
		om nettverket \| kontakt \| A til Å \| english

Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Bestemmelsestabell for virvelløse dyr i ferskvann

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Bestemmelsestabell for virvelløse dyr i ferskvann

Denne tabellen har tatt utgangspunkt i den danske tabellen "En oversigt over danske ferskvandsinvertebrater til brug ved bedømmelse af forureningen i søer og vandløb" av P.C. Dall, T.M. Iversen, J. Kirkegaard, C. Lindegaard, og J. Thorup. Tabellen er omarbeidet for norske forhold.

Utarbeidet av Godtfred Anker Halvorsen og Anders Hobæk

Hovednøkkel

Makroskopiske dyr - større enn 0.5 mm. Se Tabell III for mindre dyr.

1.	Dyr som danner begroinger på fast substrat	2
	Enkeltlevende dyr	5

2.	Begroinger på fast substrat, ofte med uregelmessige utvekster, blekt brunlige eller svakt grønne, ser ut som en svamp med svært fine hull [ett individ, ingen koloni av enkeltindivier] (fig. 1)	Ferskvannssvamp (Porifera)
	Svamplignende begroinger der enkeltindividene kan sees (kolonier), eller koloniene forgrenet. Individene alltid med tentakler	3

3.	Kolonier svamplignende eller forgrenet, forgrenete kolonier festet til substratet med flere grener (fig.2)	Mosdyr (Bryozoa)
	Forgrenete kolonier som bare er festet til substratet med roten (fig. 3)	Polyppdyr (Hydrozoa)

5.	Enkel polypp med tentakkelkrans, 1-5 mm lang (fig. 3 A)	Polyppdyr (Hydrozoa: Hydra sp.)
	Dyr uten tentakkelkrans	6

6.	Med kraftig skall	7
	Uten skall	8

7.	Med ett lueformet eller spiralformet skall (fig. 4)	Snegler (Gastropoda)
	Med to skall (fig. 5)	Muslinger (Bivalvia)

8.	Med leddete bein på forkroppen	9
	Uten bein på forkroppen, eller bare med gangvorter	11

9.	Med 3 par leddete bein på forkroppen	Insekter (Insecta) Tab. I
	Med flere par bein	10

10.	Med 4 par bein (fig. 6)	Vannmidd (Hydracarina)
	Med mange par bein	Krepsdyr (Crustacea) Tab. II

11.	Kroppen delt i mange ledd	12
	Kroppen uten ledd	15

12.	Med tydelig hode (fig. 19, , 21)	Mygglarver (Diptera) Tab. I
	Uten tydelig hode	13

13.	Kroppen med mindre enn 15 ledd	Mygg- eller fluelarver (Diptera) ¹
	Kroppen med mer enn 15 ledd	14

14.	Kroppen med små børster (fig. 7)	Fåbørstemakk (Oligochaeta)
	Med sugeskåler (fig. 8)	Igler (Hirudinea)

15.	Kroppen flat [som levende, krøller seg sammen i sprit] (fig. 9 A, B)	Flatmakk (Turbellaria)
	Kroppen rund (fig. 9 C)	Rundorm (Nematoda)

Fotnoter

¹: Disse larvene er svært vanskelige å bestemme til familie, og vi vil ikke gå videre i denne tabellen. Pupper av mygg og fluer vil også kunne gå ut på dette punktet. De fleste som finnes vil være pupper av fjærmygg (Chironomidae). De kan imidlertid være vanskelige å skille fra andre familier. Se figur 23, 24 og 25 for et utvalg av forskjellige puppetyper.

Tabell I - Insekter


1.	Med tre par leddete bein på forkroppen	2
	Uten leddete bein på forkroppen	14

2.	Voksne insekter med fullt utviklete vinger	3
	Larver eller nymfer av insekter, enten med vingeanlegg eller helt uten vinger	7

3.	Med kraftige, hvelvete dekkvinger som dekker bakkroppen, dekkvingene ligger kant i kant langs midten. Uten et stort, trekantet felt på ryggen mellom mellom vingefestene. Med bitende munndeler (fig. 10)	Biller (Coleoptera)
	Med tynnere dekkvinger som overlapper bakerst. Med et stort, trekantet felt på ryggen mellom vingefestene. Munnen danner sugesnabel [NB! enkelte arter kan ha reduserte vinger også som voksne. Sugesnabelen kan være liten og vanskelig å se] (fig. 11, 12, 13)	vannteger (Heteroptera) 4 ¹

4.	Dyr som lever på vannoverflaten. Antennene er lengre enn hodet og synlige ovenfra. [NB! enkelte arter kan være vingeløse som voksne] (fig. 11)	Vannløpere
	[5 familier i Norge, den vanligste er Gerridae] Dyr som lever i vannet. Antennene er kortere enn hodet og ikke synlige ovenfra	5

5.	Første beinpar danner en kraftig klo. Bakkroppen med et langt pusterør (fig. 12)	Vannskorpioner (Nepidae) (2 arter i Norge)
	Første beinpar danner ikke klo. Uten pusterør	6

6.	Ryggen flat og mørk. Hodet er karakteristisk trekantet. Dyret svømmer på magen (fig. 13 A)	Buksvømmere (Corixidae)
	Ryggen kjølformet som en båt og lys. Hodet ikke trekantet. Dyret svømmer på ryggen (fig. 13 B)	Ryggsvømmere (Notonectidae)

7.	Underleppen danner en tang som kan skytes fram under hodet	Øyenstikkere (Odonata) 8
	Uten slik underleppe	9

8.	Bakkroppen slank med tre vertikale gjelleblad i enden (fig. 14 B)	Vannnymfer (Zygoptera)
	Bakkroppen rund og kraftig, uten gjelleblad (fig. 14 A)	Libeller (Anisoptera)

9.	Dyr med 2 eller 3 lange haletråder. Antennene lange og slanke med mange ledd	10
	Uten haletråder. Antennene annerledes	11

10.	Bakkroppen med bladformete eller trådformete gjelleblad langs sidene. Som regel med 3 haletråder, men 2 kan også forekomme (fig. 15)	Døgnfluer (Ephemeroptera)
	Bakkroppen uten gjeller. Alltid 2 haletråder (fig. 16)	Steinfluer (Plecoptera)

11.	Bakkroppen med lange, leddete gjeller langs sidene. Med en kraftig haletråd på siste bakkroppsledd (fig. 17)	Mudderfluer (Megaloptera)
	Uten gjeller, ev. med uleddete gjeller langs bakkroppen. Uten haletråd	12

12.	Siste bakkroppsledd med et par uleddete bein (analføtter) med hver sin klo [kan være redusert]. Bygger ofte hus eller rør av sand og planterester. Ofte med enkle eller buskformete gjeller langs bakkroppen - noen ganger også på forkroppen (fig. 18)	Vårfluer (Trichoptera)
	Uten analføtter med klør. Aldri husbyggende	13

13.	Med kraftige, bitende munndeler. Aldri med vingeanlegg (fig. 10 B, E)	Billelarver (Coleoptera)
	Med sugesnabel og vingeannlegg [ser ut som miniutgaver av voksne teger]	Nymfer av vannteger (Heteroptera)

14.	Hodekapselen er fullt utviklet, kan hos en gruppe trekkes delvis inn i kroppen	Mygglarver (Nematocera) 15 ²
	Hodekapselen redusert	Fluelarver (Brachycera)

15.	Hodekapselen kan trekkes inn i kroppen (fig. 19 A)	Stankelbein (Tipuloidea) [ 3 familier i Norge, Tipulidae, Limoniidae og Cylindrotomidae]
	Hodekapselen kan ikke trekkes inn i kroppen	16

16.	De tre forkroppsleddene tilsynelatende smeltet sammen til et ledd som er bredere enn resten av kroppen. Siste bakkroppssegment med en vifte av børster på undersiden (fig. 19 B, C)	17
	De tre forkroppsleddene er tydelige, like brede som resten av kroppen. Siste bakkroppsledd Uten vifte av børster	18

17.	Antennene fungerer som gripeklør og har lange børster ytterst. Kroppen uten mange lange børster (fig. 19 B)	Svevemygg (Chaoboridae)
	Antennene fungerer ikke som gripeklør, bare med korte børster. Kroppen med mange og lange børster (fig. 19 C)	Stikkemygg (Culicidae)

18.	Gangvorter på 1. og 2. bakkroppsledd. Siste bakkroppsledd med 2 plater på siden og 1 plate i midten, alle plater med børster langs siden. Noen bakkroppsledd med en rosettformet krans av børster (fig. 20 A)	Dixidae
	Uten disse karakterene	19

19.	Første forkroppsledd med ett eller ett par gangvorter	20
	Første forkroppsledd uten gangvorter (fig. 20 B)	Bitemygg, Sviknott (Ceratopogonidae) ³

20.	Bakkroppen oppsvulmet, køllelignende, det bakerste leddet med en ring av kroker. Hodet med vifteformede munndeler (fig. 21 A). Lever bare i rennende vann	Knott (Simulidae)
	Uten disse karakterene. Ett par gangvorter på forkroppen [kan være mer eller mindre sammenvokst], og ett par på siste bakkroppsledd (fig. 21 B)	Fjærmygg (Chironomidae)

Fotnoter

¹: Vanntegene er forholdsvis godt kjent i Norge. Det finnes bestemmelsestabeller til alle kjente norske arter (se litteraturlisten).
²: Dette punktet er vanskelig. Det er flere unntak som kan lage problemer. Imidlertid vil de dominerende gruppene i ferskvann kunne skilles. Bare hovedgruppene vil bli behandlet i denne tabellen.
³: Flere former finnes. Denne som vises her er imidlertid en av de som oftest finnes i vann.

Tabell II - Krepsdyr

1.	Større dyr (over 5 mm)	2
	Små dyr (2-5 mm), mange lever i de frie vannmassene	6

2.	Beina bladformete, doble svømmebein	3
	Beina på forkroppen enkle gangbein	4

3.	Forkroppen dekket av et avflatet skjold. Bakkroppen ender i to haletråder (fig. 26 A)	Skjoldkreps (Notostracha) ¹
	Uten skjold. Dyrene svømmer på ryggen. Svært mange bein (fig. 26 B) [3 arter i Norge]	Tusenbeinkreps (Anostraca)

4.	Rekelignende (fig. 27 A)	Mysis relicta
	Hummerlignende (Fig. 27 B)	Ferskvannskreps (Astacus astacus)
	Ikke som ovenfor	5

5.	Kroppen flattrykt på rygg og buksiden. Alle beina ser like ut (fig. 27 C)	Asellen (Isopoda: Asellus aquaticus)
	Kroppen flatrykt på sidene. Beina har ulik utforming (fig. 27 D)	Marflo (Amphipoda: Gammarus spp.)

6.	Dyr med enkelt skjold på ryggsiden som dekker hode og forkropp, men ikke bakkroppen (fig. 29) Hoppekreps (Copepoda)	7
	Dyr med toklaffet skjold som dekker det meste av kroppen	9

7.	Antenner omtrent like lange som dyret (fig. 29 B)	Calanoida
	Antenner kortere	8

8.	Kroppen tydelig delt i for- og bakkropp (fig 29 A)	Cyclopoida
	Kroppen ikke tydelig delt (fig. 29 C)	Harpacticoida

9.	Skjoldet dekker ikke hodet (fig. 28)	Vannlopper (Cladocera)
	Skjoldet dekker hodet (fig. 32)	Muslingkreps (Ostracoda)

Fotnoter

¹: En art i Norge - Lepidurus arcticus Pallas som er en høyfjellsform.

Tabell III - Mikroskopiske dyr

Denne tabellen omhandler grupper som nesten alltid er mikroskopiske, dvs. at de sjelden kan sees med blotte øyet. For å bestemme dem er et mikroskop nødvendig, med forstørrelse fra 40X til 200 X eller mer. (En binokulær lupe forstørrer sjelden mer enn 50X).

Selv i et mikroskop er det ofte vanskelig å bestemme slike små dyr, og denne tabellen tar bare med noen av de vanligst forekommnde i ferskvann. Merk at enkelte grupper fra hovedtabellen (spesielt Hoppekreps og Vannlopper) ikke er tatt med her, selv om de ofte er så små at et mikroskop er helt nødvendig for å bestemme dem til art. I mange tilfeller må de dissikeres for å kunne se enkelte kroppsdeler.

1.	Flercellede dyr, med tydelig differensierte kroppstrukturer (forskjell på bakre og fremre ende!)	2
	Encellede organismer uten særlig differensierte kroppsdeler. En eller flere cellekjerner oftest synlige	3

2.	Med tydelige ekstremiteter, som er utstyrt med børster (fig. 30)	Naupliuslarver av hoppekreps
	Alle hoppekrepsene gjennomgår en serie larvestadier. De første 6 av disse kalles nauplier. Særlig i planktonprøver kan disse forekomme i store mengder. Etter 6. naupliusstadium forandrer larvene utseende, og ligner de voksne. Å bestemme naupliuslarver til art er meget vanskelig.
	Uten ekstremiteter, men med en krans av børster rundt munnen (fig. 31, sees best på levende dyr)	Hjuldyr (Rotatoria)
	Arter i denne gruppen har høyst forskjellig utseende. Mange av dem har et hardt, ytre panser (fig. 31 A, B og C). Andre er bløte og trekker seg sammen til en liten uformelig klump ved fiksering. Hos noen arter finner vi bevegelige vedheng, som ofte er karakteristiske (fig 31 D og E). De aller fleste lever enkeltvis, men noen danner kolonier. Fig. 31 F viser den kolonidannende Conochilus sp., hvor enkeltdyrene sitter forankret i en felles geléaktig klump. Alle artene vist i fig. 31 er frittsvømmende, og finnes hyppig i planktonprøver. De fleste arter er imidlertid knyttet til grunnere vann, men observeres ikke så ofte pga. innsamlingsteknikken med grovere maskevidde. De fleste av disse har en 'fot' i bakenden, som de bruker til å sette seg fast med på forskjellig underlag. Felles for nesten alle er at de vha. kransen av små børster rundt munnen fanger små fødepartikler fra vannet omkring. Enkelte arter er imidlertid rovdyr.

3	Kroppen utstyrt med tallrike små børster (cilier) eller bunter av børster (disse kan være ulikt differensierte, eller også mangle på deler av kroppen) (fig. 35)	Flimmerdyr (Ciliata)
	Til denne gruppen hører det velkjente tøffeldyret (Paramecium sp.). Imidlertid omfatter gruppen også en lang rekke former med et ganske annet utseende (fig 32). Både fastsittende former (Vorticella sp.) og parasittiske grupper hører til her.
	Kroppen uten korte ciler, men med noen få lange flageller (disse kan noen ganger være vanskelige å se, f. eks. hos fureflagellatene hvor flagellene ligger i furer langs selve kroppen [fig. 33 C])	Flagellater (Flagellata)
	Dette er også en uensartet samling encellede dyr. Av de støøre flagellater er Euglena sp. typisk, med en lang flagell festet i den fremre enden. Disse organismene fotosyntetiserer som planter, men er også i stand til å fortære andre organismer. Fureflagellatene har kroppen dekket av harde plater, og er altså rigide i formen. Ceratium-arter finnes både i fersk- og saltvann, og regnes med i planteplanktonet.
	Kroppen uten cilier eller flageller, beveger seg vha. "falske føtter" (pseudopodier) som er utposninger av protoplasmaet	Amøber (Rhizopoda)
	Fra denne gruppen har vi bare tatt med skallamøbene (fig. 34), da disse er de hyppigst observerte. Imidlertid opptrer også andre former, som vanlige nakne amøber samt soldyrene (Heliozoa).

Litteraturliste

Følgende litteratur kan anbefales for videre bestemmelse. Bare oversiktsverk eller bøker som spesifikt behandler den norske faunaen er tatt med.

Oversiktslitteratur

P.C. Dall, T.M. Iversen, J. Kirkegaard, C. Lindegaard, J. Thorup. 1988.: En oversigt over danske ferskvandsinvertebrater til brug ved bedømmelse af forureningen i søer og vandløb. - Kan kjøpes fra Ferskvandsbiologisk Laboratorium, Københavns Universitet, Helsingørgade 51, 3400 Hillerød, Danmark. (Pris ca. 100.- DKr)
Lauritz Sømme. 1988.: Virvelløse dyr på land og i ferskvann. NKS-forlaget.
R. Fitter & R. Manuel. 1986.: Collins Field Guide to Freshwater Life. William Collins Sons & Co.
Michael Chinery. 1973.: A field guide to the Insects of Britain and Northern Europe. William Collins Sons & Co.
Michael Chinery. 1978.: Insektsleksikon i farger. Tiden Norsk Forlag. (Norsk utgave av foregående. Utgått fra forlaget).
Michael Chinery. 1988.: Insekter. Gyldendals Nye Naturguider. (Omarbeidet utgave av de foregående)
G. Mandahl-Barth. 1976.: Den lavere ferskvandsfauna. Natur og Museum, 17. årgang, nr.2-3. Naturhistorisk Museum, Århus, Danmark. (Utsolgt fra forlaget)
Hjalmar Munthe-Kaas Lund & Jan Økland. 1972.: Dyreliv i vann og vassdrag. J. W. Cappelens Forlag.

Bryozoa

Gunnar G. Raddum. 1971.: Litt om ferskvannsmosdyr i Vest-Norge. Fauna 24: 84-95.

Coleoptera

Michael Hansen. 1987.: The Hydrophiloidea (Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna entomologica scandinavica, Vol. 18. E.J. Brill/Scandinavian Science Press Ltd. (Behandler voksne av 136 arter i familiene Hydraenidae, Spercheidae, Hydrochidae, Georissidae og Hydrophilidae - pris ca. 300.- Kr)
Mogens Holmen. 1987.: The aquatic Adephaga (Coleoptera) of Fennoscandia and Denmark. I. Gyrinidae, Haliplidae, Hygrobidae and Noteridae. Fauna entomologica scandinavica, Vol. 20. E.J. Brill/Scandinavian Science Press Ltd. (Behandler voksne av 41 arter i de nevnte familiene - pris ca 230,- Kr).

Heteroptera

John O. Solem. 1983.: Bestemmelsesnøkkel til norske buksvømmere (Corixidae, Hemiptera, Heteroptera). Norske insekttabeller nr. 4
Håvard Gjerde & Sigmund Hågvar. 1985.: Vannteger unntatt buksvømmere (Corixidae). Norske insekttabeller nr. 8

Disse tabellene behandler alle kjente norske vannteger. De er utgitt av Norsk Entomologisk Forening.

Plecoptera

A. Lillehammer. 1988.: Stoneflies (Plecoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna entomologica scandinavica, Vol. 21. E.J. Brill/Scandinavian Science Press Ltd. ( Behandler voksne og nymfer av 42 arter - pris ca. som ovenfor. Bøkene i Fauna ent. scand. serien kan kjøpes fra E.J. Brill, P.O. Box 9000, 2300 PA Leiden, Holland.

Crustacea

Pehr H. Enckell.1980.: Kräftdjur. Feltfauna. Signum i Lund.