Påvirkning fra bosetning

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Undersøke hvordan bosetning og husholdninger påvirker vannmiljøet i området
• Bidra til å kartlegge kloakktilførsler, inngrep og forsøpling av vannområdet
• Få kunnskaper om konsekvenser av kloakkutslipp, inngrep og forsøpling og om hvilke tiltak som kan settes i verk for å begrense miljøskader i vannområdet
• Drøfte hvordan elevene kan påvirke iverksettingen av miljøtiltak

Samarbeidspartnere

Teknisk etat i kommunen, miljøvernlederen i kommunen, lokale naturvernforeninger, by- eller kommuneveterinæren, vaktmesteren på skolen

Utstyr

Utstyr for måling eller registrering av vannets utseende, lukt og pH, eventuelt næringssalter, påvekstorganismer, bunndyr, vannplanter og fisk (se diverse oppgaver under «Mangfaldet i naturen»)

Gjennomføring

Vannforsyning

Undersøk hvordan vannmiljøet påvirkes av vannforsyning til bosetninger i området. Fører vannforsyningen til så stor tapping av vannkilden at det kan bli økologiske skader i form av for eksempel tørr legging av strandsonen i tørkeperioder? Finnes det alternative vannkilder av god nok kvalitet? Andre aktuelle arbeidsoppgaver her kan være å finne ut hvor stort vannforbruket er per husstand, hvor mye det koster å skaffe vann til alle husstandene i kommunen, og hvordan vannforbruket er per innbygger i Norge sammenlignet med i utviklingsland?

Hvilken vannkvalitet kreves for at vannet skal kunne brukes til drikkevann? Ta kontakt med næringsmiddeltilsynet og vannverket i kommunen for å få vite hvilke krav helsemyndighetene setter til vannets utseende (partikler og farge), lukt, tarmbakterieinnhold og så videre. Er den undersøkte innsjøen, bekken eller elva egnet til vannforsyning? Sammenlign resultatene fra undersøkelsen av vannkvalitet med kravene som blir satt til kvalitet på drikkevann.

Forurensning

Dere kan kartlegge kloakkutslipp både ved befaringer i vannområdet og ved å ta kontakt med representanter for kommunen. Prøv å finne ut om det kommer kloakk fra bosetninger ut i det undersøkte vannområdet, og i så fall hvor mye og hvor ofte. Kloakk kan komme ut i vannområdet enten direkte gjennom overløpsrør eller indirekte ved at det lekker ut fra utette kloakkledninger eller septiktanker. Det kan også komme ut kloakk fra kommunale renseanlegg, enten urenset som overløp i regnværsperioder eller som restutslipp. Slike utslipp kommer gjerne ut på dypt vann, men de kan blandes inn i overflatevannet ved naturlig sirkulasjon.

Husholdningskloakk inneholder flere typer forurensning:

1. Næringsstoffer (nitrogen og fosfor), som gir oppblomstring av alger i vannet, eller som fører til påvekst på bunnen (overgjødsling)
2. Organiske stoffer. Organismer som bryter ned («spiser») disse organiske stoffene, kan bruke opp oksygenet i vannet og lage vond lukt
3. Tarmbakterier, inkludert sykdomsframkallende bakterier som kan skape epidemier

Forsøk å bedømme hvor mye kloakkutslipp vannområdet tåler. Det kan dere gjøre ved å bruke opplysninger om størrelse og form på vannområdet, samt vannføring, strøm, erosjon og vannkvalitet. Det er viktig å være klar over at noen innsjøer, vassdrag og kystområder tåler kloakkutslipp bedre enn andre. For eksempel kan en dyp, næringsfattig innsjø tåle mye mer kloakk enn mindre, grunnere og mer næringsrike innsjøer, og et kystområde med kraftige strømmer uten skjærgård utenfor tåler mer enn et beskyttet kystområde innerst i skjærgården. Det er fordi størrelse, form, strøm og vannføring har stor betydning for spredningen av næringsstoffene og nedbryting av det organiske stoffet i kloakken. Elver og bekker som mottar kloakkutslipp, blir mest påvirket av dette rett nedenfor utslippet, men renser seg gradvis selv etter at algene har tatt opp næringsstoffene og bakterier og sopp har «spist opp» det organiske stoffet. Dette kalles selvrensing. I svært næringsfattige områder kan næringsstoffene i mindre kloakkutslipp virke positivt på fiskeproduksjonen, på samme måte som gjødsel i landbruket gir større avlinger. I slike områder kan også det biologiske mangfoldet øke ved små eller moderate kloakktilførsler. Selv små tilførsler av kloakk kan likevel gi dårlig vannkvalitet, dersom vannet brukes til drikkevann, på grunn av forurensning med tarmbakterier.

Effekten av kloakkutslipp i vannområdet kan dere undersøke ved å koble resultatene fra undersøkelsen av vannkvalitet (se egen aktivitet) med resultatene fra undersøkelsen av kloakkutslipp. Dersom vannet er overgjødslet, kan årsaken godt være kloakkutslipp. Men vær oppmerksom på at også landbruksforurensning kan gi tilsvarende effekter (se oppgave om kartlegging av landbrukspåvirkning nedenfor). For å finne ut hva som er årsaken til en eventuell overgjødsling, må dere derfor kartlegge alle aktuelle forurensningskilder.

Hvis vannområdet er en elv eller en bekk, mål vannkvaliteten før og etter utslippsstedet, samt på utvalgte målestasjoner lenger nede. Følg veiledningen for under søkelse av vannkvalitet (se egen aktivitet). Hvis det er et vann eller et kystområde, mål ved utslippsstedet og langt vekk fra utslippsstedet og sammenlign resultatene. Observer symptomer på eutrofiering (overgjødsling) og saprobiering (råtten lukt, gråhvitt soppbelegg på steiner, kvister og lignende). Kan disse symptomene ha andre årsaker enn kloakk? I tilfelle hvilke årsaker? Vi får et visst inntrykk av hvor forurenset vannet er, bare ved å se på det. Hvis det er grumsete eller det er mye grønt algebelegg på bunnen, kan det være forurenset, selv om en del elver, innsjøer og kystområder også er naturlig grumsete på grunn av erosjon eller oppvirvling av bunnslam.

En aktuell fordypningsoppgave kan være å prøve å finne ut hvor kloakkutslippet kommer fra, hvor mye som slippes ut, om det blir renset og i tilfelle hvordan, hvordan avløpssystemet i kommunen fungerer, hvor gammelt røropplegget er, om det er lekkasjer, hvor mye rent vann som daglig går med til å skylle ut kloakk fra vannklosetter, og hvilke planer kommunen har framover når det gjelder kloakkutslipp.

Elevene kan også få i oppgave å følge avløpet fra våtrommene på skolen til resipienten (det vil si vannområdet der kloakken kommer ut). Opplysninger om rørtyper og alder på rørene, avløpsmengde, lengde, lekkasjemuligheter, renseanlegg, renseprosent for ulike stoffer og utløpsposisjon og dybde i resipienten kan være av interesse. Snakk med vaktmesteren på skolen om dette og med det lokale renseanlegget. Presenter dataene sammen med et oversiktskart. Et økonomisk kart er gjerne detaljert nok til dette.

Forsøpling

Finnes det søppel fra bosetninger i området i eller langs det undersøkte vannområdet? I så fall hva slags søppel, og hvor mye er det av de forskjellige typene? På skjemaet skal dere angi om det er mye, noe eller lite av de forskjellige typene. Med «mye» mener vi mer enn en søppelsekk, og med «lite» mener vi mind re enn en tilitersbøtte. For avlange gjenstander må dere tenke dere at avfallet er presset sammen, for å vurdere mengden. Dersom en søppeltype ikke er funnet i det hele tatt, skal dere ikke sette kryss i kategorien «lite» på skjemaet. Har forsøplingen noen effekt på dyre- og plantelivet i området eller på bruken av området? Disse forholdene kan dere undersøke ved egne målinger av vannkvalitet, ved egne registreringer av søppel i området og ved innsamlede opplysninger fra teknisk etat, miljøvernlederen i kommunen eller lokale naturvernforeninger.

Inngrep

Er det foretatt fysiske inngrep i vannområdet i forbindelse med tidligere eller pågående utbygging av boligområder i nærmiljøet? I så fall hvilke inngrep? Aktuelle inngrep her kan være grøfting, kanalisering, rørlegging (bekkelukking), fjerning av kantvegetasjon og så videre. Hvilken virkning har inngrepene på mulighetene våre til å bruke området til friluftsliv? Har inngrepene skadet plante- og dyrelivet eller gitt dårlig vannkvalitet som følge av partikkelforurensning? Disse forholdene kan dere undersøke ved egne målinger av vannkvalitet, ved egne registreringer av inngrep i området og ved innsamlede opplysninger fra teknisk etat eller miljøvernlederen i kommunen, samt eventuelle lokale naturvernforeninger. Mange av inngrepene har kanskje vært nødvendige for å kunne bygge boliger i området. Prøv å vurdere hvilke inngrep som har vært nødvendige, og hvilke som kanskje kunne ha vært unngått, eller kunne ha vært gjort på en mer skånsom måte.

Tiltak

Hvilke tiltak bør man sette i verk for å redusere påvirkningene fra bosetninger ved elva, bekken, innsjøen eller kystområdet? Oversikten nedenfor viser vanlige former for miljøforbedrende tiltak i vann og vassdrag for å redusere påvirkningen fra bosetninger:

• rense kloakkutslipp
• tette lekkasjer på kloakkrør (ledningsnett)
• tette lekkasjer på drikkevannsrør (for å redusere tapping)
• redusere vannforbruket
• rydde søppel
• bevare eller plante kantvegetasjon
• rense sigevann fra søppelfylling
• åpne tidligere bekkelukkinger

Forslag til tiltak må komme som et resultat av en samlet vurdering av vannkvalitet, plante- og dyreliv, forurensning, forsøpling, inngrep og brukerinteresser. En del tiltak er lette å finne ut av, for eksempel søppelrydding hvis det er mye søppel i området. Andre tiltak for å få bedre vannkvalitet kan være å stoppe kloakkutslipp. Slike utslipp kan ofte samles og føres til renseanlegg i kommunen, men det vil koste nokså mye.

Tiltakene dere foreslår, bør drøftes med miljøvernlederen i kommunen og med andre aktuelle kommunale etater.

Forslag til andre aktiviteter i nettverket

Hvor mye vann bruker vi? Undersøk vannkvaliteten Kartlegg forsøpling av vannmiljøet Kartlegg spor etter gårdsdrift eller bosetning Skildre form og storleik av lokaliteten Vassføring, straum og erosjon i ferskvatn Kor næringsrikt er vatnet? Er det nok oksygen i vatnet? Undersøk arealbruksendringer.

Vil du vite mer

Enkle undersøkelser av bekker og tjern, Statens forurensningstilsyn / Norsk institutt for vannforskning

håndbok TA 647

NVE-publikasjon nr. 2-1996, «Inngrepsindikator for vassdrag»

kan være nyttig ved registrering og vurdering av inngrep.

Tips og ideer

Dette aktivitetsforslaget er svært stort og omfattende, og det kan deles opp og bare gjennomføres delvis.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vannforsyning

Utslipp

Søppel

Inngrep

Påvirkning

Tåleevne

Skade

Planer

Tiltak

Vis bare skjema