Spør en forsker om piggsvin

Svar:

(Ettersom Beate ennå ikke er koblet til nettet, svarer jeg sjøl på dette spørsmålet.):

Et voksent piggsvinet har opptil 6000 pigger, de fleste på ryggen. Ungene har ikke fullt så mange. (Piggene er egentlig omdannete hår og kan være opptil et par millimeter tykke og 3-4 cm lange.)
Hilsen fra Dag
Hei, nå er jeg på nettet! Du svarte helt riktig, Dag! Jeg har lest at ordentlig store piggsvin kan ha opptil 8000 pigger. Piggsvinene i Norge er mye større enn piggsvinene i England, derfor må vi alltid legge på litt når undersøkelsene er gjort i England. Jeg har ikke talt opp pigger selv ennå, men det kunne jo vært en god ide å gjøre for en skoleklasse (på et dødt piggsvin) ?
Hilsen Beate.

Dag Dolmen og Beate

Svar:

Du finner svar på de 2 første spørsmålene i tidligere svar.

Piggsvinene liker seg i områder med mye grønt, som i buskas, på enger, i blandingsskog eller løvskog, grøftekanter, i uryddige hager. Piggsvin går der hvor det er mest mat å finne. Oftest er det mest insekter, mark og snegler der hvor det er litt fuktig og variert natur. Det er fuktigere imellom langt gras enn på en kort grasplen.

Piggsvinene blir oftest ikke mer enn 5 år i vill tilstand ute i naturen, men de kan bli over 10 år i fangenskap. Jeg mener jeg har lest om et piggsvin som ble 14 år!

Jeg vet ikke hvor mye piggsvin må sove om dagen, det varierer nok med hvor sultne de er, eller med hormonbalansen om våren (=parringstida). En piggsvinhunn med unger sover svært lite, hun er ute på matleting både om dagen og natten, og er bare innom og dier ungene noen ganger innimellom.
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Hei Vegard! Et piggsvin kan føde opptil 11 unger! Det er nok vanligere med 4-5 stykker, og det er heller ikke så sjeldent med 8 unger i ett kull! Jeg er veldig interessert i å få vite om hvor mange unger som et piggsvin føder i ett kull. Hvis noen skulle finne et piggsvinkull til sommeren, ville det vært kjempefint om jeg fikk en email med antall unger og dato når de ble funnet.
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Det finnes piggsvin i Europa, Asia og Afrika. Ikke i Australia og Amerika. Men det er satt ut piggsvin fra England til New Zealand.
Om vinteren ligger piggsvin i dvale i et solid bygget bol av gress og løv. Siden piggsvinet ikke har vinger eller lange bein til å stikke av fra vinteren, så sover de heller gjennom hele vinteren mens de tærer på fettlageret de la på seg om høsten.
Piggsvinungene forlater mora og søsknene 5-6 uker etter de ble født. Da veier de rundt 200 -250 gram og ser ut som ordentlige piggsvin i miniatyr.
Piggsvin lever oppå bakken, men de kan krype ned i kaninhull og groper under røtter.
Piggsvin har mange, spisse, små tenner. Se selv hvis du skulle finne et dødt piggsvin!
Piggsvin får fra 1 til 11 unger, vanligst er 4-8. De blir født med ca. 100 hvite pigger som ligger under en hinne under fødselen.
Piggsvin kan bli ca. 5 år i naturen, men møter mange farer, så de fleste dør i løpet av sitt første leveår. I fangenskap har et piggsvin blitt 14 år!
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Piggsvin sover om dagen og er oppe om natten, men de kan også gå på matleting om dagen hvis de er veldig sultne, for eksempel i tørkeperioder, kuldeperioder, eller når hunnene har unger. Piggsvin kan gjerne sove hele dagen, i 8-12 timer, men det kan hende de er litt våkne innimellom. Piggsvin sover under ting de kan gjemme seg under: terasser, boder, dokkestuer, låver, gamle uthus, trerøtter, steingjerder osv. De holder til i varmekjære områder med løvskog eller blandingsskog, jordbrukslandskap eller bynære områder.
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Piggsvin liker veldig godt smaken av melk, men de skjønner ikke at det er derfor de får vondt i magen etterpå. Piggsvin spiser mark fordi mark smaker kjempegodt! Prøv selv! Dessuten er mark sunt! Det er like mye proteiner i en porsjon mark som i en biff!
Piggsvin bor i bol som de har laget selv av løv og gras, gjerne under steder der ikke fiender kan komme til.
Kørne er lange og kraftige, gode å grave med.
Piggsvin ruller seg sammen til forsvar, når det er redd.
De får unger på samme måte som alle andre dyr! Ungene har ca 100 pigger som ligger under en hinne under fødselen slik at mora ikke blir skadet. Det kan ofte være ulik størrelse på ungene i et kull.
Piggsvin er gode svømmere, men kan drukne hvis de ikke kommer seg ut.
Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei Roffen, det er nok flere grunner til at man ofte finner påkjørte piggsvin der det finnes piggsvin. Om våren farter hannpiggsvinene rundt på leting etter hunnpiggsvin å pare seg med. Jo flere veier i området, jo flere veier må piggsvinene krysse og jo mer øker sjansen for å bli påkjørt. De løper lengre strekninger jo færre piggsvin det er i området, slik at i områder med tett piggsvinbestand er det ikke nødvendig å løpe langt for å finne nye hunnpiggsvin, og dermed blir det mindre sjanse for å bli påkjørt. Om høsten er det hunnpiggsvinene og ungene som farter mest rundt, og da er det de som blir overkjørt. Piggsvin har jo relativt korte ben og er ikke så raske som en del andre dyr, derfor har de nok ganske stor sjanse for å bli påkjørt hvis de beveger seg ut på veiene. Hvis fortauskantene er høye, må piggsvinene løpe i veien helt til de kommer bortil et sted der kanten er lavere. En annen ting er at de gjerne ruller seg sammen når det kommer en bil, noe som ikke er så lurt. Det er også helt klart at antall biler på veiene, hvor mye bilene blir brukt og antall/strekning med veier er utslagsgivende for hvor mange dyr som blir påkjørt. Til slutt er det vegetasjonen langsmed veiene som bestemmer hvor mange dyr som blir overkjørt. Hvis veien skjærer gjennom et område som er et godt leveområde for piggsvin, så øker sannsynligheten for at det er mye piggsvin der og dermed at flere blir overkjørt. Hvis kantvegetasjon som fungerer som korridorer eller ledegjerder for dyr fører rett ut til en vei, så blir det mange dyr overkjørt der.
Som du ser er det ofte flere svar på ett spørsmål!
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Jan Erik og dere andre på Hegle Barneskole,
Nå har jeg kontaktet foreningen "Pindsvinevennerne i Danmark" for å finne svar på om piggsvinet menstruerer eller om de har bødninger i forbindelse med løpetiden (eggløsning) slik hunder har. Her er svaret fra Kirsten i Danmark:
"Nej, vi har aldrig konstareret nogen blødninger fra pindsvin..hverken i forbindels med ægløsning eller som en slags menstruation.
Hunnerne kommer i løbetid - lidt afhængigt af deres alder (størrelse) når de vejer 750-800 gr.(måske lidt mere, hvis skelettet er tungt).
Det er fedlaget, som er afgørende for hvornår løbetiden sætter ind.
Unge hunner, som regel ved 750 gr.
Ældre, med tungere skelet, omkring 800 gr.
Det eneste FYSISKE tegn, som vi har bemærket i forbindelse med løbetid, er forstørrede (hævede) kønsdele, som kan virke lidt "saftigere" end ellers."

Det var artig at dere spurte om akkurat dette, for det var lærerikt også for meg!

Mange hilsner fra Beate Johansen

Beate

Svar:

Hei Petter!
Dette vet jeg faktisk ingenting om! Du kan jo spørre de som har en masse piggsvin i forvaring på piggsvinsykehus rundt om i Europa. Du finner adressene her på sidene. Spør gjerne Pindsvinevennerne i Danmark.
Vennlig hilsen Beate
Pindsvinvennerne i Danmark svarer:
Vi sætter gerne hanner og hunner for sig når vi har dem vinteren over. De unge hanner elsker at øve sig på hinanden (en evt. hun imellem dem bliver utroligt stresset af deres sex lege som ville blive rettet mod hende). Hannens penis er så lang, at han sagtens selv kan sutte på den....og det gør han gerne. De unge hanner starter med dette allerede fra de vejer 200 gram, altså på den tiden de normalt forlater sin mor og søsken for å begi seg ut i verden på egen hånd.
Hunnen er straks lidt sværere at konstatere nogen "aktivitet" på - på det område....

Beate

Svar:

Hei Paul Erik Horvath!
Jeg må nok skuffe deg med at hoggorm ikke er vanlig på piggsvinets meny! Riktignok kan piggsvin spise en orm hvis de skulle treffes, men piggsvin er hovedsakelig nattaktive og hoggorm er dagaktive, så slike møter er ikke særlig hyppige.
Så vidt jeg vet så er det allerede piggsvin på Hitra, eller det har vært det. Det er ikke uvanlig at utsatte bestander av piggsvin på øyer dør ut etter noen år. I dag er det ulovlig å flytte piggsvin å sette dem ut på nye steder. Det er mange grunner til det, bl. a. at piggsvin kan ha en masse parasitter, både innvendig og utvendig, som de sprer med seg hvis de utsettes. Dessuten kan hunnpiggsvin få unger gjennom hele sommerhalvåret, derfor kan man aldri være garantert at man ikke fjerner mor fra barna sine.
Mitt råd er å ikke tukle for mye med naturen! Introduksjon av fremmede arter har gjerne flere ulemper enn det har fordeler!
Mange hilsner fra Beate.

Beate

Svar:

Hei Silje,
beklager at jeg ikke har svart før nå, men har vært bortreist.
Du må veie piggsvonungene for å finne ut om de er store nok til å klare seg selv. Hvis de veier rundt 200 gram, så er de så store at de ville forlatt bolet straks på egen hånd. Hvis de er betraktelig mindre så må de nok ha litt hjelp. Det er uvisst hva mora vil gjøre når bolet forstyrres daglig pga arbeider. Men siden hun er nattaktiv stort sett, så kan det godt hende at hun besøker ungene om natten uten at vi ser det. Jeg er tilhenger av en generell regel om at vi bør la dyra få ordne opp i mest mulig selv uten menneskelig inngrepen. Det er kun hvis piggsvinungene bærer tydelig preg av at de ikke får mat av mora (morsmelk) at vi bør ta dem inn og forsøke å mate dem opp. Hovedregel: Aldri kumelk! I slike tilfeller bør du kontakte Pindsvinevennerne i Danmark for råd om hva du skal gjøre med små piggsvinunger. Deres emailadresse er for eksempel:
oosterhout@vejen-net.dk
Du finner mer info om denne danske foreningen på disse websidene.
Lykke til!
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Irene!
Beklager at du ikke har fått svar før, men her har visst hele piggsvinprosjektgruppa vært bortreist samtidig! Nå kan jeg svare på spørsmålet ditt om hva du skal mate en morløs piggsvinunge, men da må jeg spørre noen spørsmål igjen:
Er du sikker på at piggsvinungen er morløs? Hvor mye veier piggsvinungen? Hvis den veier rundt 180-200 gram eller mer, så er den ikke morløs, men helt normal! Når piggsvinunger er mellom 4 og 6 uker gamle, forlater de mora og søsknene sine og begir seg ut i verden på egen hånd. De veier da cirka 200 gram og ser veldig små ut, men de klarer seg fint på egen hånd og bør ikke tas i forvaring av mennesker. Derimot hvis du finner så små unger i oktober, så kan du hjelpe dem med å lage en bolplass for vinteren med varmt høy under tak, og sette ut mat (IKKE melk), for så små unger vil ikke klare å overleve vinteren på egen hånd. Tidligere i sommersesongen skal slike små få være i fred. Piggsvin kan mates med middagsrester, brødbiter, kattemat og hundemat. Avokado skal være bra for dem. Gi dem friskt vann i vannskåla hver dag. Lykke til!
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Hei Irene
Du må ikke gi piggsvinungen melk - gi den heller vann å drikke. Ellers er piggsvin glad i kattemat. Noen har fortalt meg at han en gang matet en hel piggsvinfamilie med kokt USALTET (!) fisk, som de så ut til å like godt. Og små meitemark kan du også forsøke å gi den.
Er du helt sikker på at piggsvinungen er forlatt av mora? Det kan jo hende at mora ikke er så langt unna.
Håper det går bra med piggsvinet du har funnet. Har du flere spørsmål, da er det bare å spørre! Du kan også finne informasjon om piggsvin på denne nettsiden:
http://miljolare.uib.no/trondheim/fakta

Hilsen
Peter van Marion

Peter van Marion

Svar:

Hei Robert Lie!
Jeg vil ikke råde deg til å bli kvitt besøkene fra grevlingen, fordi grevling rett og slett er en trivselsskapende og spennende gjest i hagen. Faktisk er grevling det største norske rovdyret som folk flest kan oppleve på nært hold! Siden det er et nattdyr og bor i dype tunneller under jorda, er det ikke så mye folk vet om grevlingen og det fører fort til myter og fordommer og unødvendig angst. Jeg vil derfor, etter å ha fortalt deg litt om de biologiske årsakene bak grevlingbesøkene i hagen din, råde deg til å se på grevling med nye, positive og nysjerrige øyne. Hvis du allikevel ønsker å bli kvitt den fra hagen din, kan du forsøke med noe som lager litt støy og bevegelser, som eks. små vindmøller som snurrer rundt og lager lyd, eller aluminiumsfolie i lange remser ned fra busker og trær. Du kan også trekke en strømtråd i 20-30 cm høyde over bakkenivå rundt hagen din.
Hvorfor besøker grevlinger hagene til folk? Det er fordi gressplenen er full av meitemark som kommer opp om natta, spesielt i fuktig vær, samt deilig nedfallsfrukt og bær om høsten. Grevlingen eter meitemark som lever i jorda under gressmattene, og regnes faktisk som en meitemarkspesialist i mange europeiske land. Grevlingen eter også snegler og tordivler og andre småkryp som er skadedyr på hageplanter, så grevlinger er nyttige dyr å ha i hagen. Grevlingene flytter seg rundt fra sted til sted innom sitt leveområde ("home range") for å lete etter mat, og de blir ofte fra en til tre uker på en plass før de finner et nytt og bedre sted å finne mat. Jeg vil derfor tro at rotinga i plenen din vil være av begrenset varighet. Hvis grevlingen din holder på å gjøre i stand et vinterhi i din eller naboens hage eller like i nærheten, så vil det naturlig nok bli mer aktivitet rundt hiområdet. Akkurat nå om høsten er grevlingene travelt opptatt med å spise seg fete før den lange vintersøvnen. Hvis de stadig blir jaget eller forstyrret av mennesker i denne perioden, vil de ikke få spist nok og fettlaget kan bli for tynt til at de overlever vinteren. Spesielt er det kritisk for gravide hunngrevlinger som skal føde unger i februar og die ungene i et par måneder inni hiet uten tilgang på mat, kun med bruk av energien fra sitt eget fettreservoir. Jeg vil derfor råde deg til å la grevlingen være mest mulig i fred, og glede deg over den så lenge du kan. Kanksje du kunne sette ut noen matrester om kvelden, eller en skål med vann?
Lykke til!
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Hei Tone!
Du behøver ikke gjøre noen ting! Grevlingen eter meitemark (maskar) som lever i jorda under gressmatter. Grevlingen eter også tordivler og andre insekter som er skadedyr på hageplanter, så grevlinger er nyttige dyr å ha i hagen. Grevlingene flytter seg rundt fra sted til sted innom sitt leveområde ("home range") for å lete etter mat, og de blir ofte fra en til tre uker på en plass før de finner et nytt og bedre sted å finne mat. Jeg vil derfor tro at rotinga i plenen din vil være av begrenset varighet. Hvis grevlingen din holder på å gjøre i stand et vinterhi i din hage eller like i nærheten, så vil det naturlig nok bli mer aktivitet rundt hiområdet. Akkurat nå om høsten er grevlingene travelt opptatt med å spise seg fete før den lange vintersøvnen. Hvis de stadig blir jaget eller forstyrret av mennesker i denne perioden, vil de ikke få spist nok og fettlaget kan bli for tynt til at de overlever vinteren. Spesielt er det kritisk for gravide hunngrevlinger som skal føde unger i februar og die ungene i et par måneder inni hiet uten tilgang på mat, kun med bruk av energien fra sitt eget fettreservoir. Jeg vil derfor råde deg til å la grevlingen være mest mulig i fred, og glede deg over den så lenge du kan. Kanksje du kunne sette ut noen matrester om kvelden, eller en skål med vann?
Hilsen Beate.

Beate

Svar:

Hei Eva B.R.
Javisst, hoggormer kan klatre i trær! Imidlertid er nok dette et sjeldent fenomen; hoggormen trives bedre på bakken, der den livnærer seg av smågnagere. Noen eksemplarer er likevel blitt iakttatt krypende i trær og ut på greiner, trolig på jakt etter fugleegg og -unger. Historier om at hoggormhunnen kryper opp i et tre for å føder fra ei grein, har imidlertid lite med virkeligheten å gjøre. På den annen side kan en jo ikke helt avskrive at det tilfeldigvis kan ha skjedd en gang.
Hilsen fra Dag D.

Svar:

Hei, grevlingen overvintrer i store hi som den har gravd ut selv med de kraftige framlabbene der den har lange klør. Hiene ligger helst i åssider eller under store steinblokker eller under bygninger. Det må være god drenering slik at det ikke samles opp vann i hiet. Hiet har flere tunnellåpninger og flere rom som grevlingen forer med sengehalm av tørt løv, mose og gras. Det er viktig at hiet er godt isolert mot kulde, slik at ikke opplagsfettet blir brukt opp før våren kommer. I så fall vil grevlingen dø. De spiser ikke om vinteren når det ikke er noe mat å finne ute, så de er veldig tynne og slunkne når de kommer ut av hiet om våren.Hunnrevlinger føder ungene i hiet om vinteren i februar-mars, og må gi ungene morsmelk uten at de spiser selv. Dette tærer mye på opplagsfettet, og dødeligheten hos hunngrevlinger
og nyfødte unger er nok stor. Grevlinger spiser mest meitemark, biller og snegl, men også museunger i musebol, frosk og alt mulig spiselig. Om høsten spiser de mye bær og korn og nedfallsfrukt som omdannes raskt til fett som lagres under huden og innimellom innvollene. Dette fettet tærer grevlingen på gjennom vinteren når de må klare seg uten mat i opptil et halvt år. Grevlingen er egentlig en løvskogsart, og trives i kulturlandskap og alle steder det er mulig å finne mat (særlig mye meitemark) og gode hiplasser. Hiene kan brukes i hundrevis av år, og bli veldig svære. Slike hi er noe av det viktigste i en grevlings liv, og må ikke ødelegges.
Du kan forøvrig lese om grevlingen ved å trykke i margen til venstre på "Bli kjent med grevlingen".
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei,
grevlingen overvintrer i store hi som den har gravd ut selv med de kraftige framlabbene der den har lange klør. Hiene ligger helst i åssider eller under store steinblokker eller under bygninger. Det må være god drenering slik at det ikke samles opp vann i hiet. Hiet har flere tunnellåpninger og flere rom som grevlingen forer med sengehalm av tørt løv, mose og gras. Det er viktig at hiet er godt isolert mot kulde, slik at ikke opplagsfettet blir brukt opp før våren kommer. I så fall vil grevlingen dø. De spiser ikke om vinteren når det ikke er noe mat å finne ute, så de er veldig tynne og slunkne når de kommer ut av hiet om våren.
Hunngrevlinger føder ungene i hiet om vinteren, i februar-mars, og må gi ungene morsmelk uten at de spiser selv. Dette tærer mye på opplagsfettet, og dødeligheten hos hunngrevlinger og nyfødte unger er nok stor.
Hilsen Beate

Beate

Svar:

Hei Anette!
Dere har sikkert bokverket "Norges Dyr" på biblioteket på skolen, eller på nærmeste offentlige bibliotek. Der kan du lese om hoggormen. Men du finner sikert noe på internett også. Det er lagt ut stoff om alle amfibiene og reptilene på internettsidene til Norsk Zoologisk Forening, men denne foreningen er i ferd med å bytte server så jeg er litt usikker på om sidene er oppe i øyeblikket.
Jeg kan fortelle litt kort om hoggormen:
Hannene kommer først ut om våren, gjerne allerede i mars. Da soler de seg og skifter skinn. Det nye skinnet under er i skinnende fine farger som imponerer hunnhoggormene når de kommer ut av vinterdvalen noe uker senere. Så parrer de seg, gjerne i begynnelsen av mai. Parringen tar gjerne et par timer, så akkurat nå i disse dager kan du være heldige å få se dem hvis du går ut og leter. Visste du at hoggormhannen har to peniser?
Hunnhoggormen får bare unger annethvert år, fordi hun blir så tynn det året hun får unger at hun trenger en hel sommer til etterpå til å spise seg feit igjen. De spiser mus og fuglunger, og kanskje en frosk av og til. Hunnene er størst. De har kortere hale i forhold til kroppslengden enn hannene (hannene har flere haleskjell i halen enn hunnene). Du ser godt hva som er hale og hva som er kropp ved å se på undersiden på en slange. Mageskjellene (bukskinnene) er brede og glatte, mens haleskjellene er delt i to på midten. Det står i noen bøker at hannene er grå med sort sikksakkmønster, mens hunnene er brune med mørkt sikksakkmønster, men dette stemmer ikke alltid, så man må rett og slett kjønnsbestemme hoggormer ved å se på halens lengde og fasong i forhold til kroppen. Hoggormungene blir født utpå sensommeren, ofte i august men også senere. Om høsten samles hoggormene på egnete overvintringsplasser, nede i steinrøyser eller lignende steder der det er frostfritt. Siden det kan være vanskelig å finne slike gode overvintringsplasser, kan mange hoggormer samles slike steder om høsten, og om våren når de kommer ut. Det kan være en fin oppgave for en skoleklasse å lete opp slike steder og telle slanger, og følge med om antallet slanger svinger fra år til år. Det er også interessant å se om været og temperaturen og klokkeslettet har påvirkning på om slangene viser seg ute. Husk at hoggormen, som alle slanger i Norge, er fredet. Det er ikke lov å drepe dem. Hvis noen har hoggorm like utenfor huset, kan man flytte den en kilometer vekk til et egnet sted. Ta på tykke hansker, og få ormen opp i en bøtte med lokk (med pustehull) eller en stoffpose som puster. Da kan den fraktes trygt vekk.
Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei Preben,
Det kan hende at den lille og den store grevlingen er en hunn og en hann. Hos mårdyrfamiliens medlemmer (som også grevlingen tilhører) så er alltid hannen størst. Det kan også hende at det er noe aldersforskjell mellom disse, og at den eldste er størst. Jeg vil tro at det er to grevlinger av forskjellig kjønn som bor sammen i hiet ditt. Det er ganske stor dødelighet på grevlingfostre og nyfødte unger hvis vinteren er hard, sommeren før var tørr og moren er i dårlig kondisjon. Det kan hende at det har vært født unger i hiet men at de ikke har overlevd. Grevlingunger blir riktignok født i februar-mars, men da er de svært lite utviklet og bruker faktisk hele 2 måneder på å bli så store at de våger seg ut av hiet, dvs. i mai, og mer i juni. De blir modigere etterhvert og kan leke og tumle seg utenfor hiet på høylys dag hvis hiet ligger uforstyrret til. Kanskje du skulle besøke grevlinghiet til litt ulike tider på døgnet for å få sett eventuelle unger?
Dette høres veldig gøy ut, jeg misunner deg!
Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei Preben,
jeg må nok skuffe deg med at det nok er forbudt å sette opp feller for ville dyr utenom jakttida. Jeg tror du faktisk bryter både viltloven og dyrevernloven nå. Husk at loven er slik at alle dyr er fredet i utgangspunktet, og deres bo/hi/yngleplasser skal også være i fred. Dessuten er det yngletidsfredning på alle dyr, og nå er det yngletid for grevling, dvs. diende unger. Senere på sommeren/høsten er det jakttid for en del arter med spesifikasjoner for hva slags fangstredskap som er lov. Du bør derfor stoppe fellevirksomheten nå og undersøke gjeldende lovverk før du evnt. prøver deg igjen. Forøvrig synes jeg det er kjempepositivt at du er så interessert i grevling, men de kan vel studeres i det fri på noen meters hold? Kan du ikke legge ut noen bakervarer eller annet som lukter godt, så kanskje får du dem jevnlig på besøk? Ang. grevlingforeninger, så må du selv undersøke på internett om nærmeste forening. Jeg er mest oppdatert på piggsvinforeninger. England har mange grevlingforeninger, men jeg er usikker på om det finnes noen i Skandinavia.
Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei Einar!
Hos strandkrabben er det dei yngste dyra som du finn øverst i strandsona, mens dei eldre gradvis held til på djupare vatn ned til 8-10 meter. Ved flo, spesielt om natta, vil dei eldste til tider vandre opp til strandsona. Mattilgangen er betre der, men krabbane vert sjølve meir utsatt for å bli eten av andre dyr.
Vinterstid trekkjer dei yngre dyra mot djupare vatn viss temperaturen vert for låg i overflatevatnet. Dersom det kjem mykje ferskvatn frå elver ut i fjorden, så kan isen bli relativt tjukk i kalde vintrar. Fjorden vert imidlertid sjeldan botnfrosen, sjølv om ei og annan grunn vik eller poll kan bli det. Det vert litt på sidelinja, men eg kan forklare kvifor:
Ferskvatn er lettare enn sjøvatn og ligg i eit eige øvre lag. Sjøvatnet skiljer seg frå ferskvatn på endå fleire punkter. Ferskvatn frys ved null grader og er tyngst ved 4 grader. Dvs at når overflatevatnet blir 4 grader så synk det ned, mens varmare vatn då blir pressa opp, og slik fortset det til vatnet frå botnen til overflata er 4 grader. Deretter vert vatnet i overflata kjølt ned under 4 grader, og fordi det då blir lettare vil det ikkje synke, og derfor bli til is i overflata når den når 0 grader. Fordi dette laget ofte er tynt i sjøen så legg det seg faktisk ofte is tidlegare i fjordarmar enn i ferskvatn. Sjøvatn derimot har frysepunkt ved -1,9 grader og blir tyngre dess kaldare det er, inntil det frys til is. Det vil seie at alt vatn frå topp (under ferskvatnet) til botn må vera -1,8 grader før det byrjar å fryse. Isen i sjøen vert derfor sjeldan veldig tjukk, spesielt fordi mykje av ferskvatnet frys til is før det kjem i fjorden når det er så kaldt.
Strandkrabben vert derfor ikkje tvungen så veldig djupt sjølv i kalde vintrar. Den går ikkje i dvale, men redusert mattilgang og lågare temperatur medfører gjerne at dei blir mindre aktive enn i sommarhalvåret.

Taskekrabben, som havnar på vårt matbord skiftar skall uregelmessig dei omlag 6 fyrste leveåra fram til dei er kjønnsmodne. Det fyrste året skiftar dei skall ofte, deretter ei gong i året. Når den er kjønnsmoden skiftar den skall om hausten i forbindelse med parringa. Hoa slepp skallet fyrst og parringa skjer like etter. Så vidt eg veit slepp hannen skallet noko seinare (3-4 veker seinare enn hoa). Etter at dei har skifta skall er matlysta dårleg og dei ligg ofte skjult i fjellsprekkar, sidan dei er så sårbare. Skallet hardnar gradvis, og kan vel betegnast som hardt etter eit par veker.


Narve Brattenborg
Nettverk for miljølære

Narve Brattenborg

Svar:

Hei Kristin,
Dessverre må jeg skuffe deg med at det ikke er lov å ha ville dyr i fangenskap, og heller ikke flytte ville dyr og sette dem ut på nye steder. Det ble satt ut piggsvin langs hele sørlandskysten fra Oslo og sørover fra begynnelsen av 1900tallet, og det har vært bra med piggsvin i Larviksområdet tidligere. Piggsvinene har forsvunnet gradvis av seg selv, og så lenge man ikke kjenner årsaken til at de ikke klarer seg i området så bør man heller ikke tenke på å skulle sette ut nye. Biologisk sett er det faktisk svært interessant å se på hvorfor en dyreart ikke klarer seg i noen områder mens de er svært tallrike i andre områder. Det blir vanskelig å gjøre slik forskning hvis folk flytter dyr rundt ettersom hvor det passer dem.
Det er mye piggsvin på Jæren-Stavanger området og der er det milde, våte vintre og milde, våte somre. Det er mulig at klimaet rett og slett er for tørt i Vestfold.
Skulle du likevel ønske å gå videre med dine utsettingplaner, så er det en rekke ting du må avklare med myndighetene (Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim), deriblant formålet med utsettingen, hvor du vil hente piggsvinene fra, antall piggsvin du vil sette ut, hvor mange av hvert kjønn (kan du kjønnsbestemme piggsvin?), reproduktiv status (hvordan vet du at et hunnpiggsvin ikke har unger i et bol et sted i skjul?), samt at du bør få veterinær til å sjekke for innvendige og utvendige sykdommer og parasitter (litt dumt å frakte f.eks. salmonellabakterier til et sted der det ikke er salmonella i fra før, ikke sant???)
Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei Siri,
det kan godt hende at det er en eller to grevlinger som lager hi under hytta di. Du bør vite hvor mange det er og om det kan dreie seg om en mor med unger som kan ha blitt jaget fra sitt opprinnelige hi. Prøv å vær våken seint på kvelden og hold utkikk for å se hvor mange grevlinger det kan være og om det er evnt. unger der. Grevlinger benytter flere hiplasser og er derfor ikke avhengig av hytta di som bolig. Hvis du ikke ønsker dem der, bør du: 1) vite hvor mange grevlinger som holder til under hytta nå
2) Vente til alle er ute for å spise (fortrinnsvis om natten) 3)Stenge igjen åpningen med så store stein som mulig når alle grevlingene er ute, evnt. trekke en liten elektrisk tråd foran hullet.
Et alternativ er å gjøre stedet så lite trivelig som mulig for grevlingene slik at de flytter av seg selv. Det kan være mye forstyrrelse rundt hiet til alle døgnets tider, ting som lukter vondt/sterkt eller skremmende lyder eller ting som beveger seg.
Siden grevlinger benytter flere boliger så kan det godt hende at bosettingen under hytta di er av midlertidig art og at den/de drar til et annet hi om noen uker. Hvis grevlingene ikke gjør direkte skade på hytta di så ville jeg ikke jaget dem vekk, men heller gledet meg over "leieboeren" og kanskje tatt noen fine fotografier eller video?
Jeg skulle gjerne hatt noen grevlinger i hagen min!
Hilsen Beate

beate

Svar:

Hei,
hvis du ser i venstre marg på disse nettsidene, så ser du at det er en underside som heter "Syke/skadde piggsvin". Når du klikker her, så får du vite hvem du skal kontakte ang. syke eller skadde piggsvin eller nødhjelp for små piggsvinunger. Siden slike spørsmål ofte haster så er det best å gå direkte hit, fordi jeg ofte er ute på feltarbeid og da ikke har internett tilgjengelig slik at jeg ikke får besvart spørsmål før det har gått en tid. Uansett henviser jeg alle slike forespørsler til den danske foreningen "Pindsvinevennerne i Danmark": www.pindsvin.dk
Hilsen Beate

beate