
		om nettverket \| kontakt \| A til Å \| english

Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Tabell III - Mikroskopiske dyr

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Tabell III - Mikroskopiske dyr

Denne tabellen omhandler grupper som nesten alltid er mikroskopiske, dvs. at de sjelden kan sees med blotte øyet. For å bestemme dem er et mikroskop nødvendig, med forstørrelse fra 40X til 200 X eller mer. (En binokulær lupe forstørrer sjelden mer enn 50X).

Selv i et mikroskop er det ofte vanskelig å bestemme slike små dyr, og denne tabellen tar bare med noen av de vanligst forekommnde i ferskvann. Merk at enkelte grupper fra hovedtabellen (spesielt Hoppekreps og Vannlopper) ikke er tatt med her, selv om de ofte er så små at et mikroskop er helt nødvendig for å bestemme dem til art. I mange tilfeller må de dissikeres for å kunne se enkelte kroppsdeler.

1.	Flercellede dyr, med tydelig differensierte kroppstrukturer (forskjell på bakre og fremre ende!)	2
	Encellede organismer uten særlig differensierte kroppsdeler. En eller flere cellekjerner oftest synlige	3

2.	Med tydelige ekstremiteter, som er utstyrt med børster (fig. 30)	Naupliuslarver av hoppekreps
	Alle hoppekrepsene gjennomgår en serie larvestadier. De første 6 av disse kalles nauplier. Særlig i planktonprøver kan disse forekomme i store mengder. Etter 6. naupliusstadium forandrer larvene utseende, og ligner de voksne. Å bestemme naupliuslarver til art er meget vanskelig.
	Uten ekstremiteter, men med en krans av børster rundt munnen (fig. 31, sees best på levende dyr)	Hjuldyr (Rotatoria)
	Arter i denne gruppen har høyst forskjellig utseende. Mange av dem har et hardt, ytre panser (fig. 31 A, B og C). Andre er bløte og trekker seg sammen til en liten uformelig klump ved fiksering. Hos noen arter finner vi bevegelige vedheng, som ofte er karakteristiske (fig 31 D og E). De aller fleste lever enkeltvis, men noen danner kolonier. Fig. 31 F viser den kolonidannende Conochilus sp., hvor enkeltdyrene sitter forankret i en felles geléaktig klump. Alle artene vist i fig. 31 er frittsvømmende, og finnes hyppig i planktonprøver. De fleste arter er imidlertid knyttet til grunnere vann, men observeres ikke så ofte pga. innsamlingsteknikken med grovere maskevidde. De fleste av disse har en 'fot' i bakenden, som de bruker til å sette seg fast med på forskjellig underlag. Felles for nesten alle er at de vha. kransen av små børster rundt munnen fanger små fødepartikler fra vannet omkring. Enkelte arter er imidlertid rovdyr.

3	Kroppen utstyrt med tallrike små børster (cilier) eller bunter av børster (disse kan være ulikt differensierte, eller også mangle på deler av kroppen) (fig. 35)	Flimmerdyr (Ciliata)
	Til denne gruppen hører det velkjente tøffeldyret (Paramecium sp.). Imidlertid omfatter gruppen også en lang rekke former med et ganske annet utseende (fig 32). Både fastsittende former (Vorticella sp.) og parasittiske grupper hører til her.
	Kroppen uten korte ciler, men med noen få lange flageller (disse kan noen ganger være vanskelige å se, f. eks. hos fureflagellatene hvor flagellene ligger i furer langs selve kroppen [fig. 33 C])	Flagellater (Flagellata)
	Dette er også en uensartet samling encellede dyr. Av de støøre flagellater er Euglena sp. typisk, med en lang flagell festet i den fremre enden. Disse organismene fotosyntetiserer som planter, men er også i stand til å fortære andre organismer. Fureflagellatene har kroppen dekket av harde plater, og er altså rigide i formen. Ceratium-arter finnes både i fersk- og saltvann, og regnes med i planteplanktonet.
	Kroppen uten cilier eller flageller, beveger seg vha. "falske føtter" (pseudopodier) som er utposninger av protoplasmaet	Amøber (Rhizopoda)
	Fra denne gruppen har vi bare tatt med skallamøbene (fig. 34), da disse er de hyppigst observerte. Imidlertid opptrer også andre former, som vanlige nakne amøber samt soldyrene (Heliozoa).