Spør en havforsker

Hei Elke,

Her var det et frodig liv, men jeg mistenker båten kan ha gått litt tregt. Det som henger ned eren solid samling sekkdyr, sjøpunger av typen Ciona inetstinalis, grønnsekkdyr eller gjerne tarmsjøpung blant venner. De vokser svært raskt når de har funnet en hard flate å feste seg til. Hvorfor det blir masseopptreden ett år mens de var ukjent eller sjeldne før og gjerne også etter massepåvekst, tror jeg ikke er kjent. Men siden larvene svømmer fritt, til og med men en sentra ryggnervestreng, kan de lett finne fram til båtskrog, bryggetau og bryggekanter. Disse dyreen filtrerer mye vannghennom sekken de har av en kropp. Det er froskning i gang for å se om de ka dyrkes og brukes til noe nytttig for oss. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)

Hei Cille, Jeg er en marinbiolog og kan ikke så mye om alt det som finnes i ferskvann. Jeg vet det er noen encellete flimmerdyr (ciliater), Ophrydium versatil, som sammen danner slimballer, men de er ofte farget av andre blågrønnalger og drefor har de ofte fargeye, for eksempel grønne slimballer. Kanskje du får bedre hjelp om du sender bildet til Spør en biolog (www.sporenbiolog.no)

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)

Hei Kristian,

Beklager, men dette er helt ukjent for meg. Det ser mer ut som søppel, synes jeg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)

Hei Olina, Dette er en krystallmanet, Aquerora forskalea. Den ser ut til å ha blitt mer vanlig, og ses ofte nå, selv om vinteren. Det er en nær slakting av den som også er blitt vanligere, men har flere tentakler i klokkekanten, Aquerora vitrina.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)

Hei,

Jeg hadde håpet å finne mer ut om hva som skjer i Oslofjorden og Skagerrak, men ikke klart det til nå. Da får svaret bli mer generelt. Siden dete skjer hvert år nå, så er det neppe et akutt utslipp fra land som ligger bak. Da kan det være en oppblomstring av planteplanton, flytende encellete alger kan bli ganske store. Det er en gruppe innenfor det vi kaller diatoméer som skiller ut slim. En tett algeoppblomstring fører til fem til ti millioner av algerceller per liter, og enda flere om algene er små. Slike algeceller trenger næring, og de er ofte selektive. Noen utnytter forhold som andre arter ikke kan, og vil dominere når de "rette" forholdene er på plass. Siden miljøforholdene endrer seg gjennom året oppstår derfor ulike algeoppblomstringer på ulike sesonger. Uten vanprøve og prøveanalyse av det du får i garnet, kan jeg ikke si om det er dette som er problemet. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)

Beklager, men dette er utenfor min kunnskap. Ta heller kontakt med en osteolog ved et naturhistorisk museum. De er spesiealister på skjellett og beinstrukturer , inkludert tenner Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.10.2022)

Hei Else,

Beklager sent svar. Dette er feil adresse for giftspørsmål. Det er Mattilsynet som tester, og de som gir råd. Gitige krabber kan opprtre etter perioder med gift i skjell. Er det ikke lenger gift i skjellene, og derfor ingen varsler om det, så er det heller ikke varsel om krabbene.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.10.2022)

Hei Catharina,

Det er ikke veldig vanskelig å google helt grei informasjon til denne oppgaven. Det finnes bøker, også populærfatktabøker, men jeg vil tro nettartikler vil hjelpe deg langt på vei.

For eksempel vil et søk med ordene "abiotiske faktorer i fjæra" sikkert gi deg en god start.

Bare husk å list opp hvor du finner informasjonen som du kommer til å bruke. Det kan være du må lese litt og selv trekke ut svarene i egne ord for å svare på oppgaven slik du har fått den, men dety er jo en viktig trening å få, omsette kunnskap fra kilder til egen prrsentasjon. Klipp-og-lim er plagiering.

Lykke til

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (28.09.2022)

Hei,

Dette var gjenkjennelig, lettere enn det bildet som var av insiden av skallet. Det er mest sannsynlig haleskjoldet til en hunn taskekrabbe. Det e rknapt en forvelkslingsart når det er såpass stort som det ser ut til å være.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2022)

Hei,

Dette ser veldig ut som en form for krepsdyrskall. Er det mulig å få bilder av den andre siden også?

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2022)

Hei Kari,

Dette er et spørsmål du heller bør stille til lakse- veterinærer eller Mattilsynet. Jeg er dessverre ikke parasittolog.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2022)

Hei Tiril, Dette tror jeg ikke jeg kan hjelpe deg med. Jeg kjenner ingen art som ser ut som lysegrønne slangr i vannkanten. Det er noen kolonimaneter som danner lange, litt buskete tråder, perlesnormaneter. Men de er mest hvite.
Uten bilder kan jeg ikke si noe mer.

Mvh Gro I. van det Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2022)

Hei,

Jeg er ikke knivskjellekspert og kjenner kun til atferdstilpasninger. Skjellene unngår uttørking ved å ligge helt nedgravd i sandbunn. Vann og oksygen får de gjennom "pusterør" som kan trekkes inn i skjellet når de blir skremt, eller når bunnen ligger tørr ved lavvann. De har også en fluktrefleks, der foten strekker seg dypere ned i bunnen, utvides som et anker og trekker skjellet lynraskt dypere ned om sanda ristes eller graves i.
Men det er fysiologiske tilpasneinger jeg ikke kjenner til. Du får google, fortrnnsvis på engelsk, med nøkkelordene Ensis, adaptation og evt Mollusc.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.09.2022)

Hei Catharina, N spør du mer enn jeg som zoolog kan hjelpe deg med. Men noen tanker. Tang av ulike slag er ofte tilpasset ganske spesielle forhold, bølger, saltholdighet, dyp, skugge og sol, bunnforhold. Derfor fnner du felt som bare har en art og som kan dekke et område, mens det rett ved er felt med en annen art. Grisetang liker grunne områder med stor vannutveksling en ikke nødvendigvis mye bølgeslag. Blæretang trives veldig grunt og knapptang, en lang, smal alge, takler finr mer bølger. Tang og tare er typpisk i farvann som ikke er veldig varme. Hvorfor har jeg dessverre ikke funnet ut. Det må du spørre en algeekspert om.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2022)

Hei Catharina, Strandsneger trives best helt i øverste del av fjra. Om du setter dem i en bøtte eller akvarium, vil de klatre, gjerne over overflaten om vannet er stanerende og begynner å få lite oksygen. Endet sger de seg fast så skallkanten ligger tett mot underlaget, eller så lukker de skallet helt med et lite lokk, operculum, om de blir liggende løst på bunnen(bakken over vannlinja. De har no eb nokså bred toleranse for saltholdighet, som alle dyr i færa må ha, for å klare de store endringene som kommer med vindendring og nedbør. Men det e rgrenser, og då kryper de vekk fra vann som er for lite salt i forhold til toleransen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2022)

Hei Mathias, Det var et uvant sprøsmål, det må jeg innrømme. Men det minner meg om hvor greit håret i en periode jeg dykket mye, uten mulighet for å dusje så ofte. Det holdt seg fldig og tilsyneleatende rene enn uten saltvavv. Du har nok rett i at rent saltvann vil være tryggere enn overflatevann i stranda. Alger, brakkvann og kanskje avrenning fra landbruk kan bli liggene i overflaten nær land og er ikke det du ønsker i håret. Saltet endrer seg ikke ved koking, men om det er et valg, vil vel heler en hjemmeblanding av rent vann og salt være renere uansett. Havvann er ganske salt, 35 g salt per liter vann. Du får prøve deg fram. Det skader i hvert fall ikke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2022)

Hei Charlotte,

UT fra bildet og beskrivelsen er jeg redd jeg ikke kan hjelpe deg direkte. Kan du registrere deg og sende bildet og spørsmålet inn på https://dugnadforhavet.no Da kan kanskje noen som er eksperter på plankton, organsimer som driver fritt i havet, vite mer om hva som skjer utenfor Agder for tiden, og hjelpe til med å finne ut av dette.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.09.2022)

Hei Nina,

Du må søke på krepsdyr, i rurgruppen. Dette er bøyerur Dosima fascicularis, en art innen andeskjellene. I motsetning til andre andeskjell som fester seg til flytende objekter, lager disse sin ege flytebøye. Ut mellom skallene stikker de ut de fjærformete føttene når de vil fange mikroskopiske partikler i vannet som de spiser. Dette er virkelig havets nomader. De flyter i alleverdenshav med vind og strøm.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.09.2022)

Hei Helena,

Det er ikke noen krabber som er giftige i seg selv. De kan være fargerike av mange grunner. Kamuflasje, artsgjenkjennelse for de som lever delvis på land, eller farger som kan tiltrekke seg en partner når de skal pare seg,
Så har du noen som får farge etter hva de spiser og hvordan bunnen ser ut der de lever.
Det finnes krabber som lagrer gift de plukker opp gjennom maten, men ytterst få som lager gift selv. Ingen av disse er blå, selv om mange av dem har tydelige og oppsiktsvekkende mønstre. Men giften ligger i innmaten og noen ganger i musklene. Forgiftningen skjer først når de blir spist. Det e ringen fare å håndtere krabber, bortsett fra smerten om de klyper seg fast i en finger.


Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.09.2022)

Hei Nina,

Det ser ut som eggkokonger som noen arter marine flerbørstemark legger eggene sine i. Deisse lever ofte i bløtbunn, så jeg heller til at dette må være børstemarkegg.OM noe har endret seg etter delvis avstengining kan jeg ike si. Der vil blåskjellene være en god indikator. Har det vært massedød der, så er det ikke et godt tegn. Noen børstemark tåler veldig lavt oksygennivå i vannnet. Da kan de bli veldig tallrike, når andre konkurrrenter og rovdyr trekker til friskere vann. Men, børstemark er vanlige alle steder, så jeg vil ikke si om det kan være en slik art med toleranse for lite oksygen det er snakk om her. Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.09.2022)

Hei,

Dette er en kolonimanet som kanskje har blitt vanligere, perlesnormaneten Muggiaea atlantica. Den kommer typisk nå på ettersommer og høst. Den kan du gjerne registrere i www.duugnadforhavet.no. Det er en forsker som holder et øye med forekonmstene av disse manetene, i tillegg til de blå og alle andre uvanlige maneter. https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.09.2022)

Hei Pia,

Det var fint bildet var så skarpt. Da kan vi se den porøse overflaten på brødsvampen Halichondria panicea. Havnespy er kolonusekkdyr, der de små enkeltindividene sitter som små ruter i den læraktoge hinnen. Det ser nærmest ut som en miniatyrlabyrint, det mønsteret de sitter i.
Brødsvamp er den vanligste svampen å se på relativt grunt vann, men ofte bare av dykkere eller fiskere som dra opp det den sitter på. De liker å skjerme seg for lys og vokser vanligvis i skyggen under tare og steiner.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.09.2022)

Hei Erik,
Nå vet jeg ikke hvor båthavna di er. Men det kan høres ut som det er et sted med littt dårlig vannutskifting, der ferskvann kan bli liggende som et lokk over det tyngre saltvannet på bunnen. Under slike forhold kan det når sjøen er på det varmeste. bli oksygenmangel nederst mot bunnen. Da vil det kunne vokse fram bakterietepper med bakterier som krever lite eller ingen oksygen. Tilførsel av næringssalter fra land vil kunne framskynde prosessen. Det er en slags forbigående råtning. Det regnes ikke som forurensing siden det er naturlige prosesser.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.09.2022)

Hei Mari-Ann,

Dette er en skjellrygg, en type flerbørstemark som har to paralelle rekker med små skjell langs ryggen. Denne har vært ute i litt hardt vær, sikkert under garntrekkingen, så jeg vil ikke forsøke å si hvilken art det er. Disse flerbørstemarkene er egentlig ganske vanlige. De beveger seg fritt på bunnen men er ofte i skjul eller godt kamuflert mot omgivelsene.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.09.2022)

Hei Øyvind,

Dette oransje er kolonier av de små dyrene som vi kalle rmosdyr, eller Bryozoa som de heter internasjonalt. Ser du godt etter er det tett i tett med små "bokser", hver av den skallet rundt hvert individ. De filtrerer til seg næring fra vannet som drive rover dem.
Vanligst er det å se de hvite koloniene som vokser på alge og tangplanter. Men det er også fargete arter. Det må mikroskop til og av og til DNA-tester for å si art sikkert. Det er for eksempel en n invasjonsart som lager oransje skorper på underlaget. Med invasjonsarten sitter ikke godt fast og koloniene kan lett skrapes løs. Disse ser ut som de henger veldig godt fast, så da er det mest sannsynlig en naturlig tilstedeværende art i disse koloniene.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.09.2022)

Hei Marit,

Jeg er redd jeg ikke klarer å hjelpe deg og naboen. Det ville ha hjulpået med et bilde om viste hele funnet, ikke bare denne detaljen. Da ville det være mer å gå ut ifra.

Dessvere kan jeg ikke si noe mer med utgangspunkt i dette ene bildet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.09.2022)

Hei, jeg kan ikke si sikkert hva dette er, men det likner aller mest på eggposer som havbørstemark legger eggene sine inne i. Det e roftere å se om våren og ut i juni, men jeg kan ikke tenke meg hva anne det kan være hvilken av de mange børstemarkartene det er, vet jeg dessverre ikke. Havbørstemark, havets meitemark, er spennende dyr med mange fargerike og utrolig rare former. Noen graver, noen svømmer, noen kryper og noen bygger seg hus i rør eller kalkhus.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.09.2022)

Hei Helena, Dette er en ganske vanlig strandkrabbe, selv om den har en noe uvanlig farge. Jeg vil gjette på at det er lys sand der den er fanget? Disse småkrabbene som er yngre enn to år kan finnes i alle slags farger og mønstre. Det er for kamuflasje når de er veldig små og sårbare. Det er mange som har nok kamuflasje i den naturlige grønnlige krabbefargen, men noen steder der bunnen kan ha mage lyse felt, vil de med lyse sjatteringer eller helt lyst skall ha en fordel. Når de vokser seg til vil de få naturlig grønn- til brunlig farge disse også.

Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.09.2022)

Hei,

Det er trolig små skjell som ligger nede i sanden. Når de trekker seg samen nede i den våte sanden, spruter de ut vann gjennom sifonene (små rør de trekker inn frikst vann med når de er under vann. Sifonene er det eneste som når opp til sandflaten mens skjellene ligger dypere nede. Det e ret godt tegn på at det er friske og levende bunnforhold.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.09.2022)

Hei Joakim,

Dette var en ganske stor gullmus, Aphrodita aculeata. Men ikke av de største denne flerbørstemarken, i gruppen av skjellrygger, jkan bli opp til 20 cm. Ute av vann ser de litt triste ut, men under vann står busten fint og frodig rundt sidene, og glinser afte med et gullskjær. Derav det norske navnet. Den er kanske vanlig men ofte nedgravd i mudderbunn md litt sand. De finnes fra grunt vann og langt nedover i dypet, mensom nevnt helst på/i bløtbunn.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (31.08.2022)

Hei Maria, Du jhar litt rett. Dette er fra et krespdyr, men ikke tanglus. De kan bli svære, de artene som lever dypt i verdenshavene riktignok, men dette er haleskallet til en krabbe. Hvilken krabbeart er jeg derimot ikke helt sikker på.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.08.2022)

Hei, Det e rikke bare ål som er lange og slanke Dette er en tangsprell, Pholid gunnellus. Det er en egen familie, og det er typisk at den ble fanget på grunt vann. Den kan gå ned mot 100 meter, men navnet viser til at den trives i tang og taresog. Den er lett gjenkjennelig på finnebremmen som følger hele kroppen og de tydelige svarte flekkene som ligger regelmessig langs hele ryggen i overgangen ryggfinnen og kroppen. De blir ikke så store, maksimum 25 cm lange.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.08.2022)

Hei Silje, bare ta det med ro. Dette er garantert ikke stillehavsøsters. Bildet er dessverre ikke så skarpt at jeg ka si sikkert hva det, riktignok, men ikke østers, det er sikkert. Det likner på slike skjell som foretrakker å leve i sand, altså sandbunn, og oftest litt nede i sanda. UNder spesielle forhold, når strøm og/eller bølger snur om på sanden kan de graves op på veldig kort tid. Nå vil de grave seg ned igjen ganske raskt, så omdet var dette som skjedde, så var det ren flaks at dere kom over dem ute av sanden. En av disse artene hheter Macomangulus tenuis, som er mellom 1 og 3 cm lange skjell, vanlige helt nord til Altafjorden men lite kjent fordi de lever i sanden fra tidevannssonen ned til 20 m dyp. De er ofte hvite, som det på bildet, men ikke alltid.

Mvh Gro I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.08.2022)

Hei Isabell,
Selv ute å se de karakteristiske klørne, med en blemme innerts i hver saks, så kan jeg bekrefte at dette er en av asiakrabbene, nærmere bestemt Hemigrapsus sanguineus. Den samme arten som ble sett for første gang i Norge nær Lindesnes i august i år.
Nå så du den i Sverige. Der har den allerede blitt godt etablert og ganske vanlig, i likhet med penselkrabben Hemigrapsus takanoi. Penselkrabben har ikke så markerte striper på beina som denne har og hannene i de arten har små "hårtufser" innerst i klosaksene.
Ellers er begge artene små krabber, som maksimum blir rundt 4 cm brede. Norge har vært unntaket i mer enn ti år nå, uten disse asiatiske krabbene mens de har etablert seg i de andre Nordsjølandene etter at de ved tilfeldigheter ble introdusert i Frankrike, sør for den Engelske Kanalen for mindre enn 40 år siden. men nå ser det ut som de til slutt har funnet veien også hit. De er mer varmekjære enn den vanlige strandkrabben. Det er kanskje derfor de har brukt såpass tid på å komme helt nord til Norge.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.08.2022)

Hei, Det der var en solid samling sekkdyr, sjøpungerav typen Cliona inetstinalis, grønnsekkdyr eller gjerne tarmsjøpung. De vokser svært raskt, så at disse kan ha to-tre år på seg for å bli så frodige, overrasker meg ikke. Bortsett fra at da er de helt i skiktet av hvor gamle de kan bli Noen lever bare ett år. Hvorfor det blir masseopptreden ett år mens de var ukjent eller sjeldne før og gjerne også etter massepåvekst, tror jeg ikek er kjent.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.08.2022)

Hei Klara, Dette ser ut som en av de trådformete, tustene av brunalger som arter for eksempel i havslifamilien (Hincksia), brunsli (Ectocarpus siliculosus) eller perlesli (Pylaiella littoralis). Egentlig vosker disse pelsdottene av brunalger på blæretang og noen ganger også andre tangarter. At de driver fritt rundt er ikke så vanlig. Kanskje det akkurat det det var mye tang som av en eller annen grunn døde og råtnet så trådalgene fløt avgårde. Brunsli er en typisk sommeralge, så det kan jo indikere at det var den arten, men uten mikroskopi er det umilig å si sikkert. Uansett må slike alger holdes ivann for å se hvordan de vokser. Perlesli har mikroskopiske grener som står tvers overfor hverandre (motsatta grener), mens de eer mer spredt på brunsli.
Som andre alger ha de behov for rett tilgang på næringssalter, sollys og har temperaturkrav. Alle artene er likevel spredt langs hele kysten, så det e rusikkert om temperatur har hatt stor betydning for ending i vekstforholdene. Næringsslater er nok kanskje mer viktig for å få forskjeller mellom år. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.08.2022)

Hei, dette ser jo ikke fint ut. Beskrivelsen og vekstformen tyder på at det er trådformete alger som trenger mye næringssalter, altså overgjødslet vann. Slik "slye" er inf\dikator på at det er for mye nitrogen og forfor i vannet, typisk om det er avrenning fra gjødslete åkre til fjorden, eller fra urenset kloakk. Dette har blitt et stadig økende problem og Oslofjorden er der det er verst nå. Sike påvekstalger hindrer dur fra å beite i og på tanken, og de tar lyset fra stralgen under, som mistrives og kan dø om dette varer lenge.
Hvilken alge akkuratdette er, tør jeg ikke si uten å ha sett den i mer detaljer.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.08.2022)

Hei, dete var ikke lett å tolke. Jeg er redd det blir umulig uten bedre bilde. Det så ikke t som en rekke bøyde fjær det som var inni? Da kan det vaære en rankeføtting, som rur eller andeskjell. Det er krepsdyr som sitter festet og der føttene ser ut som små, krumme fjær den kan strekke ut av skallet sitt for å fange små matpartikler i vannet rundt seg. Jeg har aldri hørt om at noen setter seg på tang i Norge, så jeg tør ikke si at dette er en rankeføtting. Men om det inni var fjærformet, så må det ha vært det. OM det i stedet faktisk var som glatte tentakler med sugekopper som blekksprut har, aner jeg ikke hva det kan være. Blekksrput legger egg men ofte er larvene så små at de knapt kan ses.

Beklager usikkert svar.

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.08.2022)

Hei,

Nå er det nok mer naturlig å spørre en ferskbannsbiolog, eller til ogmed en fastlandsbiolog om dette, men det går bra. Jeg kjenner til disse småtrollene her, for ikke å snakke om de voksne. Dette er mygglarver. De har pusterør helt bak på halen, og henger tidlvis i ro med halen oppe i vannoverflaten. Ellers spinner de rundt i sirkler nede i vannet og forsyner seg av enda mindre livsformer som opptrer i stillestående vann. Når de er ferdig med larvefasen, vil de til slutt bli hengende rett i vannoverflaten, huden vil sprekke opp så myggen kan rygge tørt ut av en sprekk skallet, klar til å fly avsted og leve sitt korte og hektiske voksne liv.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2022)

Hei Gry,

Dette er ganske riktig kalk, men ikke laget av koralldyr. Det er en gaanske vanlig kalkalge, rugl. Formen på denne tyder på at det er vorterugl (Lithothamnion glaciale). Nå er disse algene rosa med mer tydelige forgreninger (vorter) over det hele når de lever. Disse kan slites ned når døde alger ruller over bunnen, og da blir det gjerne slike algeklumper som dette. Når de er døde, blekner de også til skinnende hvite. Da kan de også få på seg et tynt belegg av andre alger, som kan føre til at de ser grå eller brune ut.Disse algene selvstendige klumper uten å vokse på steiner. Glattrugl (Phymatolithon laevigatum) derimot, må ha steiner å vokse på, som du beskriver. De dekker steiner som rosa kalkbelegg, til de dør, og blir da helt hvite de også. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2022)

Hei, Det er sekkdyr dere har funnet. Den hører til gruppen av tunikater, ofte også kalt sjøpunger. Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpninger og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i kroppshulen. De kan rense ganske mye vann. Er det mye vmat i vannet, blir tarmen fargesterk og godt synlig. Men det er noen arter som er naturlig rødlige og ornsje også. Når de henger slapt om dette, kan jeg ikke si hvilken art det er. Det synes bedre når de holdes under vann og viser sin naturlige kroppsform .

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2022)

Hei Guro, Jeg skal være forsiktig med å være skråsikker, men det ringer en bjelle når du sierden er voksaktig, fettede. Da tenker jeg på parafinklumper som danner seg av parafinen som oljetankere bruker for å rense tankene sine. De må slippe parafinrestene langt til havs, men ofte klumper parafinen seg og driver som klumper av ulike størrelser til de når land. Denne var uvanlig hvit, de er ofte mer gule eller gråaktige. Men jeg kommer ikke på en annen forklaring. Da er det å anse dette som spesialavfall. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2022)

Hei Monica, du trenger ikke frykte denne fisken. Det er en stor kantnål, Syngnathus rostellatus. Det er en vanlig art, men kjent for sin gode kamuflasje og vanligvis sjelden sett. I sommer har det vært en god del observasjoner likevel, som her på grunt vann. Siden de bruker kamuflasjefarge for å gjemme seg,stoler de mer på den og rømmer ikke så lett. Dette er en av de ganske store nålefisene, men ikke eneste art i Norge. Den er også i slekt med de små sjøhetsene som ikke finnes i Norge.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2022)

Hei, Det er et sekkdyr dere har funnet. Den hører til gruppen av tunikater, ofte også kalt sjøpunger. Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i kroppshulen. De kan rense ganske mye vann. Akkurat denne dere har huket, er litt vanskelig å si. Jeg vet ikke hvor dere fisket og størrelsen er vanskelig å avgjøre siden det mangler en målestokk å sammenlikne med. Det er to som har slike rødlige knuter i huden, den ene er liten, bare en til knapt 2 cm i diameter og ofte ganske rund i formen og kalles derfor stikkelsbærsekkdyr (Dendrodoa grossularia) men den andre er en fremmedart, lærsekkdyr (Styela clavata) som kan bli rundt 20 cm lang. Begge arter opptrer gjerne i tette grupper.
Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.07.2022)

Hei Laila,

Dette er en kammanet, en art innen ctenophora-gruppen. Der de planktonetende lobemantene, med sin pæreformet er mest kjent, er denne arten, akurk-kammaneten (Beroe beroe) en litt mer mer sjelden art. Den er et rovdyr som er spesialisert på å jakte på de andre kammanetene. Derfor er den helt naturlig i mindretall. Felles for alle kammaneter er linjene langsmed kroppen der det sitter tett i tett med flimmerhår. Når de svømmer, slår disse hårene så fort at de bryter lyset og gir fra seg et regnbuefarget lysskimmer. Kammaneter er ikke i slekt med andre maneter, de med rund klokke, selv om de har en geleaktig kropp og er enkelt sammensatt disse også. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.07.2022)

Hei, Dette er rankeføttinger, i samme slekt som rur men fetser seg med en stilk til underlaget. Det som henger ut av skallet, er føttene som de bruker for å filtrere maten ut av vannet rundt seg. Denne ser ut som den har utviklet en lys klump i enden av foten. Da kan det være en bøyerur, Dosima fascicularis. De bygger seg gjerne en bøye av dette materialet så de kan flyte i overflaten uten hjelp av andre flytemidler. Bøyerur er nær i slekt med andeskjell, med samme vekstformen, men avhengige av at de finner en fast overflate som du kan feste seg på, gjerne flytende søppel. Det er for tiden ganske mye bøyerur som kommer drivende fra havet inn mot kysten, trolig på grunn av den vedvarende vestlige vinden som ligger i det nordlige Atlanterhavet i sommer. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2022)

Hei Frank. Så heldig dere var. dette er skall av Triviasnelger. Den vanligste, med det slående norske navnet Kaffebønne, og er faktisk vanlig langs hele kysten. Når de er i live, dekker sneglen hele skjellet sitt med kroppen.

Men det er en ting som jeg harmerket meg, de to skjellene med ryggen opp, de har tre mørke felt. Kaffebønnen har helt hvite skjell, prikkene den har, sitter i huden, ikke skallet. Derfor tror jeg i hvert fall disse to er en nær slektning, Trivia monacha. Det et en art som er vanlig vest av De britiske øyer og ned mot Spania og Portugal. Døde skall er registrert to-tre ganger i Norge. Jeg håper dere har samlet på disse skallene og kan ta bilder av ryggsien av alle. Da kan dere legge dem inn Havforskningsinstituttets artsdatabase gjennom Dugnad for Havet (dugnadforhavet.no), Enkeltfunn; Andre arter, sammen med alle bildene og posisjon for funnet. Da kan vi sikre at disse blir registrert. Kanskje er det en art som brer seg, eller kanskje de bare blir lett forvekslet med kaffebønna. Uansett, alle sikre funn, som dette, bør registreres. Takk for at du spurte om art, så vi ble klar over dette funnet. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.07.2022)

Hei, Det er nok helt vanlige solitære sekkdyr dere har funnet. Både disse og havnespykoloniene er tunikater. På bildet er det den største og kanskje oftest sette versjonen som offisielt heter grønnsekkdyr De kan være fra glassklare til mer belkete, i grønlig, gulaktig eller gråvhvitt. For disse synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis). Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i kroppshulen. De kan rense ganske mye vann. Havnespy vokser som et gulbrunt belegg, litt læraktig, som kan løftes av underlaget i flak. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.07.2022)

Hei Camilla, det ville være fint om du skrev hvor "her" er. Det er så mangt som lager hul i sandbunn, så stedet kan hjelpe litt på vei. En annen løsning er å grave litt selv og se hva som dukker opp. Er det irregulære sjøpiggsvin, en gravende form for sjøåiggsvin, der piggene ligger tett som pels langs med dyret, er de lette på grave fram. Er det skjell som graver i sanden og bare har hull for å pumpe med friskt vann til gjellene, er det verre, for de kan grave fort og dypt selv. Det kan være flerbørsemark, der flere arter er dyktige gravere. Siden jeg ikke vet hvor denne stranda er, så kan jeg ike gi deg bedre svar. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.07.2022)

Hei Brandon, dette er en av fiskelusene,noen krepsdyr i slekt med tanglus, men som lever av døde organismer i havet. Som dere fikk oppleve, skikkelig efektive renholdere. Det e rflere arter, mne dett er nok en av Tmetonyx-artene. De er veldig vanlige på bløtere bunn og litt dybde, langs hele kysten.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (19.07.2022)