Hopp til hovedinnhold

Andre dyr

Vis: kun bilder / artsomtaler

Brunskogsnegl (Arion vulgaris)

Kjennetegn: Arten er vanligvis rødbrun. Lengden på voksne individer kan variere, men ligger gjerne et sted mellom sju og 15 cm. Unge individer har mørke lengdebånd på kappen og kroppssidene. Hodet og tentaklene er mørke, og slimet er gulrødt.

Norsk forekomst: Brunskogsneglen er en relativt ny art i Norge. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet har arten spredt seg nordover i Europa med menneskelig hjelp, først og fremst med importert jord og plantemateriale. Den har sin naturlige utbredelse i det sørlige Frankrike og på den iberiske halvøy. Så seint som i 1988 ble den for første gang påvist i Norge. I dag finnes den utbredt langs kysten fra svenskegrensa i sør og nordover til Trondheimsfjorden.

Livssyklus: Brunskogsneglen har ettårig livssyklus der eggene legges om sommeren og høsten og de voksne sneglene dør før vinteren. Milde og fuktige vintre har gitt sneglen optimale forplantnings- og leveforhold de siste åra (stor unge- og eggoverlevelse).

Annet: Sneglene forårsaker store skader på blant annet på grønnsaker, korn, poteter, prydplanter m.m. Som nykommer i den norske faunaen har arten få naturlige fiender. Når man vet at hvert individ kan produsere opptil 400 egg årlig, kan bestanden eksplodere i “gode” år.

Buttsnutefrosk (Rana temporaria)

Vanlig frosk er funnet over hele landet, og kan gå til høyder over 1000 meter over havet i fjellstrøk i Sør- Norge.

 

Flaggermus (Chiroptera)

Hagesnegl (Cepaea hortensis)

Kjennetegn: Hagesneglen har vanligvis et glinsende gult skall. Skallet varierer riktignok mye i farge, fra rosaaktig til brunt og rødt, men har alltid opptil fem mørke streker som slynger seg rundt skallet. Sneglen blir ofte lysere (og mer gyllen) mot bakkroppen.

Utbredelse: I Norge finnes hagesneglen vanlig i store deler av Sør-Norge, men er sjelden nord for Nordland.

Hoggorm (Vipera berus)

Hoggorm har et giftig bitt, og kjennetegnes på sikksakk-mønsteret på ryggen. Det finnes også helt svarte hoggorm uten mønster. Hoggorm er fredet i Norge.


Hundekjeks (Anthriscus sylvestris)

Hundekjeks bar hul stengel og små hvite blomster i en skjerm. Det er den vanligste skjermplanten i Norge. Bladene er 2-3 ganger flikete, de vil si at bladene er oppdelt i blader som igjen er oppdelt. Skal du blåse i den hule stengelen, må du være sikker på at du ikke forveksler hundekjeks med giftige slektninger som kan ligne.

Padde (Bufo bufo)

Padda er registrert fra alle fylker i Norge bortsett fra Troms og Nordland. Selv om padda er et lavlandsdyr, er den blitt funnet i tusen meters høyde. Den lever på fuktige og delvis tørre steder i skog og mark, ofte også i kulturlandskaper. Padda er nattlevende, og holder seg skjult om dagen. Den gyter i dammer, tjern og sakterennende elver, og ungdomsstadiene bruker ca. to måneder før de metamorfoserer (utvikler seg til den voksne formen).

Kjennetegn: Paddearten som finnes i Norge er brun, med lysere og mørkere flekker. Padder skiller ut stoffer i huden, blant annet bufonin, som beskytter mot å bli spist. Padder kan bli over 30 år gamle.

Piggsvin (Erinaceus europaeus)

Utbredelse: Piggsvinet finnes i dag utbredt langs kysten fra Svenskegrensa til Helgelandskysten. På Østlandet går den lenger inn i landet, i dalstrøka nord til Oppland. Piggsvinets historie i Norge består av tilbakeganger og re-etableringer. Klimavariasjoner har trolig skylden for at den nærmest forsvant helt på 1700-tallet, bortsett fra i Østfold. Dagens forekomst skyldes tildels at mennesker har satt ut piggsvin i store deler av utbredelsesområdet.

Levested: Arten er opprinnelig en løvskogsart, men finnes i dag i villahager, parker, kulturlandskap og andre grøntområder. Trives best i busker, kratt, enger, grøftekanter, villniss og uryddige hager der det finner både mye mat og gode skjulesteder og bolmaterialer.

Størrelse: Voksne piggsvin: Lengde 25-40 cm, vekt 700-1600 gram. (Maks. kroppstørrelse 3 år dvs. 4. levesommer).

Kjønnsmodning: I Norge er hunn-piggsvin antakelig ikke kjønnsmodne før i sin 3. levesommer, dvs. når de er 2 år (mulig hanner noe før). Sørover i Europa er de kjønnsmodne i sin 2. levesommer (11 måneder).

Parringstid: April-mai-tidlig juni, så fort snøen har smeltet og de er ute i aktivitet etter vinterdvalen. Parring kan også forekomme senere utover sommeren så lenge kjønnshormonene produseres.

Drektighet: 30-49 dager med gjennomsnitt på 35 dager.

Fødsel: Oftest i slutten av juni, men unger kan fødes både tidligere og senere på sommeren. Ungene kommer fram fra ynglebolet når de er 3-4 uker gamle, og forlater bolet for godt når de er 5-6 uker gamle.

Kullstørrelse: 1-10, gjennomsnittlig 5.

Levealder: Opptil 10 år i fangenskap, sjeldent mer enn 5 år i naturen. Stor dødelighet første leveåret.

Bol: Runde bol av tørt løv og gress, 30-60 cm i diameter, under busker, trerøtter, hull i bakken, på enger og jorder med høyt gress, i steingjerder, kompost- og løvhauger, krypkjellere, under uthus, dukkestuer, trapper og terrasser.

Næring: Hovedsakelig makro-invertebrater som store insekter, larver, snegler, meitemark, fuglunger, museunger, ormer, frosker, åtsler, nedfallsfrukt, bær og sopp.

Ekskrementer: 0,7-1 cm tykke og 3-4 cm lange sorte pølser fulle av insektrester.

Aktivitetsområde: Hannpiggsvin har mer enn dobbelt så store aktivitetsområder som hunnpiggsvin om våren i parringstida (4 km2 i Trondheim), fordi de beveger seg over store avstander for å lete opp hunner å parre seg med. Et hannpiggsvin går uten problemer 3-5 kilometer per natt med en hastighet på opptil 120 meter per minutt.

 

Spissnutefrosk (Rana arvalis)

Svartskogsnegl (Arion ater)

Den svarte skogsneglen er en stor nakensnegl som kan bli opptil 15 cm. lang når den er fullvoksen. De aller fleste individene er svarte når de er voksne, men noen har mindre pigmenter og kan være gråhvite. Små individer er hvitaktige, men når de blir et par centimeter, går de over til å bli svarte.