Endringer i arealbruk

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Undersøke hvordan arealbruken i nærmiljøet har endret seg.
• Få innsikt i konflikten mellom jordvern og by- og tettstedvekst.
• Bli bevisst hvilke miljømessige konsekvenser endret arealbruk kan ha.

Aktuelle samarbeidspartnere

Grunneiere, kommuneplanleggere som landbruksetaten og teknisk etat, miljøvernleder, kulturkontor, lokalt historielag og bondeorganisasjoner (bondelag, bonde- og småbrukerlag) og andre lokale informanter.

Utstyr

• Kart fra forskjellige årstall, for eksempel fra rundt 1900, 1950 og 2000.
• Fotografier fra de samme periodene (gjerne også flyfoto).
• Fotoapparat
• Lokalhistoriske bøker

Gjennomføring

1. Kartlegg vekst i tettstedareal

I perioden 1960-1990 ble tettstedarealet i mange norske byer mer enn fordoblet. Hvordan er situasjonen der dere bor? Ta utgangspunkt i en del av byen eller tettstedet, for eksempel der skolen ligger, og undersøk nærmere hvordan arealbruken har endret seg.

• Tegn inn yttergrensen for dagens tettbebyggelse på et kart. Bruk gjerne landkartserien Norge 1 : 50 000, der tettbebyggelsen er markert med grått, og forstørr et utsnitt som dekker byen eller tettstedet. Få tak i eldre kart og sammenlign. Hvor store områder dekket bebyggelsen i begynnelsen av 1900-tallet? Hvordan var det ved midten av århundret?
• Lag kartskisser som viser utviklingen. Prøv å beregne størrelsen av tettstedarealet ved de ulike tidspunktene og finn ut hvor stor økningen har vært, både målt i antall dekar og i prosent.
• Undersøk om det finnes befolkningstall for kommunen for de samme årene som kartene dekker. Hvordan har befolkningsutviklingen vært på 1900-tallet? Hvor stor har veksten vært, og når har de største endringene skjedd? Sammenlign befolkningsveksten med veksten i tettstedareal. Skjer veksten i de samme periodene? Regn eventuelt ut hvordan tettstedarealet pr. innbygger har endret seg.

Trondheims vekst 1915-2000, 1990 Kilde: Trondheim kommune

2. Kartlegg byggevirksomheten de siste tiårene

By- og tettstedvekst kan også studeres ved å undersøke hvor mange nye bygninger som er kommet til i et område, og hvor disse er plassert. Velg et avgrenset område, og undersøk hvilke bygninger som sto der i 1950, og hvilke som er bygd seinere. Byggeår kan dere finne ved å spørre huseierne eller kommunens bygningsarkiv. Få tak i et kart over området der alle bygninger er tegnet inn (økonomisk kartverk i målestokk 1 : 5000), og gi bygninger fra ulike tiårsperioder forskjellig farge. Hvor stor andel av husene er kommet til etter 1950? Når har byggevirksomheten vært størst?

Fram til ca. 1990 skjedde mye av by- og tettstedveksten ved utbygging av boligfelt og næringsområder i ytterkanten av byen eller tettstedet. Dette gjorde at tettstedarealet økte kraftig. Etter 1990 har mer av boligbyggingen skjedd som fortetting innenfor tettstedgrensa. Fortetting kan for eksempel skje ved at store villatomter deles opp og bebygges, at tidligere industriområder tas i bruk til boligformål, eller at mindre jordbruksområder og ubebygde arealer fylles igjen med bebyggelse.

3. Undersøk endring i arealbruk

Siden de fleste norske byer og tettsteder er anlagt i områder med gode dyrkingsmuligheter, har mye av by- og tettstedveksten skjedd ved at dyrka jord er nedbygd.

Lag en kartskisse som viser dagens arealbruk. Lag en tilsvarende oversikt over hvordan arealene ble brukt tidligere, for eksempel rundt 1950 og 1975. Hvor mye har det bebygde arealet økt de siste 50 årene, og hvordan var områdene før bebyggelsen kom? Var det spredt bebyggelse, skog eller jordbruksområder som dominerte?

Bruk gamle kart og bilder som grunnlag eller intervju folk som har bodd lenge i området. Bruk ulike farger eller skraveringer på kartet for å markere utbygginger i forskjellige tiårsperioder. Hvilke av arealene var benyttet til jordbruk før utbyggingen? Beregn antall dekar og prosentvis endring i ulike arealkategorier i perioden. Før tallene inn i registreringsskjemaet og send det inn til nettverkets database.

Illustrasjonen til høyre viser arealbruksendringer på Ytteren, Mo i Rana. Kart fra 1950, 1966, 1985. Fra 1950 til 1985 har de bebygde arealene til boliger og service m.m. økt kraftig.

Dokumenter endringer med foto

Fotografier er godt egnet til å vise før og nå situasjoner. Finn fram til fotografier fra bydelen eller tettstedet tatt på 1950-tallet eller 1960-tallet og gå ut og ta bilder på nøyaktig de samme stedene i dag. Kontakt det lokale museet eller historielaget eller kommunens kulturkontor og hør om de har fotografier å låne ut til formålet. Private fotoalbum fra elevenes familier kan også være en god kilde.

Hva har endret seg og hvorfor?

Sammenlign arealbrukskartene dere har laget fra de ulike tidspunktene, og beskriv hva som har skjedd i området. Hvilke arealkategorier har økt mest, og hvilke har gått mest tilbake? Er det nye arealkategorier som har kommet til, for eksempel industriområder? Prøv også å finne årsaker til forandringene. Diskuter også hvordan miljøet er blitt påvirket av denne veksten.

Mulige spørsmål for fordyping og diskusjon:

• Hva er hovedårsakene til endring og nedbygging av jordbruksarealer?
• Hvordan henger arealbruksendringene sammen med endringer i folketall og sysselsetting innenfor ulike næringer?
• Hvordan har eventuelle konflikter mellom landbruks- og utbyggingsinteresser kommet til uttrykk i området?
• Har nedbygging av jordbruksarealer påvirket muligheten for landbruksproduksjon og lokal matforsyning?
• Hvordan har framveksten av privatbilismen virket inn på arealbruk og utbyggingsmønster?
• Har folks tilgang til naturområder blitt endret?

Lag framtidsscenarier

Hvordan kommer arealbruken i bydelen eller tettstedet til å være i framtida? Se for dere ulike utviklingsmuligheter. Hva vil skje om folketallet fordobles - eller halveres? Lag kart og tegninger som viser ulike framtidsalternativer. Hvordan vil dere helst at det skal bli?

Ved hjelp av datautstyr er det mulig å foreta billedmanipulering og lage mer eller mindre fiktive fortids- og framtidsvisjoner med utgangspunkt i fotografier fra områder. Dette krever tilgang på en god skanner, programvare for billedbehandling og en viss datakompetanse.

Undersøk kommunens planer

Kontakt planetaten i kommunen eller kommuneplanleggeren og hør hvilke planer som gjelder for området, og få tak i kommuneplanens arealdel (se også eksempel på plankart for en reguleringsplan). Sett dere inn i fargekodene som er brukt, og finn ut hvor det er planlagt nye utbyggingsområder. Er nye boliger planlagt som fortetting innenfor eksisterende byggeområder eller i nye byggefelt? Hva med nye områder til næringsvirksomhet eller til offentlige bygg? Undersøk om det er planlagt fortsatt landbruksdrift, eller om noen av områdene er foreslått omdisponert til for eksempel boligområder eller veger i gjeldende planer eller nye planforslag. Hvor mange dekar går i tilfelle med? Ta kontakt med ulike interessegrupper og sett dere inn i hvilke argumenter som brukes for og mot nedbygging av jordbruksarealer i tettbygde strøk.

Hvordan mener klassen at jordbruksområdene bør benyttes i framtida? Kan man unngå å beslaglegge jordbruksarealer og samtidig bygge boliger, veger og lignende som samfunnet trenger? Send klassens kommentarer og forslag til kommunen.

Presenter resultatene

Resultatene fra klassens undersøkelser kan presenteres for andre gjennom en utstilling. Både tegninger, kart, skriftlige framstillinger og statistikk kan benyttes for å få fram hovedtendenser i arealbruksendringer, for eksempel hvilke arealer som har økt mest, og hvilke som har gått mest tilbake. I tillegg kan modeller, kart, tegninger og fotografier brukes til å vise stedets utforming i fortid og nåtid og mulige planer for framtida.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema