Hopp til hovedinnhold

Fremmede arter

Hårsnegl

Hårsnegl Hårsneglen kom trolig til Skandinavia på 1800-tallet eller tidligere, og er en vanlig art i store deler av landet.
Frode Falkenberg, 15.05.2012

Bisam

Bisam Bisam (også kalt bisamrotte) har etablert seg i Øst-Finnmark etter at den ble utsatt av mennesker i Finland, Sverige og Russland.
Frode Falkenberg, 30.05.2005

Platanlønn

Platanlønn Platanlønn ble innført til Norge fra Mellom-Europa som parktre på 1600-tallet. Arten har hatt en betydelig spredning etter det, og er vanskelig å utrydde når den først er etablert et sted.
06.06.2013

Det er påvist mange fremmede arter i norsk natur. Noen er bevisst satt ut, mens andre er rømt fra oppdrett eller utilsiktet innført i landet. Innføring av nye arter kan ha flere uønskede effekter, de kan blant annet utkonkurrere eller redusere bestanden av stedegne arter samt ha store økonomiske konsekvenser.

Brunskogsnegl er et eksempel på en art som er blitt en plage både for hageeiere og for jordbruk. Arten utgjør også en trussel for vår egen svartskogsnegl siden disse to artene kan krysse seg med hverandre (hybridisere).

Andre eksempler er f.eks. spredning av den lille karpefisken ørekyt til nye vann og vassdrag. Dette har ført til sterk reduksjon i ørretbestanden lokalt. Kongekrabben som har sin fremmarsj langs kysten i Finnmark og Troms, kan representere en trussel mot både bunndyrfauna og torskeyngel. Kongekrabben er vert for flere parasitter og sykdomsfremkallende mikroorganismer som er skadelig for lokal fauna.

Fremmede arter kan også bringe med seg sykdommer som våre hjemlige arter ikke er motstandsdyktige mot. Et eksempel på det er lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som kom til Norge med fiskeimport. Parasitten ble senere spredt med fiskeutstyr. I dag er parasitten en trussel mot laksestammene i en rekke norske vassdrag. Flere innførte prydplanter har spredt seg fra private hager til naturen. Direktoratet for naturforvaltning vil invitere til en nasjonal dugnad for å prøve å begrense problemet. Planter som blant annet rynkerose, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, platanlønn og vasspests er regnet som problemplanter.

Rundt 600 av våre innførte planter har vært i Norge så lenge at de regnes som en fast del av norsk vegetasjon. I første rekke gjelder dette planter som ble innført før år 1500 (såkalte arkeofytter). Mange av dem er gamle naturaliserte kulturplanter, og noen kom hit som følge av aktiviteten i kloster. Eksempler på arter som kom hit i middelalderen og har spredt seg fra klosterhager og private hager, er spansk kjørvel, svarthyll og akeleie.

Utbredelsen av innførte arter varierer i ulike deler av Norge. Det sørøstlige hjørnet av Norge har i lange tider vært et av landets viktigste kontaktpunkter mot omverden og dermed en viktig spredningskilde for nye arter. I fylkene rundt Oslofjorden utgjør innførte plantearter rundt 40 % av floraen. I Finnmark er andelen til sammenlikning 12 %.

I vår tid medfører ulike aktiviteter at en del planter sprer seg svært raskt. Noen av disse plantene kan komme til å påvirke vår vegetasjon betydelig. Det gjelder for eksempel platanlønn, hagelupin og slireknearter. Tromsøpalmen inneholder deler som kan være helseskadelige. Et fellestrekk for flere av disse artene er at de er forvillet fra hager, en prosess som ser ut til å fortsette. Ca. 45 % av de artene som i dag sprer seg i Norge kommer fra private hager. Plantene sprer seg vanligvis fra de sørlige delene av landet og nordover. Tromsøpalmen er et unntak. Etter at den ble innført til Nord-Norge, har den spredt seg sørover langs kysten.

Artsdatabanken om fremmede arter