Andre dyr
Ekorn er en relativt vanlig gjest på foringsplasser. Hvis en er nøye med å fjerne tomme frøskall og mat som faller ned vil du ikke se mye smågnagere som mus eller rotter. Med egnet fôr kan du derimot lokke til plassen større pattedyr som hjort og rådyr. Katter oppsøker desverre foringsplasser bare på grunn av fuglene.
Vis: kun bilder / artsomtaler
Kjennetegn: Gråbrun til rødbrun ryggside, gråhvit bukside. Halen er kortere enn kroppen og lysere på undersiden. Store, hårkledte ører. Kroppslengde 130-290 mm, hale 125-230 mm og vekt 140-500 gram (i enkelte tilfeller inntil 600 gram). Normalt nattaktiv. Habitat: Finnes over hele jorden. I Norge ved bebygde og dyrkede områder, særlig i byer og tettsteder. Innført til Norge omkring 1750. Næring: Alteter, men mest plantekost. Formering: Kjønnsmodner i en alder av 40-60 dager, drektig i 21-24 dager, vanligvis 6-10 (kan spenne fra 1-15) unger i kullet. | |
 | |
 | Kjennetegn: Elgen er verdens største hjortedyr. De største oksene kan nå en vekt på over 750 kilo. Elgen er et gråbrunt til svart klauvdyr med lyse bein og at langstrakt ansikt. Skulderhøyden er over 2 meter og oksene bærer et karakteristisk skovlformet gevir. Habitat: Elgen har en sirkumpolar utbredelse, og er knyttet til barskog. I Norge finnes den stort sett på hele fastlandet. Utbredelsen på Vestlandet og i Finnmark er mer spredt enn i andre regioner. Næring: Føden på vinterstid består av kvist, særlig av furu, bjørk, vier, rogn og osp. På sommerstid lever den av bjørkeløv, blåbærlyng og urter. Formering: Elgkua kan bli kjønnsmoden allerede i sitt andre år, og parringen skjer fra midten av september til slutten av oktober. 1-2 kalver (i sjeldne tilfeller 3 kalver) fødes i mai-juni. Spor: Fotavtrykket til elgen er 13-15 cm langt og 11-13 cm bredt. Ekskrementene er avlange og oftest tilspisset i enden, 20-30 mm lange og 15-20 mm brede. |
Fjellmarkmus (Microtus oeconomus) Kjennetegn: Halelengde 1/3-1/2 av kroppslengde, mørk/svart på oversiden med grålig underside. Rygg rustbrun til mørkebrun, buken grålig. Ørene er nesten skjult i pelsen. Kroppslengde 90-160 mm, hale 35-70 og vekt 20-60 (maxvekt i overkant av 100) gram. Natt- og skumringsaktiv. Habitat: Kalde og tempererte områder fra Norge og Mellom-Europa østover gjennom Asia. Også i norvestlige Nord-Amerika. I Norge fra Hardangervidda til Trondheimsfjorden og fra Helgeland og nordover. Finnes i høyereliggende barskog og opp til snaufjellet. Trives på fuktig mark nær myrer og bekkekanter. God svømmer. Sykliske bestandssvingninger med bestandstopper hvert 3.-4. år. Næring: Hovedsaklig planterøtter. Formering: Drektighetstid ca 21 døgn, 5-6 (kan spenne fra 1-10) unger i kullet. 2-4 kull i sommerhalvåret. | |
 | Kjennetegn: Grevlingen er lavbeint med kort hale. Den har karakteristiske hvite og svarte tegninger på hodet og er svart i strupen. Kroppslengden inntil 87 cm, hale 15-19 cm, og den kan veie inntil 22 kg. Hannen er større enn hunnen. Habitat: Finnes i størstedelen av Europa, Nord- og Mellom-Asia til Japan. Næring: Alteter, både dyr- og plantekost. Den er spesielt glad i meitemark. Formering: Kjønnsmodning ved 1-2 år, parring april-juli og 2-5 unger fødes i februar-mars. Grevlingen kan bremse opp fosterutviklingen og slik justere fødselstidspunktet til tider når forholdene er gode for å ale opp unger. Spor: Skrittlengden ved gange og trav fra 50-80 cm. |
Kjennetegn: Kortere hale enn klatremus, ofte 1/3 av kroppslenge eller kortere. Ryggen er rødbrun langs midten, sidene skifergrå. Buken lysere grå. Ørene stikker ikke så mye fram som hos klatremusa. Kroppslengde 100-130 mm, hale 28-40 mm og vekt 15-60 gram. Hovedsaklig nattaktiv. Habitat: Finnes i Skandinavia og østover gjennom Sibir til Stillehavet. I Norge fra Rogaland og Telemark til Finnmarkskysten. I Sør-Norge finner vi den i høyereliggende barskog og i bjørkebeltet. I Nord-Norge går den helt ned til kysten. Gråsidemusa er syklisk med bestandstopper hvert 3.-4. år. Næring: Om sommeren tar den knopper og blad av urter, om vinteren særlig blad og skudd av blåbærlyng men også en del bark. Formering: Kan kjønnsmodne samme sommer den fødes. Oftest 5-6 (kan spenne fra 2-10) unger i kullet, og 2-3 kull i sommerhalvåret. | |
Kjennetegn: Sommerdrakt mørk gråbrun på oversiden, lyysere kroppssider og hvit underside, føtter og hale.Hvit vinterdrakt, i enkelte lavereliggende strøk er vinterdrakten gråblå. Kroppslengde inntil 60 cm, hale 5-7 cm og vekt 2,5-5 kg. 8-10 cm lange ører med lange svarte spisser. Habitat: Finnes i nordlige Europa og Asia. En isolert bestand i Alpene. I Norge over hele landet untatt en del øyer. Næring: Gress, urter og blader om sommeren. Lyng, bark og skudd av ulike løvtrær om vinteren. Formering: Kjønnsmodner vanligvis som ettåring. 1-3 kull i året, kullstørrelsen er 2-6 (i enkelte fall inntil 9). Drektighetstid 48-52 døgn. Spor: Framføtter plasseres skrått bak hverandre, beveger seg som regel i sprang med bakfotsporene foran sporene fra framføttene. Bakfotspor inntil 13 × 3,5 cm og framfotspor inntil 5 × 3 cm. Om vinteren er lorten små boller med diameter 1-2 cm. | |
 | Kjennetegn: Med en vekt på opptil 240 kilo (kronhjort – hann) er hjorten et stort pattedyr. Hunnen, også kalt hind, er mindre en hannen. Om sommeren er de rødbrune av farge, mens pelsen er mer grålig om vinteren. Habitat: Hjorten finnes i deler av Europa, Asia og Nord-Afrika. Den norske bestanden har sitt tyngdepunkt på Vestlandet, men arten er i ekspansjon og har etablert seg nord til Nordland og til Sørlandet og Østlandet. Vi finner den gjerne i løv- og barskoger, gjerne i ulendt terreng. Næring: På vinterstid lever hjorten av lyng, da særlig blåbærlyng. Sommerstid spiser den gress og urter og om våren finner den ofte føde på dyrket mark. Formering: Kronhjorten blir kjønnsmoden etter et eller to år, mens hinden kan vente til den er tre år gammel før den reproduserer. Brunsten og parring skjer i oktober, mens kalvinga vanligvis skjer i mai og juni. Spor: Klovavtrykket er fra 6-9 cm langt og 6-7 cm bredt, varierer med kjønn og alder. Ekskrementene er avlange, 20-25 mm lange og 13-18 mm brede. |
Kjennetegn: Varierende farge, oftest grålig ryggside noen ganger med et svakt brunskjær. Undersiden er lysere. Føttene er brungrå med hvite tåspisser. Tynt behåret hale som er på lengde med kroppslengden eller kortere. Store ører omtrent på lengde med hodet. Kroppslengde 70-100 mm, hale 65-100 mm og vekt 15-25 gram, unntaksvis over 30 gram. Aktiv i skumring og demring. Habitat: Finnes over mesteparten av jorden der det bor mennesker. I Norge i bebygde strøk men ikke til fjells. Ofte i hus. To underarter: Mus mus domesticus i kyststrøk og Mus mus musculus ellers i landet. Næring: Alteter, men foretrekker oljeholdige frø. Formering: Kjønnsmodner 6-6 uker gammel, drektig i ca 3 uker, 5-8 (kan ha 1-12) unger i kullet. Husmus som lever i bygninger kan reprodusere hele året. Utendørs sannsynligvis 3-4 kull i sommerhalvåret. | |
 | Historikk: Tamkatten eller huskatten ble domestisert for rundt 4000-6000 år siden, trolig først i Egypt. Katten ble introdusert til Norden for omlag 1000 år siden. Det finnes nå et uttall av raser og varianter. Katten er en introdusert predator i norsk natur, og den gjør tildels store inngrep i fugle- og smågnagerbestander. I 2004 var det nærmere 700 000 registrerte katter i Norge, og i tillegg kommer et ukjent antall ville katter. Nøkterne estimater fra Storbritannia (RSPB) anslår at 55 millioner fugler blir drept av Storbritanias ni millioner tamme katter. Det er ingen grunn til å tro at norske katter gjør mindre skade på fuglebestandene. |
Kjennetegn: Halen omtrent halvparten av kroppens lengde. Ører ses godt. Rødlig brun rygg, brunlige kroppssider, hvit buk. Hvitgrå føtter. Kroppslengde 80-135 mm, hale 35-72 mm og vekt 12-40 gram. Habitat: Utbredelse fra Irland i vest og østover til Altai. I Norge nord til Rana og Salten i Nordland. Finnes oftest i løv- og blandingsskog, men finnes også i barskog. Kan gå opp til 1400 m.o.h. i Sør-Norge. Meget god klatrer. Lager ganger og bol på eller under marken. Vanligvis syklisk med bestandstopper hvert 3.-4. år. Næring: Frø, knopper og bær, men også en del smådyr. Om vinteren blant annet bark og skjegglav. Formering: Kan kjønnsmodne første sommer. Drektig i 18-21 døgn. Kullstørrelsen er 3-8 unger. Klatremusa har gjerne 2-4 kull i sommerhalvåret. | |
 | Kjennetegn: Mørkebrun til gråbrun ryggside, ofte lysere brun i overgangen langs kroppssidene. Lysere buk med gråtone. Yttersiden av bakføttene mørk brun. Diffus grense mellom mørk overside og lys underside på halen, særlig mot halespissen. Kroppslengde 54-81 mm, hale 35-48 mm, bakfot 11-13 mm og vekt 3,5-20 gram. Habitat: Finnes i nesten hele Europa og Nord-Asia østover til Baikalsjøen. I Norge over hele landet unntatt høyfjellet. Trives både i skog og i åpent terreng. Foretrekker frodig, velutviklet bunnvegetasjon med middels fuktighet. Aktiv gjennom hele døgnet og gjennom hele året. Næring: Meitemark, edderkopper og andre virvelløse landdyr. Spiser også åtsler, og kan spise artsfeller. Formering: Kan kjønnsmodne og få unger i sin første sommer. 20 dagers drektighetstid. 1-3 kull med gjennomsnittlig kullstørrelse på 7 unger. Kullstørrelsen avtar utover sommeren. Ungene avvennes etter 20-25 dager. |
Kjennetegn: Halen omtrent 1/3 eller kortere i forhold til kroppslengden. Ørene er nesten skjult av pelsen med lange, dunlignende hår på spissen. Ryggen er mørk gråbrun, om vinteren mer rustbrun. Buken er grå. Kroppslengde 90-145 mm, hale 28-52 mm og vekt inntil 85 gram. Hovedsaklig nattaktiv, men kan også være aktiv om dagen. Habitat: Finnes fra England (unntatt Irland) og Europa (unntatt sørligste deler) og østover til Stillehavet. I Norge finner vi den i stort sett hele landet. Vi finner gjerne markmusa på fuktige gressmarker og hogstfelt. Bortsett fra lengst sør i landet har markmusa sykliske bestandssvingninger med topper hvert 3.-4. år. Næring: Bark av granplanter, frukttrær, frukt- og prydbusker. Formering: Kan kjønnsmodne første sommer. Drektig i 24 døgn, kullstørrelse på 5-6 (i enkelte fall 1-11) unger, kan ha 3-7 kull i sommerhalvåret. | |
   | Kjennetegn: Kroppslengde inntil 43 cm, hale inntil 22 cm. Mørk, ensfarget pels med hvite partier på hake/strupe. Kan veie inntil 1.5 kg. Hannen er større enn hunnen. Habitat: Minken er en Nord-Amerikansk art som er innført til Europa der den nå har en stor utbredelse i mange land. Den trives ved kysten og langs vann og vassdrag helt opp til høyfjellet. Nattaktiv med solitært levevis. Næring: Minken lever av fisk, skalldyr, småpattedyr, fugl, egg og frosk. Minken er en glupsk eggrøver og innføringen av mink har noen steder skapt problemer for enkelte arter av hekkende sjøfugl. Formering: Alder ved kjønnsmodning er 10 måneder, parringen skjer i februar-april og 4-5 (inntil 11) unger fødes etter 40-75 dagers drektighetstid (minken kan forsinke embryonalinnplantningen slik at den kan justere fødselstidspunktet til når forholdene er gode for å ale opp unger). Spor: Vanligst å finne spor fra galopp med 30-40 cm skrittlengde. |
Kjennetegn: Mørk, lavbeint med lang busket hale, lange ører med hvite kanter og karakteristisk lyst parti i strupen. Kroppslengde inntil 56 cm, hale 20-28 cm, vekt inntil 1,8 kg. Hannen er større enn hunnen. Habitat: Finnes fra Nord-Spania og nordover, og østover til Vest-Sibir og Kaukasus. Trives i barskog og løvskog. Skumrings- og nattaktiv, solitært levesett og knyttet til trær. Næring: Lever av ekorn, smågnagere, hare, fugl, fugleegg og -unger, åtsler og en del bær. Formering: Kjønnsmodner i 2-3-årsalderen, parrer seg i juni-august og føder 2-4 (inntil 7) unger i mars-mai. Måren kan forsinke fosterutviklingen å slik justere fødselstidspunktet til tider da forholdene er gode for å ale opp unger. Spor: Skrittlengde ved sprang 40-100 cm. | |
Kjennetegn: Oteren er lang og slank med korte bein og rett hale. Kroppslengde inntil 80 cm, hale inntil 50 cm og vekt fra 6-10 kg. Oteren har svømmehud mellom tærne og hannen er større enn hunnen. Habitat: Man finner oteren i Asia, Nord-Afrika og i Europa. Den lever nær vann (både ferskvann og saltvann) og er en god svømmer. Næring: Hovedsaklig fisk, men også kreps, krabber og småpattedyr. Formering: Oteren kjønnsmodner i 2-3-årsalderen. Den kan parre seg hele året. De fleste fødsler skjer på våren og forsommeren, men fødsler kan skje hele året gjennom. Spor: Skrittlengde i sprang er fra 80-100 cm. | |
  | Piggsvin (Erinaceus europaeus) Utbredelse: Piggsvinet finnes i dag utbredt langs kysten fra Svenskegrensa til Helgelandskysten. På Østlandet går den lenger inn i landet, i dalstrøka nord til Oppland. Piggsvinets historie i Norge består av tilbakeganger og re-etableringer. Klimavariasjoner har trolig skylden for at den nærmest forsvant helt på 1700-tallet, bortsett fra i Østfold. Dagens forekomst skyldes tildels at mennesker har satt ut piggsvin i store deler av utbredelsesområdet. Levested: Arten er opprinnelig en løvskogsart, men finnes i dag i villahager, parker, kulturlandskap og andre grøntområder. Trives best i busker, kratt, enger, grøftekanter, villniss og uryddige hager der det finner både mye mat og gode skjulesteder og bolmaterialer. Størrelse: Voksne piggsvin: Lengde 25-40 cm, vekt 700-1600 gram. (Maks. kroppstørrelse 3 år dvs. 4. levesommer). Kjønnsmodning: I Norge er hunn-piggsvin antakelig ikke kjønnsmodne før i sin 3. levesommer, dvs. når de er 2 år (mulig hanner noe før). Sørover i Europa er de kjønnsmodne i sin 2. levesommer (11 måneder). Parringstid: April-mai-tidlig juni, så fort snøen har smeltet og de er ute i aktivitet etter vinterdvalen. Parring kan også forekomme senere utover sommeren så lenge kjønnshormonene produseres. Drektighet: 30-49 dager med gjennomsnitt på 35 dager. Fødsel: Oftest i slutten av juni, men unger kan fødes både tidligere og senere på sommeren. Ungene kommer fram fra ynglebolet når de er 3-4 uker gamle, og forlater bolet for godt når de er 5-6 uker gamle. Kullstørrelse: 1-10, gjennomsnittlig 5. Levealder: Opptil 10 år i fangenskap, sjeldent mer enn 5 år i naturen. Stor dødelighet første leveåret. Bol: Runde bol av tørt løv og gress, 30-60 cm i diameter, under busker, trerøtter, hull i bakken, på enger og jorder med høyt gress, i steingjerder, kompost- og løvhauger, krypkjellere, under uthus, dukkestuer, trapper og terrasser. Næring: Hovedsakelig makro-invertebrater som store insekter, larver, snegler, meitemark, fuglunger, museunger, ormer, frosker, åtsler, nedfallsfrukt, bær og sopp. Ekskrementer: 0,7-1 cm tykke og 3-4 cm lange sorte pølser fulle av insektrester. Aktivitetsområde: Hannpiggsvin har mer enn dobbelt så store aktivitetsområder som hunnpiggsvin om våren i parringstida (4 km2 i Trondheim), fordi de beveger seg over store avstander for å lete opp hunner å parre seg med. Et hannpiggsvin går uten problemer 3-5 kilometer per natt med en hastighet på opptil 120 meter per minutt. |
 | Kjennetegn: Rådyret er vårt minste hjortedyr, og blir ofte ikke tyngre enn 35 kilo. Hannene, eller råbukkene, blir større enn hunnene (rå). Kroppslengden ligger på rundt en meter, og skulderhøyden blir opptil 80 cm. Rådyret er rødbrunt med hvitt halespeil. Voksne råbukker har små gevir som består av en kort stang med to til tre tagger mot tuppen (antall tagger avhengig av alder). De er mest aktive i grålysningen og skumringen. Habitat: Rådyrets utbredelse strekker seg over det meste av Eurasia bortsett fra i de nordligste områdene. I Norge finner man den stort sett over hele landet, med unntak av Nordvestlandet og det nordligste av Nord-Norge (streifdyr kan påtreffes her også). Rådyret trives i løv- og barskoger, ofte knyttet til kulturlandskap. Næring: Om våren og sommeren lever rådyret av gress, starr, siv, urter, sopp samt blad og skudd på busker og trær. Om høsten og vinteren lever rådyret på blåbærlyng, men også røsslyng, og kvister og knopper av busker og trær. Vinteren er en problemfylt tid. Næringsgrunnlaget er sparsomt, og graden av snødekke kan til en viss grad regulere bestanden. I strenge vintre med mye snø har man i Norge sett at vinteroverlevelsen har blitt kraftig redusert. Formering: Ungdyra blir kjønnsmodne allerede etter ett år, og brunst og parring skjer i juli-august. Vanligvis får rådyrhunnen to kalver på tidligsommeren, men det kan variere mellom en og fire. Spor: Kloavtrykket er 4-5 cm langt, 3 cm bredt og kan minne om sau. Ekskrementene er små, korte og avrundede eller svakt tilspissede, 10-15 mm lange og 6-7 mm tykke. |
Kjennetegn: Halen tett håret, rundt 1/3 av kroppslengden med lengre hår i spissen. Rødbrun rygg, gulbrune kroppssider og hvit underside. Kroppslengde 80-120 mm, hale 25-40 mm og vekt 20-40 gram. Nattaktiv. Habitat: Nordlig art utbredt fra Nord-Norge østover gjennom Asia og i Nord-Amerika. I Norge finnes den fra Vesterålen og nordover, helst i skogsterreng, men også i mose- og lyngmark. Om vinteren finnes den ofte i hus. Syklisk med bestandstopper hvert 3.-4. år. Næring: Frø, knopper og bær, men også smådyr og fugleegg. Om vinteren blant annet skjegglav. Formering: Varierer mye med bestandstetthet. 7-8 unger i kullet, har 1-4 kull i somemrhalvåret. | |
Kjennetegn: Rødreven har lang buskete hale (opp til 50 cm) med hvit halespiss. Den er svart bak ørene og foran på beina. Kroppslengden er opptil 85 cm. Den veier vanligvis mellom 5 og 8 kg. men kan veie opptil 15 kg. Hannen er noe større enn hunnen. Habitat: Rødreven finnes i Europa, Asia (fra Novaja Semlja i nord til Arabia i sør), India, Japan og Nord-Amerika. Den er også introdusert til Australia. Den er opportunistisk anlagt og kan finnes i mange ulike habitattyper. Næring: Reven har en vid diett og lever av småpattedyr, hare, fugl, egg, lam av sau, kalv av rådyr og rein, frosk, padder, bær, frukt og avfall. Formering: Rødreven kjønnsmodner som ettåring, parringen skjer i januar-mars og 1-8 (i enkelte tilfeller opp til 14) valper fødes i april-mai. Spor: Revens fotavtrykk ligner hundens men er mer avlange. Skrittlengden i trav er på rundt 80 cm. Ekskrementene er 5-8 cm lange, ca 1,5 cm tykke og mørke/svarte på farge. De er ofte kveilet i en spiral med utdratt spiss i den ene enden. | |
 | Røyskatten er et lite langstrakt mårdyr. Hos oss er den om sommeren brun på oversiden og gulhvit på undersiden, mens den er helhvit vinterstid. Gjennom hele året har den svart haletupp. Den er utbredt i store deler av Europa, og finnes i hele Norge – fra kyst til fjell. Arten er en smågnagerspesialist, men tar også andre dyr. Om næringstilgangen er stor (smågnagerår) hamstrer de gjerne mat. |
Småskogmus (Apodemus sylvaticus) Kjennetegn: Store øyne og ører. Hale like lang som kropp. Gråbrun rygg, gråhvit underside. Kan ha okergul avlang flekk i strupen eller på brystet. Kroppslengde 75-110 mm, hale 70-110 mm og vekt 20-40 gram. Nattaktiv. Habitat: Finnes fra Island i vest til Altai og Himalaya. Også i Nord-Afrika. I Norge i lavereliggende skogtrakter i Sør-Norge og i kulturlandskap langs kysten. Trives i skogkanter og kratt langs dyrket mark, kan gå inn i bygninger om vinteren. Næring: Vesentlig frø, men også insekter, andre smådyr og åtsler. Formering: Drektig i 21-26 døgn, vanligvis 3-7 unger i kullet, 2-3 kull i sommerhalvåret. | |
Kjennetegn: Snømusa er vårt minste rovpattedyr. Den har en sjokoladebrun ryggside om sommeren og er helt hvit om vinteren. Hannene blir 16-19 cm lange med en hale på 3-4 cm. Vekten er fra 40-100 gram. Hunnene er noe mindre enn hannene. Habitat: Snømusa finnes i Europa, Asia og sør til Nord-Afrika. Den er også innført på New Zealand. Den kan finnes i alle vegetasjonstyper over hele landet. Den er nattaktiv og lever solitært. Næring: Snømusa lever på småpattedyr, småfugl og egg. Den jakter gjerne på smågnagere nede i gangene deres. Formering: Snømusa kjønnsmodner etter 4 måneder, parringstiden er i april og 4-5 (inntil 12) unger fødes etter en 40 dagers drektighetsperiode. Den kan ha 2 kull i året. Spor: Vanligst å finne spor fra galopp med skrittlengde 25-30 cm. | |
Storskogmus (Apodemus flavicollis) Kjennetegn: Sore øyne og ører. Halen vanligvis lengre enn kroppen. Brunrød rygg, hvit buk. Okergult tverrbånd eller rund flekk i strupen. Kroppslengde 90-125 mm, hale 90-130 mm og vekt 25-50 gram. Nattaktiv. Habitat: Finnes fra Sør-England og sør i Skandinavia østover til Ural. I Norge i dalene på Østlandet og langs kysten opp til Trondheimsfjorden. Trives i åpne kulturlandskap, i skogkanter og på utmark med krattskog. Om vinteren finnes den ofte i bygninger. Næring: Plantekost, særlig frø fra skogstrær. Formering: Drektig i 21-26 døgn, vanligvis 3-7 unger i kullet, 2-3 kull i somemrhalvåret. | |
Kjennetegn: Halen er omtrent halve kroppslengden. Så, knapt synlige ører. Varierende farge, oftest brunsvart til svart rygg, om vinteren noe lysere. Skifergrå underside. Vår største smågnager, kroppslengde 120-200 mm, hale 80-130 mm og vekt 100-200 (i enkelte fall 400) gram. Nattaktiv. Habitat: Finnes i hele Europa bortsett fra de vestligste og sørligste delene. Gjennom Asia til Stillehavskysten. Finnes i hele Norge, men mangler høyt til fjells og på enkelte øyer. Trives på fuktig mark, gjerne nær vann. Ofte på dyrket mark og frodige enger. Næring: Planteeter, også vannplanter. Vinterstid særlig røtter og rotknoller. Kan gjøre skader på frukttrær, bærbusker, poteter og lignende. Formering: Kjønnsmodner første sommer, drektighetstid 21-22 døgn, kullstørrelse 5-8 unger. Kan ha 2-3 kull i løpet av sommerhalvåret. |