Spør en havforsker

Da spør du feil ekspert. Sjekk ut kartverkets tidevannstabell
https://www.kartverket.no/globalassets/til-sjos/nautiske-publikasjoner/tidevannstabeller-norske-kyst-svalbard.pdf

Her skal informasjonen du søker være grei å finne.

Lykke til med naustbygging.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2021)

Hei,

Jeg har sett så godt jeg kan på bildet. Det er dessverre ikke helt lett å si akkurat hva dette er. Det mangler målestokk og ikke minst, bilder tatt fra andre vinkler.
Jeg er veldig usikker siden jeg bare har dette ene bildet å forholde meg til. Jeg kjenner ingen mameter som har en slik kappe. Det hadde vært fint med et bilde i tillegg til beskrivelsen av undersiden. Om bildet blir lagt inn på www.Dugnadforhavet.no, i manetgruppen, så vil en dyktig manetekspert se på det. Jeg er redd jeg ikke kan hjelpe her.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2021)

Hei,

Jeg har sett så godt jeg kan på bildet. Det er dessverre ikke helt lett å si akkurat hva dette er. Det mangler målestokk og bilder tatt fra andre vinkler.
Rent umiddelbart, basert på at dette ser nokså bløtt og uformelig ut, ville jeg gjettet på sekkdyr av et eller annet slag, altså en tunikatart. Dette er små sekkeformete dyr som henger fast på underlaget og punper vann gjennom en sekkeformet kropp, der maten, små partikler i vannet, filtreres fra. Men jeg er veldig usikker siden jeg bare har dette ene bildet å forholde meg til.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2021)

Hei Erlend,

Dettte var ikke helt lett. Umiddelbart tenkte jeg på små pungdyr, som lillasekkdyr. Men da skulle det ha vært en åpning ikke bare i toppen med en til litt lenger ned på siden. De blir dessuten gansk emye større enn dette.
Lurte på blekksprutegg også, men der er det så mange varianter at jeg dessverre kjenner til så mange. Men noen arter legger klistrer enkle egg tett sammen på hardt grunnlag. Eller det kan være noe helt annet. Beklager, men jeg kan nok ikek hjelpe med å løse gåten.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (08.06.2021)

Hei,

Denne var fin, en tangsprell (Pholis gunnellus). Den kan ikke forveksles med andre arter, med sine markerte svarte flekker langs den langsgående ryggfinnen. Det er en liten fisk, sjeldent over 25 cm lang og den trives godt i steinete strender og under tangen, fra helt grunt vann men også nedover i dypet. Den er likevel vanligst å se på jakt etter små krepsdyr og slikt på grunnere vann i strandsonen.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (08.06.2021)

Hei Turi,

En ting er klart, her har sjø, bølger og strøm vasket opp skjell, mye knust ser det ut til. Det ser ut som det er planter som gror drr i bakkant av vollen, så denne oppsamlingen er kanskje ikke helt ny? I så fall er det nok strøm og bølger som kan sope med seg døde skjell og skyve dem opp på akkurat denne lokaliteten. På vestlandet er det noen bukter som får særlig mye søppel av samme grunn. Det har vært en uvanlig høy dødelighet på blåskjell langs Skagerrak/Oslofjorden de senere årene, så det er nok desverrre ingen mangel på tomme skjell. Hvorfor de dør er ikke helt klart enda, men det undersøkes.

Gro van der Meeren (06.06.2021)

Hei,

Ja, hvem spiser kongssnegl? Den er på en måte en toppredator, eller nærmere bestem åtseleter. Sneglehuset er uvanlig tykt og sterkt, selv til en ssnegl å være.

Dette har jeg ikke sikkert svar på, men det er fisk som kan knuse det meste på bunnen, som steinbit. Ærfugl spiser hele blåskjell og klarer å knsue eller oppløse skjell i magen. Kanskje de kan gjøre det samme med kongsnegl? Dessuten er det sikkert parasitter og andre snyltere som kan invadere eller bore hull i skallet. Men dette vet jeg ikke noe om spesifikt for kongssnegl.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.05.2021)

Hei mailin,

Nei, dette blir et spørsmål som jeg ikke kan hjepe deg med å svare. Du finner spor etter menesker overalt, på godt og vondt. Du får bruke øynene og atnkene selv. Bare noen stikkord: byggverk, transport på sjø og vei, søppel, gjødsling er noe å se etter. Det er mer. Lykke til med oppgaven din.

Gro van der Meeren (26.05.2021)

Hei,

Det var synd det ikke var friske, gode østers. Vanlig østers er heller ikke anbefalt å plukke med seg. Det er viktig at de får leve og formere seg, nå som de har så hard konkurranse fra stillehavsøstersen. Uansett, om skjell ikke åpner opp etter noen få minutter i kokende damp eller vann, så er de ikke friske. Sykdom, eller til og med selvdøde skjell kan se helt normale ut. Utseende betyr ikke noe. Et friskt skjell lukker seg tett igjen når det er ute av vann eller skremt av noe. Når muskelen dør under damping, vil skjellet gape opp veldig hurtig. Om det ikke skjer, kast skjellet. Det kan i beste fall gi dårlig fordøyelse, og i verste fall være svært farlig å få i seg skjell som ikke er friske.
Jeg har sett at der også er gått ut varsel om algegift i blåskjell og andre skjell enkelte steder langs kysten nå. Jeg håper dere har sjekket ut at det ikke er en advarsel der dere fant skjellene. Når det advares mot algegift, så kan selv friske skjell gi sykdom, siden algene de har spist kan være giftige. Her er oversikten over varslene, som blir oppdatert kontinuerlig: https://www.matportalen.no/verktoy/blaskjellvarsel/

Gro van der Meeren (15.05.2021)

Hei,

Dette ar et spennende funn. Jeg har aldri sett maken i virkeligheten. Men når jeg graver litt i littareaturen, s kommer jeg til at dette nok er en eggkapsel fra bruskfisken havmus (Chimaera monstrosa), som bare har denne en artetn i norske farvann. Den legger eggene i slike kapsler om våren, på grunt vann. Selv lever de ganske dypt og kommer opp bare om natten. Eggene bruker innpå ett år å utvikle seg, trolig temperaturavhenging. Fisken selv, som hverken er hai eller skate, men noe for seg selv, er utrolig stilig, med selvlysende, gørnne pupiller. u kan lese mer om den her: https://www.hi.no/hi/temasider/arter/havmus

Gro van der Meeren (14.05.2021)

Hei,

En ting er sikkert, dette er nylagte egg. Men jge må innrømme jeg ikke kan si sikkert hva det er for slags egg. Snegler kan legge utrolig fine eggbånd, men e pleier ikke å ligge i en slik gelepølse. Havbørstemark lager gjerne geleaktige eggkokonger, ofte runde kuler.
Det er en art innen slimormene som legger eggene sine i gelepølser, Lineus ruber. Den har ikke norsk navn, og er oftere sett i Nord-NOrge. Men den er sett i Hardangerfjorden, og Artsdatabankens kart lider nok under at dette er en art som ikke er lett å se uansett.
Jeg ville ha lagt inn bildene på Havforskningsinstituttet, Dugnadforhavet.no, så kan flere eksperter få se disse. I tilfelle jeg tar helt feil.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (03.05.2021)

Hei,

For en fantastisk konstruksjon. Kongsneglen (Buccinum undatum) er virkelig kreativ når den legger egg, godt beskyttet i eggkokonger. Disse limes taklagti haug. Det kan være en nær slekting, neptunseglen, (Neptunea despecta) som gjør det samme, men som ofte har smalere og høye søyler med eggkokonger. Bilde her kan stemme for begge, bortsett fra at neptunsnegler sjeldent er så grunt.

Det er begge rovsneglarter og kampen begynner alt inne i hver kokong. Ut av eggene kommer larvene, og de beiter på søskenene from til de er store nok til å forlate kokongen. Da er det ikke amnge igjen per kokon. Men noen skikkelig hardbarka små snegler.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (03.05.2021)

Hei,

Dette er "skjelettet" til en sepiablekksprut. En ganske storen også når det indre skallet, som dette er, er så stort. Sepiablwkksprut r vanlige sør i Nordsjøen, men de har et ganske kort liv, mindre enn to år, og skallet driver lanngt med strømmen. Dette skalsskallet kalt "hvalspø" fra gammelt av. I nyere tid er det gjerne brukt som kalktilskudd for biurfugl og gnagere.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (27.04.2021)

Hei,

Her er det gravende havbørstemark som har vært i gang med å formere seg. Dette er eggkokonger de har lagt eggene sine i.Det er ofte mye liv nede i en tilsynelatende llivløs bløtbunn.
Hvilken art dette er, det kan jeg dessverre ikke si noe om, siden jeg ikke er ekspert på havbørstemark.
Mvh

Gro

Gro van der Meeren (24.04.2021)

Hei,

Det kan den nok ikke. Jeg kjenner ikke til at sjøstjerne, kråkeboller elle sjøpølser noe sted har klart å tilbpasse seg ferskvann. De trenger saltholdigheten for at ikke cellenene i kroppen ødelegges. I ferskvann vil saltet inne i cellene trekke til seg få mye vann at de ødelegges. I sjøen er det liek slatholdighet i vannet som i cellene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.04.2021)

Spennede. God jakt

Gro van der Meeren (17.04.2021)

Hei,

Denne må ha vært funnet på grunt vann, siden du fant den på blæretangen. Jeg kan ikke hjelpe deg til art her, men jeg er rimelig sikker på at det er en eggkokong laget av en havbørstemark. Det er en del arter som er vanlige i fhæra og noen av dem legger "gelekuler" med eggene sine inni. Egg som jeg ofte blir spurt om, er de små geleeggballene til grønnmark, Alitta virens. Men de ligger ofte på sandbunn, så jeg er ikke sikker på denne som lå i tangen. Grønnmark trives langs bunnen under tang, så det er en mulighet. Men det er mye rart som legger egg og eggkokonger i fjæra nå om våren, så jeg tør ikke si noe sikkert. God observasjon :). Let etter 10-15 cm lange mark, med frynsete sider neste gang dere er i fjæra. Der er det ikke bare grønne marker, men andre farger og arter også.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.04.2021)

Hei igjen,

Du skulle ha ventet på høyvann og sett på dem under vann. Dette er hesteaktinier, Actinia equina, små vakre sjøroser. De som sitter ofte så høyt i fjæra at de blir tørrlagt på lavvann. Da trekker de inn kransen med tentakler og lukker seg helt. Dermed klarer de seg godt til høyvannet dekker dem igjen og de kan strekke tentaklene ut i vannet. De tåler ikke direkte sollys, så de sitter oftest i skyggen under steiner og klipper, ikke oppe i dagen som dette.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.04.2021)

Heisan Marion,

Dette er et krepsdyr, ikke insekt. Det er en marin art inenfor isopodene som lever i sjøen, men som tåler å ligge fuktig på stranda når det er lavvann, om den ligger under skjell, stein eller inne i tangen. Den er så vanlig at den har et norsk navn, "Tanglus" rett og slett. Det latinske artsnavnet er finere: Idotea granulosa. Den kan gjenkjennes særlig på haleformen, med den lille spisse taggen midt bak og at haleskjoldet er ganske slankt. Den opptrer i brunt, grønt, som denne, eller rødt. Fareen er derfor ikke viktig artskjennetegn. Du skal se godt etter for ¨å se den. Men legger du en klase tang fra fjæra i et kar med sjøvann, så vi du raskt se de komme ut av tangen. De er veldig vanlige, bare godt skjult.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.04.2021)

Hei Kari,

Det var godt observert. Dette er eggkokongen til en for de fleste ukjent, men ganske vanlig havbørstemark, Scoloplos amiger. Den lever spredt i sand og bløtbunn, langs lysten av hele landet og den er funnet ute i havbunn også, fra helt sør i NOrdsjøen og til nord av Svalbard. Dessuten er den på den amerikanske nordøstjysten og nord i Japan. Den regnes som en nordlig art. I tillegg er den en art som er nokså robust for menneksleig aktivitet og tåler en viss grad av forurensing. Den er derfor en større del av børstemarksamfunnet i lett forurensete områder, men finnes selvsagt også i ren bunn.

Den sandbunnen du har fotografert ser i hvert fall fin ut, selv om et bilde på nært hold kanskje ikke nok til å si det for hele området.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.04.2021)

Hei,

Jeg e rikke ekspert på alger, men dette tror jeg kan være en av brunalgene som har fellesbetegnelse "sli". De er umulig å skille uten hjelp av lupe. Der perlesli (Pylaiella littoralis) har forgreninger som ofte kan sitte motsatt av hverandre er det ikke parvise forgreninger vanlig på brunsli (Ectocarpus siliculosus): Begge vokser på samme måte, men perlesli er kommer gjerne tidligere på våren. Det er en tredje art, tvinnesli (Spongonema tomentosum) som også kan forvelksles med de andre, men tvinnesli har som regel mer sammenfilterte "fletter" og foretrekker grisetang å vokse på. Men, du må ha en god lupe og se på forgreninger og cellefasongen på dette for å si art med større sikkerhet.

Mvh
Gro

Gro van der Meeren (01.04.2021)

Hei Daniella,

Dette er vanlig fingertare, ser det ut til, med glatt stilk. Dee hvite er alger som har vært død lenger enn de brune Alle vil vil bli hvote før de løser seg opp og gjødsler strand og sjø.Fargen forsvinner ganske fort når vevet er dødt, enten ved at det er slitte topper, eller her, hele algen som tydeligvise er slitt opp fra bunnen og slengt på land av vind og vær. Både snegler, krepsdyr pog insketer utnytter dette råstoffet, som er en viktig del av gjenbruk av næringen.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.03.2021)

Hei,

Dette du fant her er purpursneglegg. Purpursneglen Nucella lapillus er en rovsnegl, men mest kjent for fargestoffet den lager, som har gitt opphav til navnet.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.03.2021)

Hei,

Dette ser ut som det ofte oversette skjellet Pododesmus squama. Den har typisk nok for små uanselige ryggradsløse dyr ikke norsk navn. Den finnes naturlig langs kysten rundt Nordsjøen og i Norge også nordover langs kysten. Dette skjellet er lite og har typisk den åpningen i underskallet.

Gro van der Meeren (28.01.2021)

Det er det ingen som vet. Det er mange, og jeg mistenker at noen av artene ikke en gang er beskrvne. I tillegg kommer nye og andre forflytter seg. Heldigvis er naturen så mye mer enn tall!

Gro van der Meeren (28.01.2021)

Hei,

Jeg er veldig i tvil om dette er et skjell i utgangspunktet. Det finnes eggklaser som kongsnegler og andre i den sneglefamilien legger som har en viss likhet. Disse eggklasene har imidlertid mer markerte eggkokonger sm er større og mer voluminøse.

Etter tips har jeg sett litt nærmere på en gruppe pigghuder, sjøpølser i Psolusfamilien. De er typisk funnet på ganske store dyp og klamrer seg gjerne rundt substratet sitt. Flere av disse artene har skjelldekket kropp. Jeg er tipset om at det er arten Psolus squamatus, som er vanlig på litt større dyp, både ved kysten og nordover innn i Barentshavet helt nord til Svalbard. Den er global og finnes også i Stillehavet.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (19.12.2020)

Hei Alek,

Jeg er veldig i tvil om dette er et skjell i utgangspunktet. Det finnes eggklaser som kongsnegler og andre i den sneglefamilien legger som har en viss likhet. Disse eggklasene har imidlertid mer markerte eggkokonger sm er større og mer voluminøse.
Etter tips har jeg sett litt nærmere på en gruppe pigghuder, sjøpølser i Psolusfamilien. De er typisk funnet på ganske store dyp og klamrer seg gjerne rundt substratet sitt. Flere av disse artene har skjelldekket kropp. Jeg er tipset om at det er arten Psolus squamatus, som er vanlig på litt større dyp, både ved kysten og nordover innn i Barentshavet helt nord til Svalbard

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (19.12.2020)

Hei Tora,

Dette var et flott eksemplar av kolonimaneten med det fabelaktige navnet Physophora hydrostatica, hulaskjørtmanet som kjælenavn i nNorge. De har foremlt ikke noe norsk navn.HVer blemme, tnetakkel og boble er et individ i kolonien. De som pulserer er svømmeklokke. Det kan være opp til 12 stykker og det tror jeg denne er i nærheten av å ha. det er faktisk ikke så ofte å se dem så velvoksne. De rødlige individene er en blanding av noen som kan føle og andre som suger opp næring og deler med resten av kolonien. Slike flyter rundt i alle verdenshav, fra overflaten til ganske store dyp. I Norge er de vanligst å finne når de fanges opp av fjordsystem. Håper den kom seg ut på dypere vann igjen uten hjelp. Den er en fjern slektning av den beryktede kolonimaneten portugisisk krigsskip, en av derens giftigste maneter. Hulaskjørmatenen bruker også neslegift for å fange mat men den er heldigvis ikke så giftig som krigsskipet. Likevel, den bør helst ikke håndteres.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (12.12.2020)

Hei Lars,

Det er noe informasjon som mangler her, så jeg kan ikke gi deg sikkert svar. Om jeg hadde visst om når den ble funnet, funnsted, dyp og størrelsen på denne alhedusken, så kunne jeg kanskje ha vært mer sikker.

Men det er noen kandidater som du kan google videre på.
Den ene er vanlig kjerringhår, Desmarestia aculeata. Den er vanlig fra nederst i fjæra og et stykke nedover. Den kan finnes både på bølgeutsatte og mer beskyttede lokalitetet. Den er flerårig og opptrer gjerne som ganske liten til opp mot to meter lange floker i tildels store tettheter. Da kan den bli en plage for garnfiskere.
En annen kandidat kan være strandtagl, Chordaria flagelliformis. Den er ettårig og vokser på fjell ganske høyt oppe i fjæresonen. Men siden den dør ned om høsten er det kanskje mindre aktuelt om den du spør om er nylig funnet.
Sammen med strandtagl finnes ofte finsveig, Dichtyosiphon foeniculaceus. Den er lysere brun og jeg tror ikke det er den du har funnet.
Du får ta en ny runde på google å se du kan ta en siste sjekk selv, hvem av disse som er mest sannsynlig.

Lykke til.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (27.11.2020)

Hei Kristina,

Det var en skikkelig bvind og bølgeeksponert nes du har att bilde av. Da er soneringen, lagene, i tidevannssonen tydelige. Nå er dessverre ikke bildet helt sylskarpt, så jeg skal ikke forsøke å artabestemme algene fra bildet.
Det er likevel godt mulig å si hva det kan være. Aller øverst, det svarte, blanke laget aller øverst i sårøysonen er trolig marbek, en lavart som liker sjøsprøyt. Så kommer noen dusker med tang, og det er sauatang som typisk ligger helt oppe, øverst i tidevannsbelte og gjerne litt inn i sprøytsonen. I seve tidevannsonen ligger et bredt belte med rur, arten kan jeg ikke si fra dette bildet. Nederst kommer det mer tang. Jeg er ikke i stand til å si hva slags tang, men spiraltang eller blæretang sitter gjerne godt opp i selve tidevansonen. Andre tangarter som er typisk for fjæreer grisetang, men den er det ikke for den blir ikke så mørk. Sagtang er en annen art, men jeg er usikker på om den går så høyt opp. Nedenfor tangen, nede i vannet vil jeg forvete at det vil være tare, fingertare eller stortare når det blir dypere. Alle disse trives med god vannutskifting og drag i vannet.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (26.11.2020)

Ja si det. Sjøstjerner er utrolig spennende dyr med utrolig spennende løsninger på det meste. Noen arter kan til og med klone seg selv og er dermed på et vis udødelige. De mest opprinnelige artene vil, selv uten kloning, kunne leve opp til 35 år. Jo kortere tid det er siden arten utviklet seg, jo kortere blir livslengden. Men med sin fantastiske evne til å gjenoppbygge kroppsdeler, så er det imponerende livsløp vi snakker om, på mange år.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2020)

Hei,

Dette er skjelettene av havmus, en type sjøpiggsvin som lever hele sitt etter larvestadiet nedgravd i sand. I motsetning til vanlige sjøpiggsvin er disse ikke runde men avlange. Det graver ikke dypt men er ute av synet. Av og til avsløres de av små rund felt ikke stort større enn en mynt, der sanden har sunket ned noen mm. Som levende er de tett dekket av ganske fine pigger, som ligger som en pels. Retningen på "pelsen" gjør at de glir lett gjennom sanden. De har munnen i en åpning mot den ene enden og ut av et hull i bakkant kommer sanden som de har spist og hentet næringsstoffer ut av. Det er helt eller delvis oppløst nedfall av døde alger og dyr i sanden som de utnyttes.

Du har funnet skallene etter døde sjømus, og det er slik vi vanlighvis ser dem. Let sjømus opp på nett, så kan du se hvor fine de er levende også

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.09.2020)

Hei Marcus,

Dette er jeg ikke helt sikker på, for jeg er ikke spesialist på evolusjonen til kråkeboller. Men jeg kan jo dele noen tanker om det.
Kråkeboller finnes på relativt grunt vann, men de tåler ikke tørke, så de holder seg alltid under vann. De bruker vanntrykk ut i hundrevis av sugeføtter, tynne og smidige, som den kan strekke utenfor piggene og få feste til bunn og ofte også tang og rusk som den dekker seg til med for å gjemme seg for fiender. Og kanskje solstråling også, når den er veldig grunt. Derfor greier den seg ikke ute av vann. Da faller vanntrykket og de tørker fort inn. Du burde se på en kråkebollle i en klar tank, nede i vam\nnnet for å se de mange sugekoppene. Hele skallet er egentlig ganske likt undersiden av en sjøstjerne, men med pigger i tillegg. De kan altså ikke klare seg på tørrlagt fjære. En annen tilpasning som de små kråkebollene i fjæresonen må ha klart, er at de tåler store temperatursvingninger. Dypere nede er det jevnere temperatur året rundt. Og så er de ikke kresne på mat. Det er et stort mangfold av tang og tare på grunt vann og dette liker de å spise.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (16.09.2020)

Hei lærer Gro,

Dette var en liten utfordring. Det e rliksom ikke sesongen for egg nå. Fargen kan minne om en av de solitære tunikatene, en sjøpung. Men de små rødlige artene er gjerne ganske faste og solide, særlig de i fjæra. Denne ser egentlig myk og glatt ut. Du sjekket ikke om den var en helt lukket pose eller om det var to små hull i den ene enden? Disse solitære sjøpungene kan bli både fire og fen cm lange men er jo små i starten. Karvene har ryggstreng, så disse enkle dyrene, omtrent bare en pose rundt de indre organene, er faktisk ryggstrengsdyr.
Men som sagt, uten annet å gå ut fra enn bildet og at den sitter fast i fjæra ved Bodø, så kan jeg ikke være sikker på hva det er.

Mvh

marinbiolog Gro

Havforskningsinstituttet,
Forskningsstasjonen Austevoll

Gro van der Meeren (04.09.2020)

Hei,

Nå er jeg ikke sikker på hva slags graving du spør om? Å gå i fjæra og lete, inkludert grave, etter skjell og mark er OK året rundt.


Men om det er snakk om å mudre opp et sund eller grave ut strandtomter, evt grave opp skjellsand for salg, så er det kommunale reguleringsplaner nær land og næringsbetsemmelser utenfor kommunenes ansvarsområder som trolig må søkes tillatelse fra. Store tiltak vil kunne ha betydning for gyte- og oppvekstområder for blant annet kusttorsken og flere arter til. Dette vil variere regionalt og lokalt. Kommunen bør ha mer innsikt i dette som er langt utenfor mitt kunnskapsområde

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.08.2020)

Hei,

Denne har jeg ikke funnet ut av enda. Kan jeg få lov til å låne bilde og spørre litt rundt? Jeg har ofte nytte av noen facebookgrupper med mer enn normalt oppegående marinbiologer, som jeg gjenre vil dele spørsmålet ditt med.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.08.2020)

Hei,

Artig observasjon. Dette er en skikkelig gøy dyregruppe. De er fullvoksne spretthaler (Collembola). Spretthaler finnes praktisk talt over alt men er svært små og det kreves vanligvis litt innsats i å se disse knøttene i skog of mark. De fleste klarer seg for seg selv og opptrer ikke i flokk. Men så er det disse her, som av og til finner ut at de i samlet flokk skal gå på vannet. Små som de er, så er det ikke noe problem. Her var det en liten samling. Se denne NEK-saken (https://www.nrk.no/nordland/_-det-sa-ut-som-et-vegg-til-vegg-teppe_-og-det-var-i-bevegelse-1.14503950). Der det samme er sett med millioner av dem i fjæra. I en fjæredam er de nok ganske trygge for alt annet enn fugl. De som går ut på større ferskvann eller i fjæra blir god mat for fisk selv om det er en viss beskyttelse i mmengden. Dette er en viktig dyregruppe for nedbryting av døde planterester. Jeg kan desverre ikke artene så akkurat hvilken spretthaleart dere har fotografert kan jeg ike hjelpe dere med.

Mvh

Gro I. van der Meeren
Havforskningsinstituttet

Gro van der Meeren (16.07.2020)

Hei,

Om det er skoleportalens bestemmelseark du tenker på, så er stillehavsøsters absolutt en art som er aktuell. Desverre så har vi ikke folk og idler til å utvide den akkurat nå, men jeg skal ta spørsmålet opp for å si fra at dette bør gjøres.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (16.07.2020)

Hei,

Foren flott tegning av et sjøstikkelsbær! Dette er en kammanet. Den er et stykke unna de vanlige manetene for de har en nesten lukket kropp. Det er likevel nesledyr, akkurat som manetene. Sjøstikkelsbær har to lange tråder med svake nesleceller. De brenner ikke oss. Regnbuefargene lager det med rekker av veldig korte flimmerhår i rekker langs kroppen. Det slår så fort at de bryter lyset i alle farger så vi ser regnbuefargene.
Det finnes andre former for kammaneter også,som ikke er så runde og som kan være litt større.

Mvh
Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2020)

Hei,
Tøffelsnegl er ganske spesielle og et ganske nytt innslag i norsk natur. Men kan du si litt mer om hvilken sammenheng du tenker på vi skal ta den med?

Mvh Gro

Gro van der Meeren (24.06.2020)

Denne lille geleaktige klumpen er et artig dyr, ikke vanlig kjent men veldig vanlig på fast grunn og tau på grunt vann. Det er en tunikat, eller på godt norsk sjøpung men er også kalt sekkedyr. De som oftest blir lagt merke til er de lange, gråhvite eller gulhvite pølsene som ofte henger på fortøyningstau under brygger. De fleste andre artene, og det er faktisk ganske mange, blir ikke stort større enn dette. Sjøpunger har to åpninger øverst, der en åpning er for innsuging av vann. vannet filtreres gjennom et filter som den har inne i hulromemt i sekken. Partikler i vannet samles i magekjertlene du ser nær bunnen av sekken mens renset vann går ut av den andre åpningen i toppen. Det er et enkelt utformet dyr. Likevel er sjøpungene i en særstilling mellom virvelløse og virveldyr. Larvene har nemlig ryggstreng, som er en forløper til ryggraden. Hos de voksne er den helt forsvunnet. De har også cellulose i kroppsveggen, så det er dyrkingsforsøk på tarmsjøpunger, for å se om de kan bli lønnsom vare både for proteiner til alksefor og celluloseprodukter.
Mvh Gro

Gro van der Meeren (02.06.2020)

Hei Helle Marie,

Nå er det vår :) Dette er eggene til purpursneglen. De pleier ofte å klistre dem opp på undersiden av steiner og i sprekker så de blir ofte oversett.

Mvh

gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.05.2020)

Hei,

Ja, hummerfangst reguleres etter forskriften, uansett hvor hummeren finnes. Kun teinefiske og da i fangstsesongen etter 1. okotber sesongen er tillatt metode for å ta dem ut av sjøen. Ellers er den fredet.

Fra gammelt av den gangen den var tallrik, var det ikke uvanlig at den kunne finnes helt opp i fjæresteinene, særlig de små. I dag er det mest trollhummer som lever så grunt. Mange tror dette er hummerunger, men med sin litt flattrykte kroppsfasong og med de lange antennene festet utenfor øyene, er det egentlig ikke vanskelig å se forskjell. Hummer har alle sine antennefester samlet mellom øynene.

Så vet du om en hummer i fjæra, så ville jeg ha holdt godt på hemmeligheten og heller besøkt den av og til for å se hvordan den steller med hulen sin. Den vil tette inngangshullet når den skal skifte skall men ellers rense t sand og stein så det blir en liten voll utenfor inngangen. Om den føler for det, kan den gjerne bygge på med flere steiner eller ommøblere de som den har gjemt seg blant. Dette er det ikke mange som får oppleve, så det er utrolig flaks om det faktisk kommer over en hummer på grunna. Pass godt på den, for dens egen skyld.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (21.05.2020)

Hei,

Dere er oppmerksomme. Ja, denne er en kjent sak. Det er et sjøstikkelsebær. De kan opptre i ganske store mengder men gjerne ganske korte perioder av året, når det er mye plankton i sjøen. Dette er en kammanetart. De er i en samme gruppe som vanlige maneter, men de er likevel så spesielle at de regnes som noe for seg selv. Stripene er belter med ørsmå hår som den slår systematisk og lynhurtig med når den beveger seg. Det er et rovdyr, som fanger bittesmått plankton, hoppekreps, fiskelarver og annet med to veldig lange tråder med nesleceller. Denne som har vært så uheldig at den er vasket på land, har nok trukket disse trådene godt inn i kroppen. Bortsett fra sjøstikkelsbærene er det andre arter som gjerne er større og mer skjøre, uten de lange nesletrådene. Noen kan være avlange eller avlange med to lober. En av artene art med lober er en fremmedart som kom til Europa med ballastvann og som brer seg nordover. Alle har det til felles at de er helt ufarlige og at de har bånd med korte flimmerhår langs kroppen. De slår så fort at de bryter lyset, så bandene blinker i alle regnbuens farger når de svømmer i solskinn nær overflaten.

Mvh
Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.05.2020)

Hei,

Jeg kjenner ikke til giftige sjøstjerner. Men de er i dyregruppa pigghuder, det vil si at i huden sitter det tett i tett med kalkplater. Det vil bli som å tygge på sand. Jeg vil tro at gonadene (eggsekkene) kan være mer egnet å spise. Det er jo en delikatesse fra noen kråkeboller som koster mye på luksusmatmarkedet i Asia. Godt er det også, synes jeg. Men størrelse og smaken på rogn hos sjøstjerner, vil jeg ikke garantere.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.04.2020)

Hei,

Jeg mistenker at det har vært en sjøpung. Vanskelig å si ut fra bildet, men de har to åpninger nær den ene enden, den som ikke henger fast. Der suges vannet inn gjennom en åpning, næringspartikler fester seg i et filter inne i kroppen og fordøyes i magen. Det kan være magen som ses som en oransje/hvit organ inne i kroppen. Det filtrerte vannet kommer ut av den andre åpningen. Åpningene er ikke mulige å se her, men den vil lukke seg så mye som mulig når den tas ut av vannet. Om det virkelig ikke er åpninger, så er jeg neimen ikke sikker på hva det er. Egg som legges av organsimer i fjøra pleier å være mye mindre enn dette.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (10.04.2020)

Dere har helt rett. Det er en snegl. Dette er en tøffing som nå kan registreres i Artsfunn. Pleurobranchus membranacheus, en diger, tidvis svømmende nakensegl. Egentlig en art fra Biskaya og deromkring men kom til Shetland for ca. 10 år siden. Den kan svømme! Da legger den seg på rygg, strekker ut foten som en vingeliknende membran og bølger seg avgårde. Knalltøff! Og den beiter hovedsaklig på sjøpunger. Den er sporadisk sett i Sør-Norge, og da oftest i Rogaland. Her er en video av den når den svømmer: https://www.youtube.com/watch?v=6yAQI2PNIPM

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.04.2020)

Heim

Taskekrabben er veldig godt tilpasset sitt liv på vekslende bunnforhold på kysten me damnge fiender. Den jhar beskyttelse i det harde skallet. Den har sterke bein til å gå, klatre og klemme seg fast med. Klørne er også store og sterke. De brukes ikke bare for å spise men like mye for å markere seg overfor andre krabber og konkurrenter. Foremn er en god tilpasning til at de liker å gjenmme seg i trange sprekker. Dette er livsviktig for småkrabbene, mens de store like gjerne kan grave seg ned i sand, Den flate formen gjør at de lett kan forvinne under sanda. De aller miste ungkrabbene gjemmer seg helst inne i festet til tare. Det er solid og der er det så targt at det er vaskelig for noen å komme til.
Nå er det nattaktive, som også gjør at de unngår mange rovdyr som jakter med synet. Selv så jakter de helst ved hjelp av sin fabelaktige luktesans. De "snakker" også sammen med lukt. Veldig nyttig tilpasning når det er mørkt eller grumsete vann.
De har en farge som på typisk dyp, under 5 til 10 m dyp, vil se grå ut fordi sollysets rødfarge ikke når ned. Det er en god kamuflashe i seg selv.
En siste tilpasning, av mange, er at når de skal vokse, så må de skifte skall og miste vernet av panseret sitt en stund,. Da graver de seg ofte inn i en hule i steinrøyser eller under klipper og skifter skall der.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (27.03.2020)

Hei,

Sonering øverst i strandkanten er tett knyttet til hvor høyt vannet og bølgeslagene når. De artene som lever i bølgeslagssonen klarer seg lenge med vannsprut og tåler tørke godt. Artene i tidevannssonen, mellom høyvann og lavvann tåler litt tørke men gjenmmer seg ofte i skyggen under tang eller under stein for ikke å tørke ut. Under lavvannslinjen lever arter som ikke tåler tørke. Der vil lysintensitet og saltinnhold i vannet være med på å skille, de som tåler full sol og lavere saltinnhold, for eksempel etter kraftig regn, kan leve rett under vannoverflaten. Der er også grønne og brune makroalger, tang særlig. Rødalger lever helst litt mer beskyttet mot sol og derfor erdet flere rødalger litt dypere. Algebeltet går ikke dypere enn der de får nok sollys, i Norge ned mot 15-20 m på de stedene med klarest vann.
Dyrelivet under lavvansslinja er gjerne like mye knyttet til omgivelsene, i tillegg til sollys og vannbevegelser. Noen er tett knyttet til algevekst mens andre er avhengig av substratkvalitet. Det er derfor gjerne mindre klare soneringer blant dyr enn vekster. Fastsittende dyr vil likevel finnes i klarere soneringer. Det er ofte sonering langs stranda også basert på hvor mye bølgeslag og havdønning som kommer inn. I rolige og beskyttede strender er det et annet artsutvalg enn der vannet vasker og slår.

Mvh

GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.03.2020)

Hei,

Denne har et voksested i tørreste laget for en havforsker. Men siden det er en vanlig gruppe innen siv jeg sjansen på å svare likevel. Jeg rimelig trygg på at dette er enten knappsiv Juncus effusus eller lyssiv Juncus conglomeratus. Siden det er en liten tue og uklart bilde kan jeg ikke si sikkert hvem av dem. Lyssiv utvikler seg til større tuer enn knappsiv men de starter jo i det små de også. Knappsiv sprer seg godt for tiden. Begge regnes som skadevekster i beitemark (https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1518/)

Gro van der Meeren (09.03.2020)