miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Energi > Vannkraftverk > Veiledning

Aktivitet:

Vannkraftverk

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnstoff  Læreplanmål

Formål

Registrere virkninger av vassdragsreguleringer, få kunnskaper om energiproduksjon og miljøkonsekvensene av produksjonen og bli bevisst på forbruk av energi.

Samarbeidspartnere

Utbyggeren eller de som driver vannkraftverket, det kommunale energiverket, grunneiere, lokal jeger- og fiskeforening, miljøvernlederen i kommunen, lokale naturvernforeninger

Gjennomføring

Vassdragsreguleringer har stort omfang i Norge, både i store og små vassdrag. Fra århundreskiftet og framover har store deler av vannkraftpotensialet blitt utbygd. Størst var utbyggingsaktiviteten i perioden 1950-75. Denne aktiviteten tar for seg registreringer av eksisterende inngrep. Dersom det er aktuelt å bygge ut det vassdraget dere arbeider med, kan dere beskrive det i kommentarfeltet til områdebeskrivelsen. Ofte gjelder vassdragsreguleringene et større område enn den innsjøen eller bekken dere vanligvis arbeider med. Dere kan da registrere hele det vassdraget dere vil undersøke i forbindelse med vannkraftverk, som et nytt område. Alle registreringene av inngrep gjelder de inngrepene som kommer av vannkraftutbygg ingen. Fyllmasse, veger og bruer som ikke er direkte knyttet til vannkraftutbyggingen, skal dere ikke registrere i denne delen. Om vassdraget er litt eller mye berørt av de ulike inngrepene, avgjør dere etter beste skjønn.

Mulige problemstillinger for videre drøfting

  • Sammenlign størrelsen på energiproduksjonen i det undersøkte anlegget med produksjonen i andre kraft verk (gjerne aktuelle utbyggingssaker fra mediene, for eksempel gasskraftverk og vindkraftverk). Få tall fra det kommunale energiverket for hvor mye elektrisitet som blir brukt i kommunen hvert år, og se det i sammenheng med produksjonen i det undersøkte vannkraftverket. Hvordan vurderer dere graden av fysiske inngrep i forhold til den energimengden som blir produsert?
  • Har utbyggingen skadet dyre- og plantelivet i og langs vassdraget?
  • Hvilke fordeler og ulemper har utbyggingen ført til for lokalsamfunnet?
  • Hva er fornybar energi? Hvilke energiformer er fornybare, og hvilke er ikke fornybare?
  • Energileverandørene omtaler vannkraft som ren energi. Hvorfor regnes vannkraften som «ren» i forhold til energikilder som olje, kull og gass?
  • En annen energikilde har også blitt kalt «ren», nemlig atomkraften. Hvorfor ønsker vi ikke å bruke denne energikilden i Norge?
  • Hva er «Verneplan for vassdrag», og hva er bakgrunnen for at det er laget slike planer?
  • Hvilke alternative energikilder er aktuelle for å erstatte vannkraft (vindkraft, bølgekraft, solenergi, varmegjenvinningsanlegg og lignende)? Hvilke inngrep i naturen vil vi få der disse energikildene skal utnyttes?
  • Hvor store mengder energi kan spares ved at forbrukerne sparer strøm, linjenettet blir opprustet og energien i eksisterende anlegg blir utnyttet bedre?

Vil du vite mer

MEIS-programmet har mer stoff om energi.

NVE-publikasjon nr. 2-1996, «Inngrepsindikator for vassdrag», beskriver metoder for å registrere inngrep.

Det er en gjennomgang av problemene knyttet til inngrep i vernede vassdrag i NOU 1991: 12A, Verneplan for vassdrag IV.

Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge. Faktahefte utgitt av Nærings- og energidepartementet 1996

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Hvem har bygd ut kraftverket?  
Når ble det bygd ut? År
Hva var produksjon det siste året det foreligger statistikk fra? År GWT
Hvordan har vassdragsreguleringen påvirket vannføring, temperatur, vannkvalitet og naturskjønnhet? Vet man noe om påvirkninger på sjøområdene utenfor vassdraget? Noter også hvor dere har fått opplysningene fra. Bruk gjerne eget ark.  
Har vassdragsreguleringen endret forholdene for plante- og dyrelivet? Noter også hvor dere har fått opplysningene fra. Bruk gjerne eget ark.  
Er det satt i verk tiltak for å redusere de negative effektene av vassdragsreguleringen (for eksempel terskelbygging, steinsetting, utsetting av fisk og styring av kraftverkene for å få en vannføring som er fordelaktig for smådyr og fisk)?  

Fysiske inngrep i vassdraget

  Litt berørt Mye berørt
Demninger    
Vannstandsvariasjoner i innsjøer og magasiner    
Redusert vannføring i elver    
Økt vannføring i elver    
Tørrlegging av elver    
Kraftverk    
Rørgater    
Veger og bruer    
Utfylling av overskuddsmasser fra tunneler og lignende    
Kraftgater med høyspentledninger    
Kommentarer  

Vannstand og vannføring i den innsjøen, elva eller bekken dere arbeider med

Dersom dere undersøker en innsjø, hva er maksimal og minimal vannstand? Maks. moh. Min. moh.
Dersom dere undersøker en elv eller en bekk, hvordan endres vannføringen gjennom året, og hva er den minste vannføringen? Minste vannføring (m3/s)

Vis bare skjema