miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Avfall og gjenvinning > Farlig avfall på skolen > Veiledning

Aktivitet:

Farlig avfall på skolen

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnstoff  Læreplanmål

Formål

  • Få kjennskap til hva som regnes som farlig avfall, og hvordan det bør behandles
  • Kartlegge skolens bruk og oppbevaring av kjemikalier
  • Få kjennskap til helse- og miljøfarer som kan være forbundet med kjemikalier

Aktuelle samarbeidspartnere

Vaktmester, driftsansvarlig og renholdere på skolen, hovedverneombud på skolen, renholdsverk, miljøvernleder i kommunen, teknisk etat i kommunen

Utstyr

Gummihansker eller vernehansker, vernebriller og laboratoriefrakker benyttes ved kartlegging av kjemikalier på naturfagrom. Vanlige gummihansker er tilstrekkelig ved kartlegging på andre rom.

Gjennomføring

Hva skjer med det farlige avfallet fra skolen?
På alle skoler finnes en mengde produkter som på grunn av sitt miljøskadelige innhold krever spesialbehandling når de skal kasseres. Eksempler på farlig avfall er rester av maling, lakk, beis og ulike løsemidler, rengjøringsmidler, plantevernmidler og oljerester. Andre eksempler er kvikksølvtermometre, gamle PCB-holdige lysarmaturer, kadmiumholdige batterier, lysrør og sparepærer. Laboratorieavfall inneholder ofte kjemikalier som ved kassering er å regne som farlig avfall.

Farlig avfall kan føre til alvorlig forurensning og skade på dyr og mennesker dersom det helles ut i avløp, havner på avfallsfyllinga eller brennes. En del av stoffene har skadelig effekt selv ved lave konsentrasjoner. De er lite nedbrytbare og kan hope seg opp i næringskjeden. Tungmetallene kvikksølv og bly er eksempler på slike miljøgifter. Andre eksempler er enkelte tensider, nonylfenoler og oktylfenoler, som blant annet finnes i rengjøringsmidler. Bruk informasjon fra Internett og miljø- og forbrukerorganisasjoner for å få oversikt over ulike merker. Hvilke merker finnes? Hva er forskjellen mellom merkene, hvem står bak, og hva slags informasjon gir merkene? Hva er spesielt med Svanemerket i forhold til andre merker? Prøv gjennom Internett å finne så mange land som mulig som har miljømerkeordninger. Diskuter hva dere mener er best: mange opplysninger på produktene eller et godkjent miljømerke?

Visste du at… et halvt glass olje kan forurense 100 000 liter drikkevann?

Undersøk med lærere, vaktmesteren og renholdspersonalet hvordan produkter som regnes som farlig avfall behandles på skolen. Hvor havner for eksempel brukte lysrør og sparepærer? Helles skvetter av white-spirit og andre løsemidler i vasken eller i do? Hvor blir det av gamle kjemikalierester fra naturfagrommet?

Farlig avfall må ikke blandes med annet avfall, men samles opp i en egen beholder. Denne beholderen må lagres forsvarlig på skolen før den leveres videre til et spesialavfallsmottak. Alle kommuner skal ha innsamlingsordninger for farlig avfall. Kommunale mottak av farlig avfall kan være ”miljøbuss”, årlige innsamlingsaksjoner eller faste miljøstasjoner. Kontakt renholdsverket for å få informasjon om oppbevaring og levering av farlig avfall.

Kartlegg kjemikaliene på skolen
Det meste av det farlige avfallet som oppstår på en skole, er produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Over 50 000 kjemikalier finnes på det norske markedet, og mange av dem kan medføre forurensning og helseskader. Disse produktene skal være merket med oransje og svart faresymbol, som viser om inneholdet er giftig, etsende, helseskadelig eller irriterende. Alle faremerkede kjemikalier skal behandles som farlig avfall.

Kartlegg hvilke kjemikalier som finnes på skolen, i hvilke mengder de finnes, og hvordan de oppbevares. Start kartleggingsarbeidet med å få oversikt over hvor det finnes kjemikalier på skolen. Det kan dere gjøre ved å gå gjennom rom hvor det oppbevares bokser, flasker, spraybokser og lignende som kan inneholde kjemikalier. Se spesielt etter emballasje merket med oransje og svart faresymbol eller annen type advarsel og giftmerking. Kontakt vaktmester og renholdsansvarlig for å få en gjennomgang av produkter som de benytter eller oppbevarer. Mange skoler har gått over til miljøvennlige rengjøringsmetoder og dermed redusert bruken av helse- og miljøskadelige stoffer.

  • Naturfagrom:
    Her finnes det oftest en rekke kjemikalier til bruk i laboratorieforsøk. Noen av dem kan være etsende eller svært giftige, og det er strenge regler for oppbevaring og håndtering. Alle glass, flasker og beholdere med kjemikalierester må behandles som farlig avfall når de kasseres.
  • Formingsrom og verksted:
    Kjemikalier finnes både i maling, lakk, lim, løsemidler, smøreoljer, keramikkglasurer m.m.
  • Foto- og mørkerom:
    Utstyr for framkalling av filmer inkluderer flere kjemiske løsninger.
  • Heimkunnskap:
    Vær oppmerksom på rengjøringsmidler, vaskepulver, flekkfjernere og pussemidler med faremerker.
  • Hos renholdere:
    Sjekk innholdsdeklarasjonen på rengjøringsmidlene som benyttes.
  • Kopirom:
    Vær oppmerksom på kjemikalier i korrekturlakk og lim. Tonere til kopimaskin og laserskrivere regnes ikke som farlig avfall, men flere virksomheter har innsamlingsordninger.
  • Lagerromog kott:
    Sjekk bokser og kanner som står oppbevart. Oljerester, plantevernmidler, rustfjernere, mus- og rottegift inneholder kjemikalier som gjør at de må håndteres som farlig avfall.

Opprydding i gamle kjemikalier
Ved Nesset ungdomsskole i Nord-Trøndelag fant elevene 189 ulike kjemikalier ved en kartlegging som ble foretatt skoleåret 1998/99. Noe var lagret siden 1950. Kartleggingsarbeidet resulterte i at antall kjemikalier ble redusert og skolen startet arbeidet med å etablere et stoffkartotek. Kilde: GRIP 1999

Rydd opp
Kartleggingen bør oppsummeres i en rapport som leveres til skolens ledelse, og den bør følges opp med tiltak som skal gi bedre oversikt og kontroll med skolens oppbevaring og bruk av kjemikalier.

Forhold som bør vurderes og avklares:

  • Hvilke kjemikaler er helt nødvendige å ha på skolen, og hvordan skal de oppbevares?
  • Er det kjemikalier som bør flyttes til et annet rom eller oppbevares på en annen måte?
  • Er det kjemikalier som bør kastes?
  • Er det produkter som kan erstattes med mindre helse- og miljøskadelige stoffer?

Rydd opp i de rommene der det er nødvendig, og sørg for at tomemballasje og kjemikalierester som skal kastes, blir levert til mottak for farlig avfall. Lag rutiner for innkjøp, oppbevaring, innsamling og levering av kjemikalier og annet farlig avfall på skolen.

Skoler som oppbevarer og bruker kjemikalier, skal ha et stoffkartotek med opplysninger om disse stoffene. Kartoteket kan bygges opp med kartotekkort i en arkivboks, eller det kan lages som en enkel database.


Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

 JaNei
Leverer skolen farlig avfall til mottakerstasjon?  
Har skolen etablert stoffkartotek for kjemikalier?  
 Antall
Hvor mange kjemikalier oppbevares på skolen? 
Hvor mange av disse er merket som helse- og/eller miljøskadelige? 

 

Hva har skolen gjort for å redusere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer? 
Hva har skolen gjort for å sikre kontroll med bruk og oppbevaring av helse- og miljøfarlige stoffer? 
Andre kommentarer og opplysninger 

 

På vevsidene kan dere også legge inn kommentarer og illustrasjoner til aktiviteten.

Vis bare skjema