Trafikksikker skoleveg

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Kartlegge hvilke skoleveger som benyttes
• Undersøke sikkerheten på skolevegene
• Foreslå tiltak for økt trafikksikkerhet
• Lære om Opplæringslovens § 9a og kravene til det fysiske utemiljøet på skolen

Aktuelle samarbeidspartnere

Elevråd, foreldrerådets arbeidsutvalg, lokal velforening eller beboerforening, teknisk etat i kommunen, barnerepresentanten i kommunens faste utvalg for plansaker, Statens vegvesen sitt vegkontor i fylket, Trygg Trafikk (har fylkessekretærer ved vegkontorene i fylkene)

Utstyr

Kart som dekker skolekretsen, tegne- og skrivesaker

Bakgrunn

Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø i Opplæringslovens §9a er at uteområdene skal være utformet slik at elevene er sikret mot trafikkfare og at skolen skal ha trafikksikre tilførselsveger. Barn og unge har ikke forutsetninger for å mestre kompliserte trafikksituasjoner i samme grad som voksne.

Gjennomføring

Hvordan oppleves skolevegen?

Få tak i et kart i passende målestokk som dekker hele skolekretsen. La elevene tegne inn på kartet huset der de bor, og skolevegene de vanligvis benytter når de går eller sykler til skolen. Marker på kartet om det er spesielle snarveger som benyttes, og hvor det er gang- og sykkelveger.

La elevene markere med rød tusj steder langs skolevegen hvor de føler seg utrygge i trafikken, og la dem forklare hvorfor stedet oppfattes som utrygt. I arbeidsprosessen kan det være en fordel at elevene først jobber individuelt eller i smågrupper med å tegne inn sin egen skoleveg, og at elevene deretter lager et felles kart for hele klassen.

Hvor mange av elevene i klassen føler seg utrygge på skolevegen på grunn av trafikken? Foreta en opptelling og før resultatet inn i registreringsskjemaet. Skriv også inn hvilke forhold som oppfattes som mest utrygge. Send opplysningene til nettverkets database.

Send kartet og en kort beskrivelse av skolevegene og de utrygge områdene til dem som arbeider med trafikksikkerhet i kommunen (vanligvis teknisk etat), eller til vegkontoret i fylket.

Sjekk sikkerheten på skolevegen

Undersøk noen av de strekningene som benyttes av elevene til og fra skolen. Finnes det fortau eller gang- og sykkelveger slik at elevene kan gå trygt? Er det gangfelt og eventuelt trafikksignal der elevene må krysse gata? Synes elever og foreldre at sikkerheten på skolevegene er god nok?

Nedenfor gjengis utdrag av en sjekkliste fra Statens vegvesen som kan brukes for kontroll av sikkerheten på skoleveger der seksåringer ferdes. Lista er veiledende og ikke ment som absolutte krav. Det må tas hensyn til lokale forhold, for eksempel hvor stor trafikken er.

Det er ikke bare manglende fortau eller gangfelt som kan være en sikkerhetsrisiko.

Andre risikofaktorer når elevene går langs vegen eller krysser den, kan være:

• strekninger og kryss med dårlig belysning og dårlig sikt
• steder der trafikk tvinges ut på vegkant, vegskulder eller fortau
• steder der inn- og utkjøring til eiendommer krysser gang- og sykkelveger
• grave- og byggearbeid, lasting og lossing
• at vegen som skal krysses, har tre eller flere kjørefelt
• vegkryss som er kompliserte for bilførere

Diskuter i klassen hvor de trafikkfarlige stedene på skolevegen er, og hva som gjør at stedene oppleves som utrygge. Har det skjedd ulykker eller nesten-ulykker på noen av stedene? Diskuter også hva som kan gjøres av tiltak for å bedre forholdene. Finnes det alternativer til de farlige strekningene? Hvorfor benyttes i tilfelle ikke disse? Hva betyr elevenes egen atferd på skolevegen? Hva kan elevene selv gjøre for at skolevegen skal bli mindre risikofylt, og hva krever innsats fra myndighetene?

Foreslå tiltak for sikrere skoleveg

For å sikre barn en trygg skoleveg kan myndighetene innføre ulike typer av trafikksikkerhetstiltak der det er nødvendig. De viktigste tiltakene er å:

• bedre sikten slik at fotgjengere og bilførere kan se hverandre godt, for eksempel ved å sette opp gatelys og rydde vekk buskas ved kryss og overgangssteder
• redusere kjørehastigheten ved fartshumper og lignende
• anlegge fortau eller gang- og sykkelveger slik at fot gjengere og syklister skilles fra motorisert trafikk
• lage sikre krysningssteder ved bruk av gangfelt, trafikklys og fotgjengeroverganger

Ofte er det beboere eller velforeninger som tar initiativ til å innføre tiltak. Bakgrunnen kan være ulykker som har skjedd, eller opplevd utrygghet. Klassen, elevrådet eller skolens foreldreutvalg kan også foreslå tiltak. Diskuter i klassen hvilke trafikksikkerhetstiltak som elevene mener er viktige å gjennomføre, og lag en priortert og grunngitt liste over tiltak. Denne lista kan elevene sende til behandling i elevrådet, eller de kan sende den til teknisk etat i kommunen eller til vegkontoret i fylket.

Når private tar initiativ til tiltak, må de først finne ut om vegstrekningen er riksveg, fylkesveg eller kommunal veg. Som hovedregel gjelder at vegsjefen i fylket er ansvarlig for tiltak og kostnader på riksveger og fylkesveger. For tiltak på disse vegene må elevene ta kontakt med vegkontoret i fylket eller med Fylkestrafikksikkerhetsutvalget. For tiltak som gjelder kommunale veger, skal teknisk etat i kommunen kontaktes. Trygg Trafikks fylkessekretær, som holder til på vegkontorene, kan hjelpe til med råd og veiledning.

I enkelte kommuner er det innført ordninger som gir elevene mulighet til å komme med forslag til hvor dan penger til gatelys skal brukes, eller foreslå hvor det bør lages gang- og sykkelveger.

Elevråd med medbestemmelsesrett

Elevene i Klepp kommune på Jæren i Rogaland har engasjert seg i hvordan penger til gatelys og "Aksjon skoleveg" skal fordeles. Sakene tas opp på skolen, der klassens ønsker leveres til elevrådet. Tre representanter fra hvert elevråd danner så et kommunalt elevråd som avgir innstilling til teknisk styre. Teknisk styre skal ha gode grunner for å endre de forslagene som kommer fra elevene. Elevrådene er også høringsinstans når det gjelder prioritering av gang- og sykkelveger og i trafikk- og skiltsaker. En gang i året fordeler det kommunale elevrådet penger til strakstiltak som skolene har fremmet ønske om.

Kilde: Fra barnetråkk til ungdomsting. BLD

Tips og idéer

Andre oppgaver som kan gjøres i tilknytning til skolevegkartleggingen:

• Hvordan opplever elevene skolevegen sin?
  La alle elevene beskrive skolevegen sin. Hvordan ser det ut langs skolevegen - hva slags bygninger passerer de, er det mye eller lite trafikk, hva finnes av natur? Hva kan de oppleve undervegs? Lag tegninger og fortellinger.
• Hvor lang skoleveg har elevene?
  La elevene måle på kartet avstanden hjemmefra og til skolen. Beregn lengden i kilometer ut fra målestokken på kartet. Beregn også gjennomsnittet for hele klassen (se aktivitetsark BR15).
• Hvordan kommer elevene seg til skolen?
  Undersøk i klassen hva som er det vanligste framkomstmiddelet: til fots, med sykkel, med buss eller bil (se aktivitetsark BR16).
• Hvor stor er trafikken?
  Foreta trafikktellinger på utvalgte vegstrekninger (se aktivitetsark BR14).
• Lag planforslag for en gang- og sykkelveg.
  Lag forslag til hvor det bør anlegges gang- og sykkelveg, og tegn traseen inn på et kart. Undersøk hvilke grunneiere som blir berørt av forslaget, og diskuter hvilke interessekonflikter som kan oppstå. Undersøk hvem som er ansvarlig for planlegging og opparbeiding, hvilke kostnader som er forbundet med tiltaket, og la elevene sette seg inn i saksgangen.

Lag rapport

Ved hjelp av en rapportmal som ligger på temasiden Helse, inneklima og skolemiljø kan elevene lage forskningsrapporter basert på egne og andres resultater. Det er mulig å teste rapportmalen før en starter arbeidet og den egner seg godt til arbeid i mindre grupper.

Noen tips til problemstillinger som kan drøftes i rapporten:

• Er sikkerheten på skolevegene så god at kravene til skolemiljøet i Opplæringsloven §9a er oppfylt?
• Hva kan gjøres for å forbedre sikkereheten på skolevegen?
• Hvordan er resultatene fra skolen sammenlignet med andre skoler?
• Bør det sendes en klage på sikkerheten på skolevegene til skolens ledelse?

Finn eventuelt andre kilder til fakta. I rapporten kan elevene legge inn både tekst, bilder og figurer. Når rapporten er ferdig kan den skrives ut i pdf-format og den kan publiseres på nettsidene slik at andre kan lære av arbeidet som er gjort.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema