miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Klima og luftkvalitet > Støv fra vegtrafikk > Veiledning

Aktivitet:

Støv fra vegtrafikk

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnstoff  Læreplanmål

Formål

  • Undersøke hvor mye vegstøv som dannes langs en vegstrekning
  • Undersøke trafikkens betydning for mengden av svevestøv

Aktuelle samarbeidspartnere

Statens vegvesen sitt veikontor i fylket, helse- og miljøetaten i kommunen, lokal velforening, Trygg Trafikk.

Utstyr

Petriskål med hvitt filterpapir, dobbeltsidig tape for å feste papiret til skålen og til å feste skålen på autovern, stein e.l. når undersøkelsen gjennomføres.

Bakgrunn

Svevestøv er til dels et alvorlig helseproblem i enkelte norske byer og tettsteder, og mange er plaget. Svevestøvmålinger som foretas om høsten og vinteren i de store byene, viser stadig overskridelser av grenseverdiene. Vi vet imidlertid lite om hvor alvorlig problemet er for skolebarn på vei til og fra skolen.

Veitrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. De viktigste luftforurensningene er nitrogenoksider, som kommer fra forbrenningsmotorer, og svevestøv, som delvis stammer fra eksos og delvis fra slitasje av veibanen. I Norge sliter piggdekkene bort omtrent 250 000 tonn asfalt pr. år. Det meste av støvet består av grove partikler som faller ned nær kjørebanen og danner et støvlager ved veien . En mindre andel er svevestøv som virvles opp og kan holde seg lenge i lufta.

Gjennomføring

Oppgaven utføres i to deler. Del 1 utføres i felt og oppgavens siste del gjøres ved hjelp av skolens datamaskiner:

  1. Kartlegge mengden svevestøv
  2. Registrering og vurdering av resultatene

Det er laget et skjema for registrering av svevestøv.

Klassen velger en av veiene elevene bruker til skolen og gjennomfører oppgaven på stedet der det er mest trafikk. Dersom trafikktellingsaktiviteten også gjøres, utføres de på samme sted.

NB! Vent på tørt vær!
Velg dager for gjennomføring av oppgaven når det ikke er nedbør og det er tørt på veien. Gjerne etter at det har vært opphold noen dager. Slike dager har mest svevestøv og er representative for de dagene myndighetene baserer sine reguleringer på.

Gjennomføring i felt

Velg et sted på skoleveien der det er stor trafikk.

Filterskålen plasseres vannrett og festes med dobbeltsidig tape i bunnen, nær veien på autovern, stein, stubbe e.l. En kasse kan brukes, men den bør være av tre eller papp med steiner i bunnen slik at den ikke blåser bort. Lapp med «Forskningsundersøkelse pågår - vennligst ikke rør» kan henges ved siden av hvis en vil unngå at noen tar skålen. Dersom det er et støvlag på stedet skålen festes, kan dette tørkes vekk med klut, fille eller lignende.

Obs! Tenk på sikkerheten og vær forsiktig når dere oppholder dere nær trafikken.

Det er viktig for å kunne sammenligne resultatene med andre skoler at skålene står ute i perioder uten nedbør og med lite vind.

Filterskålen skal settes ut om morgenen mellom 08.00 og 09.00 og hentes inn igjen om ettermiddagen i 3 dager. La skålene stå ute minst 5 timer hver dag. Lokket settes på filterskålen når de tas inn om ettermiddagen. Skålene trenger ikke stå ute tre dager etter hverandre. Det som er viktige er at skålen står ute i tørt vær i totalt ca 15 timer. Start tidspunkt og sluttidspunkt skal registreres. Dersom en skål blir ødelagt, begynner dere på nytt med en ny.

Står ikke skålene så lenge ute som 15 timer før forsøket er avsluttet er det greit, så lenge en noterer start og sluttider.

NB! Vent hvis det regner
Hvis det regner eller snør blir det lite støv i lufta. Derfor setter dere ikke ut skålen på slike dager. Har dere begynt en dag det var tørt og fint og så regner det neste dag, venter dere bare med å sette ut skålen til det er en tørrværsperiode igjen. Skålen skal stå ute, med samme filterpapir, 3 dager uten nedbør i løpet av periode (f.eks opptil en måned).

Hvis det kommer nedbør mens skålen står ute, ta den inn, la den tørke og vent på godvær før dere fortsetter.

Når dere har fått en skål som har stått i de anbefalte dager, tar dere den til klasserommet og sammenligner med klassifiseringstabell av forurensingsnivå for skålene dere finner på Internettsidene. Etter hvor mye støv det er i skålene kan dere si noe om hvor forurenset det var langs veien dere undersøkte.

Blader, insekter og større elementer som eventuelt har falt i skålene tas ut før vurderingen av forurensningsbelastningen gjøres.

2. Undersøk filterskålene

Prikkene på papiret er nedfallstøv fra trafikken. Selve svevestøvpartikler, de grenseverdier lages for og som måles av myndighetene, er så små at vi må ha mikroskop for å se dem (De er maks 10 mikrometer (1 µm = 1/1000 ) i diameter). Det er imidlertid klar sammenheng mellom mengden av større partikler og svevestøv i områder nær veger. Dette benytter vi til å finne hvor mye svevestøv det var.

Selv ved forurensningsnivåer karakterisert som «lavt» vil det være mulig å se forskjell på et filter brukt i felt og ett som ikke har vært brukt.

MERK, det er ofte lite støv i lufta!
De aller fleste skoleveger vil nok komme i nivå «lite forurenset». Det skal gjerne mye biler til, eller lengre perioder med kaldt, tørt vær i piggdekksesongen for å få andre nivåer.

Fremgangsmåte for å telle prikker må følges:
Skjær eller klipp ut ett kvadratisk hull på 1 ganger 1 cm i et papir. Legg dette papiret over filteret og tell de svarte og grå prikkene innenfor utklippet. Hvis dere kan se en prikk, er det en prikk, uansett størrelse. Gjenta dette for 3-5 steder på filteret og med forskjellige personer som teller. Beregn gjennomsnittstallet.

Dette tallet, som er snittet av hva dere fant innenfor 1 kvadratcentimeter, er sammen med en generell vurdering nok for å finne riktig nivå i tabellen nedenfor.

Klassifiseringstabell

Nivå   Ant. prikker Beskrivelse
Lite < 11 Filterpapiret har enkeltvise svarte og grå prikker, ingen felter med gråfarging.
Noe 11-25 Filterpapiret har svarte og grå prikker over hele flaten, ingen felt med gråfarging.
Mye 26-50 Filterpapiret har ganske mange svarte og grå prikker. Det er 1-2 felter på papiret med gråfarge.
Svært mye > 50 Filterpapiret har mange svarte og grå prikker. Det er flere felter på papiret med gråfarge.

NB! Dere skal registrere både antall prikker og forurensningsnivå i databasen.

Ble det lite?
Da skal dere bare være glade. Men målte dere utenfor piggdekksesongen kan dere kanskje finne høyere verdier neste gang? Eller ved en annen veg?

3. Registrering på nettsidene og vurdering

Ved å velge «Legg inn Data» under aktiviteten på nettsiden kan dere registrere alle resultatene. I tillegg til resultatene dere har funnet er det også felter for å gi kommentarer/vurderinger av resultatene. Alle dataene dere legger inn vil straks dukke opp på resultatsiden og kan sammenlignes med andre resultater fra andre skoler.

Skålene deres sammenlignes med tabellen som viser skåler for ulike forurensningsnivåer.

Videre arbeid

Nå er det opp til dere om dere vil gjøre ytterligere vurderinger og arbeid med det dere fant.

På resultatsidene kan dere studere enkeltresultater eller vurdere skolenes resultater statistisk. Ved å studere dette kan dere se om det er klare mønstre mellom når, hvor og under hvilke forhold en finner lite og mye støv.

  Støvmålinger "live" på Internett
Alle de store byene i Norge har en felles Internettportal for luftkvalitet, www.luftkvalitet.info. På denne siden finnes også mye fakta om grenseverdier for luftkvalitet, regelverk osv.

Lag en forskningsrapport
På forsiden til aktiviteten ligger det lenke til et nyutviklet verktøy for å lage en rapport for disse undersøkelsene. Der kan dere legge inn egne bilder, figurer, lenker og vurderinger og får frem en spennende rapport i PDF format. Her er det tips til vurderinger og en lærer å bearbeide resultater slik forskere gjør det.

Tips, mer spennende resultater
For å vurdere trafikkens betydning og gjøre oppgaven enda mer spennende, kan aktiviteten utføres på to eller flere forskjellige tidspunkt om høsten eller våren, og sammenligne resultatene. Gjerne en gang før piggdekksesongen starter, og en midt i piggdekksesongen. Piggdekksesongen begynner 1. november. Vanligvis er det stor forskjell om det er snø eller ikke på veien. Lengre perioder med tørt, stille vær om vinteren kan gi høye svevestøvkonsentrasjoner, spesielt der det er bar asfalt.

  Tiltak for å redusere mengden av svevestøv
Alle nye bensindrevne biler i Norge har katalysator for å rense eksosen. Katalysatoren hjelper litt, men renser slett ikke eksosen helt.I noen av de største byene i Norge må man betale for å kjøre med piggdekk. Dette reduserer slitasjen på asfalten, men fjerner ikke støvproblemet helt.

Aktuelle diskusjonspunkter

Som grunnlag for vurderinger eller oppfølging kan følgende spørsmål være aktuelle:

  • Hva skjer med svevestøvet på asfalten når en bil kjører raskt forbi?
  • Hvilke konsekvenser kan svevestøvet ha for helse og miljø?
  • Ved hvilke værsituasjoner tror dere at det dannes mest svevestøv?
  • Er det mange biler med piggdekk på veiene rundt skolen, og hvordan kan dette virke inn på mengden av støv?
  • Hva kan gjøres for å begrense støvmengden? Hvilke tiltak vil dere foreslå?

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Tid Dato Starttid Sluttid
Dag 1      
Dag 2      
Dag 3      

 

Vegnavn/gatenummer  
Fartsgrense på målestedet
km/t

 

Beskriv været i dagene og periden skåla stod ute  
 
 
Beskriv skåla ved undersøkelsens slutt  
 
 
Forurensningsgrad (antall prikker)
prikker/cm²
Forurensningsgrad (jf skjema) Lite Noe Mye Svært
       

 

Kommentarer/vurderinger  
 
 

 

Vis bare skjema