Hopp til hovedinnhold

Spør en havforsker

Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse

Viser 1 til 50 av totalt 169 spørsmål


Permanent lenke

Korallrev

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! På en rullesteinstrand i nærheten er det mye kalk-klumper, som jeg siden jeg var barn har hørt kommer fra korallrev som skal være like ved. Jeg skal undervise elevene om livet i fjæra og tenkte å snakke litt om disse klumpene, som finnes i stort antall (20-100 pr m2)Betyr det kanskje at det er korallrev like i nærheten? Kan man si det sikkert? Hva vet man om korallrev i Reisafjorden? Det er nemlig ikke særlig forekomst av slike klumper på andre strender i området. Se vedlagte bilde. Dette er i Nordreisa i Troms.

M.K. (29.09.2021)

Hei Maria, Du er nok blitt feilinformert, av noen som sikkert er blitt det selv også. Det er helt riktig at dette er kalkorganismer. Men de to som er lett å ta, kula framme ved lillefingeren er en kule av kalkrør fra en koloni med havbørstemark, av typen rørbyggende flerbørstemark. de festeer seg på hard grunnlag, gjerne hveandre. Jeg lurer på om det kanskje er hvitrørmark, dette her, som typisk vokser i en liten spiral før røret vokser ut av kula. Nåe en slik kule med rør, gjerne etter at marken er død, blir vasket over bunnen, vil den oppreistet delen av røret knuses og duleformen kommer på grunn av nedslipingen mot bunnen.
Den største kula har også rørdannelser, så det er ganske sikkert samme art børstemark som den ved lillefingeren. De tre andre er det ikke lett å se detaljer i, men jeg vil tro alle er samme arten. Det er mer vanlig med kalkalger og rørbyggende børstemark, der det er en rekke arter som er vanlig.

De lange tynne trådene er en veldig vanlig kalkalge som er bleknet etter den den døde. Dette er krasing på norsk, Corallina officinalis som faglig navn. Jeg hadde dessuten ventet at det kunne ha vært en annen kalkalge i samlingen. Rugl av ulike arter kan opptre som klumper i så store mengder at de anses som en egen naturtype, ruglbunn.

At det er så store mengder med kuler av kalkrørsmark høres spesielt ut, men jeg vil anta at det er strøm og bølgeaktivitet som vasker dem rundt og dde samles i bakevjer eller områder der strømmen slipper litt tak.

Korallene ses veldig sjeldent på grunnere vann, og de faller heller nedover i dypet, siden de ofte vokser på bratte fjellsider. Det er helst i bunntrål rester kan komme til overflaten.

Selv om dette du har sendt bilde av ikke er korall, er det faktisk rike korallrev ute på Tromsøflaket, også ganske grunt og nær land. Lopphavsområdet er så artsriskt og unikt at det er verneprosesser i gang for dette området. Det er mye å snakke med klassen om. Siden området også er vurdert som særlig verdifullt og sårbart område, finner du det beskrevet med helt oppdatert kunnskap i kap. 8.7 her: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26#sec-8-31

Lykke til med opplysningen, nå som du kan rette opp en gammel misfortsåelse.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.09.2021)


Permanent lenke

Kvifor ser vi betre under vatn med dykkarbrillar?

Vi er en klasse som lurer på kvifor vi ser betre med dykkarbrillar enn uten når vi er i vatn.
Er det noko i vatnet som forstyrrar synet?
Har det noko med lyset å gjere?

5.K.H.B. (27.09.2021)

Hei, alle i 5. klasse ved Hornnes barneskule.

Er det eigen erfaring som gjer at de veit at dykkarbriller eller -maske hjelper oss å sjå klårt under vatn? Det er ein viktig grunn til det. Våre auge har utvikla seg for å sjå godt på land, i luft. Lyset går gjennom lufta og blir fanga opp i linsa inne i auget. Alt vi kan sjå, er eigentleg berre lys og refleksjonar av lys. I vatn blir lyset endra, det bevegar seg annleis. Då passar det ikkje lengre med korleis auga våre er bygd opp. Derfor må vi ha ei luftlomme mellom auga og vatnet for at lyset som treff auget blir tolka rett. No er det eit urfolk i Indiahavet som lever i og på sjøen heile livet. Dei er så mykje under vatn, sjølv som små ungar, at dei trener opp hjernen til å "sjå" betre under vatn. Men dei må bruke mykje tid under vatn før dei får det til. Vatnet i tropane er varmt nok til å vere i sjøen i mange timar. Hos oss får vi heller bruka ei maske. Fisk og sjøpattedyr som jagar bytte, har linser som er laga for å sjå godt under vatn. Mange andre dyr nyttar luktesansen i staden. Dei treng ikkje sjå detaljar. Det rekk å kunne sjå skuggjar som kan vere rovdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.09.2021)


Permanent lenke

Spørsmål:

kan eg ette skøstjerne

E. (27.09.2021)

Hei Emil, Sjøstjerner er ikke giftige, men det er ikke mye mat heller. De har et kitin/kalkskjelett inne i huden som ikke er helt lett fordøyelig. Sjøstjerner bruker vanntrykk (hydraulikk) for å styre sugeføtter og kroppsbevegelser. Derfor trenger de ikke mye muskler. Nå er det noen sjøstjerner som spiser andre sjøstkerner og fisk og krepsdyr som også beiter på dem. De siste trenger kitin og kalk til egen skallvekst. Men for oss har de ingen matverdi.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.09.2021)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei!
Jeg tok nylig opp gummibåten min så la jeg merke til att dette (se bilde under) har grodd under den.
Har du en anelse om hva dette kan være?

A. (26.09.2021)

Hei Amalie, dInne mellom grønnlagene er det en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2021)


Permanent lenke

Hva er dette under robåten

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva er dette som har festet seg under robåten av tre? Trodde først det var sjøpølser, men disse er helt glatte. Sjøpølser er vel nuppete. Dette er på Tjøme.

M.B.G. (25.09.2021)

Hei Mia, Dette er helt klart ikke sjøpølser. De fines som røde de også, men som du sier, med ganske vortete skinn, siden de er i slekt med ndre pigghuser som sjøstjerner og kråkeboller. de fleste av dem beveger seg fritt på bunnen, om de ikke graver seg ned i sand. Dette er en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.09.2021)


Permanent lenke

Noe har tatt bolig på fortøyningstauet

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! Jeg lurer på hva det er som har bodd seg til på fortøyningstauet?

A. (22.09.2021)

Hei Anne,

Du har fått en tett påvekst av tunikater på tauet, sekkdyr som de heter på morsk, eller sjøpunger. Det er en rekke arter som vokser på faste overflater langs kysten. Akkurat disse er så tett samenvokst og slappe her ute av vann at jeg ikke våger å gjette på art. Sekkdyrene lever av små partikler de filtrerer ut av vannet de pumper gjennom kroppen, så de gjør en viktig jobb for å rense vannet. De frittsvømmende larvene har en nerveryggstrand, så detteer faktisk ryggstrengsdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2021)


Permanent lenke

Tanglopper og tanglus spiser tang

Hvorfor har ikke miljølære med informasjon om at tanglopper og tanglus spiser tang? Eg synes det er viktig kunnskap for å kunne forklare elevene næringskjeder og næringsnett i fjæra (de spiser også detrius, plankton og er kannibaler, eg veit det..). I den forenklede modellen til Graiff et. al. 2020, regner de tanglopper, tanglus og strandsnegler som de viktigste beitedyrene på tang. Christie og Kaufvelin 2004 referer eksperimenter som viser det samme. Synd at dette ikke blir nevnt hos miljølare og SNL, som på en måte forvalter "sannheten" på de økologiske sammenhengene i fjæra.

Graiff et. al. 2020. Model simulation of seasonal growth of Fucus vesiculosus in its benthic community. Limnol. Oceanogr.: Methods 18, 2020, 89–115
Christie og Kaufvelin 2004. Mechanisms regulating amphipod population density within macroalgal communities with
low predator impact*. SCI. MAR., 68 (Suppl. 1): 189-198

R.J. (20.09.2021)

Hei Roar,
Du peker på et vanlig og ganske trist fenomen i undervisning og informasjon om naturen. Nedbryterne, de absolutt uunnværlige, men ofte små og uanselige organismene som tilbakefører energien fra alger, planter og større dyr, ofte ved å spise på åtsler, døde planterester eller fullmodne alger, så de forynges. Både tanglopper og tanglus har en svært viktig rolle som "renholdsarbeidere i stranda".
Disse nedbryterne er uerstattelig viktige for naturens kretslø, men blir oversett, glemt og ofte mislikt. Jeg er veldig enig i at de burde vært løftet fram, særlig etter hvert som det kommer bedre og mer detaljert informasjon fra forskere.
Jeg skulle gjerne ha sett lærebøker, populære bøker, både rettet mot barn og mot voksne, som gikk inn i denne spennende delen av artsmangfoldet. Men det tar tid og koster penger. Sider som "Spør en havforsker", "Spør en fugleforsker" osv. er lagt opp for at vi skal svare på spørsmål, ikke for å selv legge ut informasjon på egen hånd. Men du har rett, rollen til tanglus/-lopper burde vært løftet fram, ikke minst fordi det er så mange skoler som har Livet i fjæra på pensum. Jeg skal i hvert fall være oppmerksom på de muligheter som måtte by seg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.09.2021)


Permanent lenke

Lav

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei!
Vi var å gjorde feltanalyser i fjæra med skolen og der fant jeg trolig lav, men jeg klarer ikke å artsbestemme hvilken lav dette kan være?
Var i fjæra på Sortland den 13.09.21

B. (17.09.2021)

Hei Benedicte,

Dette ser ut som det vokser på en stein som pleier å ligge under vann. Dessuten, er det undersiden av steinen og er dette hardt å ta på?

Jeg er ikke særlig kjent med lav. Bortset fra den svarte laven som ligger som en tynn hinne i bølgeskvalpsonen, som kalles marbek, er det ikke annen lav jeg vet om som går helt ned under vann.

Jeg mistenker det kan være en kalkalge, av lithotamnium-typen, kanskje vorterugl (Lithothamnion glaciale). Den vokser på harde flater, som stein men alltid under vann. Når den blir solbrent, dør den og blir hvit. I live er den rosa, akkurat som i fordypingene på bildet her med en ruglete, tildels vortete overflate. Siden den på grunt vann kan skades av sollys, finnes den helst litt i skyggen, under tang og tare eller på undersiden av stein som ligger med skyggeside litt opp av bunnen. Den kan opptre som kuler også, om det er en liten stein den først begynte å vokse på.

Så om dette du har fotografert er hardt å ta på og ble funnet på et sted som er lavere enn tidevannssonen, er jeg nåkså sikker på at det er vorterugl.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.09.2021)


Permanent lenke

Fisk i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Hvilken fisk er dette?

T. (13.09.2021)

Hei Tuva,

Dette er en tangkvabbe. Den er en liten, men ganske vanlig fisk på helt grunt vann nord til Trøndelag. Kanskje lenger nord også, nå som det blir litt varmere i vannet. den er tøff og tåler en stund ute av vannet, men helst da under tang og tare.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.09.2021)


Permanent lenke

Er dette egg?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! vi lurer på hva dette er for noe.
Funnet ble gjort i Bergsfjord i fjæra.
Noen tror det er søppel andre tror det er Purpursnegle egg eller andre egg.
Kan du hjelpe oss å finne svare på det?
Hilsen 6. klasse i Bergsfjord skole

H.N. (13.09.2021)

Hei,

Det er helt rett at dette er ensnegl som har lagt eggene sine. Det er imidlertid ikke sleve eggene dere ser her, det er eggkokonger som har mange egg i hver kokong. Inne i denne trygge kokongen klekker eggene, pg så er det slutt på tryggheten. Dette er eggkokonger fra konsnegl, et skikkelig rovdyr. Larvene spiser hverandre når plommemassen er brukt opp. UT fra hver kokong kryper det bare ne eler noen få levende snegler.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.09.2021)


Permanent lenke

Bløtdyr?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva er dette? Jeg skulle fjerne litt "grønske" på badestigen i Vauerkilen, Vesterøy. Da jeg tok tak under trinnene for å dra vekk sjøgresset kjente jeg noen rare "kjøttaktige" klumper. Jeg trodde først at det var festepunktet til plantene. Da jeg fikk løs klumpene, så jeg at det må være noen dyr..

A.K.A. (02.09.2021)

Hei Anne,

Her har dujammen funnet et godt knippe medtunikate, sekkdyr eller sjøpung. KJært barn har mange navn. OM du hadde sndt meg et bilde med bedre kvalitet enn det ssom kommer fram etter opplastingen her, så kan jeg forsøke å finne ut av flere arter. Her kan jeg med sikkerhet bare gjenkjene grønnsekkdyret( eller tarmsjøpung) Ciona inetstinalis helt til venstre på nederste planken. Den er veldig typisk. De andre er det mange forvekslingsarter på, så der trenger jeg et skarpere bilde for å komme lenger.
Sekkdyr er veldig vanlige rett under tidevannsonen, som påvekst på fast underlag. Larvene har nerveryggstreng, så dette er faktisk ryggradsdyr. Som voksne er det strengt tatt bare en pose med åpninger for innpumping av vann og utpumping av renste vann. Inne i sekken er det en filtermage som filtrerer ut maten fra vannet. Disse dyrene er viktige for å filtrere sjøvann.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.09.2021)


Permanent lenke

Ferskvann

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei!
Dette vannsjiktet legger seg i bukta vår/høst uten at d har regnet.
Ser at d er mye småfluer i det brungule sjiktet.
Hva slags prosess er dette?

N.N (29.08.2021)

Hei,

Dette er utenfor mitt fagfelt på alle måter, da det dreier seg om ferskvann og insekter. Jeg vet at overgjødsling kan gi kraftig algevekst, også blant mikroskopiske alger eller blågrønnalger til den grad de danner matter, og så mange insekter salet kan tyde på paring og egglegging. Men dette er ren gjetning.

Spør heller landjords- eller ferskvannsbiologer for sikrere svar.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.09.2021)


Permanent lenke

Hva er disse geleklumpene?

Disse klumpene ser vi mange av utenfor Nesøya i Asker. De er blågrønne i farge, gjennomsiktige og på størrelse med en stor klinkekule. Det er gjørmebunn her. Er det egg av noe slag? I såfall hva slags?

T.C.R. (25.08.2021)

Hei,

Dette linker på eggkaplser fra havbørstemark, men de jeg kjenner til er vanligere å se tidligere på sommeren. Du kan spørre havbørtsemarkekspert Torkild Bakken ved NTNU (torkild.bakken@ntnu.no). han kan nok gi deg sikrere svar på om det er børstemark egg, eller om det er noe helt annet.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.08.2021)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Vi ligger med båt på Nesøya i Asker, like ved Hestesund. Har sett en økende mengde av det her som driver inn mot land. Det ser ganske uappetittlig ut, men hva kan det være? Er det noe med næringsstoffer?planter? Er det noe naturlig?

T.C.R. (25.08.2021)

Hei Tone,

Dette så riktig ekkelt ut. Noe av det ser ut som alger, det trådformete belegget som kalles lurv, men gjerne er et utvalg næringskrevende, hurigvoskende trådfromete alger som trives i overgjødslet vann. De brune flekene er jeg usikker på. Nå er vi i august, mot slutten av "hundedagene". I denne perioden, som starter i slutten av juli, er sommeren på hell i sjøen. Den er på sitt varmeste og mange av algene med kort levetid, "sommerblomstene", visner mer og mer , løsner fra bunnen og driver opp til ovefflaten. Det e rtilsvarende høsdløv som driver i vinden noen måneder senere på land. Men det som e rpå dette bildet er fremmed for meg. Du bør kontakte Norsk Institutt for Vannforskning, gjerne på forskningsstasjonen deres i Drøbak, og høre om de som overvåker Oslofjorden i forhold til vannkvalitet og økologisk tilstand, kan gi deg mer informasjon.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (25.08.2021)


Permanent lenke

Fisk

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva er dette for en fisk? Funnet i fjæra ved Øyenkilen

N.S. (21.08.2021)

Hei,

Dette er en nålefisk, i slekt også med sjøhetser. Hvilken art dette er kan jeg ikke si for sikert uten å se mer detaljer. Hadee den halefinne, hvor forholdsvise store er øynene? Er snuten lenger ellr kortere enn resten av hodet? PLassering og utforming av finene?
Ut fra hvor den ble funnet, er det nok en tangsnelle, stor eller liten kantnål.

Mvh

Gro I. van der Meerene

Gro van der Meeren (24.08.2021)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Jeg gikk i fjæra i Øksneshamn, Lødingen 14.08.21Der fant jeg dette, og lurer på hvilket dyr er dette?

Med vennlig hilsen Heidi Hansen

H.M.H. (17.08.2021)

Hei,

Heidi,

Dette er mest sannsynlig en sammentrukket sjørose, den vakre fjæresjørosen Urticina felina. Den er vanlig, helt nord til arktiske strøk, fra lavvandsmerket ned til 200 m dyp.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.08.2021)


Permanent lenke

Blæretang utrydningstruet?

1. Er det en underart av Blæretang (fucus vesiculosus) som heter dverg blæretang, eller lignende?
2. Er en av artene over, om ikke evt hele fucus vesiculosus arten, utrydningstruet?

Skriver en oppgave på dette så setter pris på alt av svar og helst link til hvor jeg finner denne infoen.

T. (18.08.2021)

Hei,

Du kan se tilstand og artsinformasjon her hos Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/Taxon/_/107212

Eksperten på tang har nylig oppdatert Store norske leksijkon om blæretang, så der finner du helt fersk informasjon: https://snl.no/bl%C3%A6retang
Jeg anbefaler deg å kontakte an Rueness eller leksikonets brunalgeredaktør for å høre mer og be om littertaur rundt blæretangen, særøi om du tenker på konrete problemer i tid eller rom.

Lykke til.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.08.2021)


Permanent lenke

Hva er denne organismen?

Svært mange av disse organismene nå på Sørlandet. Aner ikke hva det er!

M. (17.08.2021)

Hei Morten,

Jeg antar det er den geleaktige saken du spør om? Det er en egen dyregruppe som heter kammaneter. De har fine, korte men raske hårsittende i tekker langs kroppen som de svmømmer med. Når disse korte hårene slår, beveger de seg så raskt at det er et regnbueskimmer i dem.
Vi har flere ulike arter av slike, fra små trillrunde kuler (sjøstikkelsbær) til fingerlange, litt avfletet rør (beroe). Dette på bilde er en lobemanet, fremdeles en kammanet, ikke ekte manet. Men om dette er de norske sortene eller fremmedarten amerikansk lobemanet, kan jeg ikke si ut fra dette bildet.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (17.08.2021)


Permanent lenke

Oslofjorden er i stor forandring

Mye mindre måker, og mye mer skarv.
Nesten all blæretang er borte. Rur vokser frem
Blåskjell forsvinner og Østers vokser frem
Torsken er borte og makrell er eneste fisk
Glassmaneter er borte, og en ny glassmanet i lang utgave er kommet.
Brennmaneter er borte eller veldig sjeldne.
Vannet er klarere en før, men mindre liv ?

Dette er samlede inntrykk fra Oslofjorden rundt Hallangen, Håøya, og Drøbak.

V. (16.08.2021)

Hei,

Det er problemer rundt økosystemene i Oslofjorden nå. Derfor er det også styrket innsats i både å overvåke, forslke og bevare den. Det du beskriver stemmer godt med rapportene om tilstanden, med noen unntak. Glassmanet i "lang utgave" er muligens den amerikanske kammaneten, som ikke er en manet i det hele tatt, men en egen gruppe som har en rekke arter som naturlig hører til. Det har vært en periode der vannet e rblitt klarere, men i det sste har det blitt mørkere igjen, på grunn av økt avrenning fra elver og nypløyd åkerland, særlig høst og vinter, men også uvant våte sommere.

Her er en del lenker som kan gi deg mer informasjon:
https://www.regjeringen.no/contentassets/7e80a758716344cbbb97adc5c7c27f18/t-1571b.pdf
https://www.friskoslofjord.no/om-frisk-oslofjord/
https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/januar/hoyt-fiskepress-blant-arsakene-til-reduksjon-av-flere-fiskebestander
https://www.hi.no/hi/temasider/havpodden

Vi får håpe ny kunnskap og nye tiltak vil bidra til forbedringer.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (16.08.2021)


Permanent lenke

Berøre fisk under vann (sjøvann)

Hei. Er det skadelig for fisken å bli berørt under vann (sjøvann) at eksempel vi som driver med dykking kommer nær nok en fisk og da berører den forsiktig med dykkerhansker på hendene ?

K.K. (14.08.2021)

Hei,

Det var et godt spørsmål. Fiskene har skinn som er beskyttet av skjell og slim, begge deler kan fjernes, for noen arter veldig lett. Det åpner for infeksjoner og parasitter, og i verste fall at fisken får trøbbel med saltbalansen.
Men, om det ikke er åpnebart store og løse skjell, vil ikke en forsiktig dytt med en hanske eller bare, våte hender nødvendigvis skade fisken. Så lenge den ikke blir skrubbet av hansken, er den som nevnt beskyttet av slim og skjell. Den vil neppe like det, fisk er ikke kosedyr. Men fysisk skade må det mer til enn et lite forsiktig stryk med myke hansker eller bare fingre.

Å ta i en fisk av kroken eller ut av garnet på land med tørre hender er mer skadelig, så da er det viktig å huske å fikte hendene før fisken røres.

Mvh
Gro

Gro van der Meeren (14.08.2021)


Permanent lenke

Hvilken Krabbe med kamuflasje eller sykdom.

Bilde vedlagt spørsmålet

Platen som krabben ligger på er ca 150 mm i diameter.
Fanget i krabbeteine ved Rødøy i Nordland.

H.P. (11.08.2021)

Hei Håkon,

Dette var en flott representant av en type krabber som er mer vanlig lengre sør enn denne du har funnet i fra Nordland. Nå er det vanskelig å se de detaljene som skiller mellom de to mulige artene, langfotkrabbe eller stankelbenkrabbe. Jeg heller til at dette kanskje helst er en langfotkrabbe, siden den er såpass robust. Stankelbenkrabbene er gjerne spinklere i kroppen og har færre tagger på ryggskalet bak øynene. Begge artene er mestere i å bygge opp kamuflasje ved påvekstorganismer. Langforkrabber og svamp som her er veldig vanlig kombinasjon. Denne har nok litt alger som ekstrapynt i tillegg.Dette er små dyr. Dette er typisk størrelse.

Mvh
Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (11.08.2021)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant denne stjerneformede organismen flytende langt til havs. Størrelse med en knyttneve.

R.L. (09.08.2021)

Hei Raymond,

Dette var en artig formasjon. Det er en koloni med 6 eller 7 bøyerur (Dosima fascicularis), en flytende form for rur som i tillegg har stilk og eget flyteelement. De er i ganske nær slekt med andre stilkede rur, som andeskjell, men andeskjellene må ha noe å feste seg til for å flyte med strøm og vind. Bøyerur klarer seg selv, selv om de kan feste seg på faste underlag også. Slike finnes drivemde i alle hav.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (09.08.2021)


Permanent lenke

Masse Rumpetroll og to insekter

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei!
Ved Grimstad kom vi over en dam full av rumpetroll litt utenfor vannkanten i fjæra i tillegg til to insekter vi ikke har sett før. De var på et strå oppi dammen. 2 spm:
1: hva slags insekter er det
2: er det vanlig med så mye rumpetroll, og hvorfor samler de seg rundt hender/føttene våre? Kan man se hva slags frosk det kan bli?

T. (06.08.2021)

Hei Tina. Du ville nok få mer tfyllende svar fra en limnolog, altså en ekspert på ferskvann. Men jeg kjenner til disse larvene her.
1:Det er øyestikkerlarver. De er store meget effektive rovdyr. Rumpetroll er på menyen.
2: 2a-Rumpetroll opptrere ofte i tette flokker, men som marinbiolog vet jge ikke hvorfor. 2b: Kanskje hender og føtter virvler opp partikler i vannet, som kan inneoldematpartikler? Jeg vet ikke, kan bare gjette. 2c: Jeg ser ikke forslkjell på froskeartene, men vi har en vanlig art. Padderumpetroll er vanligvis betydelig mindre enn froskerumpetroll når beina utvikles, men for å se hva som er hva, ville jeg måtte se begge samtidig. Som nevnt, jeg er ingen ekpsert på disse artene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (07.08.2021)


Permanent lenke

Geleaktig pose

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! Vi har hytte i Kvinnherad kommune på Vestlandet og fikk denne når vi fisket fra land. Det virket som det var fullt av den i sjøen for vi fikk den nesten på hvert kast.
Den er glassaktig som en manet, samme lengde som en pølse og har en brun strek inni seg. På bilde ser du to som henger sammen, der en en nesten helt dekket av brunt «gress». Vet du hva dette er?

G.C. (07.08.2021)

hei Gjertrud, Dette er to sekkdyr, nærmere bestemt grønnsekkdyr, også kjent som tarmsjøpung, Ciona intestinalis som internasjonalt navn. Dette er i utgangspunktet enke dyr, en sekk med en innpumpingsåpning og en annen for utpumping. Inne i kroppen filtreres vannet for matpartikler. Larvene derimot, har en sentralnervestreng i kroppen. Det er mange arter, men dette er den største arten i Norge.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (07.08.2021)


Permanent lenke

brun guffe

Bilde vedlagt spørsmålet

Dette har dukket opp i en liten bekk vi har i hagen (det er ett naturlig oppkom som kommer opp midt i plenen)
dette er jo ikke i havet, men kanskje noen vet hva dette kan være?

C.O. (04.08.2021)

Beklager, men dette er utenfor min kunnskap. Overgjødsling om høy temperatur kan få ye rart til å utvikle seg. I ferskvann er det mange muligheter, sopp, alger, bakterier og mer. Siden det er fra naturlig oppkomme av ferskvann, kan jeg dessverre ikke svare.Jeg anbefaler at dere forsøker å få svar fra en med ferskvannskompetanse (limnolog).

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)


Permanent lenke

Fant liten fisk med svarte prikker

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei
Vi var på fisketur i Hardangerfjorden og fanget denne lille karen

E. (03.08.2021)

Hei, bildet her viser ikke hale, rygg- og bukfinner på denne unge torskefisken. Men munnen, øyet, farge og sidelinje tyder på at det er en ung hvitting.

De svarte prikene er en parasitt, en nematode som har et av sine livsstadier i fisk, gjerne torskefisk. De gjør liten skade om de spredt og fåtallige.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)


Permanent lenke

Rare munn i fjæra

Hei,
Vi så denne skapningen i fjæra i Kvinnherad. Hva er dette? Munnen (er det en munn?) åpnet og lukket seg.

S. (04.08.2021)

Hei Sunniva, Du har på en måte rett i at det er en munn, i hvert fall det ene hullet. Det andre er et utblåsningsrør mens "munnen" er innsugingsrør. De kan også kalles ånderør, selv om vannet ikke bare leverer oksygen men også mat som skjellet filtrerer i seg inne i skjellet. Selve skjellet sitter godt nedgravd nede i sanden. Mange skjell har denne løsningen og flere kan trekke den ned i sanden når de blir berørt. At disse ikke forsvant, gjør at jeg mistenker det er enten vanlig eller butt sandskjell. Når disse skjellene er blitt store kan de ikke lenger trekke inn ånderørene sine. I stedet er ånderørene utstrakt mellom en til to ganger så lange som skjellet.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)


Permanent lenke

Rar munn i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei,
Vi så disse rare munnene i fjæra i Kvinnherad. De var åpne, men lukket seg om man kom lett borti. Hva er dette?

S. (04.08.2021)

Hei Sunniva, Du har på en måte rett i at det er en munn, i hvert fall det ene hullet. Det andre er et utblåsningsrør mens "munnen" er innsugingsrør. De kan også kalles ånderør, selv om vannet ikke bare leverer oksygen men også mat som skjellet filtrerer i seg inne i skjellet. Selve skjellet sitter godt nedgravd nede i sanden. Mange skjell har denne løsningen og flere kan trekke den ned i sanden når de blir berørt. At disse ikke forsvant, gjør at jeg mistenker det er enten vanlig eller butt sandskjell. Når disse skjellene er blitt store kan de ikke lenger trekke inn ånderørene sine. I stedet er ånderørene utstrakt mellom en til to ganger så lange som skjellet.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)


Permanent lenke

Ukjent dyr i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Heisann, da vi var på tur i fjæra med barnehagen jeg jobber i fant vi denne lille skapningen, kroppen er litt større enn en ert og den hadde en lang klo, på undersiden så det ut som den hadde en krepsehale, men den lå helt inntil kroppen .Dessverre er bildene litt uklar, men barna (og vi ansatte) er kjempenyskjerrig på hva det er vi har funnet :)

L.F.P. (03.08.2021)

Hei, jammen godt observert. En poreselenskrabbe. Dette er en fjern miniatyrslekting av kongekrabbe, og eremittkrepsen også forsåvidt :). Den har riktignok mistet en klo, som jeg vil tro vil vokse til igjen etter noen skallskifter. I tillegg til klør har den tre par ganske sterke bein å gå med. Der ekte krabber har et fjerde gangbein, har disse slektingene tilbakedanet det siste beinparet til bittesmå bein bak ved halen som knapt kan sees. Porselenskrabber har vanligvis halen godt klemt inn under seg, som ekte krabber, men om de blir skremt, kan de bruke den til å svømme med, som en minihummer. De er faktisk ganske vanlige, men sky og små som de er, er de ofte så godt gjemt at få ser dem. Gøy at dere gjorde det.

De har et veldig morsomt fagnavn: Pisidia longicornis (ongicornis betyr "lange klør")

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (03.08.2021)


Permanent lenke

Eggpose fra fisk?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei!
Sjå vedlagt bilete. Er dette kanskje er ein eggpose frå ein eller anna fisk. Den var ca. 30 cm lang.
Den er frå Gratangsfjorden i Sør-Troms

B.I.K. (02.08.2021)

Hei,

Dette er ganske riktig egg"poser", eggkokonger fra snegl vel å merke. Inne i hver kokong legger kongsneglen (Buccinum undatum) en rekke egg, og ender med en megde kokonger som linmes til hverandre som dette. Denne var en veldig stor ansamling. Det er en hel gruppe snegler som bruker samme metode (Neogastropoda), med eggkokonger, men de er artsspesifikke, og jeg mener disse liknermest på kongssnegl.
Inne i hver kokong vil eggene klekkes og larvene svømme rundt og beite på andre larver til de bryter ut av kokongen. Da er det bare noe få igjen som har overlevd så langt. Kongssnegl er rovdyr og er derfor godt forberedt allerede fra larvestadiet av.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (02.08.2021)


Permanent lenke

Rare små krepsligende dyr sittende fast på tau

Hei, jeg jobber ved et oppdrettsanlegg og på tauene våre som ligger i sjøen så fester det seg små brune krepslignende dyr over hele tauet. De største blir kanskje opp til en halv cm lang, og noen av de har klør på hendene som de svinger fram og tilbake med mens andre er bittelitne og ligner på småe kreps. Jeg lurer veldig på hvilken art disse dyrene er. Har ikke fått mulighet til å ta bilde av de enda.

A. (01.08.2021)

Hei, god forklaring. Med gode bilder, særllig av ryggen sett fra siden, kunne jeg gitt deg art, men det er ingen tvil om at det er spøkelseskreps (Capreliidae)dere har på tauene og sikkert også nøtene i anlegget. Det er to-te arter som er opprinnelig nordske, men de siste 20-30 åren har en større art fra Asia bredt seg og ses særlig på anlegg. Der kan hunnene bli opp til 5 cm lange, mens de norske artene sjelden blir over en eller to cm lange. De dus beskriver er så små at det godt kan være en art som hører hjemme i Norge. Det er hvordan taggene sitter på ryggen som er nyttig å se for å si noe sikkert om art.
De sitter fast med to spesialformete bakbein og fanger små dyr med klørne som du har observert. Artig dyregruppe og ikke til noe problem for oppdrett.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (01.08.2021)


Permanent lenke

Hva er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Gjennomsiktig pose som er festet til strå.
Lurer på hva det er.

U.B. (30.07.2021)

Hei, her er jeg itt på gyngende grunn. Det kunne være eggkokonger, men jeg mistenker at det er noe annet. Det finens sekkdryr, tunikater som er trillrunde og klare og som kan feste seg på alger på grunt vann. Et av dem er sitronsekkdyret, Molgula citrina. et annet er griffithsekkdyret, Molgula griffithsii. Størrelsen og funnsted kan peke på sitronsekkdyret. De er på størrelse med stikkelsbær og har utbredelse langs hele kysten og helt nord til Svalbard.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (30.07.2021)


Permanent lenke

Fisk i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Når vi leter etter krabber i fjæra finner vi ofte denne fisken liggende under tang og stein. Den største vi har funnet (bilde) var ca 12-13 cm. Hva slags fisk er dette? Hvordan klarer den seg uten vann mens det er lavvann?

B.T. (29.07.2021)

Hei,
Dette er en tangkvabbe, Lipophrys pholis. Som dere har merket dere og navnet tilsier, den lever svært grunt, helt oppe i fjæra. Den takler lavvann ved å ligge fuktig, delvis i dammer, under steiner og tang. Hannene passer eggene under steiner, og det kan forekomme hele sommeren. Det er derfor viktig ikke å fange eller flytte på veldig mørkt fargete individer om vår og sommer.
Ellers er dette er god jeger på smådyr i fjære og ekspert på å nappe rur ut av skallebe sine.

Mvh
Gro

Gro van der Meeren (30.07.2021)


Permanent lenke

Brunt belegg på sjøen

Vi har en hytte ved sjøen på Fjellværøya, Hitra. I flere år har vi tidvis observert et brunt belegg på sjøen, med svak kloakklukt.
Jeg fant i dag en artikkel som sto i avisen Hitra-Frøya i 2019. Artikkelen konkluderte imidlertid ikke. Så jeg lurer fremdeles på hva dette belegget kan være, og om det er helsefarlig...og om vi selv kan gjøre noe for å fjerne det? Vil prøve å laste ned artikkelen i separat mail.

K.H. (28.07.2021)

Hei Karstein,

Dessverre er artikkelen lukket for meg som ikke er abbonent av avisen. Dessuten virker det som dette problemet ut fra beskrivelsen, er dette kanskje først og frenmst et problem som teknisk etat i kommunen bør se på? Alger kan gi brunfarget vann og sleipe strender, men de lukter normalt ikke kloakk. Da tenker jeg septikkutslipp fra bapter, fra hytter og utettte kloakkrør, eller kanskje fra fiskeriindustri eller oppdrett. Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer.Om det er et problem som har vart lenge, så bør kommunen ha vurdert det,og kanskje kommet lenger med svar enn i den to år gamle artikkkelen?

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.07.2021)


Permanent lenke

Brunt belegg på sjøen

Vedlagt er artikkelen jeg nevnte i mailen jeg sendte for et par minutter siden. Artikkelen inneholder en video som viser det brune belegget. Takknemlig fir svar.

https://www.hitra-froya.no/nyheter/2019/03/20/Forurenset-av-brunt-belegg-med-kloakklukt-18699632.ece

K.H. (28.07.2021)

Hei Karstein,

Dessverre er artikkelen lukket for meg som ikke er abbonent av avisen. Dessuten virker det som dette problemet ut fra beskrivelsen, er dette kanskje først og frenmst et problem som teknisk etat i kommunen bør se på? Alger kan gi brunfarget vann og sleipe strender, men de lukter normalt ikke kloakk. Da tenker jeg septikkutslipp fra bapter, fra hytter og utettte kloakkrør, eller kanskje fra fiskeriindustri eller oppdrett. Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer.Om det er et problem som har vart lenge, så bør kommunen ha vurdert det,og kanskje kommet lenger med svar enn i den to år gamle artikkkelen?

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.07.2021)


Permanent lenke

klart vann

Hvorfor er sjøen ofte klarere enn ferskvann?

O.N. (25.07.2021)

Hei, Nå må jeg si at dette kanskje ikke er helt innenfor ekspertfeltet til en biolog, men noen av årsakene er jeg kjent med. Det er mange ulike grunner til at sikten blir dårlig. Det gjelder både i ferskvann og sjøvann. I sjøen er det ofte algeoppblomstring, små encellete alger som farger overflatevannet og kan vedlig dårlig sikt i perioder. Men vannutskiftingen i sjøen er ofte god, store mengder vann skiftes gjennom døgnet med strøm, flo og fjære. I ferskvann kan ofte rester av jord og myr lekke ut i bekker og vann, som humus og andre sedimenter. Da blir vannet mørkt og grumsete. I ferskvann kan slikt bli værende lenge. Om gjødsel renner ut i ferskvann, så blir det en oppbølvbomstring av alger, både encellete og flercellete og kan ødelegge sikten. Selv i store vannvolum som Mjøsa, vil overdose av nøringsstoffer gi en vodspom oppblomstring, ikke bare av alger men også blågrønnalger. Disse kan være giftige. Selv om Glomma er knytet til noen av landets større elver, vil likevel vannutskiftingen være betydelig dårligere enn sjøvannet og derfor blir det lettere dårlig sikt over tid enn i ferskvann.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2021)


Permanent lenke

Skjell i fjæra

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, i dag har vi funnet et skjell i fjæra. Dette er i Skeisleira i Bjørnefjorden kommune. Har ikke sett noe lignende her tidligere. Er veldig nysgjerrig på hvilken type dette er. Kan nevne at det kommer en bekk med ferskvann ut like ved.

F.H.R. (23.07.2021)

Hei, Fint dere spør, men dette var ikke helt lett. Formen minner om en stillehavsøsters, men samtidig er det så rundslipt og glatt at de karakteristiske skarpe kantene som stillehavsøsters ofte har, ikke finnes på dette skjellet. Det er helt sikkert ikke et ferskvansskjell. De er helt annerledes. Så jeg gjetter på stllehavsøsters, men jeg må innrømme jeg er usikker.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2021)


Permanent lenke

Hav snegle

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei i dag da jeg snorklet ikke så langt fra brygge vår på flekkerøy(øy utenfor Kristiansand) så jeg flere av disse Snegle skapningene , jeg har søkt litt og fant jeg en art med navn Elysia marginata som ligner men ikke med fargene , de fargene jeg så var rosa men svarte striper og hudfarget med svarte striper, la inn et bilde av den ene håper det fungerte

M. (22.07.2021)

Hei igjen,

Dette er ingen snegl. Det er en flatorm, nærmere bestemt en flimmerorm. Flatormer er bare to cellelag tykke og regnes som svært enkelt oppbygde dyr. Mange av artene tåler å blir delt oppp, og hver bit kan bli en ny flatmark. Om det stemmer for denne arten her er jeg usikker på. Denne arten blir uvanlig stor. På grunn av sripene kalles den ofte tigerorm. Artsnavnet er på latin Prostheceraeus vittatus.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)


Permanent lenke

Mini manet

Hei jeg så i dag en veldig liten og gjennomsiktighudfarget manet da jeg snorklet rundt i havet, skjønte ikke først at det var det men etter vert når jeg så formen og at den bevegde seg som men manet skjønte jeg det , når jeg så nærmere på deg lagte den et regnbuefarget lys som bare varte i Max 1 sekund. Kan ligne på lobemanet men er ikke så blå og litt mindre (kanskje ny fødte lobemanter)
Sted:flekkerøy (øy nærme Kristiansand

M.K. (22.07.2021)

Hei,

Jeg kan ikke si sikkert hva du har sett, men jeg mistenker at det er en kammanet. Dette er ikke i samme gruppen som nesledyrene som faktisk ermaneter (meduser), men de er hovedsaklig en gleleliknende masse disse også og jakter på små byttedyr med nesletråder, i hvert fall noen av artene. Lobemanterer er kammaneter, men det også anfdre arter med litt forskjellige former. Jeg synes det kan høres ut som du har sett sjøstikkelsbær, små runde kuler med rader med kammer som de svømmer med, og som slår så raskt at de bryter lyset opp i regnbueskimmer. De har også to lange traåder med nesler hengende under seg.De blir ikke særig store. Stikkelsbær er en god samenlikning.


Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)


Permanent lenke

Slimete eggpose

Bilde vedlagt spørsmålet

Fant slimete eggpose festa på tanga.Leita nette rundt etter svar. Men fant ikke noe ut av det. Så håper på svar her.

G. (21.07.2021)

Hei, dette er en tunikat, nærmere bestemt sekkdyr (også kalt pungdyr). Om jeg ikke tar helt feil, er dette Ciona intestinalis, grønnsekkdyr på norsk eller tarmsjøpung. Larvene har nergeryggstreng så disse hører til blant ryggstrengsdyrene, som vi også gjør. Men når larvene vokser opp og bunnslår, forsvinner dette nervesystemet. Tilbake er en pose som sitter fast i en ende og med to åpninger i andre enden, en for innsugning av vann og en for utblåsingen. Vannet blir filtrert i filtermagen inne i kroppen. De vokser svært fort, filtrerer store mengder vann og er derfor en kandidat nå for en mulig ressurs å utnytte, som hører til svært lavt nede i næringsnettet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)


Permanent lenke

"Gele" på tau

Bilde vedlagt spørsmålet

Oppdaget denne "gelekolonien" på en tauende som har ligget ned i sjøen en stund i båthavn. Hva kan det være?

Observert i Nordtveitgrend, Bjørnafjorden 21.07.21.

W.H. (21.07.2021)

Hei, det repet har hengt en stund, ja. Det er dekket av tunikater, nærmere bestemt sekkdyr (også kalt pungdyr). Om jeg ikke tar helt feil, er dette Ciona intestinalis, grønnsekkdyr på norsk eller tarmsjøpung. Larvene har nerveryggstreng så disse hører til blant ryggstrengsdyrene, som vi også gjør. Men når larvene vokser opp og bunnslår, forsvinner dette nervesystemet. Tilbake er en pose som sitter fast i en ende og med to åpninger i andre enden, en for innsugning av vann og en for utblåsingen. Vannet blir filtrert i filtermagen inne i kroppen. De vokser svært fort, filtrerer store mengder vann og er derfor en kandidat nå for en mulig ressurs å utnytte, som hører til svært lavt nede i næringsnettet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)


Permanent lenke

Hvilken fisk er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Denne fisken beveget seg sakte med rolige bevegelser ved brygga. Uredd oss mennesker. Var oppe og smattet i vannskorpen flere ganger. Brun med hvite flekker. Ca 25 cm.

C.W. (20.07.2021)

Hei,

Dette er en litt skaded lyr. Heldigvis har de godt grokjøtt, så det som likner garnskader bør heles fort. Den er liten enda, men det er typisk for arten å gå tett inn i tang og tare, der de finner krepsdyr og så fisker å jakte på.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.07.2021)


Permanent lenke

Sjømus spiselig?

Vi har snorklet en del i det siste utenfor Arendal. Vi har funnet mange sjømus og så glad vi er i sjømat så lurer vi på om den kan spises? Kan en spise rognposene i sjømus på lik linje med kråkeboller?

S. (16.07.2021)

Hei,

Jeg vil tro at så lenge sandbunnen er ren og fin, ingen og kloakk slippes ut der så skal sjømus være like spiselige som andre kråkeboller. Det er velutviklede eggsekker som er det vi kan benytte hos disse artene. De har jo ellers ingen muskler siden pigger og sugekopper drives av et hydraulisk system og tarmen er ikke særlig appetittelig. Nå vet jeg ikke når de har gytetid, så om det er mat i dem nå, aner jeg ikke. Om de(n) første er tom, så vil jeg anbefale å la retsen være, for her er det alle eller ingen som er spiseklare.

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.07.2021)


Permanent lenke

Funnet i fjæresteinene på Nord Koster

Bilde vedlagt spørsmålet

Gulhvit mandelformet ting funnet. Ca 15 cm lang. Fant også mindre slike biter. Kan det være rester fra en sel? Eller fisk?

S.F. (11.07.2021)

Hei,

Dette er nok hverken fisk eller sel. Det er det indre skjelettet til en blekksprut, nærmere bestemt den tiarmete sepiaslekten. Disse har ikke blitt sett levende i Norge men er vanlige sørover i Nordsjøen. De lette kalkskjelettene flyter godt og de driver ofte i land på norske strender, langs hele landet. Fugler liker å spise av dem, for å få i seg mer kalk. Gnagere liker dem også. Det er typisk at mange blir funnet samme sted. De er fordi strøm, vind og bølger samler og konsentrerer det som driver i sjøen, enten det ermateter, søppel eller blekksprutskjeletter.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.07.2021)


Permanent lenke

Ukjent nakensnegl

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! Lurte på om du kunne hjelpe meg med artsbestemmelse. Bildet er tatt fra mikroskop. Ålesund.

S.H. (08.07.2021)

Hei Susanne,

Denne var litt vanskelig, særlig fordi det er så lite vann i skåla at utvekstene på ryggen ikke har naturlig fasong. Men med hjelp av den uunværlige boka Dyreliv i Havet (Moen og Svensen, Kolofon forlag), mener jeg dette kan være en av Doto-artene, for eksempel Doto dunnei. De er små, ofte under 1 cm. Det er en del forvirring om artsoppdelingen av disse, så det forventes DNA-analsyer kan føre til sammenslåing av denne med en annen muklig art, D. millbayana. Disse elver på utvalgte hydroider, nsmå kolonodannedne nesledyr, fra ganske grunt vann og nedover 30 m. D. dunnei er også tidigere funnet i Møre og Romsdal.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.07.2021)


Permanent lenke

Tangen er borte i fjæra

Da badesesongen startet dro vi til gamle badeplasser på holmene utenfor Hisøy. Der hvor det tidligere var tykke tangbelter å gå på er det nå bare rur. Har det en naturlig forklaring at tangen er borte? Vil den komme tilbake?

N.C. (08.07.2021)

Hei Nina,

Jeg har kollegaer på forskningststasjonen Flødevigen, på Hisøy, som nok kan svare deg bedre på dette spørsmålet fra Hisøy. Det er flere årsaker til at tang kan forsvinne.
OM det er en forstyrrelse, som utfrysing i vineterens kuldeperiode, isskrubbing, for jeg mener å huske jeg elste at sjøisen la seg i vniet?. Eller om det er nedbeiting eller akutt forurensing (har ikke hørt om det), så kan alt føre med seg at tangen kan forsvinne. Da får ruren sjansen til å slå seg ned på den ledige plassen.
Den kan komme tilbake, for ny tang og andre makroalger spres med vannet, både som mikrosporer men også som ferdig befrutede gameter (algens versjon av egg, for å si det veldig upresist). Jeg anbefaler at du uansett tar kontakt med Havforskningsinstituuttets forskingsstasjon i Flødevigen og spør der, så du kan få snakket med en lokal ekspert.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.07.2021)


Permanent lenke

Rød dusk som ligner på liten kråkebolle

Hei!

Hvilken skapning er det som har en rød «dusk» som ligner på en liten kråkebolle, og som forsvinner ned i et «hull» i sanden under vann i fjæra? Vi gravde opp «hullet» som viste seg som en marklignende sak som virket død eller som et slags skinn. Trodde dette var sandorm, men ligner ikke på beskrivelse av denne. Funnet på grunt vann i fjæra i Lofoten.

Ø.O.H. (06.07.2021)

Hei Øyvind og Harald,

Dette er ikke helt lett å si noe om. Men jeg vil tro dere har funnet en gravende havbørstemark, en av de som lager seg rør som kan minne om et seiggt skinn når det graves opp. Fjæremarken, Arnicola marina, har et slikt rør, men jeg må si hjeg aldri jhar hørt at den stikker ut noen kroppdeer over sanden. Det finnes mange arter, også av de gravende havbørstemarkene og jeg er dessverre ikke ekspert. Se etter om det er en liten sandforhøyning 20 til 30 cm tilside for hullet. Da er det likevel godt mulig det er fjæremark, for det er typisk levested for den arten dere beskriver. Den lever i en U-formet hule, der det nokså rufsetet forkroppen og hodet er nær hullet og halen skyves opp mot sandoverflaten, der avføringen lager den lille sandhaugen ved siden av hullet.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2021)


Permanent lenke

Ål med nebb?

Jeg har under dykking i Sandefjord i år ved to anledninger sett en stripete fisk som hadde form som Horngjel og nebb. En nabo mente det kunne være ål. Den nærmeste ålen som ligner veldig i mønsteret er Kuhliål. Men etter hva jeg kan se har ikke disse langt tynt nebb. De to jeg så var små, ca 30 cm kanskje.

M. (06.07.2021)

Hei Magnus, Dette får meg til å tenke på nålefiskene, der også sjøhetser hører hjemme. Sjøhester en knapt sett i Norge men vi har en rekke arter som er rette, lange og tynne og med et langstrakt hode, der snuten er strukket langt ut. Det er på størrelse, men helst finner og hodeformen, særlig øyediameter i forhold til snutelengde som er viktig for å kune si hva slags nålefisk det er, stor eller liten havnål, eller en av de tre kantnålartene. Kantnålene har i tillegg kanske markerte langsgående kanter langs kroppen. De er alle ganske stive i kroppen og kauflerer sge med å stivne helt når de er skremt. Stripene gir dem god kamuflasje.
Men så lenge du ikke har et bilde å egge ved, så blir dette gjetning dessverre.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2021)


Permanent lenke

Funnet i fjæra sogn og fjorande

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva kan dette være?

C. (06.07.2021)

Hei Christer. Dette er mest sannsynlig et parallellogramsekkdyr, en tunikatart som er ganske vanlig å se under vann. De trekker vann med partikler inn i åpningen øverst, filtrerer vannet så den fanger opp matpartikler og pumper det ut igjen i hullet på venstre side. Sjøpunger, som de også kalles er meget effektive vannrensere, både denne arten og de mange andre artene i samme underorden. Som larver har de en sentralnervestreng. Disse dyrene er derfor virveldyr, akkurat som oss. De voksne har imidlertid ikke noe igjen av nervestrengen De trenger den åpenbart ikke, der de sitter fastvokst på bunnen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2021)


Permanent lenke

Hva slags dyr?

Hva er dette blanke dyret? Det likner på en pølasformet glassmanet,som svømmer på tvers.
Mvh

K.B.H. (05.07.2021)

Hei Kari-Britt,

Dette er en av de store kammanetene, en Beroe cucumis, mest sannsynlig. Dette er ikke egentlig maneter men noe het for seg selv. De er ofte formet som denne "pølsa", eller med to berde lover under en pølseformet topp (llobekammaneter), eller som små kuler med to lange tynne tentakler som de fisker med (sjøstikkelsbær). Alle har rader med fine flimmerhår langsmed kroppen. Disse flimmerhåprene slår så fort at lyset ofte brytes og det ser ut det det blinker en reghnbue i stripene langs kroppen.
Beroe'n er spesiell fordi den jakter på andre kammaneter. De andre spiser mest pankotnorgansimer mindre ennn seg selv, hoppekreps eller fiskelarver, men denne spiser altså de andre artene.

Godt observert og filmet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2021)

1 - 50 av 169 siste»»