miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Energi > Lag økoprofil for en bolig > Veiledning

Aktivitet:

Lag økoprofil for en bolig

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff  Læreplanmål

Formål

  • Kartlegge miljøbelastningen for en bolig etter gitte parametrer
  • Få trening i å hente inn og bearbeide data

Aktuelle samarbeidspartnere

Huseiere, vaktmester

Utstyr

Gjennomføring

Økoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Undersøkelsesopplegget som presenteres her, er en forenklet versjon for boliger og kan benyttes både for eneboliger, rekkehus og leiligheter. Boligene vurderes i forhold til de tre hovedområdene ”ytre miljø”, ”ressurser” og ”inneklima”, som igjen er delt inn i flere delområder med tilhørende parametrer. 30 parametrer inngår i vurderingen. Til orientering kan det nevnes at en ordinær økoprofilkartlegging inneholder 80 parametrer.

Det kreves ingen måleinstrumenter for å gjennomføre undersøkelsen. Parametrene som er valgt ut, kan sjekkes ved en befaring sammen med den som eier boligen. Det forutsettes at eieren har en del opplysninger om boligen. Det gjelder for eksempel tall for årlig energiforbruk og oppvarmet boligareal. Sett dere godt inn i skjemaet som brukes ved befaring, slik at dere vet hva dere skal se etter eller spørre eieren om.

Det er lagt vekt på at metoden skal være mest mulig objektiv, dvs. at resultatet skal bli det samme for en bygning uansett hvem som foretar undersøkelsen. Det kan sjekkes ved å la flere grupper undersøke samme bolig og sammenligne resultatet.

Foreta befaring
Velg ut en eller flere boliger som skal inngå i undersøkelsen. Velg gjerne boliger av ulik type og alder. Dra på befaring og gå gjennom befaringsskjemaet (vedlegg 1) punkt for punkt sammen med den som eier boligen, og eventuelt en bygningskyndig person. Enkelte punkter kan kreve tilgang til loft og kjeller.

For hver parameter i skjemaet er det oppgitt tre alternativer med ulik miljøbelastning. Alternativene er gradert som lite miljøbelastende (1), middels miljøbelastende (2) og høyt miljøbelastende (3). Finn ut hvilket alternativ som gjelder for den boligen dere undersøker, og marker dette i skjemaet.

I punktet om hvilken type fyringsanlegg boligen har, setter dere ring rundt 3-tallet dersom boligen har oljefyringsanlegg (se eksempelet nedenfor). Eventuelle merknader, for eksempel om oljefyren er ny eller gammel, kan dere skrive i kommentarfeltet. NB! Det skal bare krysses av for ett alternativ.

Enkelte punkter i skjemaet krever kunnskap om hvilke tekniske løsninger og installasjoner som finnes i boligen. Noen kan dere se direkte ved befaringen. Har boligen vannmåler, skal den være montert ved hovedvanninntaket, og ved å ta en titt på badet kan dere sjekke om det finnes vannbesparende utstyr som sparedusjer og spareknapp på toalettet. Hvor stor andel av skapene som går helt opp til taket, og om det er teppegolv i noen av rommene, er også enkelt å få rede på ved befaringen.

Andre forhold kan være vanskeligere å oppdage. Det gjelder for eksempel om det er varmegjenvinning av ventilasjonsluft og mulighet for forvarmet tilluft. Balanserte ventilasjonsanlegg med varmluftgjenvinning er mest vanlig å ha i større bygg. I blokker med sentralt ventilasjonssystem kan vaktmesteren gi svar på om det er installert varmluftgjenvinner. Et annet punkt gjelder om det er gamle oljetanker i grunnen som kan gi utslipp. Det bør forventes at huseieren har kunnskap om dette. Det samme gjelder punktet om det er høy, middels eller lav andel av gjenbrukte bygningsmaterialer i boligen.

Noen få punkter i skjemaet må vurderes ut fra skjønn. For eksempel skal det oppgis om solinnstrålingen gir stort, noe eller lite energitilskudd, og om dagslyset i oppholdsrom er godt, tilfredsstillende eller dårlig. Finn ut hvilken himmelretning vinduene vender mot, og om boligen ligger slik til at det kommer lys og solvarme inn. Bruk skjønn og lytt til huseierens oppfatning når dere velger mellom de tre alternativene som er oppgitt.

Ett av punktene i skjemaet gjelder reell energibruk (R1.7). Det krever at dere samler inn bakgrunnsopplysninger om energiforbruk og boligareal, og dessuten er det nødvendig med noe utregning for å finne fram til riktig alternativ. Følg denne framgangsmåten:

Finn fram til årlig energiforbruk for boligen, målt i kilowatt-timer (kWh). Spør huseieren eller kontakt energiverket eller strømleverandøren for å få tall for siste års forbruk.

  • Finn fram til hvor mange kvadratmeter (m²) oppvarmet boligareal er. Ta utgangspunkt i boligens grunnflate, men ikke ta med kalde loft og kjellere i beregningen.
  • Regn ut årlig spesifikk energibruk for boligen ved å dele antall kilowatt-timer på antall kvadratmeter.
  • Bruk tabellen nedenfor for å finne fram til normtallet for årlig energibruk ut fra klimasone, boligtype og byggeår for boligen.
  • Sammenlign den målte spesifikke energibruken for boligen med normtallet og regn ut hvor mange prosent energibruken ligger over eller under normtallet (se regneeksemplene).
  • Dersom forbruket ligger mer enn 10 % under normtallet, krysser dere av for alternativ 1 i befaringsskjemaet. Dersom forbruket er ± 10 % av normtallet, krysser dere av for alternativ 2. Og dersom forbruket er mer enn 10 % høyere enn normtallet, krysser dere av for alternativ 3.

Tabell: Normtall for årlig spesifikk energibruk (kWh/m²) for ulike boligtyper

  Enebolig og rekkehus   Leilighet i blokk
Klimasone: Bygd før 1987 Bygd 1987-1997 Bygd etter 1997   Bygd før 1987 Bygd 1987-1997 Bygd etter 1997
Sør-Norge innland 226 187 131   210 193 142
Sør-Norge kyst 198 166 118   186 173 128
Sør-Norge høyfjell 256 210 146   234 213 154
Midt-Norge kyst 211 176 125   198 183 135
Midt-Norge innland 256 212 148   234 214 155
Nord-Norge kyst 246 202 141   225 206 150
Finnmark + Troms innland 265 237 163   262 238 170

Regneeksempler:
Eksempel 1:
En enebolig på 150 m² har et totalt årlig energiforbruk målt til 32 000 kWh. Boligen er bygd i 1990 og ligger i Tromsø. Spesifikk energibruk blir 32 000 kWh : 150 m² = 213 kWh/m². Boligen ligger i klimasonen ”Nord-Norge kyst”, og i tabellen finner vi at normtallet blir 202 kWh/m² siden boligen er bygd mellom 1987 og 1997. Det målte spesifikke energiforbruket er noe høyere enn normtallet. Forholdet mellom dem beregner vi slik: 213 : 202 = 1,06Det målte forbruket er 6 % høyere enn normtallet. I befaringsskjemaet krysser vi av for alternativ 2 siden forbruket ligger innenfor ± 10 % av normtallet.

Eksempel 2:
En blokkleilighet på 70 m² har et totalt årlig energiforbruk målt til 11 500 kWh. Blokka er bygd i 1965 og ligger i Oslo. Spesifikk energibruk blir 11 500 kWh : 70 m² = 164 kWh/m². Boligen ligger i klimasonen ”Sør-Norge kyst”, og i tabellen finner vi at normtallet blir 186 kWh/m² siden blokka er bygd før 1987. Det målte spesifikke energiforbruket er her lavere enn normtallet. Forholdet mellom dem beregner vi slik: 164 : 186 = 0,88Det målte forbruket er 12 % lavere enn normtallet (100–88 %). I befaringsskjemaet krysser vi av for alternativ 1 siden forbruket ligger mer enn 10 % under normtallet.

Beregn miljøsnitt for hovedområdene
Verdiene for miljøbelastning (1, 2 eller 3) som ble funnet ved befaringen, fører dere inn i beregningsskjemaet (vedlegg 2). Dersom det er flere parametrer under samme delområde (merket a, b c), fører dere opp aritmetisk gjennomsnitt av verdiene i kolonnen merket snitt (jf. eksempelet nedenfor). For delområder med bare en parameter blir snittet det samme som verdi.

De ulike delområdene har fått ulik vekt, alt etter hvor stor innvirkning man tror de har på miljøprofilen. Vekt er oppgitt i skjemaet. Multipliser snittverdien med vekttallet og før summen opp i siste kolonne. Finn deretter snittet for hovedområdet ved å legge sammen summen for hvert delområde og dividere med 100. Snittet skal ligge mellom 1 og 3, hvor 1 er lite miljøbelastende og 3 høyt miljøbelastende. I eksempelet nedenfor er snittet for ytre miljø beregnet til 2,1, og det er særlig oljefyring og gamle oljetanker i grunnen som trekker i negativ retning.

Framstill økoprofilen grafisk
Kartleggingen av økoprofil kan visualiseres på to måter. Hovedresultatene fra undersøkelsen, dvs. snittverdien for hvert av de tre hovedområdene, kan vises i et søylediagram der søylene angir om det er stor, middels eller liten miljøbelastning på ytre miljø, ressurser og inneklima. Snittverdi 1 angir liten mijøbelastning, snittverdi 2 middels og snittverdi 3 høy belastning.

Eksempelet ovenfor viser profil for et bygg som er relativt lite miljøbelastende når det gjelder ressursbruken, litt over middels belastende på det ytre miljøet og mye miljøbelastende på inneklimaet.

I rosediagrammer kan kartleggingsresultatene vises mer detaljert. Skalaen fra 1 til 3 (fra liten til høy miljøbelastning) går fra midten og utover i diagrammet, og snittverdien for hvert delområde vises som spisser i en kompassrose. De lange spissene angir delområder med dårlig resultat, dvs. høy miljøbelastning.

Hvilke områder er det som peker seg ut med høyest miljøbelastning? Kan det settes i verk tiltak som kan redusere miljøbelastningen? Hva kreves i tilfelle av investeringer?

Presenter resultatene
Resultatene fra undersøkelsen bør presenteres for andre. Lag en utstilling eller et foredrag hvor dere inviterer eierne av de boligene som ble undersøkt, foreldre eller lokalbefolkning.

Fyll også ut registreringsskjemaet og send det inn til nettverkets database.

Kontakt
Har dere spørsmål som gjelder gjennomføringen av oppgaven, kan dere kontakte Byggforsk.


Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Eiendommens adresse (gateadresse og postnr.) 
Gårds- og bruksnr. 
Bygningstype (sett kryss) Leilighet i blokk, leiegård, firemannsbolig og lignende
 Rekkehus eller horisontaldelt bolig
 Enebolig, våningshus
Økoprofil (sett inn snittverdien for hvert delområde, f.eks. 2.1)Ytre miljø 
Ressurser 
Inneklima 
Presenter byggets økoprofil ved hjelp av søylediagram eller rosediagram og skriv en kort vurdering av byggets miljøbelastning  

 

Vis bare skjema