miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Helse, inneklima og skolemiljø > Grønn skolegård > Veiledning

Aktivitet:

Grønn skolegård

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnstoff  Læreplanmål

Formål

  • Legge til rette for et variert plante- og dyreliv i skolegården
  • Legge til rette for allsidige opplevelser og aktiviteter
  • Få erfaring med stell av planter
  • Lære om Opplæringslovens § 9a og kravene til det fysiske utemiljøet på skolen

Aktuelle samarbeidspartnere

Kommunens parkvesen, landskapsarkitekter, anleggsgartner, lokalt hagelag, nyttevekstforening

Bakgrunn

Et av kravene i til skolenes fysiske utemiljø i Opplæringslovens §9a er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og rekreasjon.

Fra ørken til oase

Da Medkila skole i Harstad ble innviet høsten 1996, så uteområdene ut som et ørkenlandskap. Gjennom dugnadsinnsats og støtte fra kommunen og prosjektet "Levande skule" er områdene omskapt til et allsidig og attraktivt nærmiljøanlegg. Målet har vært å dele skolens uteareal inn i "rom" som gir mulighet for stillhet, utfoldelse, fellesskap og kreativitet, og tilrettelegge for allsidig lek og aktivitet tilpasset nordnorske forhold. Estetisk uttrykk og økologiske prinsipper er også lagt til grunn. Illustrasjon.: Forenklet planskisse av Medkila skole. Økologisk planlegger og arkitekt Todd Saunders har prosjektert anlegget. Kilde: Norges idrettsforbund m.fl. 1999

Gjennomføring

Ta utgangspunkt i dagens skolegård og diskuter hva som kan gjøres for å gi den et grønnere preg. Gjennomfør en idédugnad og prøv å komme fram til hva som kan gjøres av enkle tiltak, og hva som er mer langsiktige ønsker. Lag gjerne tegninger eller modeller som viser forslag til forbedringer. Skal det gjennomføres omfattende endringer av skolens uteområder, krever dette nøye planlegging der både elever, lærere og kommunale etater samarbeider.

Nedenfor er det foreslått noen tiltak for å gi skolegården et mer mangfoldig plante- og dyreliv. Noen av tiltakene er enkle å gjennomføre, mens andre krever tid, penger og arbeidsinnsats. Størrelsen på skolegården kan sette begrensninger, og når det gjelder planter, er både jordsmonn og klima avgjørende for hva som kan vokse.

Plant trær og busker

Variert og frodig vegetasjon er et viktig grønt element i skolegården og kan være til nytte og glede for mennesker så vel som dyr. Høye trær gir utkikksposter, sangplasser og hekkemuligheter for fugler, mens tettvokste busker gir skygge og skjul. Planter med spiselige frukter, for eksempel rogn, er særlig ettertraktet av flere fuglearter. Kontakt hagelag og anleggsgartner for å få råd om valg av planter og hvor de bør plasseres. Velg helst stedegne sorter av trær og busker.

Noen ideer:

  • Plant et tuntre i skolegården.
  • Lag et miniarboret med forskjellige treslag. Gjør treplantingen til et fast årlig ritual og la hvert klassetrinn følge "sitt" tre gjennom hele skoletida.
  • Plant nyttevekster som frukttrær og bærbusker. De krever noe vedlikehold i form av beskjæring, men er samtidig et sunt og næringsrikt innslag.
  • Lag en avskjermet samlingsplass eller lyttekrok med en tett hekk rundt eller duftende busker som syrin og duftskjærsmin.

Hyggeplass med amfi

Ved Lakselv barneskole i Finnmark ble det i 1991 satt i gang bygging av et rundt amfi med bålplass i midten og en skjermende jordvoll rundt. Trær og busker som er plantet på vollen, er for det meste vier, rogn og bjørk som er hentet ute i naturen, i tillegg til innkjøpte busker av rynkeroser, spirea og blankmispel. Både lærere, foreldre og medlemmer av det lokale hagelaget deltok i bygging av uteplassen.

Kilde: Norsk hagetidend 2-1992

Husk å ta vare på de trærne som allerede finnes i skolegården. Må noen hogges, så la stubben stå igjen og råtne. Det vil insektene sette pris på. Mange insektarter vil også trives om en krok av skolegården får være villniss der gras og busker vokser fritt. La gjerne noen gamle, halvråtne stokker med bark ligge i skyggen av et tre sammen med en kvisthaug, så vil biller og edderkopper snart finne vegen dit - kanskje piggsvinet også.

Lag blomsterbed og urtehage

Blomster er et fargerikt og velduftende innslag i skolegården. Sats på både ettårige urter og flerårige stauder for å få en variert blomstring. Elevene bør selv være med og anlegge bedene, velge ut plantearter, følge prosessen fra frø til plante og ta ansvar for stell og vanning. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger for å finne arter som egner seg i det området elevene bor.

Noen ideer:

  • Plant blomster som gir fuglefrø. Så frø av solsikker inne om våren og plant ut i solveggen. Ta vare på frøene om høsten og legg dem på fuglebrettet til vinteren. Stor busthirse har også frø som fuglene setter pris på. Tørk aksene om høsten og bruk dem til fuglemat.
  • Plant blomster som tiltrekker seg sommerfugler. Velg arter som er rike på nektar. Det kan være krydderplanter som isop, lavendel, mynte og timian, ettårige planter som ringblomst og risp (kan tørkes til evighetsblomster) eller sommerfuglbusker. Tistler og brennesle er særlig ettertraktet, så sett gjerne av et lite hjørne til dem også.
  • Lag en urtehage. Så frø inne om våren og plant ut i bed eller blomsterkasser.
  • Så blomstereng. Enger med gras og mye blomster er et vakkert og etter hvert sjeldent syn. Det finnes ferdige frøblandinger til formålet. Blomsterenger kan være arbeidskrevende å anlegge og krever vedlikehold i form av årlig slått for at de ikke skal gro igjen av ugras.

Lag steinrøys

En steinur i skolegården kan både være fin å klatre på og gi gjemmesteder for insekter og småkryp. Bruk lokale steinarter av ulik størrelse og fasong. Er det forskjellige steinslag, kan steinura brukes som en praktisk innføring i geologi.

"Fjellet" på Manglerud

Ved Manglerud skole i Oslo er det laget et klatreberg av 300 store rullesteiner midt i skolegården. Fjellet, som er 20 m langt, har både utkikkstopper, sittegroper, tunnel og en klatrebrønn. Her kan elevene krype, klatre, hoppe og balansere. Fjellet er samtidig en geologisk samling av ulike steinsorter fra Østlandet - porfyrer, gneiser, granitter, hornfelser og rombeporfyrkonglomerat. Første trinn ble ferdig desember 1999. Neste trinn er å anlegge en bekk bortover fjellryggen. Omtale og tegninger av fjellet kan ses på hjemsidene deres og i Norsk skoleblad nr. 17-2000.

.

Legg kompost

En åpen kompostbinge for kvister, gras, vissent lauv og annet hageavfall hører med i en grønn skolegård. Plasser den i en skjermet del av skolegården og sørg for god lufting i bunnen. I komposten vil marker, tusenbein, spretthaler, midd, bakterier og sopp bryte ned det organiske materialet og omdanne komposten til jord. Biller, snegler og piggsvin trives godt ved komposthaugen. Hit kommer også fugler på leting etter føde.

NB! Ikke legg skolens matavfall i åpen kompost. Bruk en lukket, isolert kompostbinge.

Lag skolehage

Skolehager kan være både til pryd og til nytte og gi elevene direkte erfaring med livssyklusen til planter og prosessen fra såing til høsting. Det er ikke nødvendigvis så stort areal som skal til for å lage en skolehage. Noen skoler satser på hager med fruktrær og bærbusker, andre på urtehager eller grønnsaker. Ambisjonsnivå og valg av vekster må avgjøres av lærere og elever i fellesskap. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger. Ut fra et miljøperspektiv bør det velges en økologisk dyrkingsmåte uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel.

Noe av det enkleste å starte med er rabarbra og poteter. Fordelen med rabarbra er at den er lettstelt, kommer i rikelige mengder om den står i god jord, og er klar til å høstes allerede før sankthans. Poteter gir også forholdsvis bra avling uten altfor stor arbeidsinnsats.

Skolehageparsell med drivhus

Brattås skole i Nøtterøy kommune etablerte skolehage på en del av tomta i 1994 i samarbeid med kommunens miljøvernkonsulent. Foreldreutvalget stod for innkjøp av drivhus, mens skolen kjøpte vekstlys til alle klasserom. Elevene sår ulike grønnsaker og blomster inne i klasserommene på ettervinteren og planter ut vekstene i mai. Dyrkingen foregår i plantekasser med selvvanningssystem, dels for at skolens rullestolbrukere skal ha lettere tilgang til vekstene. Byskole med urtehage og potetåker Christi Krybbe skole ligger midt i Bergen og har gått utenfor porten med sin skolehagevirksomhet. Bryggehagen er en urte- og grønnsakhage oppført i renessansestil med plantevalg så likt som mulig slik hagene var i Bergen på 1700-tallet. Elevene har ansvar for både planting, vanning og vedlikehold av hagen. Skolen har også startet skolehage på Øvre Blekengård, som ligger i fjellsiden ovenfor Christi Krybbe, 10 minutter med Fløybanen. Her er det ryddet plass til både poteåker og grillplass.
Kilde: prosjektet Levande skule.

Legg inn data

Denne aktiviteten har ikke skjema for utfylling, men send gjerne inn illustrasjoner og kommentarer til aktiviteten. Ved å klikke på "Legg inn data" til høyre på denne siden, kan du logge deg på og legge inn illustrasjoner og kommentarar som viser hvordan aktiviteten er gjennomført. For å legge inn illustrasjoner må de ligge som filer på maskinen du arbeider på når du sender inn data.

Når dataene er lagt inn i databasen, blir de automatisk presentert under Resultater på internettsidene.

Lag rapport

Ved hjelp av en rapportmal som ligger på temasiden Helse, inneklima og skolemiljø kan elevene lage rapporter basert på egne og andres resultater. Det er mulig å teste rapportmalen før en starter arbeidet og den egner seg godt til arbeid i mindre grupper.

Her er noen tips til problemstillinger som kan drøftes i rapporten:

  • Er uteområdene utformet slik at kravene til skolemiljøet i Opplæringsloven §9a er oppfylt?
  • Hva kan gjøres for å gi en skoles uteområde et grønnere preg?
  • Hvordan er resultatene fra egen skole sammenlignet med andre skoler?
  • Bør det sendes en klage på skolens utemiljø til skolen?

Finn eventuelt andre kilder til fakta. I rapporten kan elevene legge inn både tekst, bilder og figurer. Når rapporten er ferdig kan den skrives ut i pdf-format og den kan publiseres på nettsidene slik at andre kan lære av arbeidet som er gjort.