miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter >

6. Svelgflagellater - Cryptophyceae

(Gr. cryptos = skjult)
Cryptomonas Rhodomonas
Denne klassen omfatter små flagellater uten fast cellevegg. De er vanskelig å artsidentifisere, selv i ikke-fikserte prøver.

Cellene lever enkeltvis og har to, ulike lange flageller. Mange slekter mangler pigment og har dermed en heterotrof ernæringsmåte.

Cellene har en rygg og en bukside og har en langsgående fure på buksiden. I framenden er et "svelg" som er typisk for svelgflagellatene. Svelget kan ofte være kledt med sterkt lysbrytende blærer eller trichocyster som inneholder giftig slim. Trichocystene kan raskt tømme sitt innhold og anvendes som forsvar eller under fangst av byttedyr.

Det finnes minst 30 arter i ferskvann. Svelgflagellatene forekommer så godt som i alle innsjøer gjennom hele året. Kan ved masseoppblomstring gi usmak på drikkevann. Gruppen er viktig i næringskjeden og danner utmerket føde for zooplankton. Formeringen er todeling eller gjennom at cellene mister sine flageller og innleires i slim hvoretter de deler seg. Dette kalles palmellastadium.

7. Øyenflagellater - Euglenophyta

(Gr. eu = sant, gr. glene = øyeeple)

Navnet øyenflagellat er dansk og skyldes at algene har en stor og synlig øyenflekk som ligger fritt og uten tilknytning til kloroplastene. Den tjener som lysorienteringsorgan. Øyenflagellatene er encellede flagellater som kan bli opp til 1/2 mm. De har som regel to flageller som er festet i bunnen av en innbuktning i forenden som kalles svelget. Mange av flagellatene kan skifte tilstandsform ved at cellene avrundes og irmleires i slim (palmellastadium). De omfatter fargeløse (heterotrofe) og fargede (autotrofe) former. En typisk biotop er irundre, næringsrike vannansamlinger. Alle undersøkte algene i denne gruppen er avhengig av tilførsel av B-vitaminer, spesielt B12. Dette er utnyttet i legevitenskapen hvor algen brukes som testorganisme for å måle selv ganske små konsentrasjoner av B12 i en prøve. Mengden av stoffet måles ut fra veksten av testorganismen.