Spør en havforsker

Hei,

Denne må ha vært funnet på grunt vann, siden du fant den på blæretangen. Jeg kan ikke hjelpe deg til art her, men jeg er rimelig sikker på at det er en eggkokong laget av en havbørstemark. Det er en del arter som er vanlige i fhæra og noen av dem legger "gelekuler" med eggene sine inni. Egg som jeg ofte blir spurt om, er de små geleeggballene til grønnmark, Alitta virens. Men de ligger ofte på sandbunn, så jeg er ikke sikker på denne som lå i tangen. Grønnmark trives langs bunnen under tang, så det er en mulighet. Men det er mye rart som legger egg og eggkokonger i fjæra nå om våren, så jeg tør ikke si noe sikkert. God observasjon :). Let etter 10-15 cm lange mark, med frynsete sider neste gang dere er i fjæra. Der er det ikke bare grønne marker, men andre farger og arter også.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.04.2021)

Hei igjen,

Du skulle ha ventet på høyvann og sett på dem under vann. Dette er hesteaktinier, Actinia equina, små vakre sjøroser. De som sitter ofte så høyt i fjæra at de blir tørrlagt på lavvann. Da trekker de inn kransen med tentakler og lukker seg helt. Dermed klarer de seg godt til høyvannet dekker dem igjen og de kan strekke tentaklene ut i vannet. De tåler ikke direkte sollys, så de sitter oftest i skyggen under steiner og klipper, ikke oppe i dagen som dette.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.04.2021)

Heisan Marion,

Dette er et krepsdyr, ikke insekt. Det er en marin art inenfor isopodene som lever i sjøen, men som tåler å ligge fuktig på stranda når det er lavvann, om den ligger under skjell, stein eller inne i tangen. Den er så vanlig at den har et norsk navn, "Tanglus" rett og slett. Det latinske artsnavnet er finere: Idotea granulosa. Den kan gjenkjennes særlig på haleformen, med den lille spisse taggen midt bak og at haleskjoldet er ganske slankt. Den opptrer i brunt, grønt, som denne, eller rødt. Fareen er derfor ikke viktig artskjennetegn. Du skal se godt etter for ¨å se den. Men legger du en klase tang fra fjæra i et kar med sjøvann, så vi du raskt se de komme ut av tangen. De er veldig vanlige, bare godt skjult.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.04.2021)

Hei Kari,

Det var godt observert. Dette er eggkokongen til en for de fleste ukjent, men ganske vanlig havbørstemark, Scoloplos amiger. Den lever spredt i sand og bløtbunn, langs lysten av hele landet og den er funnet ute i havbunn også, fra helt sør i NOrdsjøen og til nord av Svalbard. Dessuten er den på den amerikanske nordøstjysten og nord i Japan. Den regnes som en nordlig art. I tillegg er den en art som er nokså robust for menneksleig aktivitet og tåler en viss grad av forurensing. Den er derfor en større del av børstemarksamfunnet i lett forurensete områder, men finnes selvsagt også i ren bunn.

Den sandbunnen du har fotografert ser i hvert fall fin ut, selv om et bilde på nært hold kanskje ikke nok til å si det for hele området.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.04.2021)

Hei,

Jeg e rikke ekspert på alger, men dette tror jeg kan være en av brunalgene som har fellesbetegnelse "sli". De er umulig å skille uten hjelp av lupe. Der perlesli (Pylaiella littoralis) har forgreninger som ofte kan sitte motsatt av hverandre er det ikke parvise forgreninger vanlig på brunsli (Ectocarpus siliculosus): Begge vokser på samme måte, men perlesli er kommer gjerne tidligere på våren. Det er en tredje art, tvinnesli (Spongonema tomentosum) som også kan forvelksles med de andre, men tvinnesli har som regel mer sammenfilterte "fletter" og foretrekker grisetang å vokse på. Men, du må ha en god lupe og se på forgreninger og cellefasongen på dette for å si art med større sikkerhet.

Mvh
Gro

Gro van der Meeren (01.04.2021)

Hei Daniella,

Dette er vanlig fingertare, ser det ut til, med glatt stilk. Dee hvite er alger som har vært død lenger enn de brune Alle vil vil bli hvote før de løser seg opp og gjødsler strand og sjø.Fargen forsvinner ganske fort når vevet er dødt, enten ved at det er slitte topper, eller her, hele algen som tydeligvise er slitt opp fra bunnen og slengt på land av vind og vær. Både snegler, krepsdyr pog insketer utnytter dette råstoffet, som er en viktig del av gjenbruk av næringen.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.03.2021)

Hei,

Dette du fant her er purpursneglegg. Purpursneglen Nucella lapillus er en rovsnegl, men mest kjent for fargestoffet den lager, som har gitt opphav til navnet.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.03.2021)

Hei,

Dette ser ut som det ofte oversette skjellet Pododesmus squama. Den har typisk nok for små uanselige ryggradsløse dyr ikke norsk navn. Den finnes naturlig langs kysten rundt Nordsjøen og i Norge også nordover langs kysten. Dette skjellet er lite og har typisk den åpningen i underskallet.

Gro van der Meeren (28.01.2021)

Det er det ingen som vet. Det er mange, og jeg mistenker at noen av artene ikke en gang er beskrvne. I tillegg kommer nye og andre forflytter seg. Heldigvis er naturen så mye mer enn tall!

Gro van der Meeren (28.01.2021)

Hei,

Jeg er veldig i tvil om dette er et skjell i utgangspunktet. Det finnes eggklaser som kongsnegler og andre i den sneglefamilien legger som har en viss likhet. Disse eggklasene har imidlertid mer markerte eggkokonger sm er større og mer voluminøse.

Etter tips har jeg sett litt nærmere på en gruppe pigghuder, sjøpølser i Psolusfamilien. De er typisk funnet på ganske store dyp og klamrer seg gjerne rundt substratet sitt. Flere av disse artene har skjelldekket kropp. Jeg er tipset om at det er arten Psolus squamatus, som er vanlig på litt større dyp, både ved kysten og nordover innn i Barentshavet helt nord til Svalbard. Den er global og finnes også i Stillehavet.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (19.12.2020)

Hei Alek,

Jeg er veldig i tvil om dette er et skjell i utgangspunktet. Det finnes eggklaser som kongsnegler og andre i den sneglefamilien legger som har en viss likhet. Disse eggklasene har imidlertid mer markerte eggkokonger sm er større og mer voluminøse.
Etter tips har jeg sett litt nærmere på en gruppe pigghuder, sjøpølser i Psolusfamilien. De er typisk funnet på ganske store dyp og klamrer seg gjerne rundt substratet sitt. Flere av disse artene har skjelldekket kropp. Jeg er tipset om at det er arten Psolus squamatus, som er vanlig på litt større dyp, både ved kysten og nordover innn i Barentshavet helt nord til Svalbard

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (19.12.2020)

Hei Tora,

Dette var et flott eksemplar av kolonimaneten med det fabelaktige navnet Physophora hydrostatica, hulaskjørtmanet som kjælenavn i nNorge. De har foremlt ikke noe norsk navn.HVer blemme, tnetakkel og boble er et individ i kolonien. De som pulserer er svømmeklokke. Det kan være opp til 12 stykker og det tror jeg denne er i nærheten av å ha. det er faktisk ikke så ofte å se dem så velvoksne. De rødlige individene er en blanding av noen som kan føle og andre som suger opp næring og deler med resten av kolonien. Slike flyter rundt i alle verdenshav, fra overflaten til ganske store dyp. I Norge er de vanligst å finne når de fanges opp av fjordsystem. Håper den kom seg ut på dypere vann igjen uten hjelp. Den er en fjern slektning av den beryktede kolonimaneten portugisisk krigsskip, en av derens giftigste maneter. Hulaskjørmatenen bruker også neslegift for å fange mat men den er heldigvis ikke så giftig som krigsskipet. Likevel, den bør helst ikke håndteres.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (12.12.2020)

Hei Lars,

Det er noe informasjon som mangler her, så jeg kan ikke gi deg sikkert svar. Om jeg hadde visst om når den ble funnet, funnsted, dyp og størrelsen på denne alhedusken, så kunne jeg kanskje ha vært mer sikker.

Men det er noen kandidater som du kan google videre på.
Den ene er vanlig kjerringhår, Desmarestia aculeata. Den er vanlig fra nederst i fjæra og et stykke nedover. Den kan finnes både på bølgeutsatte og mer beskyttede lokalitetet. Den er flerårig og opptrer gjerne som ganske liten til opp mot to meter lange floker i tildels store tettheter. Da kan den bli en plage for garnfiskere.
En annen kandidat kan være strandtagl, Chordaria flagelliformis. Den er ettårig og vokser på fjell ganske høyt oppe i fjæresonen. Men siden den dør ned om høsten er det kanskje mindre aktuelt om den du spør om er nylig funnet.
Sammen med strandtagl finnes ofte finsveig, Dichtyosiphon foeniculaceus. Den er lysere brun og jeg tror ikke det er den du har funnet.
Du får ta en ny runde på google å se du kan ta en siste sjekk selv, hvem av disse som er mest sannsynlig.

Lykke til.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (27.11.2020)

Hei Kristina,

Det var en skikkelig bvind og bølgeeksponert nes du har att bilde av. Da er soneringen, lagene, i tidevannssonen tydelige. Nå er dessverre ikke bildet helt sylskarpt, så jeg skal ikke forsøke å artabestemme algene fra bildet.
Det er likevel godt mulig å si hva det kan være. Aller øverst, det svarte, blanke laget aller øverst i sårøysonen er trolig marbek, en lavart som liker sjøsprøyt. Så kommer noen dusker med tang, og det er sauatang som typisk ligger helt oppe, øverst i tidevannsbelte og gjerne litt inn i sprøytsonen. I seve tidevannsonen ligger et bredt belte med rur, arten kan jeg ikke si fra dette bildet. Nederst kommer det mer tang. Jeg er ikke i stand til å si hva slags tang, men spiraltang eller blæretang sitter gjerne godt opp i selve tidevansonen. Andre tangarter som er typisk for fjæreer grisetang, men den er det ikke for den blir ikke så mørk. Sagtang er en annen art, men jeg er usikker på om den går så høyt opp. Nedenfor tangen, nede i vannet vil jeg forvete at det vil være tare, fingertare eller stortare når det blir dypere. Alle disse trives med god vannutskifting og drag i vannet.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (26.11.2020)

Ja si det. Sjøstjerner er utrolig spennende dyr med utrolig spennende løsninger på det meste. Noen arter kan til og med klone seg selv og er dermed på et vis udødelige. De mest opprinnelige artene vil, selv uten kloning, kunne leve opp til 35 år. Jo kortere tid det er siden arten utviklet seg, jo kortere blir livslengden. Men med sin fantastiske evne til å gjenoppbygge kroppsdeler, så er det imponerende livsløp vi snakker om, på mange år.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2020)

Hei,

Dette er skjelettene av havmus, en type sjøpiggsvin som lever hele sitt etter larvestadiet nedgravd i sand. I motsetning til vanlige sjøpiggsvin er disse ikke runde men avlange. Det graver ikke dypt men er ute av synet. Av og til avsløres de av små rund felt ikke stort større enn en mynt, der sanden har sunket ned noen mm. Som levende er de tett dekket av ganske fine pigger, som ligger som en pels. Retningen på "pelsen" gjør at de glir lett gjennom sanden. De har munnen i en åpning mot den ene enden og ut av et hull i bakkant kommer sanden som de har spist og hentet næringsstoffer ut av. Det er helt eller delvis oppløst nedfall av døde alger og dyr i sanden som de utnyttes.

Du har funnet skallene etter døde sjømus, og det er slik vi vanlighvis ser dem. Let sjømus opp på nett, så kan du se hvor fine de er levende også

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.09.2020)

Hei Marcus,

Dette er jeg ikke helt sikker på, for jeg er ikke spesialist på evolusjonen til kråkeboller. Men jeg kan jo dele noen tanker om det.
Kråkeboller finnes på relativt grunt vann, men de tåler ikke tørke, så de holder seg alltid under vann. De bruker vanntrykk ut i hundrevis av sugeføtter, tynne og smidige, som den kan strekke utenfor piggene og få feste til bunn og ofte også tang og rusk som den dekker seg til med for å gjemme seg for fiender. Og kanskje solstråling også, når den er veldig grunt. Derfor greier den seg ikke ute av vann. Da faller vanntrykket og de tørker fort inn. Du burde se på en kråkebollle i en klar tank, nede i vam\nnnet for å se de mange sugekoppene. Hele skallet er egentlig ganske likt undersiden av en sjøstjerne, men med pigger i tillegg. De kan altså ikke klare seg på tørrlagt fjære. En annen tilpasning som de små kråkebollene i fjæresonen må ha klart, er at de tåler store temperatursvingninger. Dypere nede er det jevnere temperatur året rundt. Og så er de ikke kresne på mat. Det er et stort mangfold av tang og tare på grunt vann og dette liker de å spise.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (16.09.2020)

Hei lærer Gro,

Dette var en liten utfordring. Det e rliksom ikke sesongen for egg nå. Fargen kan minne om en av de solitære tunikatene, en sjøpung. Men de små rødlige artene er gjerne ganske faste og solide, særlig de i fjæra. Denne ser egentlig myk og glatt ut. Du sjekket ikke om den var en helt lukket pose eller om det var to små hull i den ene enden? Disse solitære sjøpungene kan bli både fire og fen cm lange men er jo små i starten. Karvene har ryggstreng, så disse enkle dyrene, omtrent bare en pose rundt de indre organene, er faktisk ryggstrengsdyr.
Men som sagt, uten annet å gå ut fra enn bildet og at den sitter fast i fjæra ved Bodø, så kan jeg ikke være sikker på hva det er.

Mvh

marinbiolog Gro

Havforskningsinstituttet,
Forskningsstasjonen Austevoll

Gro van der Meeren (04.09.2020)

Hei,

Nå er jeg ikke sikker på hva slags graving du spør om? Å gå i fjæra og lete, inkludert grave, etter skjell og mark er OK året rundt.


Men om det er snakk om å mudre opp et sund eller grave ut strandtomter, evt grave opp skjellsand for salg, så er det kommunale reguleringsplaner nær land og næringsbetsemmelser utenfor kommunenes ansvarsområder som trolig må søkes tillatelse fra. Store tiltak vil kunne ha betydning for gyte- og oppvekstområder for blant annet kusttorsken og flere arter til. Dette vil variere regionalt og lokalt. Kommunen bør ha mer innsikt i dette som er langt utenfor mitt kunnskapsområde

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.08.2020)

Hei,

Denne har jeg ikke funnet ut av enda. Kan jeg få lov til å låne bilde og spørre litt rundt? Jeg har ofte nytte av noen facebookgrupper med mer enn normalt oppegående marinbiologer, som jeg gjenre vil dele spørsmålet ditt med.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.08.2020)

Hei,

Artig observasjon. Dette er en skikkelig gøy dyregruppe. De er fullvoksne spretthaler (Collembola). Spretthaler finnes praktisk talt over alt men er svært små og det kreves vanligvis litt innsats i å se disse knøttene i skog of mark. De fleste klarer seg for seg selv og opptrer ikke i flokk. Men så er det disse her, som av og til finner ut at de i samlet flokk skal gå på vannet. Små som de er, så er det ikke noe problem. Her var det en liten samling. Se denne NEK-saken (https://www.nrk.no/nordland/_-det-sa-ut-som-et-vegg-til-vegg-teppe_-og-det-var-i-bevegelse-1.14503950). Der det samme er sett med millioner av dem i fjæra. I en fjæredam er de nok ganske trygge for alt annet enn fugl. De som går ut på større ferskvann eller i fjæra blir god mat for fisk selv om det er en viss beskyttelse i mmengden. Dette er en viktig dyregruppe for nedbryting av døde planterester. Jeg kan desverre ikke artene så akkurat hvilken spretthaleart dere har fotografert kan jeg ike hjelpe dere med.

Mvh

Gro I. van der Meeren
Havforskningsinstituttet

Gro van der Meeren (16.07.2020)

Hei,

Om det er skoleportalens bestemmelseark du tenker på, så er stillehavsøsters absolutt en art som er aktuell. Desverre så har vi ikke folk og idler til å utvide den akkurat nå, men jeg skal ta spørsmålet opp for å si fra at dette bør gjøres.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (16.07.2020)

Hei,

Foren flott tegning av et sjøstikkelsbær! Dette er en kammanet. Den er et stykke unna de vanlige manetene for de har en nesten lukket kropp. Det er likevel nesledyr, akkurat som manetene. Sjøstikkelsbær har to lange tråder med svake nesleceller. De brenner ikke oss. Regnbuefargene lager det med rekker av veldig korte flimmerhår i rekker langs kroppen. Det slår så fort at de bryter lyset i alle farger så vi ser regnbuefargene.
Det finnes andre former for kammaneter også,som ikke er så runde og som kan være litt større.

Mvh
Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2020)

Hei,
Tøffelsnegl er ganske spesielle og et ganske nytt innslag i norsk natur. Men kan du si litt mer om hvilken sammenheng du tenker på vi skal ta den med?

Mvh Gro

Gro van der Meeren (24.06.2020)

Denne lille geleaktige klumpen er et artig dyr, ikke vanlig kjent men veldig vanlig på fast grunn og tau på grunt vann. Det er en tunikat, eller på godt norsk sjøpung men er også kalt sekkedyr. De som oftest blir lagt merke til er de lange, gråhvite eller gulhvite pølsene som ofte henger på fortøyningstau under brygger. De fleste andre artene, og det er faktisk ganske mange, blir ikke stort større enn dette. Sjøpunger har to åpninger øverst, der en åpning er for innsuging av vann. vannet filtreres gjennom et filter som den har inne i hulromemt i sekken. Partikler i vannet samles i magekjertlene du ser nær bunnen av sekken mens renset vann går ut av den andre åpningen i toppen. Det er et enkelt utformet dyr. Likevel er sjøpungene i en særstilling mellom virvelløse og virveldyr. Larvene har nemlig ryggstreng, som er en forløper til ryggraden. Hos de voksne er den helt forsvunnet. De har også cellulose i kroppsveggen, så det er dyrkingsforsøk på tarmsjøpunger, for å se om de kan bli lønnsom vare både for proteiner til alksefor og celluloseprodukter.
Mvh Gro

Gro van der Meeren (02.06.2020)

Hei Helle Marie,

Nå er det vår :) Dette er eggene til purpursneglen. De pleier ofte å klistre dem opp på undersiden av steiner og i sprekker så de blir ofte oversett.

Mvh

gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.05.2020)

Hei,

Ja, hummerfangst reguleres etter forskriften, uansett hvor hummeren finnes. Kun teinefiske og da i fangstsesongen etter 1. okotber sesongen er tillatt metode for å ta dem ut av sjøen. Ellers er den fredet.

Fra gammelt av den gangen den var tallrik, var det ikke uvanlig at den kunne finnes helt opp i fjæresteinene, særlig de små. I dag er det mest trollhummer som lever så grunt. Mange tror dette er hummerunger, men med sin litt flattrykte kroppsfasong og med de lange antennene festet utenfor øyene, er det egentlig ikke vanskelig å se forskjell. Hummer har alle sine antennefester samlet mellom øynene.

Så vet du om en hummer i fjæra, så ville jeg ha holdt godt på hemmeligheten og heller besøkt den av og til for å se hvordan den steller med hulen sin. Den vil tette inngangshullet når den skal skifte skall men ellers rense t sand og stein så det blir en liten voll utenfor inngangen. Om den føler for det, kan den gjerne bygge på med flere steiner eller ommøblere de som den har gjemt seg blant. Dette er det ikke mange som får oppleve, så det er utrolig flaks om det faktisk kommer over en hummer på grunna. Pass godt på den, for dens egen skyld.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (21.05.2020)

Hei,

Dere er oppmerksomme. Ja, denne er en kjent sak. Det er et sjøstikkelsebær. De kan opptre i ganske store mengder men gjerne ganske korte perioder av året, når det er mye plankton i sjøen. Dette er en kammanetart. De er i en samme gruppe som vanlige maneter, men de er likevel så spesielle at de regnes som noe for seg selv. Stripene er belter med ørsmå hår som den slår systematisk og lynhurtig med når den beveger seg. Det er et rovdyr, som fanger bittesmått plankton, hoppekreps, fiskelarver og annet med to veldig lange tråder med nesleceller. Denne som har vært så uheldig at den er vasket på land, har nok trukket disse trådene godt inn i kroppen. Bortsett fra sjøstikkelsbærene er det andre arter som gjerne er større og mer skjøre, uten de lange nesletrådene. Noen kan være avlange eller avlange med to lober. En av artene art med lober er en fremmedart som kom til Europa med ballastvann og som brer seg nordover. Alle har det til felles at de er helt ufarlige og at de har bånd med korte flimmerhår langs kroppen. De slår så fort at de bryter lyset, så bandene blinker i alle regnbuens farger når de svømmer i solskinn nær overflaten.

Mvh
Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.05.2020)

Hei,

Jeg kjenner ikke til giftige sjøstjerner. Men de er i dyregruppa pigghuder, det vil si at i huden sitter det tett i tett med kalkplater. Det vil bli som å tygge på sand. Jeg vil tro at gonadene (eggsekkene) kan være mer egnet å spise. Det er jo en delikatesse fra noen kråkeboller som koster mye på luksusmatmarkedet i Asia. Godt er det også, synes jeg. Men størrelse og smaken på rogn hos sjøstjerner, vil jeg ikke garantere.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.04.2020)

Hei,

Jeg mistenker at det har vært en sjøpung. Vanskelig å si ut fra bildet, men de har to åpninger nær den ene enden, den som ikke henger fast. Der suges vannet inn gjennom en åpning, næringspartikler fester seg i et filter inne i kroppen og fordøyes i magen. Det kan være magen som ses som en oransje/hvit organ inne i kroppen. Det filtrerte vannet kommer ut av den andre åpningen. Åpningene er ikke mulige å se her, men den vil lukke seg så mye som mulig når den tas ut av vannet. Om det virkelig ikke er åpninger, så er jeg neimen ikke sikker på hva det er. Egg som legges av organsimer i fjøra pleier å være mye mindre enn dette.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (10.04.2020)

Dere har helt rett. Det er en snegl. Dette er en tøffing som nå kan registreres i Artsfunn. Pleurobranchus membranacheus, en diger, tidvis svømmende nakensegl. Egentlig en art fra Biskaya og deromkring men kom til Shetland for ca. 10 år siden. Den kan svømme! Da legger den seg på rygg, strekker ut foten som en vingeliknende membran og bølger seg avgårde. Knalltøff! Og den beiter hovedsaklig på sjøpunger. Den er sporadisk sett i Sør-Norge, og da oftest i Rogaland. Her er en video av den når den svømmer: https://www.youtube.com/watch?v=6yAQI2PNIPM

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.04.2020)

Heim

Taskekrabben er veldig godt tilpasset sitt liv på vekslende bunnforhold på kysten me damnge fiender. Den jhar beskyttelse i det harde skallet. Den har sterke bein til å gå, klatre og klemme seg fast med. Klørne er også store og sterke. De brukes ikke bare for å spise men like mye for å markere seg overfor andre krabber og konkurrenter. Foremn er en god tilpasning til at de liker å gjenmme seg i trange sprekker. Dette er livsviktig for småkrabbene, mens de store like gjerne kan grave seg ned i sand, Den flate formen gjør at de lett kan forvinne under sanda. De aller miste ungkrabbene gjemmer seg helst inne i festet til tare. Det er solid og der er det så targt at det er vaskelig for noen å komme til.
Nå er det nattaktive, som også gjør at de unngår mange rovdyr som jakter med synet. Selv så jakter de helst ved hjelp av sin fabelaktige luktesans. De "snakker" også sammen med lukt. Veldig nyttig tilpasning når det er mørkt eller grumsete vann.
De har en farge som på typisk dyp, under 5 til 10 m dyp, vil se grå ut fordi sollysets rødfarge ikke når ned. Det er en god kamuflashe i seg selv.
En siste tilpasning, av mange, er at når de skal vokse, så må de skifte skall og miste vernet av panseret sitt en stund,. Da graver de seg ofte inn i en hule i steinrøyser eller under klipper og skifter skall der.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (27.03.2020)

Hei,

Sonering øverst i strandkanten er tett knyttet til hvor høyt vannet og bølgeslagene når. De artene som lever i bølgeslagssonen klarer seg lenge med vannsprut og tåler tørke godt. Artene i tidevannssonen, mellom høyvann og lavvann tåler litt tørke men gjenmmer seg ofte i skyggen under tang eller under stein for ikke å tørke ut. Under lavvannslinjen lever arter som ikke tåler tørke. Der vil lysintensitet og saltinnhold i vannet være med på å skille, de som tåler full sol og lavere saltinnhold, for eksempel etter kraftig regn, kan leve rett under vannoverflaten. Der er også grønne og brune makroalger, tang særlig. Rødalger lever helst litt mer beskyttet mot sol og derfor erdet flere rødalger litt dypere. Algebeltet går ikke dypere enn der de får nok sollys, i Norge ned mot 15-20 m på de stedene med klarest vann.
Dyrelivet under lavvansslinja er gjerne like mye knyttet til omgivelsene, i tillegg til sollys og vannbevegelser. Noen er tett knyttet til algevekst mens andre er avhengig av substratkvalitet. Det er derfor gjerne mindre klare soneringer blant dyr enn vekster. Fastsittende dyr vil likevel finnes i klarere soneringer. Det er ofte sonering langs stranda også basert på hvor mye bølgeslag og havdønning som kommer inn. I rolige og beskyttede strender er det et annet artsutvalg enn der vannet vasker og slår.

Mvh

GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.03.2020)

Hei,

Denne har et voksested i tørreste laget for en havforsker. Men siden det er en vanlig gruppe innen siv jeg sjansen på å svare likevel. Jeg rimelig trygg på at dette er enten knappsiv Juncus effusus eller lyssiv Juncus conglomeratus. Siden det er en liten tue og uklart bilde kan jeg ikke si sikkert hvem av dem. Lyssiv utvikler seg til større tuer enn knappsiv men de starter jo i det små de også. Knappsiv sprer seg godt for tiden. Begge regnes som skadevekster i beitemark (https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1518/)

Gro van der Meeren (09.03.2020)

Hei Irene,

Beklager så sent svar. Jeg har ikke fått tid før nå å se på dette. Nå er jeg ikke veldig godt kjent med Mallorcas dyreliv, men dette likner på noe som også har arter som finnes i sand i Norge, Sjøtann er en mulighet, et bløtdyr som bor inne i tannliknende rør, av samme størrelse om disse, kalt Scaphopoda. De har tentakkler som strekkes ut av åpningen for å fange smådyr som lever i og på sanden. Det finnes mer enn 350 arter i verden.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.01.2020)

Hei,

Dette er en sjøpung, faktisk et ganske avansert dyr i sekkedyrklassen. De er i virveldyrgruppen siden larvene har en nervestreng i ryggen. Ryggstrengen forsvinner når dyret fester seg og som voksen er det nærmest bare en levende sekk med en filterpose i. Filteret er tarmen som fanger opp næringpartikler fra vannet som suges inn i en av de to åpningene som er i den enden som er fri. Filtrert vann pumpes ut av åpningen ved siden av. Det er også en kort tarm der næringen samles opp. De har et filter som ofte er tydelig som et fint nettverk inne i kroppen. Dette er en ganske vanlig, nokså småvokste arter som sitter fast en og ene men kan forkomme veldig tett. At så mange ligger løst på bunnen må bety at de er døde eller nesten døde. Noen av artene lever bare ca ett år, mens andre kan leve meger. Jeg vet ikke hvilken art dette er dere har funnet, for bildet viser ikke nok detaljer. Mest synlig og oftest observert er de 15-20 cm lange pølsene som heter tarmsjøpung (eller grønt sekkedyr, kjært barn har mange navn). Nå kan de opptre fra hvite til gulaktige eller lyst grønne, men de er som regel mange sammen på tau og fast bunn.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.01.2020)

Hei Trygve,

Selv om det er sjøfarget er jeg redd du må spørre noen som kan sin skogbiologi. Som havforsker er det ikke der jeg har min kompetanse.


Det høres ut som sopp kanskje mer enn alger, men er usikker på dette. Har du bilder, så ville det hjelpe. Men om du ikke finner en passende ekspert her hos miljølære, så kan du forsøke hos "Spør en biolog"? https://www.sporenbiolog.no/

Lykke til

Gro

Gro van der Meeren (25.09.2019)

Hei,

Jeg kan i farten bare komme på et hav som har farge i navnet. Det er Svartehavet, som ligger innenfor Tyrkia. Det har også kystlinje mot Bulgaria, Romania, Ukraina, Russland og Georgia.

Mvh

Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (09.09.2019)

Hei,

Havørner er flotte, og de spiser fisk fra havet. Men det er fugleforskerne, de ekspertene som er ornitologer, som kjenner best til fugler.

Du må sende spørsmålet ditt til dem, så får du et mye bedre svar enn jeg kan gi. Du kan spørrepå denne siden:

https://www.miljolare.no/aktiviteter/fugleobs/sporsmal/

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (03.09.2019)

Heu Bjarne.

Det er mange graderinger av brakkvann, så det er ikke et ja-nei svar dessverre. Men brennmaneter er skapt for skikkelig havvann så de vil mistrives i større og større grad etterhvert som vannet blir brakkere. De vil ikke svømmeinn i mot ferskere vann om de kan unng¨det. Nå kan strøm dra dem inn men de vil forsøke å komme seg til slatere vann igjen. Er det for ferskt vil de få problemer og trolig dø ganske raskt.

Nå er ikke brannmaneter egentlig noe å være så redd for. Svien er ubehagelig, men det er bare trådene som svir. Manetene synes jo godt, så det gjelder å være på klokesiden og ikke på tentakkelsiden. Så om det ikke er en opphoping på grunn av vind og strøm, så bør det være mulig å ha et fint bad likevel, selv om det driver rundt en og annen manet. Lykke til med badingen.

Om du skulle være uheldig uasnett hvor godt du forsøker å unngå menetene, så skylle huden ren med sjøvann. Det er beste motmiddel.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.08.2019)

Hei,

MItt første svar var nok litt kjapt. Nå er skjellet vurdert av de som jobber med østersartene og de mener det mest sannsynlig er flatøsters, den hjemmehørende arten. Det er vanlig at den er limt seg på en stein. Bilde viser ikke om kappekanten, det myke sløret innenfor skallkanten er lyst (flatøstaers) eller mørkt (stillehavsøsters). Så selv om dette kan se ut som en stillehavsøsters så er det mest sansynlig en ung flatøsters. De er listet som nær truet i rødlista men det er likevel ikke forbud mot høsting. Likevel, det er en art i nedgang, så det bør være grunn til å ta hensyn til det.



Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (31.07.2019)

Hei,

Her er det nok litt for lite marint miljø til at jeg kan hjelpe deg. Som opplyst amatør må jeg si at dette ser ut som en kraftig overdose næringsstoffer, men jeg er ikke fagperson på dette. Du bør kanskje stille spørsmålet til en annen spalte, der det er et mye berdere sammensatt panel av forskere som svarer, hos "Spør en biolog" i interesseforeningen Biolog: https://www.sporenbiolog.no/

Håper du finner en ferskvannsspesialist på algevekst som kan hjelpe deg mer.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2019)

Hei,

Dette er nok kanskje ikke et dyr fra nede i sjøen. Det ser ut som en solid skjelettdel, kanskje fra en stor sjøfugl? Jeg er usikker selv så jeg foreslår at dere spør en fugleforsker om dette funnet. Jeg kan nok dessverre ikke hjelpe dere her.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (22.07.2019)

Hei,

Det er ganske sammensatte forhold duspør om, så det blir litt langt svar.

Det er jo bølgeaktivitet som i hovedsak skiller mellom eksponerte og beskyttede strender, så der er sammenhengen klar når det gjleder dønninger også. Jo større, jo mer eksponert.

De andre abiotiske faktorene er ikke direkte knyttet til eksponeringsgrad av bølger og dønning. Der er dyp, lyseksponering, avrenning fra land og strøm mer viktig. Strøm og omrøring påvirker fordfeling av næringssalter, der god tilførsel fra dypt vann ofte er godt for produktiviteten mens avrenning fra land og oppkonsentrasjon i stillestående vann er mindre bra og kan føre til anoksiske forhold. Kystvann er gjerne mindre salt enn hvvann på grunn av avrenning fra elver og bekker. Temperatur henger sammen med både havvann, men også oppvarming fra luft, særlig tydelig i grunne, mer stillestående vannmengder. Så vann i grunne, beskyttede strender kan blir fortere varmt enn havvann som strømmer og mikses ved eksponerte strender.

Mvh

Gro I. van der Meeren,
havforskningsinstituttet

Gro van der Meeren (12.06.2019)

Hei Anita,

Da har jeg fått svar, etter å ha lagt ut bildet på en internasjonal facebookside for marinbiologer. Dette er eggstrenger, som du sikkert kan ha tenkt deg men fra en fantastisk artig dyregruppe, slimormer, eller mer formelt Nemertiner (Nemertea). Dette er dyr som savner øyne, armer og bein, de er rett og slett lange, sleipe markliknende dyr som har en utrolig evne til å strekkes. Den lengste, en ellers kjedelig, svart orm, kan for store eksemplarer strekkes til nær 20 m, sies det. Normalt finnes de under stein nær lavvannnslijna eller dypere som et sammenrotet nøste. En annen art som ikke blir så lang, har et fint stripemønster med lise langs og tverrstriper spredt langs kroppen. Det finnes rundt 30 arter i tillegg. Dette er den dyregruppen som har den enkleste kroppskonstruksjonen men likevel blodkarsystem. Jeg har aldri sett eggene før. Så nå lærte jeg noe nytt jeg også.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.05.2019)

Hei Lovise,

Jeg kan bare gjette på størrelsene, men er kulene sånn rundt 1-2 cm i diameter? Og de rosa som er i mengder, er de rundt 1 cm og avlange?

Kulene likner på små kammaneter, og aller mest den arten som kalles sjøstikkelsbær. Den har rader med mikroskopiske "kammer" i rader rundt kropppen som den svømmer med. Da vil de også ha noen lange nesletråder hengende under seg som de fanger fiskelarver og plankton, f.eks bittesmå krepsdyr med.

De rosa kan likne krepsdyrene som er blant de aller viktigste byttedyrene som finnes i hav og særlig langs kysten, hoppekreps (Calanus). De kan tidvis opptre i enorme mengder og uten ville livet i havet sett helt annerledes ut. Nesten all fisk vi liker å fange er avhengig av disse som mat mens de er larver og små yngel. Dette i fjæra ville jeg ha gjettet på var den velkjente rauåta (Calanus finnmarchicus). Fantastiske små dyr, med en fart og bevegelighet som er helt utrolig. I fritt vann selvsagt. Her ser det ut som alt sammen er vasket på land? Det kan skje med bølger og pålandsvind, eller i fjæredammer under stor flo, som det er å i påskeuka med fullmåne.

Kmvh
GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.04.2019)

Hei Heidi,

Dette er skallet til en blekksprut, trolig sepiablekkspruten: https://snl.no/Sepiablekksprut
Dette er såpass markspist at det nok har drevet rundt lenge. Det er ganske vanlig at vi får spørsmål om disse, og kanskje særlig fra Oslofjorden. De kommer drivende med kysttstømmen fra Danmark og kanskje til og med Tyskland. Men det kan virke som det er et økende antall observasjoner av selve blekkspruten også, særlig i Skagerrak og Sørvestnorge. De liker litt varmere vann, og sjøtemperaturen er stigende. Det er en flott blekksprut.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.04.2019)

Hei Tone,

Beklager litt sent svar. Det er jo ferietider for noen og enhver. Dere har funnet en ulke. På grunn av funnstedet og det som jeg aner er mørke bånd på sidene, så mistenker jeg at det er en dvergulke (Taurulus bubalis). Bildet er litt mørkt, og jeg kan ikke se om den har den typiske lange piggen på gjellelokket, som stikker lenger ut enn den ville ha gjort på en vanlig ulke. Ellers har de like mange pigger på gjellelokket. Vanlig ulkehanner vil ha en knallrød buk med finr hvite flekker nå rundt gytetiden. Det har ikke devrgulkehannene. Den er allerede presentert på Miljølære:https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=2683

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.04.2019)

Hei Mina,

Jeg er ikke helt sikker, men ganske, på at du har funnet egg fra de store børstemarkene som lever i tang og røys på grunt vann. Kanskje det er eggene fra en grønnmark (Neanthes virens). Andre børstemark legger også slike geleegg så derfor er jeg ikke sikker på art. Du kan se litt forskjellige arter her, og som alle er ganske vanlige: http://skoleportalen.imr.no/resources/ledd_v01_numbered.pdf. De kan bli ganske store men er helt ufarlige for oss. Det er bittesmå dyr på bunnen disse frittsvømmende børstemarkene liker å spise. De børstemarkene som lever i rør og nede i sanden spiser ting som driver forbi, så de er ikke raske rovdyr som de frittsvømmende. For to-tre uker siden var det en del som så disse grønne børsteormene svømme fritt opp i vannet. Det gjør de når de parer seg. Det passer jo godt med at det er nylagte egg i fjæra nå. Tråden er en forankring så de ikke vaskes vekk av tidevann og bølger.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.04.2019)

Heisan,
Næringsnett i fjæra…. Hvor skal vi begynne 
Grunnsteinen i næringsnett generelt er alger, særlig de små mikroalgene i planteplanktonet. Det er disse som utnytter sollyset og skaper næringen som dyrene trenger. Det gjelder også tare og tang, som bygger kraftige stengler og «blad». Her er det allerede samvirkning mellom de fastvoksende algene, der de grønne og brune vokser i sollyset mens de røde henger fast i skyggen, gjerne direkte på stilkene under de vide bladene på store brune tarer, som stortare og tang. Særlig stortare er viktig for en masse påvekst, i tillegg til rødalger også mange artige dyr. Nesledyr, mosdyr, kalkrørbyggende børstemark, men sjeldent rur som foretrekker stein, er alle faststittende.
Mange, nær sagt alle de fastsittende dyrene bruker altså store alger som vokseplass mens de filterer mikroskopiske alger ut av vannet som strømmer forbi. De er selv mat for snegler, særlig nakensnegl finnes i flotte fasonger og farger. De flotteste er gjerne små men beskytter seg ved hjelp av neslecellene fra de nesledyrene de spiser, som dukker opp i frynser på ruggen til sneglen, like potente der som de var i nesledyret. Andre segler beiter på algene, som strandsnegl og albusnegl. Der albusneglen suger seg fast på underlaget for å beskytte seg lukker strandsneglen seg godt inne bak operkulumet, lokket i sneglehusets inngang. Avlagte sneglehus er hus for eremittkreps, som bruker den største kloa som lokk.
Fisk liker kanskje ikke så godt å svi seg på nesleceller, men det er arter som beiter ivrig på arter som vokser eller kryper på bunnen. Børstemark og små krepsdyr, gjerne strandlopper og strandlus, er veldig populært for leppefisk, småtorsk, flatfisk og flere. Der er et rikt utvalg av små fiskearter i og rett under fjæra. De både konkurrerer og spiser/blir spist av strandkrabber, eremittkreps i tillegg. Det som ikke blir spist men er rester etter døde alger og dyr, synker til bunns, der det er god mat for både snegler, som åtseleteren kongsnegl, og gravende børstemark som fjæremarken. Den plukker opp næring i sanden den spiser, gjerne fra oppløste døde organismer. Uten åtseleterne ville det vært mye råtten sjøbunn, også i fjæra.

Det går an å fortsette nærmest i det uendelige. Men jeg håper dette eksempelet gir litt inntrykk av det spennende livet som syder langs fjæra. Og jeg har ikke en gang gitt plass til nevnt fugl og pattedyr… Håper du kan finne bilder av eksemplene jeg har nevnt.

Gro van der Meeren (10.04.2019)