miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Biologisk mangfold > Planter i og ved ferskvatn > Veiledning

Aktivitet:

Planter i og ved ferskvatn

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnstoff  Læreplanmål

Føremål

  • Kartleggje plantelivet i og langs vatnet eller vassdraget
  • Utvikle økologisk innsikt, drøfte kva sump- og vassvegetasjonen har å seie for smådyr og fiskeyngel, og kva kantvegetasjonen har å seie for dyrelivet i og langs vatnet eller vassdraget
  • Diskutere korleis kant- og sumpvegetasjon vernar vatnet eller vassdraget mot overgjødsling og erosjon
  • Vurdere tiltak

Samarbeidspartar

Miljøvernleiaren i kommunen, landbrukskontoret i kommunen, lokallag av Norges Naturvernforbund

Utstyr

Vasskikkert, kasterive med 10-15 m lang line (eventuelt vanleg rive), støvlar eller vadebukser, plastposar og tusjar, kart (helst økonomisk kart), eventuelt båt (gummibåt, kano eller liknande), måleband, flora, fotoapparat

Gjennomføring

Vegetasjonskartlegging

Registreringar av kant-, sump- og vassvegetasjonen må gjerast på seinsommaren, eventuelt tidleg på hausten når vegetasjonen er best utvikla (august/september). Vel ein avgrensa del av innsjøen eller elva, eventuelt eit heilt tjern eller ein heil dam. Ved større innsjøar, og dersom ein har spesiell interesse for vassvegetasjon, kan klassane gjerne velje ulike målestasjonar kvart år, slik at ein etter kvart har kartlagt heile innsjøen. Dersom de vil attende til den same staden år etter år, kan de til dømes slå ned ein staur eller liknande inne på stranda og undersøkje stranda i eit område 50 m på begge sider av stauren og så langt ut i vatnet de kjem. De kan også ta for dykk ei heil bukt.

Noter på kartet kvar registreringane er gjorde. Dersom de har tilgang til økonomisk kart (1 : 5 000), kan det brukast som grunnlag for å teikne vegetasjonskart eller vegetasjonsskisse i felt. Bruk ulik markering for sumpvegetasjonen og vassvegetasjonen. De kan også ta oversiktsbilete av vegetasjonen. Då blir det lettare å samanlikne frå år til år. Ei fotosamling med nærbilete av dei vassplantene som finst i den innsjøen eller den elva som skulen «har», er eit spennande tillegg.

Støvlar er godt nok utstyr når de skal samle inn vassvegetasjon på grunt vatn, men på djupare vatn (> 0,5 m) bør de bruke vadebukser, vasskikkert og kasterive. Kasteriva kastar de ut og trekkjer varsamt over botnen. Det er også svært nyttig å bruke båt, kombinert med vasskikkert og kasterive på noko djupare vatn. Når djupna blir meir enn 3-4 m, ser de vanlegvis lite i vasskikkerten. Kasteriva er framleis nyttig, og det er utruleg kor langt ut plantene kan vekse. Somme kortskottsplanter (brasmegras) og kransalgar kan gå like djupt som langskottsplantene og kanskje djupare (ned til 4-6 m), men dei er vanskelege å få tak i med kasteriva.

For å gjere greie for vegetasjonen i og rundt bekken, elva eller innsjøen bruker ein inndelinga nedanfor.

Tett og frodig vegetasjon

Sumpplantene eller kantplantene står så tett at det er vanskeleg å gå i vegetasjonen. Tett kortskottsvegetasjon dannar eit nesten samanhengande teppe på botnen. Langskottsvegetasjonen står så tett at plantene kan filtre seg saman. Tett flytebladsvegetasjon eller vegetasjon av flyteplanter dekkjer bortimot heile vassflata med blada sine.

Flekkvis tette bestandar

Delar av det undersøkte området har tett vegetasjon.

Sparsam og glissen vegetasjon

Det finst berre ei og anna plante her og der, slik at vi ikkje kan snakke om bestandar eller belte med vegetasjon.

Dersom det ikkje finst vassplanter i den delen av innsjøen de undersøkjer, kan de prøve å finne ut kvifor. Årsakene kan til dømes vere: 1) Området består berre av steinar eller fast fjell. 2) Området ligg svært ope slik at vinden og bølgjene slit på plantene og gjer også at botnmaterialet ikkje ligg roleg. Dersom det ligg mykje kvist eller planterestar inne på stranda, kan dette vere årsaka. 3) Strendene er for bratte. 4) Det er myr heilt ut til vatnet og ute i vatnet (svært laus botn som det ikkje er mogleg å vade på). 5) Det er svært dårleg sikt i vatnet på grunn av slam eller algeoppblomstring.

Vanlegvis blir ikkje vegetasjonen endra mykje frå år til år. Men ein tørr sommar kan gje ei anna fordeling av artane enn ein våt sommar. Ulike inngrep kan gje store endringar i vegetasjonen, til dømes regulering (oppdemming, nedtapping), vegbygging og liknande.

Lag ei liste over dei artane, slektene eller gruppene som finst. Det finst ca. 150 sumpplanter og vassplanter i Noreg. Mange av dei er nokså vanlege i heile landet, medan andre er knytte til spesielle område.

Ein litt grundigare kartleggingsmetode er å gjere ruteanalyse. Då registrerer ein det som finst innanfor ei rute på 1 m2. Dekkingsgraden i ruta gjev ein opp som eit tal. Det er gjort greie for metoden i fleire bøker, til dømes i Olaf I. Rønning: Vegetasjonslære, Universitetsforlaget. Ein annan måte er å kartleggje ei stripe frå vatn til land. Legg ut to tau frå vatnet og eit stykke inn på land. Om lag 0,5-1 m mellom taua kan passe. Gå bit for bit innover og kartlegg dei plantene som finst, og kor mykje det er av kvar art (sjeldan, vanleg, dominerande). Teikn eit profil og teikn på dei dominerande plantene i kvar del av profilet. Noter ned alle plantene på registreringsskjemaet. Fordelen med denne metoden er mellom anna at han høver godt som utgangspunkt for å sjå på økologiske tilpassingar til veksestad. Studer kva som pregar plantene i vatn, i vasskanten og inne på land.

Vidare arbeid med og pressing av vassplanter

Dersom de ønskjer å sjå på plantene i klasserommet eller sende dei inn for artsbestemming, pakkar de dei i plastposar som de lukkar godt og merkjer med innsjønamn og dato. Bruk gjerne ein plastpose til kvar art. Plantene toler ikkje lang tids lagring og må arbeidast vidare med innan éin-to dagar. Fleire vassplanter er sjeldne, og dei bør difor samlast inn berre dersom de ønskjer å bruke dei vidare. To-tre eksemplar av kvar art er nok.

Pressing og tørking (herbarium) er den beste måten å ta vare på vassplanter på. Dei fleste vassplantene (spesielt langskottsplantene) fell heilt saman når vi tek dei opp av vatnet. Det er difor lurt å leggje dei i eit kar med vatn, dyppe papiret nedi vatnet og trekkje det varsamt opp med planta oppå. Legg gjerne ei plate under slik at papiret blir trekt skrått opp av vatnet. Legg papiret med planta mellom avispapir og i press ei vekes tid. I og med at både papiret og planta er våte, bør avispapiret rundt skiftast med jamne mellomrom. Det er ofte ikkje naudsynt å stikke papiret nedi vatnet for å presse kortskottsplanter og flytebladsplanter. Kransalgane blir pressa på den same måten som vassplantene, eller dei blir lagde på sprit. Vassmosane toler tørke, så klem varsamt vatnet ut av dei og legg dei i bretta papirkonvoluttar. Dei kan de seinare ta fram igjen og fukte opp. Alle plantearka må innehalde innsjønamn og dato, og eventuelt artsnamn.

Drøft kor viktig vassvegetasjonen er

Drøft kva sump- og vassvegetasjonen har å seie for smådyr og fiskeyngel, og kva kantvegetasjonen har å seie for dyrelivet i og langs vatnet eller vassdraget. Kva slags samanheng er det mellom vegetasjonen i og langs vatnet og den bruken vi har av vatnet og området rundt? Diskuter korleis kant- og sumpvegetasjon vernar vatnet eller vassdraget mot overgjødsling og erosjon, og korleis vassplantene kan motverke algeoppblomstringar i innsjøar. Kan det bli for mykje vassplanter, og kva for problem kan det gje?

Forbetrande tiltak

Drøft om det er behov for planting av kant- og sumpvegetasjon, eller for fjerning av vassplanter, for å hindre gjengroing, og korleis slike tiltak eventuelt skal gjennomførast.

Tips og idear

Det kan vere greitt å forenkle bestemmingsarbeidet for sump- og kantvegetasjon ved å slå saman alle grasartane til fellesnemninga gras. Det same kan vere lurt for storr, siv og mosar.

Her finn de ein oversikt over aktuelle planteartar i ferskvannsmiljø.


Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.



Plantebeltet i og ved vatnet

Vass- og sumpplanter
Tett og frodig vegetasjon  
Flekkvis tette bestandar  
Sparsam og glissen vegetasjon  
Ingen slike planter i området  
Kor stort botnområde er undersøkt? m2
Del av undersøkt område som er dekt av vass- og sumpplanter > 50 % 10-50 % < 10 %
     
Kantvegetasjon
Tett og frodig vegetasjon  
Flekkvis tette bestandar  
Sparsam og glissen vegetasjon  
Ingen slike planter i området  
Kor stort botnområde er undersøkt? m2
Del av undersøkt område som er dekt av kantvegetasjon > 50 % 10-50 % < 10 %
     

Artar og grupper

Artar, slekter eller grupper, sjå liste over ulike vass- og sumpplanter i oversikta over planter og dyr i ferskvatn Sjeldan Vanleg Dominerande
       
       
       
       
Dersom det ikkje finst kant-, sump- eller vassplanter i området, kva kan vere grunnen til det?




Har det skjedd endringar i vegetasjonen etter at de tok til å undersøkje vatnet, eller har de kjelder som kan fortelje om korleis det var tidlegare? Kva slags endringar har skjedd, og veit de kvifor endringane har skjedd?




Har menneska påverka vegetasjonen i det vatnet de har undersøkt?




Vis bare skjema