Kor næringsrikt er vatnet?

Bakgrunnsstoff

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff

 Læreplanmål

Fagstoff på Miljolare.no

Elvar og bekker - livsnervane i naturen
Vassdraga gir liv til landskapet og er livsmiljø for mange levande organismar, både insekt, fugl, fisk og pattedyr. 341 norske vassdrag er verna mot kraftutbygging, men står likevel i fare for å miste noko av verneverdien sin på grunn av andre inngrep og påverknader.

Inngrep og utslipp påvirker vassdragene
Store deler av norsk vassdragsnatur er i dag påvirket av ulike inngrep som skyldes arealbruken langs vassdraget og den mangfoldige bruken av vassdragsressursene. I løpet av dette århundret har særlig vannkraftutbygging, moderne landbruksdrift og omfattende veibygging endret naturtilstanden i norske vassdrag.

Innsjøar og dammar
Innsjøar utgjer viktige leveområde for fisk og ferskvassorganismar. Forsuring og overgjødsling er dei alvorlegaste ureiningsproblema for norske innsjøar, medan gjenfylling og drenering utgjer eit stort trugsmål mot livet i dammar og tjern.

Mennesket forstyrrer nitrogenkretsløpet
Menneskelig aktivitet gir alvorlige forurensningsproblemer som klimaendringer, overgjødsling, forsuring og ozon ved bakken. En bærekraftig bruk av nitrogenkretsløpet krever reduksjoner av NOx -utslippene og resirkulering av nitrogen som næringsstoff.

Påvekstorganismar i ferskvatn
Påvekstorganismar er festa til eit fast underlag, vanlegvis steinar, planter, trerøter og liknande. Det er lettast å få auge på påvekstorganismane i strandkanten i grunne elver og innsjøar, men dei finnst i dei fleste vannførekomstar (bekker, elver, tjern, innsjøar).

Våtmark og myr - dei mest truga naturtypane våre
Våtmarkene omfattar ei rekkje naturtypar som har høg biologisk produksjon og stort artsmangfald. Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking.

Lenker

Miljøstatus i Norge: Overgjødsling
Tiltak for å redusere utslippene av nitrogen og fosfor har ført til at målsettingen om 50 prosents reduksjon av de menneskeskapte utslippene til Skagerrakkysten er oppnådd for fosfor.

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann
Veiledningen inneholder mer utførlige retningslinjer forbruk, dessuten kriterier for miljøgifter i sedimenter og kvikksølv i fisk. Klassegrensene er justert på grunlag av nyere data.

Litteratur

Hannisdal og Grønneberg: Praktisk miljøkjemi
Skolelaboratoriet i kjemi, UiO, 1992.

Faafeng, B: Restaureringsstrategi for eutrofierte innsjøer
NIVA-rapport nr. 2857, 1993.

Faafeng, B., Hessen, D.O. og Brettum, P: Eutrofiering av innsjøer i Norge
Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 497/92, TA 814/1992.