Fotoherbarium
Bakgrunnsstoff
Valg for denne aktiviteten: Hovedside
Les veiledning
Legg inn data Vis resultater
Bakgrunnsstoff
Læreplanmål
Fagstoff på Miljolare.noByens planteliv Byer og tettsteder har ofte bare rester av naturlig vegetasjon. I bysentrum er mesteparten av trær og busker plantet. Noen planter greier å tilpasse seg byens betingelser og etablerer seg i sprekker i asfalten og ubebygde, åpne områder. Planter med god spredningsevne og evne til å tilpasse seg ferdsel og andre forstyrrelser vil greie seg best. Et annet karakteristisk trekk ved bymessige områder er det store innslaget av innførte arter. Planteplankton i ferskvatn Planteplankton er mikroskopiske eincella algar som svevar fritt i vatnet. Som hos andre planter fangar planteplanktonet det sollyset som trengst til fotosyntesen, ved hjelp av det grøne pigmentet klorofyll a. Planteplankton i sjøen Planktonalgar (=planteplankton) i sjøen er for det meste mikroskopisk små eincella organismar som svever rundt i vatnet. Dei har fotosyntese og kan med hjelp av energi frå sollyset lage nytt organisk materiale av karbondioksyd, næringssalt og vatn. Planter i fjøra Nesten alle algar veks i akvatisk miljø. I sjøen er dette den dominerande planteveksten. Det viktigaste skilnaden mellom alger og høgareståande planter er at algane ikkje er oppbygde i rot, stengel og blad. Planter i og ved ferskvatn Sump- og vassvegetasjonen er ein viktig del av det biologiske mangfaldet i innsjøar og elvar og tener som tilhaldsstad og skjul for smådyr og fiskeyngel. Vassplantene er også mat for fleire vassfuglartar, og fleire fuglar byggjer reir inne i sumpvegetasjonen. LenkerNorsk Botanisk Forenings plantefotoarkiv Fotosamling av planter organisert etter systematisk rekkefølge såvel som alfabetisk etter norske og latinske navn. Den virtualla floran Søkbar internettflora som dekker skandinaviske planter. Den er på svensk, men har også norske plantenavn. LitteraturLid: Norsk Flora Det norske samlaget, 2005.
|