Hopp til hovedinnhold

Spør en havforsker

Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse

Viser 1 til 50 av totalt 322 spørsmål


Permanent lenke

Krabbe

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei.
Jeg fikk en del av denne krabben her da jeg var ute å dro teine. Men klarer ikke finne ut hva den heter. Og om den hører hjemme i Norge?
Kan dere hjelpe meg?

Mvh.
Helga-Marie Fossnes

H.M.F. (21.01.2023)

Hei Helga-Marie. Dete er en stankelbeinskrabbe, macropodia rostrata. Den er veldig vanlig, fra sør i Afrika helt opp til Troms. Mange vil tro de aldri har sett den, selv om den ofte følger med teiner og garn inn i båten. Kamuflasjen fra påvekst og den merkelige formen er utrolig effektiv til å forkle denne krabben. Den spyles tibake på sjøen som "rusk". Arten blir ikke stort større enn dette. De lange beina har også ført til at noen kaller den edderkoppkrabbe, men formelt heter den stankelbeinskrabbe.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.01.2023)


Permanent lenke

Kråkebolle (Rød)

Hei.
Jeg sitter å leser litt om kråkeboller for å finne ut om det er ok å sanke dem å lage noe av skjellet/skallet. Ser at de som allerede selger lys ol. Lagd av kråkebolle sier det er et bærekraftig produkt. Men henviser kun til forskning om grønn kråkebolle.
Det jeg klarer å finne av lesestoff omhandler også bare den grønne kråkebollen. Men det er den røde som egner seg til å lage noe av.
Er det egentlig greit å sanke den røde kråkebollen?
På forhånd takk for svar.
Mvh.
Helga-Marie Fossnes

H.M.F. (15.01.2023)

Hei helga-Marie. Den vanlige røde kråkebollen, som i Artsdatabanken har fått navnet svabergsjøpiggsvin (Echinus esculentus), er ypperlig egnet til å lage lamper av. De er også den arten som blir størst i Norge. Når den i tillegg er vurdert til å være tallrik nok til at bestanden er robust og uten grunn til bekymring (LC-Least Concern), mener jeg at du trygt kan forsyne deg av arten til kreative formål. Det er vanligvis industriell høsting som kan endrre kråkebollebestander. Om du tenker å høste for egen viderebearbeiding er det ingen fare.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.01.2023)


Permanent lenke

Blanke gjennomsiktige gelé rader

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, i dag (10/01-23) fant jeg en rekke geléklumper i kjede flytende langs sjøkanten i Bjørnafjorden. ca 1-2 cm tykk og 1/2 m lang. ser ut til å inneholde mange små røde larver. Tok noe av det opp da gikk det i oppløsning

E.A.B.G. (10.01.2023)

Hei, Eli-Anne, Det var litt synd du ikke fotogrtaferte dem mens de fløt i sjøen også, for da ville det vært lett å se hvilke art dette er. Men uansett, det er klart at det er en kolonimanet. Det er samme orden som de perlekjedemanetene som har vært vanlige i høst. Denne er imidertid en helt annen art. Det kan godt være arten Naomia cara, som er den mest utbredte kolonimaneten i Nordatlanteren. Den er godt kjent også fra vestnorske fjorder, så Bjørnafjorden er innenfor vanlig utbredelse. De klare klumpene er oppdriftsenhetyer, mens fordøyelse og brenncellene er i de røde elementene i bakre del av kolonien. Det er derfor ikke larver, men spesialiserte deler av kolonien som er røde. Disse kolonimanetene går oftest dypere om dagen men kommer opp om natten. Nå i januar, særlig om det er tunge regnskyer, er det mørkt til langt ut på dagen, så kanskje noen har blitt hengende igjen på grunt vann. Denne arten kan også blomstre opp å opptre i store mengder. Da kan merder og garn bli dekket av rosafarget slim.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.01.2023)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant denne sommeren 2022 i fjæra i Lofoten. Hva er det?

R.R. (08.01.2023)

Hei Rune,

Dette er restene av en liten kalkalge, krasing (Corallina officinalis). Når den var i live var den rosa, for disse er rødalger. Fargen forsvinner raskt om de dør, og da er det ofte de blir mistatt for koralldyr. Denne er litt nedbrutt, så fasongen er ikke typisk. Det er imidlertid de leddete strukturene. Derfor er det selv i nedslitt versjon ganske lette å gjenkjenne.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.01.2023)


Permanent lenke

Kva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fekk det i garn i fjord på Sunnmøre. Antar 100 m dybde. I området der alle «pølsene» var samla, og som satt fast i garnet var det slimaktig konsistens. Ser ut som små egg inne i pølsene.

B.B. (08.01.2023)

Hei Bjarne, litt av en fangst. Dette er eggposer med egg fra en tiarmet blekksprut, mest sannsynlig en kalmar-art. Der er nordlig kalmar, Loligo forbesii, som oftest ses i norske farvann. Eggposene, gjerne store samlinger av slike pølser, opptrer på ganske ofte på tau, teiner, garn og liknende. Blekkspruten gyter svært raskt, og i puljer. Derfor kan dette dukke op rakst og overraskende. ;amge tar feil og tror kalmer er det same som akkar, Todarodes saggitatus. Men akkar legger trolig flytende eggposer, kanskje sikrelrunde. Vi vet ikke, for akkaregg er aldri sett.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.01.2023)


Permanent lenke

Hva er dette som driver i sjøen

Bilde vedlagt spørsmålet

Søndag 01.01.23 observerte vi en del "tråder" i ulike lengder som drev i sjøen på Jelsa I Ryfylke

B.S.L. (02.01.2023)

Hei Bertha,

Dette er perlesnormaneter. De har vært tallrike i høst. Det er kolonimaneter, der de forskjellige delene i har litt ulike oppgaver. Uansett, de brenner ganske kraftig. OM du ser store mengder av dem, meld fra til Dugnadforhavet.no, så oppdrettere kan varsles om mulig fare for oppdrettsfisken. Havforskningsinstituttet ba om hjelp til meldinger allerede i 2021. https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet
Disse manetene kan rives opp av notvegger og komme inn til laksen og stresse den alvorlig, om det er mange nok.
eksempel på varsel:
https://algestatus.hi.no/ukestatus/perlesnormaneter-langs-kysten-uke-46

;vh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.01.2023)


Permanent lenke

Mark? Orm?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva slags skapning er dette?
Er på 140m dybde og svømmer som en slange. Ca 15cm lang?

A. (13.12.2022)

Hei, Bildet er ikke helt godt, men lengde og dyp er riktig for slimål. Nå ligger de som regel nede i bløtbunnen, men de kan krype opp og svømme om de ønsker. Da svømmer de som en slange. Derfor gjetter jeg på at det kan være en slimål, Myxine glutinosa. De er vanlige og utrolig effektive åtselsetere. Arten vant i sin tid Ni-timens kåring som Norges nasjonalfisk. Redaksjonen i Ni-timen sensurerte den dessverre ut av resultatlista.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (22.12.2022)


Permanent lenke

Ukjent art på rør

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, hva kalles det på det vedlagte bildet?
Dette festet seg på nedre del av PE-rør etter rør blir liggende i sjøvann i ca 3 mnd i Indre Oslofjord.
Mvh, Natalia

N.F. (02.12.2022)

Hei,

Dette er tunikater, sekkdyr. Jeg er litt usikker på art når bildet er så på avstand, men det e rtypisk for grønnsekkdyret (Ciona intestinalis) å feste seg så tett. Bedr navn er tarmsjøpung, egentlig, for de er sjeldent grønnlige. Vanldigvis hvote eller rødlige. Det kan se ut som det kan ha vært et år med særlig mye av tarmsjøpungene i Oslofjorden i år. Vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløspåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Larvene svømmer fritt. Mvh Gro

Gro van der Meeren (22.12.2022)


Permanent lenke

Hva kalles det på bilden

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! Skriver fjæra rapport og har spørsmål om den fjæra pytten som er litt rødlig om det finnes noe navn på det? Vurderte fjæreblod, men er ikke sikker

L. (16.11.2022)

Hei Lotta. Fjæreblod er riktignok rødt belegg, men det er et tydelig belegg. Her er det selve steinen som er rødfarget. Det er nok en oksydering eller mineralutfelling i forhold til en kjemisk reaksjon mellom vann og stein. Det e rutenfor mitt kompetanseområde, men jeg vet det er ganske vanlig.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (16.11.2022)


Permanent lenke

Trenger hjelp med å identifisere art

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, jeg jobber med et skoleprosjekt og trenger å identifisere alger. Trenger hjelp med akkurat denne.

J. (14.11.2022)

Hei Jonas, Jeg kan dessvere ikke artsbestemme dene, for trådformete grønnalger må i de aller fleste tilfellene undersøkes i mikroskop for å se på cellefor, forgreninger og formen på trådspissene. Formen kan tyde på at det er en grønnduskart, Cladophora, men selv det er jeg ikke helt sikker på. Beklager. Mvh Gro

Gro van der Meeren (16.11.2022)


Permanent lenke

Hva er dette?

Da jeg trakk opp hummerteiner i dag kom
Jeg over en gammel spøkelsesteine. På dobba hadde det begynt å gro og det krydde av disse små dyra jeg aldri har sett før. Vet dere hva det er?

J.B. (13.11.2022)

Hei Jonas,

Her var det mye liv. Dessverre er bildet ikke så skarpt at jeg kan si sikkert hvilke arter det er. Men jeg mener jeg ser svamp (knallgult) sekkdyr (det rødoransje i øvre bildekant), matter med hydroider over det hele (grå) og muligens også spøkelseskreps, om de tydelige strekene sitter fastklort med de bakerste beina og strekker seg rett ut fra bøya, med små klør framme ved hodet, lengst vell fra bøyefestet. De norske spøkelseskrepsartene er bare to-tre cm lange. Men det er også kommet en japansk art, som kan være opp til 5 cm lang.

Mvh Gro I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.11.2022)


Permanent lenke

Sjøstjerne

Hei! Kan sjøstjerner reflektere lys, feks måneskinn?

N.N (10.11.2022)

Hei Åshild,

Det er faktisk en del sjøstjerner som lage lys selv. Det er gjelder nesten alle pigghudgruppene, som noen sjøpølser, en del slangestjerneartene, de med veldig liten kropp og lange tynne armer, fjærstjerner og vanlige sjøstjerner. Det er en kjemisk prosess i hudceller eller i slimlag som gir en glød i mørket. NOen kan til og med variere lysstyrken gjennom året. Jeg tror ikke noen vet hvorfor de har denne evnen. Lysrefleksjon tror jeg ingen har evne til. Med eller uten måne, disse artene med bioluminescens lyser av seg selv i mørket.

Mvh Gro I. van der Meeen

Gro van der Meeren (10.11.2022)


Permanent lenke

Geleaktig sløyfe i sjøen?

Vi fant noen 5-12 cm lange geleklatter ved kaien i en fjord i Sunnhordland. De så nesten ut som en glassmanet (også i tykkelse) som var "vridd" - innsnevret på midten - så de hadde fasong som en sløyfe, og det var flere av dem i følge. Der vi såg dem var det klart vann, sandbunn og det er litt brådypt omlag 20 meter ute.
Tante mente det var hai-egg, Onkel mente det var maneter. Jeg synes ikke det lignet på noe jeg har sett før. Tok selvsagt ikke bilde, og finner ikke noe som ligner på google... Kan du hjelpe?

H. (27.10.2022)

Hei Helene,

Dere har sikkert sett kammmaneter. De er vanlige både vår og høst. Ved nærmere inspeksjon ville dere trolig sett de doble radene med korte flimmerhåpr som ligger i kroppsveggen, som striper fra klokka nedsest til toppen av kroppen. Når de svømmer, er det med lynraske slag med disse håreen. De går så raskt at de bryter lyset og det blir regnbuefarger langs radene. En vanlig hlstart er kulerund med to lange tentakler, sjøstikkelsbær eller kulekammanet (samme art). Det dere så, er trolig en lobekammanet. Det er en naturlig forekommenda art i alle norske farvann som har artsnavnet Bolinopsis infundubulum. Men det er i tillegg kommet en fremmedart som likner mye, Mnemiopsis leidyi. Denne har blit tganske vanlig i Nordsjøen og opp mot MIdt-Norge. I Sunnhordland kan det være begge disse artene som opptrer.

Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.11.2022)


Permanent lenke

sjøstjerner

hvile dyr/fisker spiser sjøstjerner

J.M. (01.11.2022)

Hei Johan,

I sjøen er det få arter som er veldig kresne eller spesialiserte. Solstjernene er det nærmeste jeg kommer på som foretrekker sjøstjerner som mat. Fisk, krepsdyr og sel er relativt opportunister og forsyner seg med det de lett får tak i som har næring de trenger. Det er ikke mye mat i sjøstjerner, men noe er det, kalk, proteiner, og så har de sesonger der de har innrogn. De kanskje ikke er det mest populære byyttedyret på bunnen. Selv der sjøstjerner kan opptre i store mengder, er det ikke vanlig at det er mye beiting på dem. Krepsdyr, krabber og hummer vil forsyne seg når det passer dem. Jeg tenker steinbit, torsk og andre torskefisk som beiter langs bunnen tar en og annen. Kanskje sel også, men er usikker på om det er vanlig. Solstjerner, det vil si sjøstjerner med ni armer eller mer, er derfor de eneste artene jeg kjenner til som erspesialisert på å spise andre sjøstjernearter.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.11.2022)


Permanent lenke

Hvilken nesledyr er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

24.10.22 kl 1100 utenfor Mandal når det var vinnstille, flatt hav og mye liv i sjøen kom jeg over denne i vannskorpen i relativt åpent hav. Det var mange av de og i forskjellige lengder. De korteste kunne gjerne danne en sirkel, mens de lengre laget disse flotte helix formene. De oppførte seg som en sjøanemone der de trakk seg sammen til denne helix formen når de ble forstyrret. Etter en stund uten forstyrrelse, ble de mer ‘’avslappet’’ og strakk seg mere ut. De har korte tentakler som gir kløe i lengre tid når de kommer i kontakt med huden på oversiden av hånden. Det gjorde ikke noe når de kom i kontakt med innsiden av hånden. Det var mye ribbemaneter i samme området.
Ser ut som det er mange individer som holder sammen som ‘’perler på en snor’’.
Er dette en egen art, eller er dette en juvenil som vokser til å bli en mer kjent art?
Norsk og latinsk navn settes pris på da det skal noteres i boka🤓

Ser frem til svar.
Ps. Har flere bilder, men kunne bare sende ett🫣

Mvh,
DanT

D.T.N. (27.10.2022)

Hei,

Dette er en koloni som kalles perlesnormanet. Det er en art som kan opptre om høsten og noen år blir den tallrik. I år der det uvanlig mange, ser det ut til. Det har vært oppblomstringer som er så store at de tetter igjen nettene i laksemerdene så laksen kveles. Derfor ønsker Havvorskningsinstituttet å få slike opplysninger som dette, ikke bare tidliere men i år også. Se meh er https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.10.2022)


Permanent lenke

Tang og tare i Middelhavet?

Hei! Har mange ganger lurt på om hvorfor man ikke ser tang og tare på strendene i Middelhavet. Er det spørsmål om temperatur, saltinnhold eller annen årsak?

K.E. (23.10.2022)

Hei Knut,

Tang og tare er kjent for å trives i kaldt eller i hvert fall kjølig vann, helst med en god, kald vinter i tillegg. Få arter trives veldig godt om temperaturen ligger over 20 grader over lengre tid. Likevel finnes det egen tareart i Middelhavet, Laminaria rodriguezii. Den vokser på dypere vann, som er kaldere enn oveflatevannet, men grunt nok til å få lys. Dette er forhold som opptrer i Adriaterhavet. Dessverre er arten truet både av oppvarming og trålaktivitet. Den e rhelt avhengig av at det varme overflatelaget er lettere og ligger som et eget lag over det kalde vannet den trives i.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (26.10.2022)


Permanent lenke

Breiflabb

Hei, Har breiflabb fiskeskjell som sild, laks,… eller er den som slimål?

D.T.N. (18.10.2022)

Hei dan Terje.

Breiflabb er en skikelig fisk, og ikke i nærheten av en slimål. Men, den har ikke fiskeskjell, det stemmer, en mange hinner lagvis mellom muskel og ytterhudens slimlag. Huden er sårbar og den tåler lite håndtering og transport i kar, men som sagt, den er ikke i slekt med slimålen, som produserer mengder med slim når den stresses.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (26.10.2022)


Permanent lenke

Hvilken manet er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant denne maneten på sørlandet og lurte på hvilken type det er/hva den heter

K. (13.10.2022)

Hei Klara,
Dette er en krystallmanet, Aquerora forskalea. Den ser ut til å ha blitt mer vanlig, og ses ofte nå, selv om vinteren. Det er en nær slakting av den som også er blitt vanligere, men har flere tentakler i klokkekanten, Aquerora vitrina.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.10.2022)


Permanent lenke

Skjell i fjæra, Nordmøre

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei. Vi fant et avlangt skjell av en type i fjæra i Aure. Ene barnet kastet det fra seg og det ble delt i to før vi voksne rakk å se på det. Hva kan dette være? Legge ved bilde av begge delene. Det er nylig gravd i området så mulig det kom frem da, om ikke kommet inn med strømmen.

J. (17.10.2022)

Hei Janniche,

Dette er en fjern slektning av skjell. Skjell er bløtdyr og det er også blekkspruter. Dette er det indre "skjelettet" til en sepiablekksprut. Sepia-artene finner vi ikke levende i Norge men de er vanlige sør i Nordsjøen. Denne kalkrike platen ligger som en avstiver i kroppsveggen når de lever. Livet er kort, ofte bare ett år. Når bløtvevet råtner eller blir spist, vil disse platene flyte og kan reke langt med strømmen. De er funnet til godt opp i Nord-Norge, selv om de kanskje oftest blir funnet på strender fra Rogaland til inn mot Oslofjorden. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.10.2022)


Permanent lenke

Manet

Hei.
Nå i hummerfiske ser jeg et manet lignende dyr.
Det kan best beskrives som en flytende liten stige eller «dna»sett grafisk.
Str er 30-40 cm og gjennomsiktig til hvitt.

J. (12.10.2022)

Hei Joakim,

Du har sett en perlesnormanet. Det er en kolonomanet som heter Apolemia uvaria på latin, det navnet den har over hele verden. Det har vært ganske mange slike observasjoner i høst. I fjor ba Havforskningsinstituttets maneteksperter om å få høre om slike observasjoner: https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.10.2022)


Permanent lenke

Pussig finger i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Det satt en Haug av disse fingertuppene på motoren da vi tok båten opp i dag. Hva i huleste kan det være? De er geleaktige og prøvde definitivt i live, eller de VAR i live og prøvde å kavle unna når vi skulle fjerne dem. Ca 3cm lange.

G.A. (09.10.2022)

Hei Ginge,

Dette er et sekkdyr, sjøpung av typen Ciona inetstinalis, grønnsekkdyr eller gjerne tarmsjøpung blant venner. De vokser svært raskt når de har funnet en hard flate å feste seg til. Hvorfor det blir masseopptreden ett år mens de var ukjent eller sjeldne før og gjerne også etter massepåvekst, tror jeg ikke er kjent. Men siden larvene svømmer fritt, til og med men en sentra ryggnervestreng, kan de lett finne fram til båtskrog, bryggetau og bryggekanter. Disse dyreen filtrerer mye vannghennom sekken de har av en kropp. Det er froskning i gang for å se om de ka dyrkes og brukes til noe nytttig for oss.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, Vi har nettopp tatt opp båten og fant disse på motoren. Hva er det?

E.M. (08.10.2022)

Hei Elke,

Her var det et frodig liv, men jeg mistenker båten kan ha gått litt tregt. Det som henger ned eren solid samling sekkdyr, sjøpunger av typen Ciona inetstinalis, grønnsekkdyr eller gjerne tarmsjøpung blant venner. De vokser svært raskt når de har funnet en hard flate å feste seg til. Hvorfor det blir masseopptreden ett år mens de var ukjent eller sjeldne før og gjerne også etter massepåvekst, tror jeg ikke er kjent. Men siden larvene svømmer fritt, til og med men en sentra ryggnervestreng, kan de lett finne fram til båtskrog, bryggetau og bryggekanter. Disse dyreen filtrerer mye vannghennom sekken de har av en kropp. Det er froskning i gang for å se om de ka dyrkes og brukes til noe nytttig for oss. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)


Permanent lenke

Hva slags fisk legger disse eggene?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva slags fisk legger disse eggene? Funnet på grunt vann i Langen i Akershus 8/10

M.L. (09.10.2022)

Hei Cille, Jeg er en marinbiolog og kan ikke så mye om alt det som finnes i ferskvann. Jeg vet det er noen encellete flimmerdyr (ciliater), Ophrydium versatil, som sammen danner slimballer, men de er ofte farget av andre blågrønnalger og drefor har de ofte fargeye, for eksempel grønne slimballer. Kanskje du får bedre hjelp om du sender bildet til Spør en biolog (www.sporenbiolog.no)

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)


Permanent lenke

Hva er dette restene av?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei
Fant dette i fjæra ved Hustadvika en dag, greier du å se ut ifra bilde hva det stammer fra?
Ca 15-20 cm bredde.

K. (03.10.2022)

Hei Kristian,

Beklager, men dette er helt ukjent for meg. Det ser mer ut som søppel, synes jeg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)


Permanent lenke

Kva manet er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fann denne maneten utafor naustet. Liknar på ein glassmanet, manglar dei karakteristiske "sirklane" (i mangel på eit betre ord). Lurte difor på kva dette kan vere?

O. (03.10.2022)

Hei Olina, Dette er en krystallmanet, Aquerora forskalea. Den ser ut til å ha blitt mer vanlig, og ses ofte nå, selv om vinteren. Det er en nær slakting av den som også er blitt vanligere, men har flere tentakler i klokkekanten, Aquerora vitrina.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)


Permanent lenke

Sildegarn fulle av grått slim

Hei,
Jeg har fisket i mange år i Oslofjorden.
Jeg mener problemet har oppstått i løpet av de 15 siste årene.
Der tar bare timer før redskapen som i denne sammenhengen flyter å danne et tykt gråaktig slim på trådene. Man føler man sitter med en haug leire foran seg i båten.
Dette er absolutt verst om sommeren/høsten og avtar på vinteren.
Er Oslofjorden full av disse partiklene?
Hva forårsaker det?
Er det opphopning av næringsstoffer fra renseanlegg etc. som danner grobunn for disse partiklene/algene eller hva det nå er?
Er det bedring i sikte?
Håper på svar.
Mvh
Knut

K.E.L. (01.10.2022)

Hei,

Jeg hadde håpet å finne mer ut om hva som skjer i Oslofjorden og Skagerrak, men ikke klart det til nå. Da får svaret bli mer generelt. Siden dete skjer hvert år nå, så er det neppe et akutt utslipp fra land som ligger bak. Da kan det være en oppblomstring av planteplanton, flytende encellete alger kan bli ganske store. Det er en gruppe innenfor det vi kaller diatoméer som skiller ut slim. En tett algeoppblomstring fører til fem til ti millioner av algerceller per liter, og enda flere om algene er små. Slike algeceller trenger næring, og de er ofte selektive. Noen utnytter forhold som andre arter ikke kan, og vil dominere når de "rette" forholdene er på plass. Siden miljøforholdene endrer seg gjennom året oppstår derfor ulike algeoppblomstringer på ulike sesonger. Uten vanprøve og prøveanalyse av det du får i garnet, kan jeg ikke si om det er dette som er problemet. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)


Permanent lenke

Tann eller bein

Bilde vedlagt spørsmålet

Er dette en tann eller et bein? Funnet på Sandstrand i Troms

T.J. (02.10.2022)

Beklager, men dette er utenfor min kunnskap. Ta heller kontakt med en osteolog ved et naturhistorisk museum. De er spesiealister på skjellett og beinstrukturer , inkludert tenner Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.10.2022)


Permanent lenke

Giftig krabbe

Er krabbene fremdeles giftige på Sørlandet ..

E.B. (28.09.2022)

Hei Else,

Beklager sent svar. Dette er feil adresse for giftspørsmål. Det er Mattilsynet som tester, og de som gir råd. Gitige krabber kan opprtre etter perioder med gift i skjell. Er det ikke lenger gift i skjellene, og derfor ingen varsler om det, så er det heller ikke varsel om krabbene.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.10.2022)


Permanent lenke

Fjæretyper

Hei! Tusen takk for svar tidligere på spørsml om tang!
Jeg har nå fått i oppgave å skrive om

I: klippestrand, (hardbunnsfjære)
II: sandfjære med tangvoll (bløtbunnsfjære)
III: sand og steinfjære med sterk strøm (sterkstrømsfjære)

og om hva som skiller disse fjæretypene fra hverandre med tanke på abiotiske forhold.
Jeg sliter med å finne kilder og informasjon om alle disse fjæretypene, så jeg lurte på om jeg kunne fått litt hjelp.

C. (28.09.2022)

Hei Catharina,

Det er ikke veldig vanskelig å google helt grei informasjon til denne oppgaven. Det finnes bøker, også populærfatktabøker, men jeg vil tro nettartikler vil hjelpe deg langt på vei.

For eksempel vil et søk med ordene "abiotiske faktorer i fjæra" sikkert gi deg en god start.

Bare husk å list opp hvor du finner informasjonen som du kommer til å bruke. Det kan være du må lese litt og selv trekke ut svarene i egne ord for å svare på oppgaven slik du har fått den, men dety er jo en viktig trening å få, omsette kunnskap fra kilder til egen prrsentasjon. Klipp-og-lim er plagiering.

Lykke til

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (28.09.2022)


Permanent lenke

Funnet i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva er dette? Dette er andre siden på det jeg sendte. Beklager at jeg ikke sendte begge sidene

T.A.L. (26.09.2022)

Hei,

Dette var gjenkjennelig, lettere enn det bildet som var av insiden av skallet. Det er mest sannsynlig haleskjoldet til en hunn taskekrabbe. Det e rknapt en forvelkslingsart når det er såpass stort som det ser ut til å være.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2022)


Permanent lenke

Funnet i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva er dette? Funnet i Sandvika Bodøkommune

T.A.L. (26.09.2022)

Hei,

Dette ser veldig ut som en form for krepsdyrskall. Er det mulig å få bilder av den andre siden også?

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2022)


Permanent lenke

Nanophyetus salmincola i norsk laks, ørret?

Har lest at rå laks/ørret kan være farlig for hund, gr mulig nanophyteus salmincola som er infiset med neorickettsia helminthoeca. Er dette et problem i norsk fisk?

K.D. (26.09.2022)

Hei Kari,

Dette er et spørsmål du heller bør stille til lakse- veterinærer eller Mattilsynet. Jeg er dessverre ikke parasittolog.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2022)


Permanent lenke

Slanger i vannet

Lyse grønne slanger dukket opp i vannkanten på stranden nå på ettersommeren, hva slags slanger kan det være? Det værste var at de dukket opp i det vi skulle ta et høstbad i sjøen, skikkelig ekkelt.

T. (25.09.2022)

Hei Tiril, Dette tror jeg ikke jeg kan hjelpe deg med. Jeg kjenner ingen art som ser ut som lysegrønne slangr i vannkanten. Det er noen kolonimaneter som danner lange, litt buskete tråder, perlesnormaneter. Men de er mest hvite.
Uten bilder kan jeg ikke si noe mer.

Mvh Gro I. van det Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2022)


Permanent lenke

Knivskjell

Hvilke tilpasninger har knivskjell gjort for å overleve i fjæra?

H. (23.09.2022)

Hei,

Jeg er ikke knivskjellekspert og kjenner kun til atferdstilpasninger. Skjellene unngår uttørking ved å ligge helt nedgravd i sandbunn. Vann og oksygen får de gjennom "pusterør" som kan trekkes inn i skjellet når de blir skremt, eller når bunnen ligger tørr ved lavvann. De har også en fluktrefleks, der foten strekker seg dypere ned i bunnen, utvides som et anker og trekker skjellet lynraskt dypere ned om sanda ristes eller graves i.
Men det er fysiologiske tilpasneinger jeg ikke kjenner til. Du får google, fortrnnsvis på engelsk, med nøkkelordene Ensis, adaptation og evt Mollusc.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.09.2022)


Permanent lenke

Grisetang

Hei! Hvordan er grisetang og annen tang tilpasset den norske fjæra?

C. (22.09.2022)

Hei Catharina, N spør du mer enn jeg som zoolog kan hjelpe deg med. Men noen tanker. Tang av ulike slag er ofte tilpasset ganske spesielle forhold, bølger, saltholdighet, dyp, skugge og sol, bunnforhold. Derfor fnner du felt som bare har en art og som kan dekke et område, mens det rett ved er felt med en annen art. Grisetang liker grunne områder med stor vannutveksling en ikke nødvendigvis mye bølgeslag. Blæretang trives veldig grunt og knapptang, en lang, smal alge, takler finr mer bølger. Tang og tare er typpisk i farvann som ikke er veldig varme. Hvorfor har jeg dessverre ikke funnet ut. Det må du spørre en algeekspert om.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2022)


Permanent lenke

Strandsnegl

Hei! Hvordan tilpasser strandsnegler seg til tidevannet slik at de ikke tørker ut når det er fjære sjø i Norge? Og hvordan tilpasser de seg ending i saltholdigheten i vannet?

C. (22.09.2022)

Hei Catharina, Strandsneger trives best helt i øverste del av fjra. Om du setter dem i en bøtte eller akvarium, vil de klatre, gjerne over overflaten om vannet er stanerende og begynner å få lite oksygen. Endet sger de seg fast så skallkanten ligger tett mot underlaget, eller så lukker de skallet helt med et lite lokk, operculum, om de blir liggende løst på bunnen(bakken over vannlinja. De har no eb nokså bred toleranse for saltholdighet, som alle dyr i færa må ha, for å klare de store endringene som kommer med vindendring og nedbør. Men det e rgrenser, og då kryper de vekk fra vann som er for lite salt i forhold til toleransen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2022)


Permanent lenke

Saltvann

Hei! Her kommer et kanskje litt uvanlig spørsmål.

Jeg bruker saltvannsspray til å lage til håret mitt. Denne sprayen kjøper jeg hos frisøren. For en liten tid tilbake bestemte naturligvis produsenten seg for å slutte å lage denne sprayen, som man jo gjør med ting som virker...

Jeg har prøvd et par andre sprayer, men ble ikke fornøyd. Så begynte jeg å tenke, og kom overraskende sent på at jeg jo bor på en øy ute i havgapet, omgitt av saltvann på alle kanter!

Så planen min var å gå ned i fjøra, samle opp saltvann i en beholder og helle det ned i en sprayflaske, og vipps så var problemet løst! Eller?

Greia er jo at jeg gjerne går med dette saltvannet i håret i et par dager om gangen. Er det noen fare for at det saltvannet jeg henter i fjøra, kan inneholde organismer eller lignende som ikke nødvendigvis er bra for hverken hår eller hud/hodebunn? Jeg sover jo også med dette saltvannet i håret om natten (i tørket form selvsagt).

Hvis svaret er nei, er jo alt flott og fint, da har jeg fått meg gratis saltvannsspray for evig fremtid!

Men hvis svaret er ja, hva gjør jeg da? Hva skjer hvis jeg koker saltvannet, forsvinner saltet da? Saltet er jo hele essensen i produktet. Eller skiller det seg bare, og gjør det vanskelig å få ned på en sprayflaske?

Jeg kan jo også eventuelt koke vanlig springvann og tilsette salt, men blir det helt det samme?

Håper du kan svare!
Hilsen Mathias

M. (21.09.2022)

Hei Mathias, Det var et uvant sprøsmål, det må jeg innrømme. Men det minner meg om hvor greit håret i en periode jeg dykket mye, uten mulighet for å dusje så ofte. Det holdt seg fldig og tilsyneleatende rene enn uten saltvavv. Du har nok rett i at rent saltvann vil være tryggere enn overflatevann i stranda. Alger, brakkvann og kanskje avrenning fra landbruk kan bli liggene i overflaten nær land og er ikke det du ønsker i håret. Saltet endrer seg ikke ved koking, men om det er et valg, vil vel heler en hjemmeblanding av rent vann og salt være renere uansett. Havvann er ganske salt, 35 g salt per liter vann. Du får prøve deg fram. Det skader i hvert fall ikke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2022)


Permanent lenke

Plankton?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei. Jeg bor på sørlandet, Kristiansand. Og her er det veldig mye "partikler" i havet. Det ser nesten ut som masse små mark. De er over alt i sjøen. Helt inne med land og langt ute med norskerenna. Så lurer jeg på hva denne oppblomstringen av partikler er?

C. (19.09.2022)

Hei Charlotte,

UT fra bildet og beskrivelsen er jeg redd jeg ikke kan hjelpe deg direkte. Kan du registrere deg og sende bildet og spørsmålet inn på https://dugnadforhavet.no Da kan kanskje noen som er eksperter på plankton, organsimer som driver fritt i havet, vite mer om hva som skjer utenfor Agder for tiden, og hjelpe til med å finne ut av dette.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.09.2022)


Permanent lenke

Hva er dette

Bilde vedlagt spørsmålet

Så denne på stranden en dag. Men hva er det? Har prøvd å søke på det. Men vet ikke hva jeg skal søke på

N. (20.09.2022)

Hei Nina,

Du må søke på krepsdyr, i rurgruppen. Dette er bøyerur Dosima fascicularis, en art innen andeskjellene. I motsetning til andre andeskjell som fester seg til flytende objekter, lager disse sin ege flytebøye. Ut mellom skallene stikker de ut de fjærformete føttene når de vil fange mikroskopiske partikler i vannet som de spiser. Dette er virkelig havets nomader. De flyter i alleverdenshav med vind og strøm.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.09.2022)


Permanent lenke

Blå krabbe i Gran canaria

Hei! Jeg har vært på Gran canaria flere ganger og der har jeg sett helt blåe krabber på stranden.. jeg lurte på om de er giftige? Siden jeg vet mange dyr/insekter med så sterke farger kan være det.Har prøvd å fange en når jeg var lott yngre men de er veldig raske.

H. (18.09.2022)

Hei Helena,

Det er ikke noen krabber som er giftige i seg selv. De kan være fargerike av mange grunner. Kamuflasje, artsgjenkjennelse for de som lever delvis på land, eller farger som kan tiltrekke seg en partner når de skal pare seg,
Så har du noen som får farge etter hva de spiser og hvordan bunnen ser ut der de lever.
Det finnes krabber som lagrer gift de plukker opp gjennom maten, men ytterst få som lager gift selv. Ingen av disse er blå, selv om mange av dem har tydelige og oppsiktsvekkende mønstre. Men giften ligger i innmaten og noen ganger i musklene. Forgiftningen skjer først når de blir spist. Det e ringen fare å håndtere krabber, bortsett fra smerten om de klyper seg fast i en finger.


Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.09.2022)


Permanent lenke

«Druer» på bunnen i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

På ettersommeren dukket det opp tett med gjennomskinnelige, lysegrønne druelignende gelesteukturer på sjøbunnen i et sund ved Nøtterøy. De er myke, og er festet til bunnen med en liten «rot». Det er mudderbunn og noe sand der, og ikke så god vanngjennomstrømning som det burde være, da kommunen nesten har «tettet» igjen i bunnen av sundet( kun kajakker kan padle ut på den andre siden) Hva kan dette være? Er det tegn på urent vann? Kommer det noe ut av disse « druene» etter hvert?

N.R. (14.09.2022)

Hei Nina,

Det ser ut som eggkokonger som noen arter marine flerbørstemark legger eggene sine i. Deisse lever ofte i bløtbunn, så jeg heller til at dette må være børstemarkegg.OM noe har endret seg etter delvis avstengining kan jeg ike si. Der vil blåskjellene være en god indikator. Har det vært massedød der, så er det ikke et godt tegn. Noen børstemark tåler veldig lavt oksygennivå i vannnet. Da kan de bli veldig tallrike, når andre konkurrrenter og rovdyr trekker til friskere vann. Men, børstemark er vanlige alle steder, så jeg vil ikke si om det kan være en slik art med toleranse for lite oksygen det er snakk om her. Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.09.2022)


Permanent lenke

Flytende spiral i Ursvik, Kabelvåg

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, jeg har sett et par slike organismer (?) flyte i Ursvika, Kabelvåg, Lofoten. De er omtrent 30cm lange vil jeg anslå. Det har vært en del blå maneter i området også, vet ikke om det er noen sammenheng der. Hva kan disse spiralene være? Har aldri sett noe lignende. Takk!

T.D. (12.09.2022)

Hei,

Dette er en kolonimanet som kanskje har blitt vanligere, perlesnormaneten Muggiaea atlantica. Den kommer typisk nå på ettersommer og høst. Den kan du gjerne registrere i www.duugnadforhavet.no. Det er en forsker som holder et øye med forekonmstene av disse manetene, i tillegg til de blå og alle andre uvanlige maneter. https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.09.2022)


Permanent lenke

Har jeg funnet havnespy

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! Vi var og fisket ved en Kai i nærområdet vårt i dag, og da fant jeg noe som jeg lurer på om er havnespy. Kan dere bekrefte/avkrefte?

P.W.W. (11.09.2022)

Hei Pia,

Det var fint bildet var så skarpt. Da kan vi se den porøse overflaten på brødsvampen Halichondria panicea. Havnespy er kolonusekkdyr, der de små enkeltindividene sitter som små ruter i den læraktoge hinnen. Det ser nærmest ut som en miniatyrlabyrint, det mønsteret de sitter i.
Brødsvamp er den vanligste svampen å se på relativt grunt vann, men ofte bare av dykkere eller fiskere som dra opp det den sitter på. De liker å skjerme seg for lys og vokser vanligvis i skyggen under tare og steiner.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.09.2022)


Permanent lenke

Forurensing?

Jeg har funnet hvite felter på bunnen av båthavna, Det er utrenig fra fersk vann der.

E.V. (11.09.2022)

Hei Erik,
Nå vet jeg ikke hvor båthavna di er. Men det kan høres ut som det er et sted med littt dårlig vannutskifting, der ferskvann kan bli liggende som et lokk over det tyngre saltvannet på bunnen. Under slike forhold kan det når sjøen er på det varmeste. bli oksygenmangel nederst mot bunnen. Da vil det kunne vokse fram bakterietepper med bakterier som krever lite eller ingen oksygen. Tilførsel av næringssalter fra land vil kunne framskynde prosessen. Det er en slags forbigående råtning. Det regnes ikke som forurensing siden det er naturlige prosesser.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.09.2022)


Permanent lenke

Dyr på havbunnen

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva er dette? Fulgte med et trollgarn som ble tatt opp. (Troms)

M.A. (10.09.2022)

Hei Mari-Ann,

Dette er en skjellrygg, en type flerbørstemark som har to paralelle rekker med små skjell langs ryggen. Denne har vært ute i litt hardt vær, sikkert under garntrekkingen, så jeg vil ikke forsøke å si hvilken art det er. Disse flerbørstemarkene er egentlig ganske vanlige. De beveger seg fritt på bunnen men er ofte i skjul eller godt kamuflert mot omgivelsene.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.09.2022)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Funnet på flere steiner i havn utenfor Rennesøy første helgen av september, hva kan det være? Oransje rundinger, ru overflate

Ø. (04.09.2022)

Hei Øyvind,

Dette oransje er kolonier av de små dyrene som vi kalle rmosdyr, eller Bryozoa som de heter internasjonalt. Ser du godt etter er det tett i tett med små "bokser", hver av den skallet rundt hvert individ. De filtrerer til seg næring fra vannet som drive rover dem.
Vanligst er det å se de hvite koloniene som vokser på alge og tangplanter. Men det er også fargete arter. Det må mikroskop til og av og til DNA-tester for å si art sikkert. Det er for eksempel en n invasjonsart som lager oransje skorper på underlaget. Med invasjonsarten sitter ikke godt fast og koloniene kan lett skrapes løs. Disse ser ut som de henger veldig godt fast, så da er det mest sannsynlig en naturlig tilstedeværende art i disse koloniene.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.09.2022)


Permanent lenke

Funnet i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, hva kan dette være?
Ca 10 cm bredde, lett og hard. Ble funnet i fjæra i Sandnessjøen (Helgeland) i mars for noen år siden. Jeg spør for en nabo :)

Mvh Marit

M.R.E. (04.09.2022)

Hei Marit,

Jeg er redd jeg ikke klarer å hjelpe deg og naboen. Det ville ha hjulpået med et bilde om viste hele funnet, ikke bare denne detaljen. Da ville det være mer å gå ut ifra.

Dessvere kan jeg ikke si noe mer med utgangspunkt i dette ene bildet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.09.2022)


Permanent lenke

«Geleklumper» på sjøbunnen

Bilde vedlagt spørsmålet

Da vi kom på hytta, som ligger innerst i en bukt i Vestfold, nå tidlig i september, så vi disse geleaktige klumpene som ligger tett i tett på mudderbunnen. Har ikke sett dem før. Vet du hva det er?

S. (03.09.2022)

Hei, jeg kan ikke si sikkert hva dette er, men det likner aller mest på eggposer som havbørstemark legger eggene sine inne i. Det e roftere å se om våren og ut i juni, men jeg kan ikke tenke meg hva anne det kan være hvilken av de mange børstemarkartene det er, vet jeg dessverre ikke. Havbørstemark, havets meitemark, er spennende dyr med mange fargerike og utrolig rare former. Noen graver, noen svømmer, noen kryper og noen bygger seg hus i rør eller kalkhus.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.09.2022)


Permanent lenke

Kvit strandkrabbe

Bilde vedlagt spørsmålet

Er dette ein vanlig strandkrabbe? Kvifor er noen av de gul?

H.B. (03.09.2022)

Hei Helena, Dette er en ganske vanlig strandkrabbe, selv om den har en noe uvanlig farge. Jeg vil gjette på at det er lys sand der den er fanget? Disse småkrabbene som er yngre enn to år kan finnes i alle slags farger og mønstre. Det er for kamuflasje når de er veldig små og sårbare. Det er mange som har nok kamuflasje i den naturlige grønnlige krabbefargen, men noen steder der bunnen kan ha mage lyse felt, vil de med lyse sjatteringer eller helt lyst skall ha en fordel. Når de vokser seg til vil de få naturlig grønn- til brunlig farge disse også.

Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.09.2022)


Permanent lenke

Små vannstråler

Hei. I dag var jeg ved vannkanten og fikk se noe jeg aldri har sett før. Noen spruter små vannstråler opp i lufta. Kunne ikke se noen dyr. Virker som noe smått som går rundt og lager noen små hull. Saltvann. Hva kan dette være?.

A.N. (01.09.2022)

Hei,

Det er trolig små skjell som ligger nede i sanden. Når de trekker seg samen nede i den våte sanden, spruter de ut vann gjennom sifonene (små rør de trekker inn frikst vann med når de er under vann. Sifonene er det eneste som når opp til sandflaten mens skjellene ligger dypere nede. Det e ret godt tegn på at det er friske og levende bunnforhold.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.09.2022)

1 - 50 av 322 siste»»