Spør en havforsker

Beklager, men dette er utenfor min kunnskap. Overgjødsling om høy temperatur kan få ye rart til å utvikle seg. I ferskvann er det mange muligheter, sopp, alger, bakterier og mer. Siden det er fra naturlig oppkomme av ferskvann, kan jeg dessverre ikke svare.Jeg anbefaler at dere forsøker å få svar fra en med ferskvannskompetanse (limnolog).

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)

Hei, bildet her viser ikke hale, rygg- og bukfinner på denne unge torskefisken. Men munnen, øyet, farge og sidelinje tyder på at det er en ung hvitting.

De svarte prikene er en parasitt, en nematode som har et av sine livsstadier i fisk, gjerne torskefisk. De gjør liten skade om de spredt og fåtallige.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)

Hei Sunniva, Du har på en måte rett i at det er en munn, i hvert fall det ene hullet. Det andre er et utblåsningsrør mens "munnen" er innsugingsrør. De kan også kalles ånderør, selv om vannet ikke bare leverer oksygen men også mat som skjellet filtrerer i seg inne i skjellet. Selve skjellet sitter godt nedgravd nede i sanden. Mange skjell har denne løsningen og flere kan trekke den ned i sanden når de blir berørt. At disse ikke forsvant, gjør at jeg mistenker det er enten vanlig eller butt sandskjell. Når disse skjellene er blitt store kan de ikke lenger trekke inn ånderørene sine. I stedet er ånderørene utstrakt mellom en til to ganger så lange som skjellet.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)

Hei Sunniva, Du har på en måte rett i at det er en munn, i hvert fall det ene hullet. Det andre er et utblåsningsrør mens "munnen" er innsugingsrør. De kan også kalles ånderør, selv om vannet ikke bare leverer oksygen men også mat som skjellet filtrerer i seg inne i skjellet. Selve skjellet sitter godt nedgravd nede i sanden. Mange skjell har denne løsningen og flere kan trekke den ned i sanden når de blir berørt. At disse ikke forsvant, gjør at jeg mistenker det er enten vanlig eller butt sandskjell. Når disse skjellene er blitt store kan de ikke lenger trekke inn ånderørene sine. I stedet er ånderørene utstrakt mellom en til to ganger så lange som skjellet.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2021)

Hei, jammen godt observert. En poreselenskrabbe. Dette er en fjern miniatyrslekting av kongekrabbe, og eremittkrepsen også forsåvidt :). Den har riktignok mistet en klo, som jeg vil tro vil vokse til igjen etter noen skallskifter. I tillegg til klør har den tre par ganske sterke bein å gå med. Der ekte krabber har et fjerde gangbein, har disse slektingene tilbakedanet det siste beinparet til bittesmå bein bak ved halen som knapt kan sees. Porselenskrabber har vanligvis halen godt klemt inn under seg, som ekte krabber, men om de blir skremt, kan de bruke den til å svømme med, som en minihummer. De er faktisk ganske vanlige, men sky og små som de er, er de ofte så godt gjemt at få ser dem. Gøy at dere gjorde det.

De har et veldig morsomt fagnavn: Pisidia longicornis (ongicornis betyr "lange klør")

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (03.08.2021)

Hei,

Dette er ganske riktig egg"poser", eggkokonger fra snegl vel å merke. Inne i hver kokong legger kongsneglen (Buccinum undatum) en rekke egg, og ender med en megde kokonger som linmes til hverandre som dette. Denne var en veldig stor ansamling. Det er en hel gruppe snegler som bruker samme metode (Neogastropoda), med eggkokonger, men de er artsspesifikke, og jeg mener disse liknermest på kongssnegl.
Inne i hver kokong vil eggene klekkes og larvene svømme rundt og beite på andre larver til de bryter ut av kokongen. Da er det bare noe få igjen som har overlevd så langt. Kongssnegl er rovdyr og er derfor godt forberedt allerede fra larvestadiet av.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (02.08.2021)

Hei, god forklaring. Med gode bilder, særllig av ryggen sett fra siden, kunne jeg gitt deg art, men det er ingen tvil om at det er spøkelseskreps (Capreliidae)dere har på tauene og sikkert også nøtene i anlegget. Det er to-te arter som er opprinnelig nordske, men de siste 20-30 åren har en større art fra Asia bredt seg og ses særlig på anlegg. Der kan hunnene bli opp til 5 cm lange, mens de norske artene sjelden blir over en eller to cm lange. De dus beskriver er så små at det godt kan være en art som hører hjemme i Norge. Det er hvordan taggene sitter på ryggen som er nyttig å se for å si noe sikkert om art.
De sitter fast med to spesialformete bakbein og fanger små dyr med klørne som du har observert. Artig dyregruppe og ikke til noe problem for oppdrett.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (01.08.2021)

Hei, her er jeg itt på gyngende grunn. Det kunne være eggkokonger, men jeg mistenker at det er noe annet. Det finens sekkdryr, tunikater som er trillrunde og klare og som kan feste seg på alger på grunt vann. Et av dem er sitronsekkdyret, Molgula citrina. et annet er griffithsekkdyret, Molgula griffithsii. Størrelsen og funnsted kan peke på sitronsekkdyret. De er på størrelse med stikkelsbær og har utbredelse langs hele kysten og helt nord til Svalbard.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (30.07.2021)

Hei,
Dette er en tangkvabbe, Lipophrys pholis. Som dere har merket dere og navnet tilsier, den lever svært grunt, helt oppe i fjæra. Den takler lavvann ved å ligge fuktig, delvis i dammer, under steiner og tang. Hannene passer eggene under steiner, og det kan forekomme hele sommeren. Det er derfor viktig ikke å fange eller flytte på veldig mørkt fargete individer om vår og sommer.
Ellers er dette er god jeger på smådyr i fjære og ekspert på å nappe rur ut av skallebe sine.

Mvh
Gro

Gro van der Meeren (30.07.2021)

Hei Karstein,

Dessverre er artikkelen lukket for meg som ikke er abbonent av avisen. Dessuten virker det som dette problemet ut fra beskrivelsen, er dette kanskje først og frenmst et problem som teknisk etat i kommunen bør se på? Alger kan gi brunfarget vann og sleipe strender, men de lukter normalt ikke kloakk. Da tenker jeg septikkutslipp fra bapter, fra hytter og utettte kloakkrør, eller kanskje fra fiskeriindustri eller oppdrett. Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer.Om det er et problem som har vart lenge, så bør kommunen ha vurdert det,og kanskje kommet lenger med svar enn i den to år gamle artikkkelen?

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.07.2021)

Hei Karstein,

Dessverre er artikkelen lukket for meg som ikke er abbonent av avisen. Dessuten virker det som dette problemet ut fra beskrivelsen, er dette kanskje først og frenmst et problem som teknisk etat i kommunen bør se på? Alger kan gi brunfarget vann og sleipe strender, men de lukter normalt ikke kloakk. Da tenker jeg septikkutslipp fra bapter, fra hytter og utettte kloakkrør, eller kanskje fra fiskeriindustri eller oppdrett. Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer.Om det er et problem som har vart lenge, så bør kommunen ha vurdert det,og kanskje kommet lenger med svar enn i den to år gamle artikkkelen?

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.07.2021)

Hei, Nå må jeg si at dette kanskje ikke er helt innenfor ekspertfeltet til en biolog, men noen av årsakene er jeg kjent med. Det er mange ulike grunner til at sikten blir dårlig. Det gjelder både i ferskvann og sjøvann. I sjøen er det ofte algeoppblomstring, små encellete alger som farger overflatevannet og kan vedlig dårlig sikt i perioder. Men vannutskiftingen i sjøen er ofte god, store mengder vann skiftes gjennom døgnet med strøm, flo og fjære. I ferskvann kan ofte rester av jord og myr lekke ut i bekker og vann, som humus og andre sedimenter. Da blir vannet mørkt og grumsete. I ferskvann kan slikt bli værende lenge. Om gjødsel renner ut i ferskvann, så blir det en oppbølvbomstring av alger, både encellete og flercellete og kan ødelegge sikten. Selv i store vannvolum som Mjøsa, vil overdose av nøringsstoffer gi en vodspom oppblomstring, ikke bare av alger men også blågrønnalger. Disse kan være giftige. Selv om Glomma er knytet til noen av landets større elver, vil likevel vannutskiftingen være betydelig dårligere enn sjøvannet og derfor blir det lettere dårlig sikt over tid enn i ferskvann.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2021)

Hei, Fint dere spør, men dette var ikke helt lett. Formen minner om en stillehavsøsters, men samtidig er det så rundslipt og glatt at de karakteristiske skarpe kantene som stillehavsøsters ofte har, ikke finnes på dette skjellet. Det er helt sikkert ikke et ferskvansskjell. De er helt annerledes. Så jeg gjetter på stllehavsøsters, men jeg må innrømme jeg er usikker.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2021)

Hei igjen,

Dette er ingen snegl. Det er en flatorm, nærmere bestemt en flimmerorm. Flatormer er bare to cellelag tykke og regnes som svært enkelt oppbygde dyr. Mange av artene tåler å blir delt oppp, og hver bit kan bli en ny flatmark. Om det stemmer for denne arten her er jeg usikker på. Denne arten blir uvanlig stor. På grunn av sripene kalles den ofte tigerorm. Artsnavnet er på latin Prostheceraeus vittatus.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)

Hei,

Jeg kan ikke si sikkert hva du har sett, men jeg mistenker at det er en kammanet. Dette er ikke i samme gruppen som nesledyrene som faktisk ermaneter (meduser), men de er hovedsaklig en gleleliknende masse disse også og jakter på små byttedyr med nesletråder, i hvert fall noen av artene. Lobemanterer er kammaneter, men det også anfdre arter med litt forskjellige former. Jeg synes det kan høres ut som du har sett sjøstikkelsbær, små runde kuler med rader med kammer som de svømmer med, og som slår så raskt at de bryter lyset opp i regnbueskimmer. De har også to lange traåder med nesler hengende under seg.De blir ikke særig store. Stikkelsbær er en god samenlikning.


Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)

Hei, dette er en tunikat, nærmere bestemt sekkdyr (også kalt pungdyr). Om jeg ikke tar helt feil, er dette Ciona intestinalis, grønnsekkdyr på norsk eller tarmsjøpung. Larvene har nergeryggstreng så disse hører til blant ryggstrengsdyrene, som vi også gjør. Men når larvene vokser opp og bunnslår, forsvinner dette nervesystemet. Tilbake er en pose som sitter fast i en ende og med to åpninger i andre enden, en for innsugning av vann og en for utblåsingen. Vannet blir filtrert i filtermagen inne i kroppen. De vokser svært fort, filtrerer store mengder vann og er derfor en kandidat nå for en mulig ressurs å utnytte, som hører til svært lavt nede i næringsnettet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)

Hei, det repet har hengt en stund, ja. Det er dekket av tunikater, nærmere bestemt sekkdyr (også kalt pungdyr). Om jeg ikke tar helt feil, er dette Ciona intestinalis, grønnsekkdyr på norsk eller tarmsjøpung. Larvene har nerveryggstreng så disse hører til blant ryggstrengsdyrene, som vi også gjør. Men når larvene vokser opp og bunnslår, forsvinner dette nervesystemet. Tilbake er en pose som sitter fast i en ende og med to åpninger i andre enden, en for innsugning av vann og en for utblåsingen. Vannet blir filtrert i filtermagen inne i kroppen. De vokser svært fort, filtrerer store mengder vann og er derfor en kandidat nå for en mulig ressurs å utnytte, som hører til svært lavt nede i næringsnettet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.07.2021)

Hei,

Dette er en litt skaded lyr. Heldigvis har de godt grokjøtt, så det som likner garnskader bør heles fort. Den er liten enda, men det er typisk for arten å gå tett inn i tang og tare, der de finner krepsdyr og så fisker å jakte på.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.07.2021)

Hei,

Jeg vil tro at så lenge sandbunnen er ren og fin, ingen og kloakk slippes ut der så skal sjømus være like spiselige som andre kråkeboller. Det er velutviklede eggsekker som er det vi kan benytte hos disse artene. De har jo ellers ingen muskler siden pigger og sugekopper drives av et hydraulisk system og tarmen er ikke særlig appetittelig. Nå vet jeg ikke når de har gytetid, så om det er mat i dem nå, aner jeg ikke. Om de(n) første er tom, så vil jeg anbefale å la retsen være, for her er det alle eller ingen som er spiseklare.

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.07.2021)

Hei,

Dette er nok hverken fisk eller sel. Det er det indre skjelettet til en blekksprut, nærmere bestemt den tiarmete sepiaslekten. Disse har ikke blitt sett levende i Norge men er vanlige sørover i Nordsjøen. De lette kalkskjelettene flyter godt og de driver ofte i land på norske strender, langs hele landet. Fugler liker å spise av dem, for å få i seg mer kalk. Gnagere liker dem også. Det er typisk at mange blir funnet samme sted. De er fordi strøm, vind og bølger samler og konsentrerer det som driver i sjøen, enten det ermateter, søppel eller blekksprutskjeletter.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.07.2021)

Hei Susanne,

Denne var litt vanskelig, særlig fordi det er så lite vann i skåla at utvekstene på ryggen ikke har naturlig fasong. Men med hjelp av den uunværlige boka Dyreliv i Havet (Moen og Svensen, Kolofon forlag), mener jeg dette kan være en av Doto-artene, for eksempel Doto dunnei. De er små, ofte under 1 cm. Det er en del forvirring om artsoppdelingen av disse, så det forventes DNA-analsyer kan føre til sammenslåing av denne med en annen muklig art, D. millbayana. Disse elver på utvalgte hydroider, nsmå kolonodannedne nesledyr, fra ganske grunt vann og nedover 30 m. D. dunnei er også tidigere funnet i Møre og Romsdal.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.07.2021)

Hei Nina,

Jeg har kollegaer på forskningststasjonen Flødevigen, på Hisøy, som nok kan svare deg bedre på dette spørsmålet fra Hisøy. Det er flere årsaker til at tang kan forsvinne.
OM det er en forstyrrelse, som utfrysing i vineterens kuldeperiode, isskrubbing, for jeg mener å huske jeg elste at sjøisen la seg i vniet?. Eller om det er nedbeiting eller akutt forurensing (har ikke hørt om det), så kan alt føre med seg at tangen kan forsvinne. Da får ruren sjansen til å slå seg ned på den ledige plassen.
Den kan komme tilbake, for ny tang og andre makroalger spres med vannet, både som mikrosporer men også som ferdig befrutede gameter (algens versjon av egg, for å si det veldig upresist). Jeg anbefaler at du uansett tar kontakt med Havforskningsinstituuttets forskingsstasjon i Flødevigen og spør der, så du kan få snakket med en lokal ekspert.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.07.2021)

Hei Øyvind og Harald,

Dette er ikke helt lett å si noe om. Men jeg vil tro dere har funnet en gravende havbørstemark, en av de som lager seg rør som kan minne om et seiggt skinn når det graves opp. Fjæremarken, Arnicola marina, har et slikt rør, men jeg må si hjeg aldri jhar hørt at den stikker ut noen kroppdeer over sanden. Det finnes mange arter, også av de gravende havbørstemarkene og jeg er dessverre ikke ekspert. Se etter om det er en liten sandforhøyning 20 til 30 cm tilside for hullet. Da er det likevel godt mulig det er fjæremark, for det er typisk levested for den arten dere beskriver. Den lever i en U-formet hule, der det nokså rufsetet forkroppen og hodet er nær hullet og halen skyves opp mot sandoverflaten, der avføringen lager den lille sandhaugen ved siden av hullet.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2021)

Hei Magnus, Dette får meg til å tenke på nålefiskene, der også sjøhetser hører hjemme. Sjøhester en knapt sett i Norge men vi har en rekke arter som er rette, lange og tynne og med et langstrakt hode, der snuten er strukket langt ut. Det er på størrelse, men helst finner og hodeformen, særlig øyediameter i forhold til snutelengde som er viktig for å kune si hva slags nålefisk det er, stor eller liten havnål, eller en av de tre kantnålartene. Kantnålene har i tillegg kanske markerte langsgående kanter langs kroppen. De er alle ganske stive i kroppen og kauflerer sge med å stivne helt når de er skremt. Stripene gir dem god kamuflasje.
Men så lenge du ikke har et bilde å egge ved, så blir dette gjetning dessverre.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2021)

Hei Christer. Dette er mest sannsynlig et parallellogramsekkdyr, en tunikatart som er ganske vanlig å se under vann. De trekker vann med partikler inn i åpningen øverst, filtrerer vannet så den fanger opp matpartikler og pumper det ut igjen i hullet på venstre side. Sjøpunger, som de også kalles er meget effektive vannrensere, både denne arten og de mange andre artene i samme underorden. Som larver har de en sentralnervestreng. Disse dyrene er derfor virveldyr, akkurat som oss. De voksne har imidlertid ikke noe igjen av nervestrengen De trenger den åpenbart ikke, der de sitter fastvokst på bunnen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2021)

Hei Kari-Britt,

Dette er en av de store kammanetene, en Beroe cucumis, mest sannsynlig. Dette er ikke egentlig maneter men noe het for seg selv. De er ofte formet som denne "pølsa", eller med to berde lover under en pølseformet topp (llobekammaneter), eller som små kuler med to lange tynne tentakler som de fisker med (sjøstikkelsbær). Alle har rader med fine flimmerhår langsmed kroppen. Disse flimmerhåprene slår så fort at lyset ofte brytes og det ser ut det det blinker en reghnbue i stripene langs kroppen.
Beroe'n er spesiell fordi den jakter på andre kammaneter. De andre spiser mest pankotnorgansimer mindre ennn seg selv, hoppekreps eller fiskelarver, men denne spiser altså de andre artene.

Godt observert og filmet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2021)

Hei Karoline,

Jeg ser bare ett dyr på bildet, en brunpølse (Cucumaria frondosa), der det helt øverst er litt av de bustede tentaklene den har i ring rundt munnen. De kan legges helt inn i kroppen. Du ser de paralelle stripene med sugeføtter, fem i alt rundt hele kroppen. Dette er typisk for de fleste pigghudene, der sjøpølser som denne brunpølsa, sjøstjerner, slangstjerner og kråkeboller hører hjemme.
En helt spesielt stressreaksjon disse sjøpølsene har, er å spytte ut hele tarmsystemet. Det blir regenerert senere, men kan det være dette dere så, sjøpølsa med tarmene hengende på utsiden?

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2021)

Hei Maiken,
Det høres ut som skjell, når vannnet sprutes s¨å høyt over sanden, Jeg natar dette skjer ved lavvannn og det kommer sprut ut av sand som da ligger over vannlinjen?

Om det er knivskjell kan jeg ikke si. Jeg vil tro eneste muligheten for å si det sikkert, er å finne et hull og grave seg ned for å se hva det er. Knivskjell graver imidlertid svært fort, eller rettere sagt, drar seg nedover med en fot. Det krever aktiv og tålmodig graving for å ta det igjen. Men andre gravende arter kan nok også sytte vann. OM det ikke er knivskjell, burde det være ganske lett å finne ut om det er noen av de andre.

Det burde gå an å finne ut uten å grave større areal med fjæresand.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2021)

Hei,

dette er en del av et skjell. Du skriver ikke hovr det er funnet, men jeg vil anta at det er i sørlige NOrge. Det ser ut som en del av em stillehavsøsters som noen har bryukket vekk resten av skjellet av. De limer seg utrolig godt fast på underlaget, disse skjellene.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2021)

Dette er to helt forskjellige dyr, en rørlevende havbørstemar med det vakre navnet påfuglmark (Sabela pavonia), som lever inne i slike rør. Navnet har de fått fordi det er en vakker krans av fjæraktige tentakler som omkranser hodet når det stikker seg ut fra røret. Jeg må ta et forbehold om at det også finnes andre rørlevende havbrøstemark. Men jeg synes jeg ser tuppen av "fjærene" i enden av røret nede til høyre.
De tre klumpene er ikke geleaktige, egentlig, de er fastere enn det. Det er tre tunikater, sekkedyr eller sjøpunger (kjært barn har mange navn. De fester seg til et fast underlag, uten å være kresne, med en kropp som er formet som en pose med to åpninger, en for innpumping av vann med matpartikler og en utblåsningsåpning ikke så langt unna innpumpingsåpningen. Det er mange artar, i varierende fatshet og hgjennomsiktighet, noen med rødlig skjør mens andre kan være bleke, hvite eller glassklare. De renser utrolig mye vann gjennom filteret inne i kroppen, der partiklene fanges opp. Som larver har de rygggstreng, så dette er faktisk et ryggstrengsdyr. De voskne plages ikke av slikt, for ryggstrengen tilbakedannes når larvene fester seg og får vosken levesett.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2021)

Hei,

Du har nok truffet folk som ikke vet at laven marebek (Verrucaria maura. Dette er en veldig vanlig art og vokser kkurat der du beskriver, rett i overkant av vannkanten og litt opp i sprutsonen. Den tåler godt saltvann og har iten konkurranse om plassen der. Hvor høyt don kommer opp fra vannkanen, er det spruten fra sjøen som avgjør. Den lever ikke på stein som aldri får sjøsprut på seg.
Det er ikke uvanlig at de som ikke kjenner til den, tror det er oljesøl. Laven er ikke seig og klissete men an være glatt.

Så jeg tror du kan se litt lysere på dette fenomenet. Marebek er nærmest overalt der det er svaberg og sjøskvett. Og det jar den altid vært, men noe så vanlig er det ofte vi overser.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2021)

Hei.

Tangstiklingen er nok vanligere i sørlige Norge enn i nord, men den er registrert av Artsdatabanken så langt nord som sørspissen av Sørøya. Arten har navn også på nordsamisk - deabbošilla. Det tyder på at den ikke er helt nyinnvandret.

Det er en fisk i stiklingklassen, i samme orden som stingsild.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.06.2021)

Hei Anne Kristin,

Dette er en relativt nylig funnet art, men nå trolig en etablert krabbeart som liker litt dypere van. Den er sjeldent grunnere enn denne er funnet, gjerne dypere. Den har ikke fått seg et norsk navn, men det tyske navnet kan oversettes med kvadratkrabber. Det formelle navnet er Goneplax rhomboides.

I Artsdatabanken er det ganske få registreringer. Vi vet om flere som ikke er registrert der, så det er fint om denne blir lagt inn på Artsobservasjoner https://artsobservasjoner.no

Takk for at du sendte inn observasjonen og spørsmålet. Det er slik vi klarer å holde et visst øye med nye arter og utbredelser.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.06.2021)

Hei Geir,

Jeg har ikke noen faglig dokumentasjon for dette svaret, men jeg kjenne jo litt til både snegler og skjell. Strandsnegl (alle Littorina-artene) er algebetere. De rasper seg over steinene og sliper av algelaget. De filtrerer ikke store mengder vann for små, encellete organsimer, inkludert planteplankton som blåskjell gjør. De renser derfor ikke vannet men steinene på bunnen. Så lenge det ikke er alt for mye næringssalter i vannet vil de holde unna slimete algebelegg som igjen kan skape problemer for andre fastsittende organismer. Men, som det dessverre er velig synlug for eksempel i Oslofjorden, de kan bli for sterk algeveskt av trådformete alger, selv for sneglene.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2021)

Da spør du feil ekspert. Sjekk ut kartverkets tidevannstabell
https://www.kartverket.no/globalassets/til-sjos/nautiske-publikasjoner/tidevannstabeller-norske-kyst-svalbard.pdf

Her skal informasjonen du søker være grei å finne.

Lykke til med naustbygging.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2021)

Hei,

Jeg har sett så godt jeg kan på bildet. Det er dessverre ikke helt lett å si akkurat hva dette er. Det mangler målestokk og ikke minst, bilder tatt fra andre vinkler.
Jeg er veldig usikker siden jeg bare har dette ene bildet å forholde meg til. Jeg kjenner ingen mameter som har en slik kappe. Det hadde vært fint med et bilde i tillegg til beskrivelsen av undersiden. Om bildet blir lagt inn på www.Dugnadforhavet.no, i manetgruppen, så vil en dyktig manetekspert se på det. Jeg er redd jeg ikke kan hjelpe her.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2021)

Hei,

Jeg har sett så godt jeg kan på bildet. Det er dessverre ikke helt lett å si akkurat hva dette er. Det mangler målestokk og bilder tatt fra andre vinkler.
Rent umiddelbart, basert på at dette ser nokså bløtt og uformelig ut, ville jeg gjettet på sekkdyr av et eller annet slag, altså en tunikatart. Dette er små sekkeformete dyr som henger fast på underlaget og punper vann gjennom en sekkeformet kropp, der maten, små partikler i vannet, filtreres fra. Men jeg er veldig usikker siden jeg bare har dette ene bildet å forholde meg til.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2021)

Hei Erlend,

Dettte var ikke helt lett. Umiddelbart tenkte jeg på små pungdyr, som lillasekkdyr. Men da skulle det ha vært en åpning ikke bare i toppen med en til litt lenger ned på siden. De blir dessuten gansk emye større enn dette.
Lurte på blekksprutegg også, men der er det så mange varianter at jeg dessverre kjenner til så mange. Men noen arter legger klistrer enkle egg tett sammen på hardt grunnlag. Eller det kan være noe helt annet. Beklager, men jeg kan nok ikek hjelpe med å løse gåten.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (08.06.2021)

Hei,

Denne var fin, en tangsprell (Pholis gunnellus). Den kan ikke forveksles med andre arter, med sine markerte svarte flekker langs den langsgående ryggfinnen. Det er en liten fisk, sjeldent over 25 cm lang og den trives godt i steinete strender og under tangen, fra helt grunt vann men også nedover i dypet. Den er likevel vanligst å se på jakt etter små krepsdyr og slikt på grunnere vann i strandsonen.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (08.06.2021)

Hei Turi,

En ting er klart, her har sjø, bølger og strøm vasket opp skjell, mye knust ser det ut til. Det ser ut som det er planter som gror drr i bakkant av vollen, så denne oppsamlingen er kanskje ikke helt ny? I så fall er det nok strøm og bølger som kan sope med seg døde skjell og skyve dem opp på akkurat denne lokaliteten. På vestlandet er det noen bukter som får særlig mye søppel av samme grunn. Det har vært en uvanlig høy dødelighet på blåskjell langs Skagerrak/Oslofjorden de senere årene, så det er nok desverrre ingen mangel på tomme skjell. Hvorfor de dør er ikke helt klart enda, men det undersøkes.

Gro van der Meeren (06.06.2021)

Hei,

Ja, hvem spiser kongssnegl? Den er på en måte en toppredator, eller nærmere bestem åtseleter. Sneglehuset er uvanlig tykt og sterkt, selv til en ssnegl å være.

Dette har jeg ikke sikkert svar på, men det er fisk som kan knuse det meste på bunnen, som steinbit. Ærfugl spiser hele blåskjell og klarer å knsue eller oppløse skjell i magen. Kanskje de kan gjøre det samme med kongsnegl? Dessuten er det sikkert parasitter og andre snyltere som kan invadere eller bore hull i skallet. Men dette vet jeg ikke noe om spesifikt for kongssnegl.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.05.2021)

Hei mailin,

Nei, dette blir et spørsmål som jeg ikke kan hjepe deg med å svare. Du finner spor etter menesker overalt, på godt og vondt. Du får bruke øynene og atnkene selv. Bare noen stikkord: byggverk, transport på sjø og vei, søppel, gjødsling er noe å se etter. Det er mer. Lykke til med oppgaven din.

Gro van der Meeren (26.05.2021)

Hei,

Det var synd det ikke var friske, gode østers. Vanlig østers er heller ikke anbefalt å plukke med seg. Det er viktig at de får leve og formere seg, nå som de har så hard konkurranse fra stillehavsøstersen. Uansett, om skjell ikke åpner opp etter noen få minutter i kokende damp eller vann, så er de ikke friske. Sykdom, eller til og med selvdøde skjell kan se helt normale ut. Utseende betyr ikke noe. Et friskt skjell lukker seg tett igjen når det er ute av vann eller skremt av noe. Når muskelen dør under damping, vil skjellet gape opp veldig hurtig. Om det ikke skjer, kast skjellet. Det kan i beste fall gi dårlig fordøyelse, og i verste fall være svært farlig å få i seg skjell som ikke er friske.
Jeg har sett at der også er gått ut varsel om algegift i blåskjell og andre skjell enkelte steder langs kysten nå. Jeg håper dere har sjekket ut at det ikke er en advarsel der dere fant skjellene. Når det advares mot algegift, så kan selv friske skjell gi sykdom, siden algene de har spist kan være giftige. Her er oversikten over varslene, som blir oppdatert kontinuerlig: https://www.matportalen.no/verktoy/blaskjellvarsel/

Gro van der Meeren (15.05.2021)

Hei,

Dette ar et spennende funn. Jeg har aldri sett maken i virkeligheten. Men når jeg graver litt i littareaturen, s kommer jeg til at dette nok er en eggkapsel fra bruskfisken havmus (Chimaera monstrosa), som bare har denne en artetn i norske farvann. Den legger eggene i slike kapsler om våren, på grunt vann. Selv lever de ganske dypt og kommer opp bare om natten. Eggene bruker innpå ett år å utvikle seg, trolig temperaturavhenging. Fisken selv, som hverken er hai eller skate, men noe for seg selv, er utrolig stilig, med selvlysende, gørnne pupiller. u kan lese mer om den her: https://www.hi.no/hi/temasider/arter/havmus

Gro van der Meeren (14.05.2021)

Hei,

En ting er sikkert, dette er nylagte egg. Men jge må innrømme jeg ikke kan si sikkert hva det er for slags egg. Snegler kan legge utrolig fine eggbånd, men e pleier ikke å ligge i en slik gelepølse. Havbørstemark lager gjerne geleaktige eggkokonger, ofte runde kuler.
Det er en art innen slimormene som legger eggene sine i gelepølser, Lineus ruber. Den har ikke norsk navn, og er oftere sett i Nord-NOrge. Men den er sett i Hardangerfjorden, og Artsdatabankens kart lider nok under at dette er en art som ikke er lett å se uansett.
Jeg ville ha lagt inn bildene på Havforskningsinstituttet, Dugnadforhavet.no, så kan flere eksperter få se disse. I tilfelle jeg tar helt feil.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (03.05.2021)

Hei,

For en fantastisk konstruksjon. Kongsneglen (Buccinum undatum) er virkelig kreativ når den legger egg, godt beskyttet i eggkokonger. Disse limes taklagti haug. Det kan være en nær slekting, neptunseglen, (Neptunea despecta) som gjør det samme, men som ofte har smalere og høye søyler med eggkokonger. Bilde her kan stemme for begge, bortsett fra at neptunsnegler sjeldent er så grunt.

Det er begge rovsneglarter og kampen begynner alt inne i hver kokong. Ut av eggene kommer larvene, og de beiter på søskenene from til de er store nok til å forlate kokongen. Da er det ikke amnge igjen per kokon. Men noen skikkelig hardbarka små snegler.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (03.05.2021)

Hei,

Dette er "skjelettet" til en sepiablekksprut. En ganske storen også når det indre skallet, som dette er, er så stort. Sepiablwkksprut r vanlige sør i Nordsjøen, men de har et ganske kort liv, mindre enn to år, og skallet driver lanngt med strømmen. Dette skalsskallet kalt "hvalspø" fra gammelt av. I nyere tid er det gjerne brukt som kalktilskudd for biurfugl og gnagere.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (27.04.2021)

Hei,

Her er det gravende havbørstemark som har vært i gang med å formere seg. Dette er eggkokonger de har lagt eggene sine i.Det er ofte mye liv nede i en tilsynelatende llivløs bløtbunn.
Hvilken art dette er, det kan jeg dessverre ikke si noe om, siden jeg ikke er ekspert på havbørstemark.
Mvh

Gro

Gro van der Meeren (24.04.2021)

Hei,

Det kan den nok ikke. Jeg kjenner ikke til at sjøstjerne, kråkeboller elle sjøpølser noe sted har klart å tilbpasse seg ferskvann. De trenger saltholdigheten for at ikke cellenene i kroppen ødelegges. I ferskvann vil saltet inne i cellene trekke til seg få mye vann at de ødelegges. I sjøen er det liek slatholdighet i vannet som i cellene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.04.2021)

Spennede. God jakt

Gro van der Meeren (17.04.2021)