Spør en havforsker

Hei Kjellaug,

Beklager sent svar, men dette har jeg ikke klart å finne ut av. Kan du sende bildet til Dugnadforhavet.no, der mange flere havforskere med bredere ekspertise står klar til å hjelpe deg?

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei Bjørnar,

Det er ikke lett å svare på en så enkel beskrivelse, bilder hadde hjulpet. Det kan ha vært kammaneter, der arten Beroe beroe ser ut som avlange ovaler med munnen i kortene. De er rovdyr men driver helst andre kammanetarter.

Det er også noen salper som kan minne om det du beskriver. Disse sitter ofte mange festet sammen som kolonier i rekke.

Jeg kan ikke si noe mer, men du kan kanskje søke på bilder p se om jeg er i nærheten med noen av disse dyregruppene?

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei Tonje,

Dette er en av fiskelusene, trolig en av åtselseterne som kan lukte død fisk på lang avstand. Det er arter som spiser på levende fisk også, så uten bestemmelsesnøkkel kan jeg ikke si sikkert nå hvem av dem dette er. Det er en gruppe krepsdyr der vi også finner tanglus og de landlevende skrukketrollene. En artsrike og spennende artsgruppe som har stor betydning i havet, som byttedyr, renholdsarbeidere, algebeitere og parasitter.

Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei Stein,

Beklager sent svar, jeg har vært på lang reise. Jeg håper du flyttet samleteinen og berget hummeren. Silt og urent vann er uheldig. Det er også ferskvann, som mange steder kan legge seg som et tykt lag i overflaten etter mye regn. Da bør samleteiner senkes mot bunnen, og helst under 5 m eller i hvertfall godt under ferskvannslokket.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei,Anne Mette.

Dette likner på algen østerstyv, en brunalge som vokser seg til en etterhvert gassfylt boble. De kan da få så stor oppdrift at om de sitter på små skjell, flyter både skjellet og algen avsted. Den opptrer grunt, så en fjæredam er ikke et utenkelig sted, om det står vann i den hele tiden.
Jeg kan ikke garantere at forslaget mitt stemmer siden de er så små på bildet, men tror nok det er alger. Det er noen arter av havbørstemark som legger egg i runde små geleballer, men helst vår og forsommer, og gjerne på sand under lavannslinja.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hei Maria, Du er nok blitt feilinformert, av noen som sikkert er blitt det selv også. Det er helt riktig at dette er kalkorganismer. Men de to som er lett å ta, kula framme ved lillefingeren er en kule av kalkrør fra en koloni med havbørstemark, av typen rørbyggende flerbørstemark. de festeer seg på hard grunnlag, gjerne hveandre. Jeg lurer på om det kanskje er hvitrørmark, dette her, som typisk vokser i en liten spiral før røret vokser ut av kula. Nåe en slik kule med rør, gjerne etter at marken er død, blir vasket over bunnen, vil den oppreistet delen av røret knuses og duleformen kommer på grunn av nedslipingen mot bunnen.
Den største kula har også rørdannelser, så det er ganske sikkert samme art børstemark som den ved lillefingeren. De tre andre er det ikke lett å se detaljer i, men jeg vil tro alle er samme arten. Det er mer vanlig med kalkalger og rørbyggende børstemark, der det er en rekke arter som er vanlig.

De lange tynne trådene er en veldig vanlig kalkalge som er bleknet etter den den døde. Dette er krasing på norsk, Corallina officinalis som faglig navn. Jeg hadde dessuten ventet at det kunne ha vært en annen kalkalge i samlingen. Rugl av ulike arter kan opptre som klumper i så store mengder at de anses som en egen naturtype, ruglbunn.

At det er så store mengder med kuler av kalkrørsmark høres spesielt ut, men jeg vil anta at det er strøm og bølgeaktivitet som vasker dem rundt og dde samles i bakevjer eller områder der strømmen slipper litt tak.

Korallene ses veldig sjeldent på grunnere vann, og de faller heller nedover i dypet, siden de ofte vokser på bratte fjellsider. Det er helst i bunntrål rester kan komme til overflaten.

Selv om dette du har sendt bilde av ikke er korall, er det faktisk rike korallrev ute på Tromsøflaket, også ganske grunt og nær land. Lopphavsområdet er så artsriskt og unikt at det er verneprosesser i gang for dette området. Det er mye å snakke med klassen om. Siden området også er vurdert som særlig verdifullt og sårbart område, finner du det beskrevet med helt oppdatert kunnskap i kap. 8.7 her: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26#sec-8-31

Lykke til med opplysningen, nå som du kan rette opp en gammel misfortsåelse.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.09.2021)

Hei, alle i 5. klasse ved Hornnes barneskule.

Er det eigen erfaring som gjer at de veit at dykkarbriller eller -maske hjelper oss å sjå klårt under vatn? Det er ein viktig grunn til det. Våre auge har utvikla seg for å sjå godt på land, i luft. Lyset går gjennom lufta og blir fanga opp i linsa inne i auget. Alt vi kan sjå, er eigentleg berre lys og refleksjonar av lys. I vatn blir lyset endra, det bevegar seg annleis. Då passar det ikkje lengre med korleis auga våre er bygd opp. Derfor må vi ha ei luftlomme mellom auga og vatnet for at lyset som treff auget blir tolka rett. No er det eit urfolk i Indiahavet som lever i og på sjøen heile livet. Dei er så mykje under vatn, sjølv som små ungar, at dei trener opp hjernen til å "sjå" betre under vatn. Men dei må bruke mykje tid under vatn før dei får det til. Vatnet i tropane er varmt nok til å vere i sjøen i mange timar. Hos oss får vi heller bruka ei maske. Fisk og sjøpattedyr som jagar bytte, har linser som er laga for å sjå godt under vatn. Mange andre dyr nyttar luktesansen i staden. Dei treng ikkje sjå detaljar. Det rekk å kunne sjå skuggjar som kan vere rovdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.09.2021)

Hei Emil, Sjøstjerner er ikke giftige, men det er ikke mye mat heller. De har et kitin/kalkskjelett inne i huden som ikke er helt lett fordøyelig. Sjøstjerner bruker vanntrykk (hydraulikk) for å styre sugeføtter og kroppsbevegelser. Derfor trenger de ikke mye muskler. Nå er det noen sjøstjerner som spiser andre sjøstkerner og fisk og krepsdyr som også beiter på dem. De siste trenger kitin og kalk til egen skallvekst. Men for oss har de ingen matverdi.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.09.2021)

Hei Amalie, dInne mellom grønnlagene er det en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2021)

Hei Mia, Dette er helt klart ikke sjøpølser. De fines som røde de også, men som du sier, med ganske vortete skinn, siden de er i slekt med ndre pigghuser som sjøstjerner og kråkeboller. de fleste av dem beveger seg fritt på bunnen, om de ikke graver seg ned i sand. Dette er en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.09.2021)

Hei Anne,

Du har fått en tett påvekst av tunikater på tauet, sekkdyr som de heter på morsk, eller sjøpunger. Det er en rekke arter som vokser på faste overflater langs kysten. Akkurat disse er så tett samenvokst og slappe her ute av vann at jeg ikke våger å gjette på art. Sekkdyrene lever av små partikler de filtrerer ut av vannet de pumper gjennom kroppen, så de gjør en viktig jobb for å rense vannet. De frittsvømmende larvene har en nerveryggstrand, så detteer faktisk ryggstrengsdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2021)

Hei Roar,
Du peker på et vanlig og ganske trist fenomen i undervisning og informasjon om naturen. Nedbryterne, de absolutt uunnværlige, men ofte små og uanselige organismene som tilbakefører energien fra alger, planter og større dyr, ofte ved å spise på åtsler, døde planterester eller fullmodne alger, så de forynges. Både tanglopper og tanglus har en svært viktig rolle som "renholdsarbeidere i stranda".
Disse nedbryterne er uerstattelig viktige for naturens kretslø, men blir oversett, glemt og ofte mislikt. Jeg er veldig enig i at de burde vært løftet fram, særlig etter hvert som det kommer bedre og mer detaljert informasjon fra forskere.
Jeg skulle gjerne ha sett lærebøker, populære bøker, både rettet mot barn og mot voksne, som gikk inn i denne spennende delen av artsmangfoldet. Men det tar tid og koster penger. Sider som "Spør en havforsker", "Spør en fugleforsker" osv. er lagt opp for at vi skal svare på spørsmål, ikke for å selv legge ut informasjon på egen hånd. Men du har rett, rollen til tanglus/-lopper burde vært løftet fram, ikke minst fordi det er så mange skoler som har Livet i fjæra på pensum. Jeg skal i hvert fall være oppmerksom på de muligheter som måtte by seg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.09.2021)

Hei Benedicte,

Dette ser ut som det vokser på en stein som pleier å ligge under vann. Dessuten, er det undersiden av steinen og er dette hardt å ta på?

Jeg er ikke særlig kjent med lav. Bortset fra den svarte laven som ligger som en tynn hinne i bølgeskvalpsonen, som kalles marbek, er det ikke annen lav jeg vet om som går helt ned under vann.

Jeg mistenker det kan være en kalkalge, av lithotamnium-typen, kanskje vorterugl (Lithothamnion glaciale). Den vokser på harde flater, som stein men alltid under vann. Når den blir solbrent, dør den og blir hvit. I live er den rosa, akkurat som i fordypingene på bildet her med en ruglete, tildels vortete overflate. Siden den på grunt vann kan skades av sollys, finnes den helst litt i skyggen, under tang og tare eller på undersiden av stein som ligger med skyggeside litt opp av bunnen. Den kan opptre som kuler også, om det er en liten stein den først begynte å vokse på.

Så om dette du har fotografert er hardt å ta på og ble funnet på et sted som er lavere enn tidevannssonen, er jeg nåkså sikker på at det er vorterugl.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.09.2021)

Hei Tuva,

Dette er en tangkvabbe. Den er en liten, men ganske vanlig fisk på helt grunt vann nord til Trøndelag. Kanskje lenger nord også, nå som det blir litt varmere i vannet. den er tøff og tåler en stund ute av vannet, men helst da under tang og tare.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.09.2021)

Hei,

Det er helt rett at dette er ensnegl som har lagt eggene sine. Det er imidlertid ikke sleve eggene dere ser her, det er eggkokonger som har mange egg i hver kokong. Inne i denne trygge kokongen klekker eggene, pg så er det slutt på tryggheten. Dette er eggkokonger fra konsnegl, et skikkelig rovdyr. Larvene spiser hverandre når plommemassen er brukt opp. UT fra hver kokong kryper det bare ne eler noen få levende snegler.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.09.2021)

Hei Anne,

Her har dujammen funnet et godt knippe medtunikate, sekkdyr eller sjøpung. KJært barn har mange navn. OM du hadde sndt meg et bilde med bedre kvalitet enn det ssom kommer fram etter opplastingen her, så kan jeg forsøke å finne ut av flere arter. Her kan jeg med sikkerhet bare gjenkjene grønnsekkdyret( eller tarmsjøpung) Ciona inetstinalis helt til venstre på nederste planken. Den er veldig typisk. De andre er det mange forvekslingsarter på, så der trenger jeg et skarpere bilde for å komme lenger.
Sekkdyr er veldig vanlige rett under tidevannsonen, som påvekst på fast underlag. Larvene har nerveryggstreng, så dette er faktisk ryggradsdyr. Som voksne er det strengt tatt bare en pose med åpninger for innpumping av vann og utpumping av renste vann. Inne i sekken er det en filtermage som filtrerer ut maten fra vannet. Disse dyrene er viktige for å filtrere sjøvann.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.09.2021)

Hei,

Dette er utenfor mitt fagfelt på alle måter, da det dreier seg om ferskvann og insekter. Jeg vet at overgjødsling kan gi kraftig algevekst, også blant mikroskopiske alger eller blågrønnalger til den grad de danner matter, og så mange insekter salet kan tyde på paring og egglegging. Men dette er ren gjetning.

Spør heller landjords- eller ferskvannsbiologer for sikrere svar.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.09.2021)

Hei,

Dette linker på eggkaplser fra havbørstemark, men de jeg kjenner til er vanligere å se tidligere på sommeren. Du kan spørre havbørtsemarkekspert Torkild Bakken ved NTNU (torkild.bakken@ntnu.no). han kan nok gi deg sikrere svar på om det er børstemark egg, eller om det er noe helt annet.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.08.2021)

Hei Tone,

Dette så riktig ekkelt ut. Noe av det ser ut som alger, det trådformete belegget som kalles lurv, men gjerne er et utvalg næringskrevende, hurigvoskende trådfromete alger som trives i overgjødslet vann. De brune flekene er jeg usikker på. Nå er vi i august, mot slutten av "hundedagene". I denne perioden, som starter i slutten av juli, er sommeren på hell i sjøen. Den er på sitt varmeste og mange av algene med kort levetid, "sommerblomstene", visner mer og mer , løsner fra bunnen og driver opp til ovefflaten. Det e rtilsvarende høsdløv som driver i vinden noen måneder senere på land. Men det som e rpå dette bildet er fremmed for meg. Du bør kontakte Norsk Institutt for Vannforskning, gjerne på forskningsstasjonen deres i Drøbak, og høre om de som overvåker Oslofjorden i forhold til vannkvalitet og økologisk tilstand, kan gi deg mer informasjon.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (25.08.2021)

Hei,

Dette er en nålefisk, i slekt også med sjøhetser. Hvilken art dette er kan jeg ikke si for sikert uten å se mer detaljer. Hadee den halefinne, hvor forholdsvise store er øynene? Er snuten lenger ellr kortere enn resten av hodet? PLassering og utforming av finene?
Ut fra hvor den ble funnet, er det nok en tangsnelle, stor eller liten kantnål.

Mvh

Gro I. van der Meerene

Gro van der Meeren (24.08.2021)

Hei,

Heidi,

Dette er mest sannsynlig en sammentrukket sjørose, den vakre fjæresjørosen Urticina felina. Den er vanlig, helt nord til arktiske strøk, fra lavvandsmerket ned til 200 m dyp.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.08.2021)

Hei,

Du kan se tilstand og artsinformasjon her hos Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/Taxon/_/107212

Eksperten på tang har nylig oppdatert Store norske leksijkon om blæretang, så der finner du helt fersk informasjon: https://snl.no/bl%C3%A6retang
Jeg anbefaler deg å kontakte an Rueness eller leksikonets brunalgeredaktør for å høre mer og be om littertaur rundt blæretangen, særøi om du tenker på konrete problemer i tid eller rom.

Lykke til.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.08.2021)

Hei Morten,

Jeg antar det er den geleaktige saken du spør om? Det er en egen dyregruppe som heter kammaneter. De har fine, korte men raske hårsittende i tekker langs kroppen som de svmømmer med. Når disse korte hårene slår, beveger de seg så raskt at det er et regnbueskimmer i dem.
Vi har flere ulike arter av slike, fra små trillrunde kuler (sjøstikkelsbær) til fingerlange, litt avfletet rør (beroe). Dette på bilde er en lobemanet, fremdeles en kammanet, ikke ekte manet. Men om dette er de norske sortene eller fremmedarten amerikansk lobemanet, kan jeg ikke si ut fra dette bildet.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (17.08.2021)

Hei,

Det er problemer rundt økosystemene i Oslofjorden nå. Derfor er det også styrket innsats i både å overvåke, forslke og bevare den. Det du beskriver stemmer godt med rapportene om tilstanden, med noen unntak. Glassmanet i "lang utgave" er muligens den amerikanske kammaneten, som ikke er en manet i det hele tatt, men en egen gruppe som har en rekke arter som naturlig hører til. Det har vært en periode der vannet e rblitt klarere, men i det sste har det blitt mørkere igjen, på grunn av økt avrenning fra elver og nypløyd åkerland, særlig høst og vinter, men også uvant våte sommere.

Her er en del lenker som kan gi deg mer informasjon:
https://www.regjeringen.no/contentassets/7e80a758716344cbbb97adc5c7c27f18/t-1571b.pdf
https://www.friskoslofjord.no/om-frisk-oslofjord/
https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/januar/hoyt-fiskepress-blant-arsakene-til-reduksjon-av-flere-fiskebestander
https://www.hi.no/hi/temasider/havpodden

Vi får håpe ny kunnskap og nye tiltak vil bidra til forbedringer.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (16.08.2021)

Hei,

Det var et godt spørsmål. Fiskene har skinn som er beskyttet av skjell og slim, begge deler kan fjernes, for noen arter veldig lett. Det åpner for infeksjoner og parasitter, og i verste fall at fisken får trøbbel med saltbalansen.
Men, om det ikke er åpnebart store og løse skjell, vil ikke en forsiktig dytt med en hanske eller bare, våte hender nødvendigvis skade fisken. Så lenge den ikke blir skrubbet av hansken, er den som nevnt beskyttet av slim og skjell. Den vil neppe like det, fisk er ikke kosedyr. Men fysisk skade må det mer til enn et lite forsiktig stryk med myke hansker eller bare fingre.

Å ta i en fisk av kroken eller ut av garnet på land med tørre hender er mer skadelig, så da er det viktig å huske å fikte hendene før fisken røres.

Mvh
Gro

Gro van der Meeren (14.08.2021)

Hei Håkon,

Dette var en flott representant av en type krabber som er mer vanlig lengre sør enn denne du har funnet i fra Nordland. Nå er det vanskelig å se de detaljene som skiller mellom de to mulige artene, langfotkrabbe eller stankelbenkrabbe. Jeg heller til at dette kanskje helst er en langfotkrabbe, siden den er såpass robust. Stankelbenkrabbene er gjerne spinklere i kroppen og har færre tagger på ryggskalet bak øynene. Begge artene er mestere i å bygge opp kamuflasje ved påvekstorganismer. Langforkrabber og svamp som her er veldig vanlig kombinasjon. Denne har nok litt alger som ekstrapynt i tillegg.Dette er små dyr. Dette er typisk størrelse.

Mvh
Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (11.08.2021)

Hei Raymond,

Dette var en artig formasjon. Det er en koloni med 6 eller 7 bøyerur (Dosima fascicularis), en flytende form for rur som i tillegg har stilk og eget flyteelement. De er i ganske nær slekt med andre stilkede rur, som andeskjell, men andeskjellene må ha noe å feste seg til for å flyte med strøm og vind. Bøyerur klarer seg selv, selv om de kan feste seg på faste underlag også. Slike finnes drivemde i alle hav.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (09.08.2021)

Hei Tina. Du ville nok få mer tfyllende svar fra en limnolog, altså en ekspert på ferskvann. Men jeg kjenner til disse larvene her.
1:Det er øyestikkerlarver. De er store meget effektive rovdyr. Rumpetroll er på menyen.
2: 2a-Rumpetroll opptrere ofte i tette flokker, men som marinbiolog vet jge ikke hvorfor. 2b: Kanskje hender og føtter virvler opp partikler i vannet, som kan inneoldematpartikler? Jeg vet ikke, kan bare gjette. 2c: Jeg ser ikke forslkjell på froskeartene, men vi har en vanlig art. Padderumpetroll er vanligvis betydelig mindre enn froskerumpetroll når beina utvikles, men for å se hva som er hva, ville jeg måtte se begge samtidig. Som nevnt, jeg er ingen ekpsert på disse artene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (07.08.2021)

hei Gjertrud, Dette er to sekkdyr, nærmere bestemt grønnsekkdyr, også kjent som tarmsjøpung, Ciona intestinalis som internasjonalt navn. Dette er i utgangspunktet enke dyr, en sekk med en innpumpingsåpning og en annen for utpumping. Inne i kroppen filtreres vannet for matpartikler. Larvene derimot, har en sentralnervestreng i kroppen. Det er mange arter, men dette er den største arten i Norge.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (07.08.2021)

Beklager, men dette er utenfor min kunnskap. Overgjødsling om høy temperatur kan få ye rart til å utvikle seg. I ferskvann er det mange muligheter, sopp, alger, bakterier og mer. Siden det er fra naturlig oppkomme av ferskvann, kan jeg dessverre ikke svare.Jeg anbefaler at dere forsøker å få svar fra en med ferskvannskompetanse (limnolog).

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)

Hei, bildet her viser ikke hale, rygg- og bukfinner på denne unge torskefisken. Men munnen, øyet, farge og sidelinje tyder på at det er en ung hvitting.

De svarte prikene er en parasitt, en nematode som har et av sine livsstadier i fisk, gjerne torskefisk. De gjør liten skade om de spredt og fåtallige.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)

Hei Sunniva, Du har på en måte rett i at det er en munn, i hvert fall det ene hullet. Det andre er et utblåsningsrør mens "munnen" er innsugingsrør. De kan også kalles ånderør, selv om vannet ikke bare leverer oksygen men også mat som skjellet filtrerer i seg inne i skjellet. Selve skjellet sitter godt nedgravd nede i sanden. Mange skjell har denne løsningen og flere kan trekke den ned i sanden når de blir berørt. At disse ikke forsvant, gjør at jeg mistenker det er enten vanlig eller butt sandskjell. Når disse skjellene er blitt store kan de ikke lenger trekke inn ånderørene sine. I stedet er ånderørene utstrakt mellom en til to ganger så lange som skjellet.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)

Hei Sunniva, Du har på en måte rett i at det er en munn, i hvert fall det ene hullet. Det andre er et utblåsningsrør mens "munnen" er innsugingsrør. De kan også kalles ånderør, selv om vannet ikke bare leverer oksygen men også mat som skjellet filtrerer i seg inne i skjellet. Selve skjellet sitter godt nedgravd nede i sanden. Mange skjell har denne løsningen og flere kan trekke den ned i sanden når de blir berørt. At disse ikke forsvant, gjør at jeg mistenker det er enten vanlig eller butt sandskjell. Når disse skjellene er blitt store kan de ikke lenger trekke inn ånderørene sine. I stedet er ånderørene utstrakt mellom en til to ganger så lange som skjellet.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)

Hei, jammen godt observert. En poreselenskrabbe. Dette er en fjern miniatyrslekting av kongekrabbe, og eremittkrepsen også forsåvidt :). Den har riktignok mistet en klo, som jeg vil tro vil vokse til igjen etter noen skallskifter. I tillegg til klør har den tre par ganske sterke bein å gå med. Der ekte krabber har et fjerde gangbein, har disse slektingene tilbakedanet det siste beinparet til bittesmå bein bak ved halen som knapt kan sees. Porselenskrabber har vanligvis halen godt klemt inn under seg, som ekte krabber, men om de blir skremt, kan de bruke den til å svømme med, som en minihummer. De er faktisk ganske vanlige, men sky og små som de er, er de ofte så godt gjemt at få ser dem. Gøy at dere gjorde det.

De har et veldig morsomt fagnavn: Pisidia longicornis (ongicornis betyr "lange klør")

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (03.08.2021)

Hei,

Dette er ganske riktig egg"poser", eggkokonger fra snegl vel å merke. Inne i hver kokong legger kongsneglen (Buccinum undatum) en rekke egg, og ender med en megde kokonger som linmes til hverandre som dette. Denne var en veldig stor ansamling. Det er en hel gruppe snegler som bruker samme metode (Neogastropoda), med eggkokonger, men de er artsspesifikke, og jeg mener disse liknermest på kongssnegl.
Inne i hver kokong vil eggene klekkes og larvene svømme rundt og beite på andre larver til de bryter ut av kokongen. Da er det bare noe få igjen som har overlevd så langt. Kongssnegl er rovdyr og er derfor godt forberedt allerede fra larvestadiet av.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (02.08.2021)

Hei, god forklaring. Med gode bilder, særllig av ryggen sett fra siden, kunne jeg gitt deg art, men det er ingen tvil om at det er spøkelseskreps (Capreliidae)dere har på tauene og sikkert også nøtene i anlegget. Det er to-te arter som er opprinnelig nordske, men de siste 20-30 åren har en større art fra Asia bredt seg og ses særlig på anlegg. Der kan hunnene bli opp til 5 cm lange, mens de norske artene sjelden blir over en eller to cm lange. De dus beskriver er så små at det godt kan være en art som hører hjemme i Norge. Det er hvordan taggene sitter på ryggen som er nyttig å se for å si noe sikkert om art.
De sitter fast med to spesialformete bakbein og fanger små dyr med klørne som du har observert. Artig dyregruppe og ikke til noe problem for oppdrett.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (01.08.2021)

Hei, her er jeg itt på gyngende grunn. Det kunne være eggkokonger, men jeg mistenker at det er noe annet. Det finens sekkdryr, tunikater som er trillrunde og klare og som kan feste seg på alger på grunt vann. Et av dem er sitronsekkdyret, Molgula citrina. et annet er griffithsekkdyret, Molgula griffithsii. Størrelsen og funnsted kan peke på sitronsekkdyret. De er på størrelse med stikkelsbær og har utbredelse langs hele kysten og helt nord til Svalbard.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (30.07.2021)

Hei,
Dette er en tangkvabbe, Lipophrys pholis. Som dere har merket dere og navnet tilsier, den lever svært grunt, helt oppe i fjæra. Den takler lavvann ved å ligge fuktig, delvis i dammer, under steiner og tang. Hannene passer eggene under steiner, og det kan forekomme hele sommeren. Det er derfor viktig ikke å fange eller flytte på veldig mørkt fargete individer om vår og sommer.
Ellers er dette er god jeger på smådyr i fjære og ekspert på å nappe rur ut av skallebe sine.

Mvh
Gro

Gro van der Meeren (30.07.2021)

Hei Karstein,

Dessverre er artikkelen lukket for meg som ikke er abbonent av avisen. Dessuten virker det som dette problemet ut fra beskrivelsen, er dette kanskje først og frenmst et problem som teknisk etat i kommunen bør se på? Alger kan gi brunfarget vann og sleipe strender, men de lukter normalt ikke kloakk. Da tenker jeg septikkutslipp fra bapter, fra hytter og utettte kloakkrør, eller kanskje fra fiskeriindustri eller oppdrett. Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer.Om det er et problem som har vart lenge, så bør kommunen ha vurdert det,og kanskje kommet lenger med svar enn i den to år gamle artikkkelen?

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.07.2021)

Hei Karstein,

Dessverre er artikkelen lukket for meg som ikke er abbonent av avisen. Dessuten virker det som dette problemet ut fra beskrivelsen, er dette kanskje først og frenmst et problem som teknisk etat i kommunen bør se på? Alger kan gi brunfarget vann og sleipe strender, men de lukter normalt ikke kloakk. Da tenker jeg septikkutslipp fra bapter, fra hytter og utettte kloakkrør, eller kanskje fra fiskeriindustri eller oppdrett. Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer.Om det er et problem som har vart lenge, så bør kommunen ha vurdert det,og kanskje kommet lenger med svar enn i den to år gamle artikkkelen?

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.07.2021)

Hei, Nå må jeg si at dette kanskje ikke er helt innenfor ekspertfeltet til en biolog, men noen av årsakene er jeg kjent med. Det er mange ulike grunner til at sikten blir dårlig. Det gjelder både i ferskvann og sjøvann. I sjøen er det ofte algeoppblomstring, små encellete alger som farger overflatevannet og kan vedlig dårlig sikt i perioder. Men vannutskiftingen i sjøen er ofte god, store mengder vann skiftes gjennom døgnet med strøm, flo og fjære. I ferskvann kan ofte rester av jord og myr lekke ut i bekker og vann, som humus og andre sedimenter. Da blir vannet mørkt og grumsete. I ferskvann kan slikt bli værende lenge. Om gjødsel renner ut i ferskvann, så blir det en oppbølvbomstring av alger, både encellete og flercellete og kan ødelegge sikten. Selv i store vannvolum som Mjøsa, vil overdose av nøringsstoffer gi en vodspom oppblomstring, ikke bare av alger men også blågrønnalger. Disse kan være giftige. Selv om Glomma er knytet til noen av landets større elver, vil likevel vannutskiftingen være betydelig dårligere enn sjøvannet og derfor blir det lettere dårlig sikt over tid enn i ferskvann.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2021)

Hei, Fint dere spør, men dette var ikke helt lett. Formen minner om en stillehavsøsters, men samtidig er det så rundslipt og glatt at de karakteristiske skarpe kantene som stillehavsøsters ofte har, ikke finnes på dette skjellet. Det er helt sikkert ikke et ferskvansskjell. De er helt annerledes. Så jeg gjetter på stllehavsøsters, men jeg må innrømme jeg er usikker.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2021)

Hei igjen,

Dette er ingen snegl. Det er en flatorm, nærmere bestemt en flimmerorm. Flatormer er bare to cellelag tykke og regnes som svært enkelt oppbygde dyr. Mange av artene tåler å blir delt oppp, og hver bit kan bli en ny flatmark. Om det stemmer for denne arten her er jeg usikker på. Denne arten blir uvanlig stor. På grunn av sripene kalles den ofte tigerorm. Artsnavnet er på latin Prostheceraeus vittatus.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)

Hei,

Jeg kan ikke si sikkert hva du har sett, men jeg mistenker at det er en kammanet. Dette er ikke i samme gruppen som nesledyrene som faktisk ermaneter (meduser), men de er hovedsaklig en gleleliknende masse disse også og jakter på små byttedyr med nesletråder, i hvert fall noen av artene. Lobemanterer er kammaneter, men det også anfdre arter med litt forskjellige former. Jeg synes det kan høres ut som du har sett sjøstikkelsbær, små runde kuler med rader med kammer som de svømmer med, og som slår så raskt at de bryter lyset opp i regnbueskimmer. De har også to lange traåder med nesler hengende under seg.De blir ikke særig store. Stikkelsbær er en god samenlikning.


Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)

Hei, dette er en tunikat, nærmere bestemt sekkdyr (også kalt pungdyr). Om jeg ikke tar helt feil, er dette Ciona intestinalis, grønnsekkdyr på norsk eller tarmsjøpung. Larvene har nergeryggstreng så disse hører til blant ryggstrengsdyrene, som vi også gjør. Men når larvene vokser opp og bunnslår, forsvinner dette nervesystemet. Tilbake er en pose som sitter fast i en ende og med to åpninger i andre enden, en for innsugning av vann og en for utblåsingen. Vannet blir filtrert i filtermagen inne i kroppen. De vokser svært fort, filtrerer store mengder vann og er derfor en kandidat nå for en mulig ressurs å utnytte, som hører til svært lavt nede i næringsnettet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)

Hei, det repet har hengt en stund, ja. Det er dekket av tunikater, nærmere bestemt sekkdyr (også kalt pungdyr). Om jeg ikke tar helt feil, er dette Ciona intestinalis, grønnsekkdyr på norsk eller tarmsjøpung. Larvene har nerveryggstreng så disse hører til blant ryggstrengsdyrene, som vi også gjør. Men når larvene vokser opp og bunnslår, forsvinner dette nervesystemet. Tilbake er en pose som sitter fast i en ende og med to åpninger i andre enden, en for innsugning av vann og en for utblåsingen. Vannet blir filtrert i filtermagen inne i kroppen. De vokser svært fort, filtrerer store mengder vann og er derfor en kandidat nå for en mulig ressurs å utnytte, som hører til svært lavt nede i næringsnettet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)

Hei,

Dette er en litt skaded lyr. Heldigvis har de godt grokjøtt, så det som likner garnskader bør heles fort. Den er liten enda, men det er typisk for arten å gå tett inn i tang og tare, der de finner krepsdyr og så fisker å jakte på.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.07.2021)

Hei,

Jeg vil tro at så lenge sandbunnen er ren og fin, ingen og kloakk slippes ut der så skal sjømus være like spiselige som andre kråkeboller. Det er velutviklede eggsekker som er det vi kan benytte hos disse artene. De har jo ellers ingen muskler siden pigger og sugekopper drives av et hydraulisk system og tarmen er ikke særlig appetittelig. Nå vet jeg ikke når de har gytetid, så om det er mat i dem nå, aner jeg ikke. Om de(n) første er tom, så vil jeg anbefale å la retsen være, for her er det alle eller ingen som er spiseklare.

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.07.2021)

Hei,

Dette er nok hverken fisk eller sel. Det er det indre skjelettet til en blekksprut, nærmere bestemt den tiarmete sepiaslekten. Disse har ikke blitt sett levende i Norge men er vanlige sørover i Nordsjøen. De lette kalkskjelettene flyter godt og de driver ofte i land på norske strender, langs hele landet. Fugler liker å spise av dem, for å få i seg mer kalk. Gnagere liker dem også. Det er typisk at mange blir funnet samme sted. De er fordi strøm, vind og bølger samler og konsentrerer det som driver i sjøen, enten det ermateter, søppel eller blekksprutskjeletter.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.07.2021)

Hei Susanne,

Denne var litt vanskelig, særlig fordi det er så lite vann i skåla at utvekstene på ryggen ikke har naturlig fasong. Men med hjelp av den uunværlige boka Dyreliv i Havet (Moen og Svensen, Kolofon forlag), mener jeg dette kan være en av Doto-artene, for eksempel Doto dunnei. De er små, ofte under 1 cm. Det er en del forvirring om artsoppdelingen av disse, så det forventes DNA-analsyer kan føre til sammenslåing av denne med en annen muklig art, D. millbayana. Disse elver på utvalgte hydroider, nsmå kolonodannedne nesledyr, fra ganske grunt vann og nedover 30 m. D. dunnei er også tidigere funnet i Møre og Romsdal.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.07.2021)