek var en syk fugl, for fugleinfluensa kan smitte til pattedyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.10.2025)

Hva er dette?

Hva er dette, den lå i krabbeteinen min. Litt hard i konsistens.

O. (21.10.2025)

Svar:

Hei, Dette er en tunikat, et sekkdyr. Det er flere arter som har denne fasongen og fargen, der det er små detaljer som skiller mellom dem. Jeg kalrer ikke å se hvilken art dette er.
Nå er de fleste av disse også bvanlige i store deler av landet, men ofte vil det være nyttig å vite hvor funnet er fotografert. Mange arter har utbredelse bare i deler av landet. Da hjelper stedsinformasjon litt for å hjelpe til med artsidentifisering. Men denne blir nok uansett vanskelig å finne ut av, bortsett fra at det altså er et solitært sekkdyr. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.10.2025)

Groe nedover i dypet

Hvis man har et tau i sjøen som går fra hav overflaten og ned til 60 meters dyp. På hvilke dybde vil man få betraktelig mindre groe på tauet? Er det feks stor forskjell på groe på 30 og 40 meter? eller vil det være det samme

A. (23.10.2025)

Svar:

Hei,

Om det er algegroe du tenker på så går den så langt ned som sollyset den trenger klarer å trenge ned. Dette kommer helt an på hvor klart vannet er. I klart vann, vil goren kunne overleve ned mot kanskje 20 m, men i mer grumeset eler på andre måter uklart vann vil den stoppe å vokse mye grunnere. På både 30 og 40 m er det så mørkt at det ikke forekommer groe av alger. Det er for mørkt.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.10.2025)

Dyr eller plante?

Denne har jeg aldri sett før,kan du artsbestemme den? Masfjorden Vestland.

N.N (17.10.2025)

Svar:

Hei!

Det er en sjøanemone, et dyr altså. Jeg litt usikker på art siden tentaklene er trukket inn og jeg ikke kan se siden på kroppen. Undersiden er sugeflaten der den fester seg til bunnen. Disse dyrene kan faktisk bevege seg glidende bortover bunnen, men oftest sitter de i ro. Fargen kan minne omhesteaktinie, Actinia equina, men det er ikke sikkert.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.10.2025)

Liten reke

fikk disse opp med hummerteine lengde ca 1 cm. kraftig rostrum med alle tenner nær spissen, en på oversiden og tre under

A.O. (09.10.2025)

Svar:

Hei, Dette er sjøgressreker, Hippolyte varians. Noen kaller dem kamuflasjereker siden de variere mye i farger for å gå i ett med omgivelsene. Rostrum er artsspesifikk, så bildet og beskrivelsen gjør det lett å se hva dette er. Fargen på disse tyder på at de har kommet fra et belte med rødalger. De er oftest på grunnere vann en 20 m. Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2025)

Rar plante/dyr

T.I.N. (27.09.2025)

Svar:

Hei, Her er det en brunpølse som er på kroken, en pigghud og en av de største sjøpølsene. Denne er skremt og har trukket inn kransen med kraftig buskete tentakler som den fanger maten sin med på strømrike steder, De fem vortete stripene langs siden har sugekopper som den fester seg med og som den bruker til å krype langs bunnen. denne arten er vanlig langs store deler av kysten der det er god strøm. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.09.2025)

Hva er dette?

Sønnen vår på 6år fikk dette på sluken og spurte hva det var. Her kom vi litt til kort. Fint om han kan få et svar. Virket litt hardt og ruglete på utsiden men væskefylt inni.

V. (16.09.2025)

Svar:

Hei,

Dette er sekkdyr, også kalt sjøpung og hører til tunikatene. Det e rikke lett å se art når de ligger slik sammentrukket, men det e rikke amnge met vorteret hud. Så det kan være vortesekkdyr som som regel er gråligeeller dens nære slektning fjæresekkdyret, som er oransj. Eller begge artene, sammen etter fargene å dømme. Vanlige angs fjæra. De har to åpninger i ene naden og sitter fast på fjell, brykker eller annet med den andre. Åpningene bruke til å pumpe vann gjennom filter inne i kroppens hulrom, der matpartikler filstreres fra. Mvh gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.09.2025)

Funnet i tangen

Fikk tang på kroken når vi fisket rett utenfor Svolvær. I tangen fant vi et lite dyr vi aldri har sett før. Slapp den ut og den svømte ned til grunn igjen. Hva er dette?

M. (16.09.2025)

Svar:

Hei,

Dette er en trollhummer, trolig Galathea dispersamed den hvite linjen midt langs ryggen. Det er flere arter av disse små trollhummerne og de er faktisk veldig vanlige. Bare ikke så ofte de blir lagt merke til.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.09.2025)

Hvilket dyr er dette?

Hei hei vi har funnet dette rare dyret. Den lager masse slim når vi er enig den og den kryper rundt. Hva er dette? Har aldri sett eller opplevd noe lignende.. takk for svar!

I. (13.09.2025)

Svar:

Hei,

Det er ikke mulig å si sikekrt hvilkenart dette er, siden dyret har rullet seg opp når det er ute av vann. Bilder av det utstrakt i en vannbeholder ville vært mer informativt. Men beskrivelsen tyder på at dette kan være en av nakensneglene, og da tilsier størrelse og mønsteret at det kan være en smørsnegl, smørsnegl Doris pseudoargis. De er vanlige men ofte så godt kamuflert at de blir ooversett.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.09.2025)

Kamskjell

Hvordan graver kamskjell seg ned i sanden?
Har kamskjell ånderør?
Hører kamskjell med til gravende muslinger?

M.R.E. (12.09.2025)

Svar:

Hei,

Kamaskjell graver ikke. De bruker vannjetsystem med å legge seg på sandbunnen og klapre raskt med skjellene så vanntrykket ut skallet løfter sanden rundt skjellet. Så faller den ned igjen på den flate oversiden og dekker hele kamskjellet.
Siden det bare er en tynt lag med løs sand, puster de ved å løfte toppskjellet litt så gjellekanten langs hele skallkanten ligger åpent i vann, selv om det err å høyde med sandbunnen. De liker seg der det er god strøm av vann over bunnen. Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (12.09.2025)

Morild?

Det lyser i havet, i bølger ved vannkanten

N.N (12.09.2025)

Svar:

Hei,

Dette ser ut so morild. September er da også en typisk tid for dette flotte naturfenomenet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.09.2025)

Hva er det her?

Jeg fant disse grønne gelé aktig kulene i et stor ferskvann. De var rett ved siden av en liten elv og jeg har aldri sett noe slikt før. Hva er det?

A. (10.09.2025)

Svar:

Hei,

ferskvann er riktignok ikke mitt fagfelt men siden dette helt spesielle funnet var enkelt å sjekke med Artsorakelet (artsorakel.no) lærte jeg at dette med stor sannsynliget er en spesiell blågrønnalgeart, nærmere bestemt sjøplomme, Nostoc pruniforme. Den er ikke registrert ofte i Norge så jeg anbefaler at du går til Artsobservasjoner.no og registrerer dette funnet der.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.09.2025)

Skelet

Welk dier hoort bij dit skelet.

G. (08.09.2025)

Svar:

Hello, This is a part of a seabird skeleton. Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.09.2025)

Tang

Hei,
Hvilken tangtype er dette, se bild? Har ikke sett den i fjære tidligere ( Nordhordaland). Er den spiselig?

M.H. (07.09.2025)

Svar:

Hei! Det er ikke lett å se artstrekkene på slike små alger, der det er små detaljer, av og til mikrskopiske trekk, som må sjekkes. Jeg mener det her likevel kan være snakk om rødalgen rekeklo. Den er rød når den lever men blir hvit når den dør. Det er mange små alger som bare lever en sommer og dør nå på høsten. Jeg tror ikke det er mye verdi i rekeklo som mat. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.09.2025)

Hva slags fisk er dette?

Jeg lurer på hva slags fisk dette er. Den ble funnet delvis på land, ved Larviks-fjorden i fjor sommer. Er disse vanlige i Norge?

N.N (07.09.2025)

Svar:

Hei,

Dette er en nålefisk, muligens en tangnål eller en kantnål. Bildet er ikke klart nok på artsdetaljene. Det er begge vanlige arter langs kysten. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.09.2025)

Manet observert i Lyngør fjorden

Hva slags manet er dette..observert i hopetall rundt og ved Lyngør fjorden
denne helgen. De minste så gulhvite ut på toppen mens de litt større var røde på toppen.

J. (07.09.2025)

Svar:

Hei,

Disse svermer for tiden, og er sett mange steder langs kysten. Det er en helt ufarlig og naturlig hjemmehørende art i Norge Leuckartiata sp. Det finnes flere arter, denne er muligens L. octona. De har ikke norsk navn. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.09.2025)

Sand som flyter i flak på sjøen

Hvorfor flyter sand i flak på sjøen. Når jeg tar på det kjennes det ut som skjellsand. Bildet tatt I Vedvika, Bømlo kommune, 7/9-25

H.T.B. (07.09.2025)

Svar:

Hei,

Dete er ikke ofte åse, men jeg har sett det selv, over sandstrender og på fløene sjo. Har sanden blitt skikkelig tørr, på grunn av vind og gjerne direkte sol, kan den bli så tørr at den trengerlitt tid til å bli vannmettet nok til å synke. Jeg e rikke fysiker, men mener det er egenskaper ved vannhinnen som får sandkornene til å "henge sammen" i slike små felt.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.09.2025)

Akkar på dekk

Vi er på seiltur i Middelhavet og etter en nattseilas oppdaget vi at vi hadde fått en akkar på dekk i løpet av natta😳 Jeg trodde akkar var bunndyr, hvordan har den kommet seg på dekk, hopper den? Om den hopper, hvorfor gjør den det?

M. (03.09.2025)

Svar:

Hei,

Dette er en ganske riktig en svømmende blekksprut, muligens en av arten med det flotte artsnavnet Allotheutis subulata. De er typisk ganske små (14-18 cm i kroppslengde) og har en markert spiss bakende og ganske små finner. De er vanlig og utbredt fra Middelhavet og nord til sørlige deler av Norge. Som regel svømer de gjerne i flokk like over bunnen, men de legger seg ikke ned på bunnen som åttearmete blekkspruter gjør. De er fantastisk raske svømmere, og med hjelp av jetstrøm kan de nok også hoppe ut av vannet om de flykter fra en fare. De aller flest blekksprutarter i verden er faktisk svømmere, ikke bunnlevende. Dette inkluderer de torpedoliknende akkarartene, som fr eksempel den mye større storakkaren, som helst lever fritt i vannmassene langt fra land. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.09.2025)

Lurv i strandkanten

På søndag ble det skylt i land større mengder av noe som ser ut som lurv på en strand. Dette har ikke skjedd tidligere i sommer. Dør lurven når det blir kaldere i vannet og skyldes i land, eller kan det være på grunn av mye vind og bølger?

N.N (28.08.2025)

Svar:

Hei,

Lurv er ettårig- Det er helt naturlig at den flyter opp og skylles rundt, ofte opp på stranda, nå fra august og utover høsten. Vaskes den opp på stein og skjær, kan den tørke inntil hvite hinner som igjen blir vasket vekk utover vinteren.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (31.08.2025)

Hva er dette som lever i sjøvann

Fisket opp bæsjepose og så dette henge fast og levde

L.B. (26.08.2025)

Svar:

Hei. Jeg beklager sent svar, men jeg har vært på reise. Dette er et eksemplar av en art som er kjent som kanskje verdens lengste dyr, en kjempeslimorm som faglilig heter Lineus longissimus. De er overraskende vanlige i fjøra, der de krøller seg sammen som et klissete nøste i hulrom og sprekker, gjerne også i søppel, og venter på små dyr de kan angripe og spise. De er vanskelige åmåle, så elastiske som de er, men det er medlt om inkelte som skal havært nær 50 m lenge, når de forsiktig strekkes ut. De er helt ufarlige for oss. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (31.08.2025)

Manetliknende plante på elvebunn

Hei,

I Herlandselva i Vestfold så jeg denne manetliknende planten
på elvebunnen. Hva er det?

Mvh Arne Petter Omholt

A.P.O. (23.08.2025)

Svar:

Hei. Dette er i ferskvann og en elv langt unna utløpet til sjøen. Det er saltvannsliv jeg er kjent med og altså ile livet i ferskvann, minst av alt vekster i ferskvan. Du må spørre en ferskvannsekspert på planter og alger om dette.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.08.2025)

Hai av ukjent type

Fant denne på ei gruppe på Facebook som heter Ich liebe Norwegen, er det virkelig en hvithai? Ser på fjellene at dette er utenfor Reine i Lofoten. https://www.facebook.com/share/r/15w67TncWA/

I.Å. (22.08.2025)

Svar:

Hei,

Disse turistene er litt ute å kjøre med å gjenkjenne haier. De har rett i at dette er en hai. Til og med verdens nest største fisk. Det er en brugde som svømmer rolig i overflaten og filtrerer vann gjennom gjellefilteter. Den spiser bare plankton, små krepsdyr og fiskeyngel, som lever oppe i vannmassene. Det var fiske på dem for mange tiår siden for å utvinne olje fra den enorme leveren de har. Så forsvant de nesten i lang tid, men de siste årene er ikke så sjelden å se dem lenger, særlig i Vestfjorden og Lofoten. Helt ufarlige men utrolig flotte haier.
Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (22.08.2025)

Amerikansk lobemanet

Måtte bare forhøre meg ift å hjelpe havet. Ikke noe killer instink hos meg, men det dukket opp så mye reker når svermen med maneter dukket opp. De så litt plaget ut. ;-)

Uansett, første gang jeg så de var om natten. Andre gangen midt på dagen. Fascinerende syn. Så nesten ut som en fiskestim som hoppet over vannoverflaten. Et blinkende show. Kan du si noe om dette?

N.N (18.08.2025)

Svar:

Vi har dessverre et sterkt killer instinct i oss som mennekser. Og voldsom trang til å blande oss inn og manipulere naturen rundt oss. Det blir sjeldent heldige utfall, uansett hvor gode hensiktene er. Jeg håper du kan få bilder av det du beskriver. Jeg tenker fageksprten på maneter vil sette rpris på at du viser tettheten med et bilde eller flere og skriver inn tankene dine i kommentafeltet i portalen Nye.dugnadforhavet.no. Da får du svar fra en fagspesialist som kan mer enn en allrounder, som kan litt om mye. Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (18.08.2025)

Blærete tang på et tau

Jeg fant denne rare blære tingen på et tau? Når jeg tok på den var den ganske ekkel å ta på, de var forskjellige størrelser fra ca 1 cm-5 cm. Hva er dette for noe?

J. (17.08.2025)

Svar:

Hei! Dette er en ansamling av sekkdyr, en gruppe dyr som hører til i underrekka tunikater, som faktisk tilhører virveldyreen. Det er de frittsvømmende larvene som har en enkel ryggstreng. Det er mange arter, men denne ser ut til å kunne være parallellogramsekkdyr (Corella parallelogramma). Dette ser ut som svært enkle dyr, bare en sekk med en åpning for innsuging av vann og en annen åpning for utpumping av ferdig filtrert vann. Maten som filtreres ut ligger i en tarm innerst i "sekken". Slike dyr kan filtrere store mengder vann men lever ofte ikke mer enn ett år. De kan, som du har fotografert, veldig effektivt slå seg ned og feste seg, som regel om våren. Så lever de sitt korte voksne liv fastvokst på underlaget. Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (17.08.2025)

Amerikansk lobemanet

Kan vi 'vanlige' mennesker gjøre noe for å hjelpe når vi ser mengder i ha et.som feks ta dermed hov og kaste de på land?

N.N (17.08.2025)

Svar:

Enkelt og klart svar: NEI. Dette er nå en etablert art langs kysten, som er varmekjær. Vi skal være glad de store svermene foerkommer om ettersommer og høst, når det er lite fiskelarver. Det er den norske Bolinopsisarten som er våraktiv og beiter på vårens fiskelarver.
En ting er å drepe brunsnegler og pukke stillehavsøsters. Det er arter som er lette å gjenkjenne og vi kan plukke for hånd. Det vil ikke fjerne artene fra norsk jord, men det hindrer skade i hagen og på svømmere. Noe halt annet er frittvømmende arter som ikke en gang etter mange år har ført til noen målbare endringer i norsk natur ved sin tilstedeværelse. Høy risiko i Fremmedartslista er først og fremst at det er svært sannsynlig at de trives og formerer seg godt. Ikke nødvendigvis at de ødelegger norsk natur. Jeg vil på det sterkeste advare "vanlige" mennekser, uten kunnkap om art, levemiljø og økologi om å manipulere naturen ut fra vår trang til å drepe noe vi ikke liker.

Naturen klarer seg best ut fra sine egne brutale utvelgelsprosesser. Vi kan bare forkludre, særlig med velmente men ukyndige inngrep. Vår egen forsøpling, nedbygging av strand og utslipp av foruresning og overgjødsling gjør uendelg mye mer skade enn en stakkkars sverm av lobemaneter i åpent hav noen måneder hver ettersommer/høst.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.08.2025)

Er det klamremandt?

N.N (16.08.2025)

Svar:

Hei, Uten bilder kan jeg ikke si noe om manetarter. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.08.2025)

Fiskelarve

Hva spiser en fiskelarve

F. (14.08.2025)

Svar:

Hei,

Larven på bildet er nok en av artene som spiser små krepsdyrplankton, hoppekreps særlig. Hoppekreps tilhører kopepodene, som svømmer med hjelp at kraftige antenner. Kopepoder beiter på mikroskopiske flytende encellete alger og er i seg selv kanskje de viktigste byttedyrene for veldig mange fiskearter, ikke bare i norske farvann men i hele verden. Raudåta er en kopepod og viktigste startmaten til torsk, silde, makrell og amnge andre fiskearter. Det er mange planktonorganismer (som lever hele livet fritt i vannet), men hoppekreps er kanskje den aller viktigste, i tillegg til en del andre krepsdyrgrupper. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.08.2025)

Artsbestemmelse - Krabbe med blått og hvitt mønster

Hei,
Hvilken krabbe er dette? Jeg har aldri sett en sånn før og plukket den opp da den gikk forbi bena mine ved Væresholmen i Trondheim. Jeg knipset flere bilder med macrolinse, så har bilder både ovenfra og forfra i tillegg til dette jeg legger ved. Den er som du ser av bilde liten, da jeg ka den i et albueskjell med litt vann under fotograferingen.

M.R. (15.08.2025)

Svar:

Hei,

Dette er en liten vanlig strandkrabbe (Carcinus maenas) som åpenbart lever på en bunn som må ha relativt sterke kontraster på bunnen eller i sedimentet. Små strandkrabber kan ha et mangfold av farger og mønstre og kan utvikle god fargekamuflasje i sitt leveområde. De vil bli jevnt over grønnlige når de nærmer seg kjønnsmoden størrelse. Denne var knalltøff. Mvh Gro I.van der meeren

Gro van der Meeren (16.08.2025)

Havsnegle som ligner anemone

Hei. Finner denne sneglen som ligner på en anemone i fjæra nedenfor barnehagen der jeg jobber. Noen av de er orange på farge. Hvilken art er dette? Finner den ikke noen annen plass. Kan ligne på Berghia norvegica, men ikke sikker.

C.L.F. (13.08.2025)

Svar:

Hei,

Den arten du gjetter på blir ikke mer en maksimum 3 cm lang. Dette er derimot stor frynsesnegl, Aeolidia papillosa. Den kan ha ulike nyanser men oftst i grått eller brunt. Disse er faktisk vanlige mange steder langs hele kysten og kan kome inn på veldig grunt vann. Ellers er det en mengde arter frynsete nakensnegler, ofte i nydeligemøsntre og farger. Rosa, gult og rødt er vanlig i frynsene for mange av dem. Da er fargen hentet inn med maten de spiser, små nesledyr som vokser på tang, tare og steiner. Disse store beiter faktisk på sjøanemoner. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.08.2025)

Hva kan det være?

Lurer på hv som kan være under bevegelsene i overflaten her

B.B.G. (12.08.2025)

Svar:

Hei,

Litt lite å vurdere dette på. Hvor er dette? Er det saltvann? Varte det lenge?

Det ser ut som bevegelsene skjer i et veldig lite område, som det kan skje om det er maten står veldig tett og konsentrert, så fisk eller andre dyr sirkler rundt og beiter på den.

Eller det kan være noe som stiger opp fra bunnen, som for eksempel ferskvannsutslipp fra et rør i saltvann eller gassbobling i ferskvann.

Jeg kan ikke fortelle hva det er , det du har filmet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.08.2025)

Blålilla kuler/baller

Hei. Vi så i sjøen rundt Grimstad noe som lignet på gelekuler/baller som var blålilla i fargen. Hva kan det være?

T. (09.08.2025)

Svar:

Hei,

Disse kulene, de skulle ikke ha langsgående linjer som glitrer i lyset? Jeg har hørt det er mye kammaneter langs Skagerrakkysten nå, som tyisk kan se ut som små geleballer eller avlange kuler. Typiskfor alleartene er kammene, som har gittdem navnet kammaneter. Kammene er fine flimerhår som de piskermed som fremdriftsmiddel. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.08.2025)

Uidentifisert kadaver på strand

Var på ferie og fant dette kadaveret på stranden i Alicante i juli.
Det var stort. HVA ER DETTE? Så ut som det hadde hatt luffer/armer fremme og bak. Det er ikke sel. Og så slett ikke ut som fisk. Aldri sett lignende.

B. (08.08.2025)

Svar:

Hei. Dette er egarantert en fisk, en diger en. Jeg skulle gjerne ha sett et bilde fra andre siden også, men ut fra at du soier den er stor, og hodet ser nokså konpaktut, tenker jeg tunfisk. Men det er bare gjetning. Bortsett fra at ryggraden visr at det er en fisk.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.08.2025)

Hva slags manet?

Funnet innerst i Sandefjordsfjorden, på grunna. Ca 10 cm og klumpete i formen.

M.O. (08.08.2025)

Svar:

Hei, Dette er en kammanet, en egen form for maneter som svømmer med flimmerhår som sitter i rader langsmed kroppen. Bildet ditt er så godt at du kan se dem på overkanten av kroppen. Akkurat denne kammaneten er en nyankommen art, amerikansk lobemanet.Den likner veldig en annen lobemanet som alltid har vært her, men mens den norske lobekammaneten liker best kaldt vannog opptrer mest tallrikt om våren, er denne varmekjær og kan opptre i store mengder om ettersommer og høst. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.08.2025)

Hva er dette?

Vi fisket med stang i Strømstad og fikk noe merkelig på kroken. Det var mange av dem som hang med sammen med tang inn på kroken. De hadde utrolig seig overflate og det var en mark eller noe lignende inni de fleste av de som vi kunne se.

T. (07.08.2025)

Svar:

Hei! Dette er voksne dyr, sekkdyr i dyrerekken tunikater eller kappedyr på norsk. De er veldig vanlige. De vokser seg fast på underlaget og lever av å filtrere vann gjennom kappen og filtrere ut matpartikler som de fører videre i tarmen, som ofte synes om en mørk masse innerst i kappehulen. Akkurat disse sekkdyrene heter grønnsekkdyr og er de som blir størst av de mange artene som finnes i skandinaviske farvann. De lever bare ett år, men det kan vokse store mengder på små områder, inkludertbrygger og båtskrog. Det er forsøk på å utnytte proteiner fra kroppen og cellelosen som de har i kappeveggen, å se om det kan brukes.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2025)

Hva er dette?

Fikk dette på kveiteline

M. (05.08.2025)

Svar:

Hei! Dette er et dyr, et sekkdyr i dyrerekken tunikater eller kappedyr på norsk. Jeg er litt usikker på hvilken art, da det finnes en rekke arter som likner hverandre. De er veldig vanlige, der de vokser seg fast på underlaget og lever av å filtrere vann gjennom kappen og filtrere ut matpartikler, som ofte synes om en mørk masse innerst i kappehulen.
Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (05.08.2025)

Kammanet

Vi har oppdaget kammanet på øya Loppa - skal den fjernes ?

N.N (04.08.2025)

Svar:

Hei. Kammaneter skal være der de er og alltid har vært. Vi har en rekke ulike arter kammaneter i norske farvann, også i arktiske strøk. Det har kommet til en amerikansk lobemanet men de færreste kan se forskjell på den og de opprinnelige norske lobemanetene. Ingen arter ser ut til åvære truet av den nye arten heller.
Det er ingen mening uansett i å fjerne en ny art når den har etablert seg med full livssyklus. Det er forsøkt med kolonisekkdyret "havnespy" uten hell selv med stor innsats og bruk av kjemikalier. Og det har vært forsøkt med stillehavsøsters. De forvinner ikke der deer fullt etablert. Det viktigste er å ikke trekke med seg nye arter videre på båtskrog eller fiskeredskap, ved å holde skrog og redskap rene. Men kammaneter kommer og går der strømmen tar dem og de finner mat. Det må de få gjøre uten forsøk på innblanding. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2025)

Er dette porselenskrabbe?

Hei, vi har ofte funnet slike i båten etter å ha dradd krabbeteiner på i Haram på sunnmøre. Kan det være Porselenskrabbe? Trodde ikke den fantes her.
Den er rundt en cm lang og ser ut til å ha en krepsehale den svømmer med.

P.N. (03.08.2025)

Svar:

Hei! Dette er en vanlig art i Norge fra sør til helt nord mot Barentshavet. Det ser ut til å være en pygmérollhummer, Galathea intermedia, den minste av trollhummerne og typisk ca. 1 cm lang når halen er trukket under kroppen. Trollhummere har ganske riktig krepseliknende haler de kan svømme med. Den liker seg på grov sand eller grus og på grunt vann. Som porselenskrabbene er også trollhummere i infraordenen anomura. Men der trollhummer lever opp til arktiske strøk, vil porselenskrabber bli sjeldne nord for Trøndelag. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.08.2025)

Kan det være samme delfin?

11 år mellom desse videoene, kan det være samme delfin? Vi så den i samme område. Og er det vanlig at gulflankedelfiner er alene og på samme plass i flere dager?
Det var forresten fantastiske møter!

N.N (01.08.2025)

Svar:

Hei, for noen opplevelser! Nå vet jeg ikke hvor dette er, om det er i en fjord eller på den åpne kysten. Jeg våger meg ikke på å si om det ersamme individ. Delfiner liker å ri på baugbølgen, så det er ikke et individuelt trekk. Det er helst kvitskjeving som opptrer i tildels store flokker, men gulflankedelfiner er sosiale de også. Likevel hender det en enkeltindivider tar seg turer på egen hånd. De kan høre hverandre på ganske lang avstand, så om det e rpå åpen kyst, er det ikke utenkelig at den ikke er så alene som den ser ut som. At begge opplevelsene er i samme området kan ha tilknytning til mat? Er det makrell, sild eller brisling i området nå? Det vil få en sulten delfin til å henge i omrdet i flere dager. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.08.2025)