Påvirkning fra landbruk

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Undersøke hvordan landbruket påvirker vannmiljøet i området
• Bidra til å kartlegge landbruksforurensning, inngrep og forsøpling av vannområdet
• Få kunnskaper om konsekvenser av landbruksforurensning, inngrep og forsøpling og hvilke tiltak som kan settes i verk for å begrense eventuelle miljøskader i vannområdet
• Drøfte hvordan elevene kan påvirke iverksetting av miljøtiltak

Samarbeidspartnere

Grunneiere og gårdbrukere ved skolens vannområde, landbrukskontoret, skogbruksetaten, lokal miljøforvaltning, lokale miljøorganisasjoner

Utstyr

Utstyr for måling eller registrering av vannets utseende, lukt og pH, eventuelt næringssalter, påvekstorganismer, bunndyr, vannplanter og fisk (se diverse oppgaver under «Mangfaldet i naturen»)

Til fordypningsoppgavene trenger man:
Bøtte med literinndeling, stoppeklokke, målebånd, kalkulator, lovverk og kommunalt kartverk

Gjennomføring

Vannforsyning

Undersøk hvordan vannmiljøet blir påvirket av vannforsyningen til landbruket i området. Fører vannforsyningen til så stor tapping av vannkilden at det kan bli økologiske skader, for eksempel ved at strandsonen blir tørrlagt i tørkeperioder? Finnes det alternative vannkilder av god nok kvalitet? Hvor stort er vannforbruket per kvadratmeter dyrket mark? Hvordan er vannforbruket per kvadratmeter dyrket mark i Norge sammenlignet med i utviklingsland? Hvor mye vann krever forskjellige landbruksprodukter (for eksempel korn, grønnsaker, poteter, jordbær og husdyr)?

Hvilken vannkvalitet kreves for at vannet skal kunne brukes til vanning i landbruket? Ta kontakt med miljøvernmyndighetene i kommunen eller fylket for å få vite hvilke krav som blir satt til vannets utseende (partikler og farge), lukt, tarmbakterieinnhold og så videre. Er den undersøkte innsjøen, bekken eller elva egnet til vannforsyning for landbruket i området? Sammenlign resultatene fra undersøkelsen av vannkvalitet (se temaet vannkvalitet) med de kravene som blir satt til kvalitet på vann til jordbruksvanning.

Forurensning

Dere kan kartlegge landbruksforurensning både ved befaringer i vannområdet og ved å ta kontakt med de lokale bøndene, samt med landbrukskontoret og miljøvernlederen i kommunen. Prøv å finne ut om det er mye erosjon i kulturlandskapet rundt vassdraget, om det er lekkasjer fra gjødselkjellere, og om det brukes mye kunstgjødsel og plantevernmidler som kan havne i vassdraget.

Landbruksforurensning inneholder flere typer forurensning. Det kan være «naturlige» stoffer i for store mengder, for eksempel gjødselstoffer og partikler, eller stoffer som er naturfremmede, for eksempel sprøytemidler:

1. Næringsstoffer (nitrogen og fosfor) fra husdyrgjødsel eller kunstgjødsel kan gi oppblomstring av alger i vannet eller økt påvekst på bunnen (overgjødsling).
2. Organiske stoffer. Organismer som bryter ned («spiser») disse organiske stoffene, kan bruke opp oksygenet i vannet og lage vond lukt, i tillegg til at de kan frigjøre næringsstoffer som igjen kan gi overgjødslingsproblemer.
3. Tarmbakterier fra husdyr, inkludert sykdomsframkallende bakterier, kan skape epidemier.
4. Partikler fra erosjon av dyrket mark gir grumsete vann og nedslamming og dårlige oksygenforhold i bunnen av vann og vassdrag.
5. Miljøgifter fra avrenning av plantevernmidler og sprøytemidler fra dyrket mark og skogsområder som er sprøytet, kan gi skader på plante- og dyrelivet i vann og vassdrag.

Prøv å finne ut hvilke forurensningskilder som er av betydning i det aktuelle vannområdet. Bruk deres egne funn av hvordan vannet ser ut og lukter, og studer påvekstorganismer, vannplanter og bunndyr for å vurdere hvilken type forurensning som er det største problemet. Bruk egne observasjoner eller innsamlede opplysninger om jordbruksområder og hogstflater i nærheten av lokaliteten til å finne ut om kildene for forurensningen kan komme fra landbruket i området eller ikke.

Forsøk å bedømme den tåleevnen vannområdet har når det gjelder landbruksforurensning. Det kan dere gjøre ved å bruke opplysninger om størrelse og form på vannområdet, samt vannføring, strøm, erosjon og vannkvalitet. Det er viktig å være klar over at noen innsjøer, vassdrag og kystområder tåler landbruksforurensning bedre enn andre. For eksempel kan en dyp, næringsfattig innsjø tåle mye mer forurensning enn mindre, grunnere og mer næringsrike innsjøer, og et kystområde med kraftige strømmer uten skjærgård utenfor tåler mer enn et beskyttet kystområde innerst i skjærgården. Det er fordi størrelse, form, strøm og vannføring har stor betydning for spredningen av næringsstoffene og nedbryting av det organiske stoffet i forurensningstilførslene fra landbruket. Elver og bekker som mottar mye næringsstoffer og organisk stoff fra landbruket, blir mest påvirket av dette rett nedenfor utslippsstedet, men renser seg selv gradvis etter at algene har tatt opp næringsstoffene, og etter at bakterier og sopp har brukt opp det organiske stoffet. Dette kalles selvrensing. I svært næringsfattige områder kan næringsstoffene i landbrukstilførslene virke positivt på fiskeproduksjonen, på samme måte som gjødsel i landbruket gir større avlinger. I slike områder kan også det biologiske mangfoldet øke ved små eller moderate tilførsler av næringsstoffer fra husdyrgjødsel eller kunstgjødsel. Andre typer landbruksforurensning kan likevel gi dårlig vannkvalitet og skader på plante- og dyrelivet, på grunn av erosjon og partikkelforurensning, tarmbakterier fra husdyrgjødsel eller tilførsler av plantevernmidler.

Effekten av landbruksutslipp i vannområdet kan dere undersøke ved å koble resultatene fra undersøkelsen av vannkvalitet med resultatene fra undersøkelsen av forurensningstilførslene fra landbruket. Dersom vannet er overgjødslet, kan årsaken godt være landbrukspåvirkning. Men vær oppmerksom på at også kloakkutslipp kan gi tilsvarende resultat. For å finne ut hva som er årsaken til en eventuell overgjødsling, må dere derfor kartlegge alle aktuelle forurensningskilder.

Hvis vannområdet er en elv eller en bekk, mål vannkvaliteten før og etter den strekningen som mottar landbrukstilførsler, samt på utvalgte målestasjoner lenger nede. Følg veiledningen for undersøkelse av vannkvalitet. Hvis det er et vann eller et kystområde, mål nær området som er utsatt for landbrukstilførsler, og langt vekk fra dette området og sammenlign resultatene. Observer symptomer på eutrofiering (overgjødsling) og saprobiering (tilførsel av organisk stoff som gir råtten lukt, gråhvitt soppbelegg på steiner, kvister og lignende). Kan disse symptomene ha andre årsaker enn landbruksforurensning? I tilfelle hvilke årsaker? Vi får et visst inntrykk av hvor forurenset vannet er, bare ved å se på det. Hvis det er grumsete eller det er mye grønt algebelegg på bunnen, kan det være forurenset, selv om en del elver, innsjøer og kystområder også er naturlig grumsete på grunn av erosjon eller oppvirvling av bunnslam.

Forsøpling

Finnes det søppel fra landbruksaktivitet i eller langs det undersøkte vannområdet? I så fall hva slags søppel, og hvor mye er det av de forskjellige typene? Det er særlig landbruksplast og rester av halmballer som kan være aktuelle her. På skjemaet skal dere angi om det er mye, noe eller lite av de forskjellige typene. Med «mye» mener vi mer enn en søppelsekk, og med «lite» mener vi mindre enn en tilitersbøtte. For avlange gjenstander må dere tenke dere at avfallet er presset sammen, for å vurdere mengden. Dersom en søppeltype ikke er funnet i det hele tatt, skal dere ikke sette kryss i kategorien «lite» på skjemaet. Har forsøplingen noen effekt på dyre- og plantelivet i området eller på bruken av området? Disse forholdene kan dere undersøke ved egne målinger av vannkvalitet, ved egne registreringer av søppel i området (se tema om forsøpling ovenfor) og ved innsamlede opplysninger fra teknisk etat, miljøvernlederen i kommunen eller lokale naturvernforeninger.

Inngrep

Er det foretatt fysiske inngrep i eller i nærheten av vannområdet i forbindelse med landbruksaktivitet? I så fall hvilke inngrep? Aktuelle inngrep her kan være flatehogst, grøfting, kanalisering, bakkeplanering, rørlegging (bekkelukking), fjerning av kantvegetasjon og så videre. Har inngrepene skadet plante- og dyrelivet eller gitt dårlig vannkvalitet som følge av partikkelforurensning eller økt næringstilførsel? Hvilken virkning har inngrepene på mulighetene våre til å bruke området til friluftsliv? Disse forholdene kan dere undersøke ved egne målinger av vannkvalitet, ved egne registreringer av inngrep i området og ved tilleggsopplysninger fra bønder i området, landbrukskontoret, teknisk etat eller miljøvernlederen i kommunen, samt eventuelle lokale naturvernforeninger. Mange av inngrepene har kanskje vært nødvendige for å kunne drive landbruksaktivitet i området. Prøv å vurdere hvilke inngrep som har vært nødvendige, og hvilke som kanskje kunne ha vært unngått eller kunne ha vært gjort på en mer skånsom måte.

Tiltak

Hvilke tiltak bør settes i verk for å redusere påvirkningene fra landbruksaktivitet på elva, bekken, innsjøen eller kystområdet? Oversikten nedenfor viser vanlige former for miljøforbedrende tiltak for å redusere påvirkningen fra landbruket i vann, vassdrag og kystområder.

Vanlige former for miljøforbedrende tiltak i vann og vassdrag for å redusere påvirkning fra landbruket

• reduksjon av landbruksutslipp
  • bruke mindre gjødsel
  • spre gjødsla bare om våren og sommeren
  • tette lekkasjer fra gjødselkjellere og siloanlegg
  • pløye om våren (unngå høstpløying)
  • legge om fra kornproduksjon til gras- eller skogproduksjon
  • ikke pløye helt ned til vannet
• åpne tidligere rørlagte bekker
• fjerne kanalisering og få tilbake det naturlige elveleiet med svinger
• redusere vannforbruket
• rydde søppel
• bevare eller plante kantvegetasjon

Forslag til tiltak må komme som et resultat av en samlet vurdering av vannkvalitet, plante- og dyreliv, forurensning, forsøpling, inngrep og brukerinteresser. En del tiltak er lette å finne ut av, for eksempel søppelrydding hvis det er mye søppel i området, eller planting av kantvegetasjon. Andre tiltak for å få bedre vannkvalitet kan være å stoppe høstpløying, stoppe tilsig fra gjødselkjeller eller redusere bruken av kunstgjødsel og plantevernmidler. Slike tiltak kan koste nokså mye og kan gi avlingstap eller økonomisk tap for hver enkelt bonde. Hvordan kan man løse dette? Her kan det blant annet være nyttig å studere metoder for økologisk jordbruk.

Tiltakene dere foreslår, bør drøftes med miljøvernlederen i kommunen og med andre aktuelle kommunale etater, for eksempel landbrukskontoret, og med bøndene i området.

Fordypningsoppgaver

1 Kartlegging av konsekvenser av åkerbruk og husdyrhold

Velg et gårdsbruk med beiteland og/eller åkerareal langs elva eller innsjøen/kystområdet. Beskriv hvordan gården og jordene ligger i forhold til vannområdet. Mål litt avstander, beregn areal, terrengfall og så videre. Finn ut hva som blir produsert, hvor mange husdyr det er, og så videre.

Hvor får gården drikkevann fra, og hvor forsvinner avløpsvannet (kommunalt eller privat anlegg)? Hvis anlegget er privat, fungerer det tilfredsstillende? Hvilke planer har kommunen når det gjelder offentlig tilknytning?

Hvor mye gjødsel og hvor mye pressaft «produserer» gården i løpet av et år?

Hva er arealavrenning?

Hvilke former for arealavrenning og annen forurensning kan forekomme mot vannområdet fra dette gårdsbruket (gjødsellager, gjødsling, siloanlegg, sprøytemidler, oljesøl eller spillolje og annet)? Er omfanget slik at det kan være et problem for naturmiljøet i vannområdet? Hva kan hver enkelt gårdbruker selv gjøre med dette? Hva kan det offentlige gjøre? Hvilke regler gjelder for landbruket når det gjelder arealavrenning, gjødsel, siloanlegg og så videre? Hva med jorderosjonen på stedet?

Gjør diverse målinger og lag beskrivelser knyttet til vannkvalitet.

2 Bruk av vann i landbruksnæringen

Hva bruker gården ferskvann til utover vanlig husholdning? Hvor mye går med til for eksempel vanning, spyling og husdyrhold? Hvor blir det av dette vannet etterpå?

Hensikten er å finne ut vannbehovet og/eller vanningsbehovet i jordbruksnæringen i nærområdet i et normalår for de ulike kornsortene og grønnsakene (svært varierende fra distrikt til distrikt) og for ulike husdyr. Tallmaterialet relaterer dere til produksjonsmengdene for de ulike varene som er hensikten med driften. På denne måten kan dere for eksempel anslå hvor mange liter vann som trengs for å framstille en liter melk eller en kilo havre.

Drøfting: Framstill tallmaterialet ved hjelp av bilder og diagrammer. Diskuter mulige årsaker til og konsekvenser av en vannknapphetssituasjon eller en forurensningssituasjon. Har det vært slike problemer i nærområdet tidligere, og hvordan er mulighetene for at det kan skje i framtida? Finnes det områder hvor det kan spares inn på vannforbruket?

Bonden er ikke nødvendigvis mer bevisst på hva som går med av vann på bruket, enn alle andre. Gi ham derfor tid til å tenke igjennom alle gjøremålene på gården som omfatter bruk av vann (alt fra spyling av melketanker til vasking av maskinparken, hvor ofte og hvor mye vann som benyttes). Sett opp en stikkordliste for hva dere vil spørre om. Ha klar gjennomtenkte metoder for å måle tapping av vann fra ulike kraner og pumper. Klarlegg produksjonstilhørigheten for de ulike forbrukene. Ha ikke ambisjoner om å finne pinlig nøyaktige verdier; forbruket er altfor varierende til det. Det viktigste er at alle bruksformene av vann er tatt med. Om aktiviteten blir en suksess, avhenger av om man finner gode støttespillere i næringen som kanskje også er villige til å ta imot et besøk av klassen. Landbrukskontoret i kommunen kan også bidra med opplysninger.

3 Konsekvenser av skogsdrift

Kontakt grunneiere langs vannområdet og finn ut om det pågår skogsdrift der, eller om det er planlagt i nærmeste framtid. Lag en skisse som viser hogstfeltet i forhold til vannområdet. Besøk hogstfeltet før, under og etter hogsten, beskriv og fotografer. Beregn alder på skogen som skal hogges. Hvor mye vann «drikker» et hogstmodent tre?

Drøft og finn ut hva slags avrenning eller forurensning flatehogst kan føre til når det gjelder vannområdet og grunnvannet. Gjør diverse målinger av vannkvaliteten før, under og etter at et felt er hogd (se egen oppgave om vannkvalitetsmåling ovenfor).

Hvordan blir tømmeret transportert? Blir vannområdet utnyttet til tømmertransport, eller kunne det med fordel vært utnyttet for å gjøre tømmertransporten mer bærekraftig? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Vil du vite mer

Enkle undersøkelser av bekker og tjern. Statens forurensningstilsyn og Norsk institutt for vannforskning

håndbok TA 647. 1989

NVE-publikasjon nr. 2-1996, Inngrepsindikator for vassdrag

kan være nyttig ved registrering og vurdering av inngrep.

Tips og ideer

Dette aktivitetsforslaget er svært stort og omfattende, og det kan deles opp og bare gjennomføres delvis.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vannforsyning til landbruk

Utslipp fra landbruk

Søppel fra landbruk

Inngrep i forbindelse med landbruk

Påvirkning fra landbruk

Tåleevne

Skade

Planer

Tiltak

Vis bare skjema