Spør en forsker om piggsvin

Spørsmål:

spiser grevlinger piggsvin????????

N.N (11.05.1999)

Svar:

Ja, enkelte grevlinger lærer seg hvordan de skal drepe et piggsvin, men ikke alle grevlinger gjør dette.

Grevlingene åpner det sammenrulla piggsvinet fra buksiden med de lange klørne sine, og de biter dem også ihjel. Grevlingen er en tøff kar og bryr seg ikke om at han blør i fra kjeften. Noen hunder dreper også piggsvin.

Hilsen Beate

Beate

Hvem spiser piggsvinet

Hvilket dyr spiser piggsvinet?
Hvem spiser piggsvinet?

M..&.K. (11.05.1999)

Svar:

Grevlinger, rever, hunder, ugler, og store rovfugler kan spise piggsvin.
Hilsen Beate.

Beate

Spørsmål:

Hvor mange pigger det på et piggsvin?
hvor mange tær har et piggsvin?
har et piggsvin tenner?
Hvor mange tenner har et piggsvin?
Hvor gammel kan et piggsvin bli?
Hva er piggsvinet redd for?

N.N (11.05.1999)

Svar:

Et stort voksent piggsvin har fra 6000 til 8000 pigger. De har 5 tær på hver fot. Piggsvinet har mange, spisse tenner til å knaske i stykker harde biller. Fortennene er lange og runde og står litt ut, perfekt til å plukke opp kravlende mark og andre kryp! Piggsvin blir oftest ikke mer enn 5 år i naturen, men kan blir opptil 14 år i fangenskap. Piggsvin er redd for dyr som kan spise dem, som hunder, grevlinger, rev, ulv, mennesker. De blir også redd av høye, skarpe lyder og brå bevegelser.
Hilsen Beate.

Beate

Piggsvin

Hva er den største faren for piggsvinet

J. (11.01.2000)

Svar:

Dette er et spørsmål som det ikke bare er ett svar på. Hva som er den største faren for piggsvin, vil avhenge av hvilke farer som er der piggsvinet bor. I deler av Norge med kalde vintre er nok vinteren den største faren for piggsvin, mens i sydligere deler av Europa er det kanskje tørre somre som er den største faren (for da finner ikke piggsvin mat og vann). De siste 50 åra har enorme mengder miljøgifter sprøytet ut i landskapet, noe som både kan fjerne maten til piggsvinet(insekter, mark og snegler) og som kan forgifte piggsvinet, men omfanget av dette vet ikke forskerne enda. Dessuten gjør menneskene byer og jordbrukslandskap mindre og mindre piggsvin-vennlig på mange måter. Mange veier på kryss og tvers gjør at piggsvin må krysse dem når de er ute og leter etter mat, og da kan de bli overkjørt. Hagene er altfor "strigla", og da finner ikke piggsvin bolmaterialer og kan fryse ihjel om vinteren. Dessuten finner de mer mat i høyt gras og skog og kratt. Hvis piggsvinet finner for lite mat om sommeren, så blir ikke fettlaget som de skal tære på om vinteren, tykt nok. Og da dør de før våren kommer. Piggsvin har noen få naturlige fiender som hubro, rev og grevling, som ihvertfall er en stor fare for de piggsvin som blir spist!
Hilsen Beate.

Beate

Grevling

Kva er ein grevling?

N.N (07.06.2000)

Svar:

Hei!
Grevling er et pattedyr, i ordenen Rovdyr, og i familien Mårdyr. Grevlingen skiller seg litt ut fra rovdyra generelt fordi grevlingen er altetende og ikke så kjøttetende som andre rovdyr.
Hvis du vil vite mer om grevling, anbefaler jeg deg å lese i Norges Dyr fra 1990, bindet om rovdyra.
Hilsen Beate

Beate

Hund og grevling

Jeg har grevling i nærheten av huset og lurer på hvor stor fare de utgjør for mine hunder? Hundene er veldig interessert i grevlingen og går løse i hagen.
Hanne

H. (07.08.2000)

Svar:

Hei Hanne!
Jeg tror hundene dine er til mer fare for grevlingen enn grevlingen er til fare for hundene! Jeg vil tro at grevlingen enten overser hundene, eller at den forsøker å holde seg borte. Jeg har aldri opplevd at grevlinger aktivt har oppsøkt hunder eller katter. Grevlinger er sky dyr som kan venne seg til nærhet med mennesker og husdyr hvis de lærer at det ikke er forbundet med fare. Hvis hagen din er inngjerdet er det vel ikke så stor sannsynlighet for at hundene kommer borti grevlingen?

Hilsen Beate.

Beate

Grevling observert sentralt i Oslo

Heisann!

Er det normalt at grevlingen oppholder seg i sentrale bystrøk. Jeg er rimelig sikker på at det var en grevling jeg så sentralt i Oslo (på Carl Berner) lørdag kveld. Først trodde jeg det var en katt, men det var i såfall verdens feiteste katt, og hadde spiss snute (sort og hvit). Synes denne observasjonen var litt morsom, men det er kanskje ikke så uvanlig som jeg trodde?

M. (21.08.2000)

Svar:

Hei Mona Kjeldsrud!
Det var artig at du så en grevling midt inni Oslo. Jeg kjenner godt til at det finnes skikkelige bygrevlinger i Oslo, og hører innimellom om folk som har sett grevling der. Det var veldig fint at du skrev til meg om dette, for jeg tar vare på alle slike opplysninger! Tusen takk og skriv gjerne igjen om du skulle observere flere piggsvin eller grevlinger i Oslo.
Hilsen Beate.

beate

Spørsmål:

Hva spiser de

N.N (23.08.2000)

Svar:

Hei ?
Du spør om hva de spiser, så jeg antar at du mener hva piggsvin eller grevling har på menyen? Begge spiser meitemark, snegler og biller, med litt søte bær og nedfallsfrukt om høsten. Døde fuglunger og annet spiselig på bakken går også ned!
Hilsen Beate.

Beate

Hva gjør vi med grevling i hagen

Vi har grevling som stadig kommer tilbake.
Hvordan blir vi kvitt besøkene?
Det er utrivelig med en slik gjest i hagen.
Den har tydeligvis begynt å vende tilbake til et hulrom i naboens terasse.

R.L. (02.09.2000)

Svar:

Hei Robert Lie!
Jeg vil ikke råde deg til å bli kvitt besøkene fra grevlingen, fordi grevling rett og slett er en trivselsskapende og spennende gjest i hagen. Faktisk er grevling det største norske rovdyret som folk flest kan oppleve på nært hold! Siden det er et nattdyr og bor i dype tunneller under jorda, er det ikke så mye folk vet om grevlingen og det fører fort til myter og fordommer og unødvendig angst. Jeg vil derfor, etter å ha fortalt deg litt om de biologiske årsakene bak grevlingbesøkene i hagen din, råde deg til å se på grevling med nye, positive og nysjerrige øyne. Hvis du allikevel ønsker å bli kvitt den fra hagen din, kan du forsøke med noe som lager litt støy og bevegelser, som eks. små vindmøller som snurrer rundt og lager lyd, eller aluminiumsfolie i lange remser ned fra busker og trær. Du kan også trekke en strømtråd i 20-30 cm høyde over bakkenivå rundt hagen din.
Hvorfor besøker grevlinger hagene til folk? Det er fordi gressplenen er full av meitemark som kommer opp om natta, spesielt i fuktig vær, samt deilig nedfallsfrukt og bær om høsten. Grevlingen eter meitemark som lever i jorda under gressmattene, og regnes faktisk som en meitemarkspesialist i mange europeiske land. Grevlingen eter også snegler og tordivler og andre småkryp som er skadedyr på hageplanter, så grevlinger er nyttige dyr å ha i hagen. Grevlingene flytter seg rundt fra sted til sted innom sitt leveområde ("home range") for å lete etter mat, og de blir ofte fra en til tre uker på en plass før de finner et nytt og bedre sted å finne mat. Jeg vil derfor tro at rotinga i plenen din vil være av begrenset varighet. Hvis grevlingen din holder på å gjøre i stand et vinterhi i din eller naboens hage eller like i nærheten, så vil det naturlig nok bli mer aktivitet rundt hiområdet. Akkurat nå om høsten er grevlingene travelt opptatt med å spise seg fete før den lange vintersøvnen. Hvis de stadig blir jaget eller forstyrret av mennesker i denne perioden, vil de ikke få spist nok og fettlaget kan bli for tynt til at de overlever vinteren. Spesielt er det kritisk for gravide hunngrevlinger som skal føde unger i februar og die ungene i et par måneder inni hiet uten tilgang på mat, kun med bruk av energien fra sitt eget fettreservoir. Jeg vil derfor råde deg til å la grevlingen være mest mulig i fred, og glede deg over den så lenge du kan. Kanksje du kunne sette ut noen matrester om kvelden, eller en skål med vann?
Lykke til!
Hilsen Beate.

Beate

Spørsmål:

Hjälp, jag har en grävling i min trädgård och den har börjat stöka till i gräsmattan. Vad gör jag?

Tone Andersson
Pl 7401
44191 Alingsås
Sverige

N.N (05.09.2000)

Svar:

Hei Tone!
Du behøver ikke gjøre noen ting! Grevlingen eter meitemark (maskar) som lever i jorda under gressmatter. Grevlingen eter også tordivler og andre insekter som er skadedyr på hageplanter, så grevlinger er nyttige dyr å ha i hagen. Grevlingene flytter seg rundt fra sted til sted innom sitt leveområde ("home range") for å lete etter mat, og de blir ofte fra en til tre uker på en plass før de finner et nytt og bedre sted å finne mat. Jeg vil derfor tro at rotinga i plenen din vil være av begrenset varighet. Hvis grevlingen din holder på å gjøre i stand et vinterhi i din hage eller like i nærheten, så vil det naturlig nok bli mer aktivitet rundt hiområdet. Akkurat nå om høsten er grevlingene travelt opptatt med å spise seg fete før den lange vintersøvnen. Hvis de stadig blir jaget eller forstyrret av mennesker i denne perioden, vil de ikke få spist nok og fettlaget kan bli for tynt til at de overlever vinteren. Spesielt er det kritisk for gravide hunngrevlinger som skal føde unger i februar og die ungene i et par måneder inni hiet uten tilgang på mat, kun med bruk av energien fra sitt eget fettreservoir. Jeg vil derfor råde deg til å la grevlingen være mest mulig i fred, og glede deg over den så lenge du kan. Kanksje du kunne sette ut noen matrester om kvelden, eller en skål med vann?
Hilsen Beate.

Beate

Koks i gummistøvlene - og dyr som ler

Her i Vestfold er det en god del grevling, og mange er redde for dem. Ryktet går om at grevlingene biter helt inn til beinet, de gir seg ikke før de hører at det knaser. Da jeg var liten (for 35 år siden - sukk!), ble vi rådet til å gå med koks i gummistøvlene hvis vi skulle ut i mørket i et område med mye grevling, for da sluttet grevlingen å bite når det knaste i koksen!
Er alt dette med grevlingens fryktelige bitt bare myter, eller?

Og så et helt annet spørsmål: Som journalist i Nysgjerrigper (Forskningsrådets barnemagasin) holder jeg på med en artikkel om latter. Og i den forbindelse lurer jeg fælt på om dyrene ler. Sjakaler og hyener og latterfugler og sikkert mange flere dyr lager latter-liknende lyder, men det betyr jo ikke at de har det så fryktelig morsomt. Jeg har sett leende menneskeaper på film, (sjimpanser, tror jeg), og det virket som om de lo fordi de var glade. 1) Stemmer det? 2) Vet du noe mer om dyr og latter, eller kan du evt. gi meg navn (og aller helst e-post-adresse og/eller telefonnummer)på noen som vet?

Hilsen Dagny Holm
33 17 97 61

D.H. (22.09.2000)

Svar:

Hei Dagny!
Spørsmålet om latter hos ulike dyr er vanskelig. Jeg kjenner ikke til noe god litteratur på området, så du får forsøke deg på et søk i Bibsys. Du kan også ringe til de ulike universitetene og prøve å få snakke med noen som kanskje kan hjelpe deg. Det er mulig at den nå pensjonerte zoologen Kåre Elgmork ved universitetet i Oslo (UiO) kan hjelpe deg, han har undervist i primatologi. Zoolog Torfinn Ørmen ved Zoologisk museum på Tøyen i Oslo (under UiO) kan også mye om primater. Du finner emailadressene ved å kikke på UiOs internettsider eller bruke telefonkatalogen.
Det er mulig at dyreoppdrettere som er opptatt av dyre-adferd (eks. hunder eller hester eller katter) kjenner til om disse dyrene ler. Du kan sjekke bøkene til Desmond Morris, det er godt mulig at han omhandler temaet latter hos mennesker og sier noe om dette er spesielt for mennesker eller også finnes hos dvergsjimpanser og evnt. andre arter.

Du spør om ryktene om grevlingens fryktelige bitt bare er myter - JA, nesten. Før i tiden ble grevlingen spist, faktisk ble en feit høstgrevling regnet som en delikatesse. Pelsen ble brukt til barberkoster og skinnet til å lage vesker og seletøy av. Det ble derfor drevet hijakt på grevlinger (noe som ikke er lov i dag lenger).Grevlingen ble enten røkt ut av hiet sitt, eller en liten hissig grevlinghund ble sendt inn for å få den ut (små terriere eller dachs - faktisk heter grevling dachs på tysk og grevlinghundene fikk dette navnet). Utenfor hiet sto mennene med stokker eller børser for å ta livet av den livredde grevlingen som desperat forsvarte seg og sine. Jeg kan godt tenke meg at grevlingen da har glefset rundt seg det den kunne, det ville ihvertfall jeg ha gjort! Jeg tror dette er bakgrunnen for at mennene på hijakt tok koks eller småstein i støvlene. Hvis man derimot studerer en grevling på nært hold, f.eks en påkjørt grevling eller en utstoppet en, så ser man at det nokså lille kraniet med den lille munnen umulig kan klare å bite rundt et mannebein!
Jeg tror imidlertid at noe av bakgrunnen til disse mytene kan være at grevlingene kan være svært tøffe mot hverandre. Det er ikke uvanlig å oppleve 2 grevlinger som slåss så busta fyker. Som oftest vil underhudsfettet gjøre at bittsårene ikke trenger dypt inn i kjøttet og medfører stort blodtap, men tynne vårgrevlinger kan ligge tynt an hvis de ender i en slåsskamp. Når man finner påkjørte grevlinger, er det ikke uvanlig å finne at de har mye bittsår og arr over halerota og i nakken. Som oftest er grevlinger svært sky overfor mennesker, og når de blir funnet innestengt i en garasje eller annet, så trykker de seg gjerne sammen i frykt med forbeina over snuten! Men grevlinger er like store individualister som vi mennesker er, så ulike individer vil kunne opptre forskjellig. Det er ikke nødvendig å være redd for dyr, men man skal ha respekt for dyr!
Det er faktisk en føljetong av små grevlinghistorier i tidsskriftet FAUNA for tiden, -så ta en titt i det siste nummeret Nr.4 1999!
Hilsen Beate.

Beate

Fugler

KOR GAMMEL KAN EIN FUGL BLI? ØNSKER SVAR FUGL.

N.N (13.10.2000)

Svar:

Hei!
Du kan slå opp i bindene om fugler i serien "Norges Dyr", da finner du kanskje svaret. Denne websiden er for spørsmål om grevling og piggsvin.
Hilsen Beate

Beate

Grevling

hva spiser en grevling

N.N (16.10.2000)

Svar:

Hei,
grevlinger spiser hovedsakelig meitemark, men egentlig alt mulig spiselig som de kommer over, fra musunger til biller, havre og bygg, nedfallsfrukt og bær.

Hilsen Beate

Beate

Grevling

hvordan overvintrer grevlingen?
hva lever den av?
barn?
levetid?

I. (25.10.2000)

Svar:

Hei, grevlingen overvintrer i store hi som den har gravd ut selv med de kraftige framlabbene der den har lange klør. Hiene ligger helst i åssider eller under store steinblokker eller under bygninger. Det må være god drenering slik at det ikke samles opp vann i hiet. Hiet har flere tunnellåpninger og flere rom som grevlingen forer med sengehalm av tørt løv, mose og gras. Det er viktig at hiet er godt isolert mot kulde, slik at ikke opplagsfettet blir brukt opp før våren kommer. I så fall vil grevlingen dø. De spiser ikke om vinteren når det ikke er noe mat å finne ute, så de er veldig tynne og slunkne når de kommer ut av hiet om våren.Hunnrevlinger føder ungene i hiet om vinteren i februar-mars, og må gi ungene morsmelk uten at de spiser selv. Dette tærer mye på opplagsfettet, og dødeligheten hos hunngrevlinger
og nyfødte unger er nok stor. Grevlinger spiser mest meitemark, biller og snegl, men også museunger i musebol, frosk og alt mulig spiselig. Om høsten spiser de mye bær og korn og nedfallsfrukt som omdannes raskt til fett som lagres under huden og innimellom innvollene. Dette fettet tærer grevlingen på gjennom vinteren når de må klare seg uten mat i opptil et halvt år. Grevlingen er egentlig en løvskogsart, og trives i kulturlandskap og alle steder det er mulig å finne mat (særlig mye meitemark) og gode hiplasser. Hiene kan brukes i hundrevis av år, og bli veldig svære. Slike hi er noe av det viktigste i en grevlings liv, og må ikke ødelegges.
Du kan forøvrig lese om grevlingen ved å trykke i margen til venstre på "Bli kjent med grevlingen".
Hilsen Beate

Beate

Hhmmmmmm....eeeeeehhhhhh.....

hei, jeg bare lurte på hvordan grevlingen overvintrer og om barne osv...

M.X. (28.10.2000)

Svar:

Hei,
grevlingen overvintrer i store hi som den har gravd ut selv med de kraftige framlabbene der den har lange klør. Hiene ligger helst i åssider eller under store steinblokker eller under bygninger. Det må være god drenering slik at det ikke samles opp vann i hiet. Hiet har flere tunnellåpninger og flere rom som grevlingen forer med sengehalm av tørt løv, mose og gras. Det er viktig at hiet er godt isolert mot kulde, slik at ikke opplagsfettet blir brukt opp før våren kommer. I så fall vil grevlingen dø. De spiser ikke om vinteren når det ikke er noe mat å finne ute, så de er veldig tynne og slunkne når de kommer ut av hiet om våren.
Hunngrevlinger føder ungene i hiet om vinteren, i februar-mars, og må gi ungene morsmelk uten at de spiser selv. Dette tærer mye på opplagsfettet, og dødeligheten hos hunngrevlinger og nyfødte unger er nok stor.
Hilsen Beate

Beate

Grevling

hei, jeg bare lurte på levealderen til grevlingen?

C. (29.10.2000)

Svar:

Hei Charlotte,
grevlinger kan bli omtrent så gamle som hunder, men den forventete gjennomsnittlige levealderen vil jeg tro bare er et par år. Det er nok ikke så mange grevlinger som blir særlig gamle.
Hilsen Beate

beate

Grevling

hvor i landet finner vi mest grevlinger?

J. (02.11.2000)

Svar:

Hei Jeanette,
jeg tror det er mest grevlinger på sørlandet og østlandet i lavereliggende strøk.
Hilsen Beate

Beate

Hoggorm

kan jeg få hogormbilder

O.J. (06.11.2000)

Svar:

Hei Ole-Johnny,
Du finner bilder av hoggorm i serien "Norges Dyr", bind 1 om fiskene (ferskvannsfisker). I dette bindet er amfibiene og reptilene med.
Disse nettsidene er for piggsvin og grevling, ikke sant?
Hilsen Beate

beate

Spørsmål:

Vatid puler grevlingen seg

N.N (08.11.2000)

Svar:

Hei ?,
grevlingene har sin mest intense paringstid om våren, særlig i mai måned. Men de kan parre seg utover hele sommeren med en liten topp i parringskativitet i august. For å unngå å parre seg med nære slektninger, så kan de ta kjappe turer ut av territoriet sitt for å pare seg med fremmede grevlinger. Siden hunngrevlingene har forsinket fosterutvikling så spiller det ingen rolle når de parrer seg. Det befruktete egget lagres i livmora og fosterutviklinga starter ved juletider slik at alle grevlingunger blir født i samme perioden på ettervinteren, i februar-mars.
Hilsen Beate

beate

Er grevlingene søte

N.N (08.11.2000)

Svar:

Hei ?,
Jeg synes at grevlinger er kjempesøte! Faktisk synes jeg at de er Norges peneste dyr med de fine sorte og hvite stripene i ansiktet, og den morsomme, vraltende kroppen.
Grevlingunger er utrolig søte - men du kan vel ta deg en liten grevlingsafari en sommerkveld og selv avgjøre om du synes de er søte?
Hilsen Beate

Beate

De første fugler

Hvilke fugler var de første i verden, og hvilke fugler var de første i Norge.

R. (20.11.2000)

Svar:

Hei Ronja,
Du kan kanskje finne svar på spørsmålene dine ved å lese i serien "Norges Dyr", i de 4 bindene om fugler. Eller du kan søke opp Norsk Ornitologisk Forening (NOF)på internett og spørre dem, de er spesialister på fugler.
Husk at disse sidene du har stilt spørsmål på her, kun tar for seg grevling og piggsvin.
Lykke til!
Hilsen Beate

Beate

Er grevlingen farlig ???

Hei Beate Johansen
Jeg bor i Trondheim i en velforrening hvor det bor mange barnefamilier. Det har i år blitt observert grevling flere steder i nærområdet. Barn er blitt advart mot å plage grevlingen dersom de ser den.
Trondheim Kommune hendviser til Jeger og Fisker Forreningen som igjen påtar seg å fjerne grevlingene for en liten sum, er dette nødvendig?
Spørsmålet er om den er falig for barn som leker?

Hilsen Hilmar

N.N (20.11.2000)

Svar:

Hei Hillmar,
Så artig at det bor grevling i nabolaget deres! Det gir økt livskvalitet å få oppleve levende, ville dyr. Jeg er sikker på at det kan gi barna en økende interesse for natur og dyreliv, og det er jo viktig - for de er jo framtidas naturvernere!
Selvfølgelig skal man ikke nærme seg unødvendig fremmede dyr, verken grevlinger, elger eller hunder. Grevlinger er ikke farlig for mennesker, men det er dessverre mange gamle myter som fortsatt holdes ved like i befolkningen. Myteomfanget er nok dessverre større enn kunnskapsomfanget.
Dyr som gjør sammfunnsmessig skade på folk eller eiendom kan fjernes av kommunen v/ skadefellingsloven. Men det er nok i meget sjeldne tilfeller at grevling klarer å forvolde såpass skade. Det at den viser seg i et område kan vel neppe kalles for skade? Heller ikke at den graver litt i plener etter meitemark og oldenborrer (som er "skadeinsekter" for oss mennesker). Dessverre er mange kommuner, viltnemnder, jeger&fisk-foreninger osv. som har delegert myndighet for å ta seg av skadevilt, ofte for slepphendte i å følge norsk lov. Grevlinger blir fjernet og skutt uten å ha forvoldt skade. Man bør huske på at grevlingen har relativt lav reproduksjon, og er en art som i mellom-Europa er på randen av utryddelse. I Nederland har de ikke lenger en levedyktig grevlingbestand. Der avler de opp grevlingunger som de så setter ut. Antallet påkjørte per år er større enn antallet som vokser opp i naturen der. Norge og Sverige har kanskje den mest levedyktige grevlingbestanden i Europa, og har derfor et ekstra stort ansvar for å ta vare på denne. Til dette kreves det en omfattende holdningsendring blant befolkningen!
Hilsen Beate

Beate

Spørsmål

Kan du et skeldent navn på et dyr i skogen

C. (06.12.2000)

Svar:

Hei alle dere elever fra Jevnaker skole!
Her får dere svar på spørsmål om piggsvin og grevling! Det hadde vært kjempefint om dere kunne la være å spørre meg om hjelp til alle hjemmeleksene deres som ikke har med piggsvin og grevling å gjøre!

Jeg kjenner til et sjeldent navn (dialektnavn) for både piggsvin og grevling:
Piggsvin= Bustyvel
Grevling= Svintoks

Hilsen Beate

Beate

Dyrevern i norge

hei Beate.
Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med noen svar til et prosjekt: hvilke konskvenser kan det få hvis en eller flere truede dyrearter i Norge blir utryddet?
håper at du kan svare på dette.Det hadde vært veldig fint!!!
Hilsen Inger

I. (25.01.2001)

Svar:

Hei Inger,
dette spørsmålet kommer nok litt utenom det som er mitt ansvarsområde her (piggsvin og grevling), jeg foreslår at du stiller slike spørsmål til VVF Norge (Verdens Naturfond).

Hilsen Beate

Beate

Hva gjør dyra når det regner?

Vi mennesker bruker paraplyer og regntøy for å slippe å bli våte. Men hva gjør dyra? (alle slags dyr, altså også fugler og insekter) Vet du om en person eller en bok som kan svare litt grundig på dette - helst med forskjellige eksempler? (Jeg jobber med et prosjekt om regnvær)
HIlsen Dagny

D.H. (31.01.2001)

Svar:

Hei Dagny Holm,
dette spørsmålet ligger litt utenfor vårt ansvarsområde her som er piggsvin og grevling, så jeg foreslår at du kontakter et bibliotek, eller ringer til VVF Verdens Naturfond i Oslo. Kanskje de har noen som kan svare deg?
Hilsen Beate

beate